Må nesten bare le av det…..

At det går an, sier nå jeg. Gadd ikke å bli irritert en gang….bare litt. Kom plutselig på noe jeg opplevde da jeg skulle ta tog her om dagen.

Ikke noe dramatisk. Kun en hverdagslig hendelse. Det kunne like gjerne ha hendt på butikken. Opplevd sånn der også.

Står på perrongen. Skal på stillevogn. Funnet ut sånn cirka hvor den havner. Flaks. Døra rett foran meg. Først i køen for den inngangen. Men jeg må jo først slippe fram de som skal ut av toget. Vanlig folkeskikk. Så er det klart. Inn fra venstre, men bakenfor meg i køa, kommer ei dame på min alder fremadstormende med albuer og greier. Dytter meg til sida og sier «unnskyld». Og vipps er hun forbi meg for å sikre seg plass på det nesten fulle toget. Hva i all verden! Jeg sier ikke noe, men rekker så vidt å sende henne et langt og spydig-sint blikk. Det kan jeg være veldig god på hvis det er spor av urettferdighet. Jeg får heldigvis også plass. Makan til oppførsel!

Generelt sur var kjerringa også. Stakkars. Ja, jeg roet meg ganske fort. Rister sånt fort av meg.

Jeg klarer faktisk å tenke at det er synd på sånne mennesker. De har et problem. Og jeg tillater ikke at de gir meg et problem. Derfor har jeg blitt mye flinkere med åra til å roe meg i sånne situasjoner.

Hun hadde enten en dårlig dag eller var bare sånn. Ikke vet jeg.

Er det ikke lettere og morsommere å leve dette livet vi er så heldige å ha fått tildelt hvis vi er snille og greie mot hverandre?

14 kommentarer

Siste innlegg