Barney beundrer (?) skøyteisen på Ekeberg. Ikke godt å si hva som foregår bak krøllene. Men koste seg på tur gjorde han. Vi våget oss ikke ut på isen.
De siste årene har mitt forhold til is kun dreid seg om å vakle meg fram på holka med brodder under skoa. Enten på veien eller på Mjøsisen. Se gjerne innlegg HER.
Og så er det å se fra sidelinja at Storhamar-gutta jager en puck på isen. Det er jo mektig imponerende hvilke skøyteferdigheter de har.
Det er mange år siden jeg hadde skøyter på bena. Siste gangen var da barna var små på begynnelsen av 90-tallet. Det var vel da jeg fikk nok også.
I riktig gamle dager, da jeg sjøl var unge, på 50- og 60-tallet, hadde jeg et eldre søskenbarn som gikk på lengdeløpsskøyter. Hun ble jo et forbilde. Jeg skulle også få skøyter, og det ble selvsagt samme type. De fleste jenter hadde hvite kunstløpskøyter og gutta bandyskøyter eller lengdeløp.
Så du kan si at vi to skilte oss litt ut. Moro var det stort sett. Verre var det når det var kaldt. Frøs mye på bena den tida. Og skifte måtte vi gjøre utendørs.
Jeg husker at jeg faktisk var med på et par konkurranser også. Resultatet husker jeg ikke. Men det var sikkert ikke storveies, ettersom jeg ga opp karrieren ganske raskt. Den ble lagt på is 😉
Så fikk vi barn etter hvert, og man skal jo være med på barnas aktiviteter. Hadde fortsatt de gamle skøytene med langt skjær, men i og med at barna hadde henholdsvis kunstløpskøyter og bandyskøyter, ble det til at jeg gikk til anskaffelse av et par brukte kunstløpskøyter. Dette for lettere å kunne bli en del av gruppa. Vi måtte jo holde oss på indre bane, altså feltet i midten. Ytre bane var forbeholdt de som gikk lengdeløp.
Jeg brukte ikke de skøytene så mye. Husker hvorfor. Som alle vet og som jeg ikke tenkte over da…..det er flere hakk på tuppen av skøyteskjæret! På kunstløpskøyter altså.
Det fikk jeg merke. Jeg som var vant til lengdeløpsskøyter med mye skjær foran skotuppen, gikk rett på trynet med nyervervelsen. Bikka framover, gitt….Og det fort og hardt og mest gikk det utover kneet, som kanskje derfor er rart den dag i dag. Turte ikke mer, jeg. Det ble finnladder på isen etter det. Jeg var i hvert fall med barna. Pappa`n og barna sto for skøytinga deretter.
Apropos skøyter. Under ser du et bilde av juletrepynt kjøpt i Danmark. Er pakket ned nå, da…….
Elsker å gå på skøyter enda jeg. Men så har jeg ikke falt skikkelig. Skulle gitt mye for skikkelig skøyte vær. Men ser ikke ut som vi er så heldige i år.
Cecilie kristiansen: Lykke til med været og skøytinga. Håper du får gjort det før våren kommer 🙂
skøyter har jeg aldrig prøvd meg på annet enn en gang som lita jente,skøyter en skrudde fast i skoa,det ble ingen suksess.Jeg er så redd for å falle ,så isen holder jeg meg unna,må jeg gå på den bruker jeg piggsko
En nydelig skøyte som hang på treet der 🙂
Jeg hadde og har fortsatt mine hvite kunstløpsskøyter 🙂 Og for et par år siden våget jeg meg ut på isen med de og det var egentlig katastrofe……………. jeg kom så HØYT opp…….. og gud hjelpe så vanskelig det var å holde balansen 🙁 Men jeg klarte å gå litt på de – på den måten DET var……………… men skøyter er ikke noe for meg lenger………….. hehehe
fruensvilje: Skruskøyter hadde jo jeg også, da. Det glemte jeg å fortelle 😉
Mette: Det var på treet til dattera mi 🙂 Skøyter er vanskelig. Husker at jeg gikk på anklene den første tida 😉 På innsiden av læret. Ble slitt. Men startet med skruskøyter. Glemte å fortelle det 😉
Mange år siden jeg har hatt skøyter på beina, men de ligger fortsatt på loftet! 🙂 Søt juletrepynt, aldri sett en slik før.
Så vakker julepyntskøyte. Ja, mine danseskøyter ligger også til pynt nå. Jeg forsøkte meg en siste gang for noen år siden og fant ut at jeg hadde blitt redd for å falle. Ikke gøy i det hele tatt. Men å se på andre, er gøy. Ha en fin dag.
Jeg var ikke særlig glad i å gå på skøyter da jeg var barn. Var på skøytebanen sammen noen av jentene i klassen bare for å være med, men jeg likte meg ikke. Etter den tid har jeg ikke gått på skøyter.
Da jeg jobbet som førskolelærer hadde ungene på 6-årstilbudet skøytedag. Takk og lov hadde hadde jeg assistenter som kunne lede den skøytedagen slik at jeg kunne gjøre administrative ting 🙂
Ønsker deg en kjempefin torsdag <3 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Du har en så fin fortellerteknikk, så det er artig å lese innlegga dine.
Men du tør ikke mer skøyter nå da? Jeg er ikke sååå mange åra etter deg, men tenker at det og det skal jeg prøve :))). Jeg voks opp i bratta, lite flatt isunderlag der, så første gangen jeg hadde skøyter på beina rakk jeg langt opp i atmosfæren og ubalansen var sterkt framtredende. Men drømte meg bort foran skjermen med ballett og isdans.
Men du kan ta fram skøytene for lengdeløp?
Jeg synes det er så hyggelig – og så fine bilder da!!
Marit: Jeg solgte skøytene mine på garasjesalg, jeg 🙂
Natheless: Den er fin, juletreskøyta altså 🙂 Fint at du har skøytene dine, da. Solgte mine, jeg 🙂 Ha en fin kveld!
Toril: Vi er heldigvis interessert i forskjellige ting opp gjennom. Alle kan ikke være flinke i alt 😉 Jeg var vel egentlig ikke så interessert i skøyter jeg heller, for husker jo best at det var så kaldt på bena 😉
BforB: Åh, tusen takk skal du ha! Enig i at å se på isdans på TV er mer koselig, ja 🙂 Kan dessverre ikke ta fram lengdeløpsskøytene. Solgte dem på garasjesalg før jeg flyttet 😉 Men jeg er enig i innstillingen din, akkurat som Pippi, at “Dette har jeg aldri prøvd, så det får jeg helt sikkert til!”…hehe…. Ha en fin kveld!
NorskeTankeriDanmark: Tusen takk!
Hei,, driver og skal lage middag. Bare ville si at så klart ALLE kan være med på det jeg skal avsløre etterpå!! Alle med blogg. Poenget mitt var mer at verden går ikke under verken om vi bor i den eller den blokka. Moro skal vi lage selv om vi ikke dukker opp i hverandre sin feed. 🙂 Kom innom senere så får du se, det vil passe deg perfekt 🙂
frodith: Tusen takk! Vi finner jo hverandre uansett 🙂 Vi er jo på Bloglovin 🙂 No stress! Gleder meg til sprellet ditt! 🙂
Fint bilde av hunden med isen. Og likte juketrepynten fra Danmark 🙂
Det er kjempegøy å gå på skøyter, men nå er det mange år siden. Jeg var aldri god på skøyter, men når jeg fikk meg hockeyskøyter klarte jeg ihvertfall å gå bedre.
Men jeg har hatt litt knall og fall på isen, som resulterte i hodepine en gang da hodet smalt i isen, og en annen gang forstuet tommel. Så jeg tok det rolig, men var nå med en del når ungene var små.
Artig innlegg, og kjempefin julepynt! 🙂
Vi var en skifamile..men hadde arva et par gutteskøyter av noen, om vi måtte ha med i gymtimen eller noe så brukte vi dem… Lekker julepynt <3
Nydelig hund! Og veldig fin skøyte-julepynt 🙂
vestfroken: Tusen takk!
HeidiElise: Bedre støtte med hockeyskøyter enn lengeløpsskøyter husker jeg 🙂 Tusen takk for hyggelig kommentar! Ha en fin kveld!
annebe.blogg.no: Var ikke noe særlig ivrig skigåer heller jeg, husker jeg, og ikke så mye i dag heller. Nå er det mest turer på bena, med Barney 🙂
Girls with no job: Tusen takk 🙂
Hihi… skøyter er ikke noe for meg…. vi hadde ingen skøyteis i nærheten, så for oss var det ski som gjaldt! Klem <3
Margrethe: Ski er enklere, kan være, hvis det ikke er for bratt…;-) Men har faktisk stått på alpinski også. Ikke så veldig fan.
Som barn gikk jeg mye på danseskøyter, men jeg var aldri spesielt god til det. Når jeg var i tenårene fikk jeg låne lengdeløpskøytene til noen jeg kjenner, og der følte jeg meg hjemme. Slet litt på ryggen, men gøy var det. Den gangen var vi nede på Jordal å gikk. I voksen alder leide jeg et par danseskøyter nede i Spikersuppa og forsøkte meg på Narvisen, men det gikk veldig dårlig. Nå har jeg lagt alt på hylla….
Har mer enn nok å holde meg på bena på blanke holka på fortauet, hihi!
Vera Lynn: Har da prøvd det skikkelig du, da 🙂