Mett etter sen og kraftig middag kvelden før og ikke mindre lett frokost, labbet jeg inn i bussen sammen med de andre “vikingene” for nye tokt.

Rakk en liten foto-tur langs elva før bussen gikk. Her fant jeg noen skulpturer.

The Famine Memorial er en skulpturgruppe som forestiller mennesker som led av hungersnød. Hungersnødstatuene langs elvebredden av Liffey i The Docklands. Her er kun to av dem avbildet. Det er flere av dem. De er lange og tynne og gjør inntrykk. De er til minne om den store irske hungersnøden 1845-1849. En million mennesker døde og en million emigrerte. Befolkningstallet sank med 25%. Grunnen var at potetavlingene ble angrepet av sykdom. Poteter var viktig, og er tydeligvis også viktig i dag. Jeg nevnte i et tidligere innlegg at vi ofte fikk 2 typer potet på tallerkenen. Det kunne være potetmos og stekte poteter for eksempel. Stygt å si, men nå tar de det igjen 😉

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Litt lenger bort er denne skulpturen. The Linesman eller trossemannen. Bronsestatue på City Quai.  Forestiller en mann som hadde den slitsomme jobb å ta i mot trosser fra skip som skulle fortøye. 

Så bar det av gårde mot Wickley Mountains sør for Dublin. The Garden of Ireland. I en fredelig dal oppi fjellene, mellom to innsjøer er ruinbyen Glendalough. Det betyr “dalen med to sjøer” på keltisk. To karakteristiske runde “blyantspisstårn” befinner seg i dette klosterkomplekset. Disse ble bygd på den tiden vikingene kom. De skulle beskytte klosteret mot plyndring. En av Irlands mange helgener, St.Kevin, drev et universitet her på 600-tallet. Det var veldig vakkert og fredfullt der oppe.

Og her er kirken i klosterkomplekset.

Mat måtte vi ha i dag også, og det ble som vanlig en gedigen treretters. Og den ble inntatt på Glenview Hotel mellom Glendalough og Enniskerry. Her er bilde av en dessert vi fikk på turen, men husker ikke om det var akkurat denne dagen. Pen å se på og god var den.

Og så var det blomsterflor. Vi som kom fra Norge hadde etter en lang vinter glemt hvor grønt og frodig det kan være i naturen. Men det er nå ekstra grønt i Irland uansett, da. Dette er hagen ved hotellet hvor vi spiste lunsj.

Så var vi klare for nye inntrykk. Ned igjen fra høyden mot byen Enniskerry. Fortsatt i Wicklow. Der ligger Powerscourt House med sine flotte hager. Derfor Powerscourt Gardens. Befinner seg ca 30 minutters kjøring sør for Dublin sentrum. Hagen er blant de fineste i Europa. Der er japansk hage, italiensk hage, rhododendronhage og mye annet. Fantastisk anlegg og nydelig blomsterflor. Her kommer noen få av bildene.

I parkens randsone fant jeg denne idyllen.

Og her utsikt fra parken. Mener å huske at det er “Sugarloaf”, Sukkertoppen i bakgrunnen.

Da var turen nesten over. Litt synd, men hadde fått så mange inntrykk at det kanskje var greit at det sluttet der. Og heldigvis hadde jeg alle bildene. Og det var mange, mange flere enn jeg har vist til dere. Kan ikke drive med direkte Irland-spamming heller…. 😉

Kan ta med noen få bilder til slutt, hvor noen er ganske karakteristiske for Irland. Her har vi sekkepipeblåseren. Det finnes altså både i Irland og Skottland.

Og her fra et bar-besøk.

Sett fra bussen på vår ferd tvers over Irland.

Og mer mat, da, som det alltid var nok av. Du sulter ikke hvis du drar til Irland.

Takk for at du ville følge med på turen, og hvis du ikke har fått med deg begynnelsen av reisa, kan du lese mer om det under her. Bare å klikke på linkene.

Del 1: Da kom jeg meg dit også.

Del 2: Fortsettelsen om den grønne øya.

Del 3: Orker vel litt til?

Del 4: På tokt mot Dublin.

Og to tidligere Irland-relaterte innlegg; faktisk opplevelser fra samme turen:

Riverdance-ekstase.

Da ønsket mitt ble oppfylt.