Er du en sportsidiot?

Sportsidiot høres stygt ut, men det er visstnok en som er helt gal etter å følge med på sport. Altså ikke en utøver.

Det er mer nøyaktig forklart en person som er ekstremt opptatt av sport og sportsresultater.

Jeg er ikke en sportsidiot til vanlig.

Nå er det VM i nordiske grener i Seefeld. Greie øvelser å følge med på det. Til vanlig er jeg ikke opptatt av å få med meg de forskjellige idrettshendelsene på TV. Jeg ser på noe, men det kan bli for mye.  Og av og til er det ganske uinteressant.

Så tenkte jeg før VM nå at interessen kanskje har avtatt siden forrige OL og VM. Men så starter det da, og interessen stiger. Og jeg har større forutsetninger for å følge med også, for er pensjonist.

Så nå om dagen er jeg skikkelig i gang. Og medaljefangsten gjør det ikke mindre interessant.

Sendingene går som du vet på NRK1. Men TV2 har også sendinger på Sumo og internett. De har Camp Seefeld i en smørebuss. Petter Northug er på laget. Kjempekul sending.

Så da sitter jeg der da fra sånn midt på dagen og veksler mellom NRK og TV2 Sumo/Camp Seefeld og gjør nødvendige ting i labre perioder. Må jo ut på tur med puddelen også. Og diverse andre ting.

Så jeg vil si at akkurat denne uka er jeg også sportsidiot.

Morsomme muligheter på Snapchat kan jo gi litt idiotisk morsomme bilder, så her har du en sånn utgave av meg. Det er jo karnevalstider også 😉 Blå øyne fikk jeg, selv om de nå egentlig er mer grønne……

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvordan oppstår dette tror du?

I går kveld ble det sånn igjen. Det var et fyrverkeri av farger i vest og det varierte fra minutt til minutt.

Noen dager kommer det og andre dager ikke.

Hvordan det oppstår? Alle vet at det er sola som gjør det og at det må være et skylag som gjør det enkelt å se. Men ikke for tykt skylag, tror jeg. Tåke og tykt skylag er håpløst.

Jeg leste meg litt opp på emnet hos både YR og STORM.

Det er partiklene i atmosfæren som gir den røde solnedgangen. Partiklene kan selvsagt være luftforurensning, men ikke alltid.

Tross knallvær er det likevel noen høye skyer som som gir de flotte fargene.

Når solen går ned i horisonten treffer den et mye tykkere lag av atmosfæren enn om den står midt på himmelen.

Partiklene i atmosfæren sørger for at sollyset blir brutt. Fordi de ulike fargene i sollyset har ulik bølgelengde, brytes de ulikt. De blå fargene bøyes vekk fra oss og det røde og oransje lyset som har lengre bølgelengde spres mindre, og når fram til oss.

Grunnen til at skyene har ulike rødfarger, kan ha med skyenes høyde å gjøre.

Når skyene har flere lag blir det ulike sjateringer. Tidspunktet for når skyene blir røde vil variere med hvor høyt skyene er.

Er det mye støv i atmosfæren blir rød-fargene ekstra kraftige, som under vulkanutbruddet på Island for eksempel.

Ja, dette var kanskje en enkel forklaring, men gir meg med den her. Ble i hvert fall litt klokere selv.

Hva med deg? Har du noe å tilføye?

Og du har sikkert også fine soloppgang- og solnedgangsbilder, tenker jeg…… Det kryr uansett av dem på sosiale medier. Så dette bildet mitt er vel ikke akkurat unikt.

Soloppgang, ja. Det er jo samme fenomenet med samme årsak når den deilige sola står opp i øst.

I dag ser jeg ikke sola, men plutselig er den der, og plutselig er solnedgangen der. Spennende…..En av dagliglivets små gleder, sier nå jeg….

Trollkrem og barndomsminne med veps

Trollkrem er godt. Fant et gammelt bilde i arkivet og ble inspirert til å mimre litt. Er vel fra et par år tilbake.

Det er ikke så ofte jeg lager trollkrem. Har kanskje gjort det et par ganger i løpet av fem år sånn omtrent.

Da jeg var barn ble det laget trollkrem oftere. Vi hadde alltid mye tyttebær. Mor og far var på flere tyttebærturer om høsten. Jeg var vel også med, men ikke akkurat det morsomste jeg gjorde. Og det ble laget syltetøy og det ble frosset ned hel tyttebær for bruk til trollkrem blant annet.

Tyttebær er lett å oppbevare, for den inneholder et naturlig konserveringsmiddel. Det heter benzosyre.

I “gamle dager” da det ble laget masse syltetøy som skulle oppbevares på Norgesglass i kjelleren eller matboden, var dette veldig viktig. Syltetøyet kunne stå i flere år uten å bli ødelagt av mugg.

Men så tilbake til trollkremen. Den er lett og rask å lage. Til 6 personer trengs:

  • 12 kg rensede tyttebær
  • 200 g sukker
  • 2 ts vaniljesukker
  • 2 stk eggehvitePisk tyttebær, sukker, vaniljesukker og eggehvite i kjøkkenmaskin til de fleste bærene er knust og det har dannet seg et rosa, fast skum. Server med en gang. Ha gjerne hele tyttebær på toppen.

Trollkremen på bildet mitt er resultat av denne oppskriften. Jeg husker at vi tidligere blandet alle ingrediensene i en stor bolle og rørte for hånd med ei stor sleiv. Da ble det flere hele/halve bær i kremen.

Begge framgangsmåtene gir god og frisk dessert.

Jeg husker også noen annet fra slutten av 50-tallet som handlet om trollkrem. Det ble hver høst arrangert Røde Kors-uke på hjemstedet. Der var det boder av forskjellig slag. Et slags marked.

Der solgte de trollkrem. Det var kjempedigre kjeler med trollkrem. Og du kan tenke deg høsten og vepsen og trollkremen i kombinasjon. Vi kjøpte alltid trollkrem, men måtte passe på vepsen som også ville ha. Det krydde av dem!

Har fått vårkåpa på

Bartrærne mine på balkongen er grønne hele året. De kalles vel derfor også vintergrønne planter. For de går ikke skikkelig i dvale og ser døde ut som de bladfellende planter og busker.

Trær kan jeg vel egentlig ikke kalle de jeg har. Men de har potensiale til å bli trær noen av dem. Enn så lenge har de passende balkonghøyde.

Nå har de vært gjennom en vinter med forholdsvis mye snø og kulde. Jeg vet ennå ikke om det har gått bra. Det ser jeg først når frosten er borte i pottejorda og røttene våkner.

Sola gjør godt for plantene også. Det er et MEN. Vårsola kan være så intens og varmende at  de grønne nålene kan ta skade av strålene. Og det er på grunn av at røttene fortsatt står i en isklump av jord. Det er egentlig logisk, for de har ikke mulighet til å få vann og næring fra en isklump. Det over jorda vil ut av dvalen, men kan ikke på grunn av at det under jorda fortsatt er i dyp søvn.

Da må vi hjelpe til. Derfor har jeg lært at jeg må dekke til med strie mot solstrålene. Det skal hjelpe visstnok. Det har hjulpet før om åra, så håper det samme i år. Nå har jeg for lettvinthets skyld bare dekket til på solsida. Burde være bra nok.

Så står de nå der med åpen vårkåpe og ser fram til mer sol, varme, vår og sommer.

Og under her ser du plantene i vinter- og sommerutgave.

Jeg har forresten et tidligere innlegg om disse plantene. Se HER.

 

 

 

Ikke greit å være ham nå.

     

Ja, sånn kan det gå. Han var for noen måneder siden en passe staselig snømann borti skogkanten her. Bildet til venstre.

I dag ser du ham på bildet til høyre.

Mistet hodet og ene armen og blitt tissa på av en hund. Ikke lett å være snømann om våren.

Nå har han forhåpentligvis hverken sjel eller smertefølelse, så det går vel rimelig greit borti der.

Han får bare klamre seg fast litt til. Men det ser mørkt ut. For ham altså.

Mildvær og februarsol, eller snart marssol, gjør nok levevilkårene heller dårlig. Men for oss derimot! Deilig at våren kommer. Men jeg må presisere at vinteren også er helt grei for meg. Skor meg og kler meg deretter.

Uansett er det fint med fire årstider. Og i dag plukket jeg forresten med meg de kvistene som jeg skrev om i et tidligere innlegg. Les gjerne HER.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Høyere enn CC Amfi

Se på meg, da! Høyere enn CC Amfi, eller hva det nå heter…..Virker sånn på bildet, men det er ikke helt sant, for CC Amfi er mye høyere enn haugen jeg har funnet….. Sier sikkert Barney. Hadde det vært så vel. At han hadde tenkt det altså. Tror at jeg tillegger ham litt mer kunnskap og tanker enn han kanskje har.

Men akkurat det kan jo sees i sammenheng med innlegget jeg skrev i går. Se gjerne HER.

Uansett liker han å komme seg opp på hauger og få oversikt. Og heldigvis har han langline på seg. I tilfelle han skulle finne det for godt å bli oppå der og ikke lyde min ordre om nedstigning, er nok det tryggest.

CC Amfi i bakgrunnen ble jo bygd til OL 1994 og er i dag hjemmearena for Storhamar Hockey. Du kan lese om OL-innlegget mitt HER, hvis du ikke har lest det før. Og HER er del to av samme historie.

Snøhaugen som krøllebølle fant seg denne dagen var både høy og møkkete og bar preg av en snørik vinter som er på hell. Mye av snøen har allerede tint, mens grus og grums henger igjen der oppe.

Heldigvis er det ikke mye tegn til hundemøkk ute der vi ferdes. Noe er det, men de fleste er flinke til å ta opp og kaste i nærmeste søppeldunk. Men det er forbedringspotensiale.

Når jeg først holder på å mimre med gamle innlegg, kan jeg jo også nevne ett som er relatert til hundemøkk.

Ha en fin dag!

 

 

 

 

 

Hva skjer når du putter 13 hunder i en MR-skanner?

Jeg fikk tips om en artikkel på Forskning.no : “Hunder skjønner hva du sier”.

Det var vel egentlig unødvendig å lese den, tenkte jeg, for jeg vet at Barney skjønner hva jeg sier. I hvert fall noe av det jeg sier. En annen ting er at han noen ganger later som om han ikke skjønner det.

Men nå er det altså noen som har fått forskningsmidler til å finne ut av dette som for meg er innlysende. Noe skal det forskes på, og noe skal jo penga brukes til 🙁 Håper da at jeg i hvert fall lærer noe nytt av denne forskningsrapporten, så pengebruken kan forsvares 😉

De har funnet ut at hunden min ikke bare kan forstå måten jeg sier ting på. Den kan også forstå selve ordene.

For å finne ut av dette puttet de 13 familiehunder i en MR-skanner. En om gangen selvsagt. De var på forhånd trent opp til å ligge rolig i denne skanneren i 7 minutter.

Så ble de snakket til av eieren under skanningen. Og dermed kunne de etterpå se av bildene hvordan hjernene til hundene reagerte på ordene og tonefallene.

Resultatet var at områder i hjernen ble aktive når hunden gjenkjente ordene, mens de var inaktive når ordene ikke ga mening, selv om de ble sagt på en rosende måte.

De ser sammenheng med mennesket. Hos oss aktiveres de samme delene av hjernen når vi reagerer på ulike ord, intonasjon og følelser. Hundene er altså også i stand til å tolke og danne seg et samlet bilde av meningen med det som blir sagt til dem.

Interessant. Skal tenke på det ved innlæring av nye ord. Krøllen min kan en del ord allerede og lyder de fleste av dem når han selv vil 😉 Skal bli moro å lære ham enda flere ord og kommandoer. Ja, det er nettopp det. Jeg ser jo at han forstår hva jeg mener ved å se på adferden hans når jeg bruker ordene. Trenger ikke å putte ham i en MR-skanner. Kan forske litt på egenhånd, vi…….

Og selv om jeg av familemedlemmer blir tatt for å være smågal når jeg stadig vekk prater til hunden min, tror jeg jammen at det kan hjelpe på forståelsen av ord i følge denne rapporten.

Da fortsetter jeg med å prate for meg selv/Barney gjennom mine forskjellige gjøremål på kjøkkenet. Der har jeg ham uansett i hælene stort sett hele tida. For der kan det være mat!

 

 

 

Hvordan det “gikk på skinner” uten planlegging.

Jeg er glad i å planlegge, men er også litt flink til å ta ting på sparket, om jeg skal skryte litt. I dag var en perfekt dag uten planlegging, men som virket planlagt etter hvert.

Jeg visste for lenge siden at jeg skulle dra på jobb klokka 14:30 i dag og jobbe i 3 timer.

Jeg visste at det var VM på ski med et par øvelser som kunne være artig å se på. Jeg sjekket ikke tidspunktene for TV-sendinga før i dag tidlig etter morgenturen med hunden.

Så ble det sånn da at det så rimelig planlagt ut etter hvert.

Vi våknet klokka 9 både bikkja og jeg, og somlet litt før vi gikk ut på turen, for han maste ikke i dag.

Inne igjen klokka 10:30 og spiste frokost. Da så jeg at jentene skulle gå 15 km klokka 11. Passa bra.

Så fortsatte det med gutta som gikk 30 km klokka 12.30. Og jeg satte meg i sofaen igjen. Varte 1 time.

Da var det akkurat 1 time til jeg skulle dra på jobb, så ut på tur med Barney, en rask dusj og litt lett lunsj i normalt tempo. Og dette var passe tilmålt tid for disse gjøremål, uten noen form for stress.

Så dette vil jeg kalle skikkelig bra timing for alt som foregikk i dag, uten noen som helst slags planlegging. Gode bølger og god flyt……og god flyt var det i Seefeld også, med 2 gull, 1 sølv og 1 bronse til de norske.

 

 

Hvordan stoppe nett-trollene?

Jeg ble inspirert til å skrive litt om dette på grunn av fine innlegg skrevet av to andre bloggvenner i dag. Det gjelder netthetsing.

Både Vestfrøken og Ainas verden har innlegg om dette i dag. Trykk på linkene.

De skrev innlegg med bakgrunn i at en av topp-bloggerne i Norge har sluttet å blogge nettopp på grunn av all netthetsen. Dette er skremmende.

Jeg har hørt og lest og sett at det er mange nett-troll der ute, og det blir sikkert ikke færre. Jeg leser sjelden kommentarfeltene i artikler og innlegg på nettet, så får vel ikke med meg det verste. Heldigvis får jeg si.

Jeg har ennå ikke fått negative, useriøse kommentarer som blogger. Men det henger vel mest sammen med at jeg ikke når ut til så mange med mine innlegg ennå. Er en liten blogger foreløpig. Har holdt på i 5 måneder. Håper jo å bli større 😉

Mennesker er forskjellig. Det vet jeg jo. Men jeg vil gjerne tro at folk er snille. Alle er ikke det. Hva driver dem til å hetse andre offentlig?

Nå snakker jeg rett “fra levra”, og du får ha meg unnskyldt for eventuelt krasse uttrykk. Ikke godt å vite hva som dukker opp.

Jeg har ingen statistikk å vise til på det jeg uttaler meg om nå, men har en følelse av at den middelaldrende og eldre del av befolkningen er de verste netthetserne. Hvis så skulle være, har jeg en teori om hvorfor.

Dette blir altså synsing, og ikke særlig vitenskapelig, men tar sjansen.

Den yngre generasjon ble født inn i dataverdenen og har lært seg nettvett gradvis opp gjennom.

Vi eldre har kommet inn i dette i voksen alder. Nå er det ganske mange av oss som faktisk har fulgt med og vet hva internett er, og hvordan det omtrent fungerer. Vi vet i hvert fall at det som ligger der ute kan i teorien ALLE se. Og det er i og for seg ganske skremmende. Men det er selvsagt fint også i de fleste tilfeller.

Men så er det noen blant oss da som skiller seg ut . Jeg tror altså at nett-trollene stort sett finnes blant minoriteten som ikke vet omfanget av internett. Det er egentlig snilt tenkt. For det er sikkert også noen som virkelig vet mye om internett og allikevel driver med netthets. Det er disse som er verstingene. Jeg drister meg faktisk til å kalle dem noen skikkelige drittsekker! Og de aller verste er de som ikke en gang tør å stå fram med navn!

Hvordan skal vi få bukt med dette?

Om hvordan den gamle høyrestøvletten fikk nytt liv.

Ikke akkurat noe vakkert  syn i nærbilde. Slitt støvlett med ødelagt glidelås i forstørret billedformat er vel ikke akkurat den beste lesermagnet for en blogg. Jeg tar nå sjansen allikevel, for dette er ikke en rosablogg med bare det skjønne. Her er hverdagsbloggen til Pensjonistgunna 😉

Det hadde seg slik at jeg for tre år siden kjøpte meg lave støvletter. De er vanntette og praktiske i all slags høst-, vinter- og vårvær. Ganske pene var de også. Jeg fester brodder på dem om vinteren når det er på det glatteste. Og det er det jo nesten hele tiden. Da blir de litt ekstra slitt foran og bak. Synes ekstra godt på det store bildet her, da.

For to år siden kjøpte jeg meg et par til av samme slag, for jeg likte dem så godt. Da hadde jeg et par til “penbruk” og et par til turmedhunden-bruk. Så bra.

Så skjedde det. Glidelåsen på venstreskoen av det eldste paret røk. Kast! Var jo litt slitt også. Men da hadde jeg ikke hjerte til å kaste den høyre skoen som fortsatt var hel, så puttet den i skapet som reserve. Kjekt å ha.

Så skjedde det igjen. Men ikke før i forrige uke. Da røk glidelåsen på høyrestøvletten. Ute i snøkavet da dette skjedde tenkte jeg på skoen hjemme. Var det nå høyre- eller venstresko jeg hadde gjemt innerst i skapet som reserve?

Det var høyresko! Og det vet jo du allerede, for har skrevet det over her 😉 Bingo! Da hadde jeg ett par igjen, da, en av den gamle utgaven og en av den nye. Bare velstand. Og flaks.

Gikk ikke mer enn to dager før flaksen snudde. Da røk glidelåsen på den nygamle høyrestøvletten. Henger du fortsatt med, eller går du surr i høyre og venstre?

Denne gangen fikk jeg den nesten ikke av foten, for fikk ikke dratt ned glidelåsen. Gikk til slutt. Hvis ikke hadde jeg måttet skjære den av meg.

Så nå har jeg ingen igjen av de to par støvlettene. For sammen med den sist ødelagte havnet også den “friske” i søpla. Gidder ikke å ta vare på den som reserve. Nå må jeg kjøpe noe nytt.

Hadde heldigvis noe annet jeg kunne ha på meg da det kom 10 cm med nysnø i natt.