Og jeg blar videre….

Jeg startet det i går. Å lese i den gamle dagboka som jeg ikke har åpnet etter at jeg var ferdig med å skrive i 2015.

Du kan lese det innlegget HER.

Så ble det operasjon.

Jeg hadde kun trengt å fjerne litt, men valgte alt. Hvorfor? Tenkte på min mor og tante som døde av brystkreft, og var livredd. Ville ta mest mulig. Tok hele. Tok også gentest på grunn av dette. Viste seg å ikke være den arvelige typen som er kjent i dag. Det var derfor jeg slapp stråling, for at jeg fjernet hele.

Jeg ville få det overstått, fortest mulig. Bli kvitt dritten. Fuck cancer! Legen mente at det ikke hastet. Den vokste ikke fort, og var greit nok å vente 1-2 uker, sa han.

Jeg var bemerkelsesverdig rolig, har jeg skrevet i dagboka. Jeg skrev videre: “Stor sjanse for å overleve. Ingen har noen garanti uansett her i livet. Ingen lever evig. Må gjøre det beste ut av de dagene vi har til rådighet. Tenk positivt og bruk Mindfullness og spis sunt”. Det tenkte jeg….og skrev jeg 20.februar 2015.

Ventinga

Brukte dagene foran TV og så på VM i Falun, langrenn. Datter var reporter for TV2-Sporten. Så også på Camp Falun på PC. Koselig virkelighetsflukt. Ble mye TV-titting. Den 28/2 skrev jeg i boka: “Deilig med uproduktive sysler. Går veldig bra, merkelig nok. Lengter nå etter å bli kvitt dritten.”

Operasjonen ble 4.mars. Jeg har utførlig skrevet om hyggelig mottakelse på avdelingen og møte med andre pasienter. Kunne ha blitt en hel bok med alt det jeg skrev ned.

Hadde ikke noe annet oppi huet akkurat da, tydeligvis. Alt som skjedde og alt jeg følte. Ned i boka så blekket sprutet. Side opp og side ned.

Det var ikke spredning til lymfekjertler. Takk og pris. Men prøver måtte sendes inn. Etter hver fikk jeg vite at alt var OK.

Jeg skrev: ” Våknet opp på postoperativ avdeling og trodde/følte at det var 1 sekund siden jeg fikk oksygenmaska og narkosen. Men det var visst 3 timer!” Narkose, altså!

“Vi var 6 stykker som ble operert for det samme den 4.mars, på dette sykehuset. En av ti kvinner får brystkreft i løpet av livet! Prognosen for overlevelse er høy for brystkreft.”

Etterpå

Litt av det jeg skrev torsdag 5.mars, dagen etter operasjonen:“Fin i hode og forholdsvis grei i kropp. De hvite englene (sykepleierne) gjør at vi føler oss som dronninger på avdelingen. Trygt og godt å være her. Vi spøker med at det er så koselig å være her at vi blir rent bortskjemt og at overgangen til eget hjem blir stor “

Fredag 6.mars: “Følte meg friskere for hver dings som ble fjernet fra kroppen. Det siste var venflonen i armen. Jeg fikk sykmelding i 4 uker og fikk dra hjem.”

Søndag 8.mars: Kvinnedagen. Hevelse rundt såret. Svimmel og kvalm. Fikk komme til sykehuset. Masse rare tanker igjen. Opereres på nytt? Var væskeansamling. Måtte tappes. Kom ut 1/4 liter væske! Visstnok ganske vanlig etter sånne operasjoner. Gjentok seg 6-7 ganger fram mot påske. Så roet det seg. Men dette var skikkelig ubehagelig. Smerter også.

Skjærtorsdag 2.april 2015 skrev jeg: “Hadde tanker i går kveld angående tapping. Skal/skal ikke….og det var jo for sent. Ingen mulighet på poliklinikken før tirsdag om 6 dager. Angre/angre ikke….at jeg ikke tappet før påske. Litt vondt/ømt/ubehagelig i natt. Våknet i dag tidlig og var egentlig overbevist om at det skal gå bra. Det er bare såret som gror og strammer seg til, tror jeg. Vi pakket og dro på tur til Skeikampen.”

41  sider ble det i boka.
Du skjønner sikkert at jeg ikke kan ta med alt her. Det var godt å skive. Det var terapi. Om jeg leser alt vet jeg ikke. Har skumlest nå.

Så gikk det seg til, som ting pleier å gjøre, og jeg ble frisk og gidder ikke å tenke mer på kreften. Tar dagene som de kommer og gleder meg over hver dag jeg får oppleve. Jeg har så utrolig mye å være takknemlig for, og prøver å sette pris på det.

Det er så mye som kunne ha vært mye, mye verre…..

 

12 kommentarer
    1. Jeg støtter deg på at dette er terapi❤️Og jeg syns du er modig jeg, og jeg leser og feller ei tåre, og jeg er imponert over tankegangen din- håper jeg kan lære noe av deg❤️Klem

    2. 💖 Det er viktig å kunne få frigjort seg fra tanker man har når man går igjennom en kreftoperasjon og tiden etter. Om det er å skrive dem av seg, eller om det er å kunne snakke med noen om det, blir jo litt som man føler det 💖

    3. Jeg tror det er noen få opplevelser/tilstander som virkelig kan vekke oss mennesker ut av den “dvalen” (tralten) vi går i, dvs hverdagslivet slik vi kjenner det over tid: alvorlig sykdom (oss selv eller noen vi er glade i), opprivende samlivssbrudd, fatale ulykker, krig og dødsfall som kommer brått på.
      Fikk du et annet perspektiv på livet?
      Har du etter dette sett klarere hva du verdsetter?
      Har du blitt mer uredd?
      Har du endret litt måten du lever på?
      Du trenger ikke svare hvis du ikke vil, men jeg er nysgjerrig på hva slags effekt sykdommen og hele prosessen fra da til nå har hatt på deg <3
      Ha en fin ettermiddag og kveld! 🙂

    4. Aina: Helt sant. Jeg fikk et annet perspektiv på livet. Setter mer pris på de små ting, som jeg også har skrevet om før. Og jeg vet at jeg verdsetter ting/hendelser mer enn før. Og jeg tar kjedelige utfordringer lettere, for tenker: men jeg lever jo! Det er det viktigste.Er faktisk mer uredd også. Det er sant. På noen områder. Prøver å endre på levemåten, både med trening og kosthold, men ikke så veldig flink 😉 Jeg ser stort sett mer positivt på livet og situasjonene enn før. Var ikke så veldig negativ før heller, da men….. Jeg husker spesielt en ting jeg tenkte den første tida, rett etter beskjeden. Da jeg fortsatt var redd for å dø. “Det kunne ha vært verre. Jeg skal ikke dø i dag. I hvert fall ikke før om et år….” Helt tragisk, men klarte faktisk å tenke litt positivt. Det er vel sånn vi er laga. Drar fram krefter i oss når vi trenger det 🙂 Ha en riktig så fin kveld du også, og igjen takk for fin kommentar og spørsmål 🙂

    5. Så mange kloke ord og tanker. Føler med deg i det du gikk gjennom. Det kan ikke være lett, men du er jo heldigvis et eksempel på at det går bra også. Tror det var lurt å skrive ned tankene og det som sjedde. Glad du er frisk nå! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg