Det finnes 999 grunner til å utsette gjøremål…..

Finnes det virkelig 999 grunner?
Det føles sånn av og til når enkle ting bare ikke blir gjort. Ta det med ro. Du skal slippe å lese alle årsakene.

Det er ikke sikkert jeg nevner noen en gang…

Det vil vise seg. For hvordan dette innlegget ender opp er det ingen pr. nå som vet. Ikke engang jeg, som egentlig burde ha styringa på dette.

Jeg (og kanskje du) kan si : “Det er tusen ting jeg skulle ha gjort”.

Det føles nemlig sånn noen ganger.

Jeg er listoman

Og jeg er avhengig av lister til en viss grad. Det har jeg skrevet om HER.

Derfor noterer jeg ofte hva jeg skal ha gjort enten i kalenderen i iPhonen eller i ei bok.
Jeg tror selv at det skal være et pressmiddel for at det virkelig skal bli utført.

Det hender at det er det, men ikke alltid.

Men hvordan fungerer det?

Desto mer frustrerende og stressende når ting ikke blir gjort til rett tid. Det vil si det tidspunktet som  jeg har bestemt at det skal bli utført 😉

Har blitt flinkere til ikke å la meg presse av listene mine med årene. Og det er blitt færre av dem.

Noe MÅ jo bare utføres til bestemte tidspunkt. Andre ting er mer fleksible, og gir ikke direkte krisesituasjon hvis det blir utført i morgen, eller til uka, i stedet for i dag…..
Og da er det lettere å utsette også.

Trenger jeg dem?

Men jeg innbiller meg at det kunne ha vært riktig så galt hvis jeg ikke noterte ned gjøremål.
Tror egentlig ikke det er sånn, for det er ikke grunnet glemskhet jeg gjør dette. Det er mer for å ha kontrollen.

Så når jeg utsetter det ene etter det andre, blir det nå i hvert fall stående der på lista, ugjort, og der står det bra, inntil jeg finner det for godt å utføre det.

Et konkret eksempel

For eksempel å rense stekeovnen, som jeg skrev opp på lista for 3 uker siden. Fikk kjøpt stekeovnsrens også, så alt er klart. Men å gjøre det? Det er så mye annet som skulle ha vært gjort. Gå turer, blogge, se på TV også videre 😉

Så da står det nå på lista og skriker mot meg hver gang jeg går gjennom den. Litt selvpining?
Neida. Det har jeg godt av, når jeg er så forbaska treg og lat.

Men i morgen, vet du……

Så var det bare det at: Først skal jeg pusse tenna til Barney, bade Barney, rydde på balkongen, stelle litt med blomstene, kose meg med mat, treffe venner, se på TV og slappe av…..og dette er faktisk ting som ikke står på lista, så er ikke helt håpløs 😉

Og gå turer med Barney, da. Og ta bilder.

Dette bildet tok jeg på kveldsturen i går. Det var nesten midnatt……

Så da får vi sjå åssen det går med stekeovnen…..etter hvert…..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og dette leder til?

Kunne ha vært så mangt. Hvor leder dette hen? Det er noe som heter gjengrodde stier. Her er det gjengrodde skinner.

Og hvor fører nå disse hen? Det har du sikkert allerede gjettet, for jeg har lagt ut mange bilder tidligere fra dette nærområdet mitt.
Jeg er ved Jernbanemuseet på Hamar. Rettere sagt Norsk Jernbanemuseum. Akkurat disse skinnene befinner seg rett ved siden av veien, utenfor gjerdet til museet.

Har du vært der? Må vel være spesielt interessert i tog og historien om norsk jernbane for å ha det som reisemål, men det kan vel hende du var der da du allikevel besøkte Hamar?

Uansett er det veldig fint å gå tur på området der. Nydelig naturlig park og skogsområde. I forlengelsen av dette er jo både Klatreparken og Domkirkeodden. Og altså Mjøsa rett ved.
Og forresten så kan jeg nevne at toppbildet på bloggen min akkurat nå er fra denne parken.

 

Dovregubben står trygt i garasjen sin.

Hvis du er spesielt interessert, sier Wikipedia:
NSB type 49, også kjent som «Dovregubben», var en norsk damplokomotivtype som ble konstruert for at ett lok skulle erstatte to lok av type 30 og holde høyere hastighet i de sterke stigningene på Dovrebanan. Type 49 betegner høydepunktet og slutten på norsk damplokomotivproduksjon. Lokomotiv nr. 470 står utstilt på Norsk Jernbanemuseum.

 

Og her er Tertitten-toget inne på museumsområdet. Det går att og fram på skinnene der inne mange ganger om dagen. Og du kan være passasjer.

I tillegg er det et lite tog som heter Knertitten, på en annen skinnegang, som også tar med passasjerer.
Søk opp Norsk Jernbanemuseum på internett hvis du vil vite mer.

Og dette er IKKE sponset reklame 😉 Synes bare at området er så fint, at jeg bare av og til må skryte av det.

Blir nok en tur nedpå der i dag også for Barney og meg…..

 

 

Spennende og spennende, fru Blom…..

Reklame | Unihoc//Active Drikkeflaske 0,7 L Grå

På ettermiddagsturen med hunden i går valgte vi en av de mange rutene våre. Vi varierer for å få litt endring i omgivelsene fra gang til gang. Jeg labber av gårde, mens han mer tripper og er i lett trav i enden av langlina.

Det skjer jo alltid noe på disse turene. Det ville vært rart om vi ikke fikk noen inntrykk med hjem.
Jeg kan jo spesifikt gå i detaljer på akkurat denne turen. Men jeg lover deg ikke ekstremt spennende episoder. Men er det ikke øynene som ser?

Jeg vil si det. Det er ikke alltid de store hendelser som gir de største opplevelser og minner.

Nå må du forberede deg på detaljer. Og det er ikke for at jeg mangler noe å skrive om at jeg går inn med lupe på hendelsene.

På med sele og langline og matmor med veske for poser og godis. Det skjer hver gang.
Låser døra og inn i heisen. Vil opplyse om at vi ikke tar trappene når vi allikevel skal ut å gå. Kan bli for mye mosjon også;-)

Vel ute på bakkeplan hilser vi på to blide naboer. Se der, ja. De første positive opplevelser.
Etter å ha gått 200 meter, kommer en kjent bil. Ut stiger en av nevøene mine som jeg ikke ser så ofte. Han har kjørt en kollega hjem. Da blir det litt prating og “takk for sist” for oss tobeinte og litt klapp og kos og oppmerksomhet på Barney.  Alle fornøyd. God helg, og enda en hyggelig opplevelse å ta med hjem.

Men turen går litt videre, og nye inntrykk detter inn. Det skal vel sies at Barney sikkert har en annen opplevelse av turen enn meg. Men han virker fornøyd. Dog litt pesete i varmen.

For sola skinner, det er lett bris og akkurat passe temperatur for meg. Veldig bra det også. Jeg (og Barney) er uansett glad for at det ikke er så varmt som nede på kontinentet for tiden.

Vi vandrer også langs jernbaneskinner på Jernbanemuseet. Og der ser jeg planten med de gule blomstene som har funnet det som sitt sted å utfolde seg. Se på bildet.

Og innimellom alt dette får han gjort det han egentlig er ute for å gjøre.

Så da er det første han gjør når han kommer hjem, å drikke vann fra bøtta med vann på balkongen og så gå og legge seg for ettermiddagshvilen.

Og hu mor blogger…..

 

Unihoc//Active Drikkeflaske 0,7 L Grå

 

 

Trenger jeg kurs for å blogge?

Jeg har vel egentlig nok å fare med, men nå har jeg jammen funnet på noe nytt å gjøre.
Jeg har meldt meg på et kurs.

Det finnes mange slags kurs, så du kan jo lure på hva det er jeg har funnet på nå.

Jeg driver med denne bloggen på niende måneden, og det ser ut som at jeg kommer til å fortsette, for det er fortsatt morsomt. Av og til er det så morsomt at det går ut over andre ting jeg heller burde ha gjort.

Men nå tror jeg at jeg altså skal lære mer ved å melde meg på et kurs om blogging. Det finnes nemlig det. Nettbasert, som mange kurs er i dag. Det sies at jeg ikke lærer hverken grammatikk eller rettskrivning i dette kurset. Og jeg lærer heller ikke hvordan jeg formulerer meg best for å skrive en artikkel, novelle eller roman. Neida. Det har med strategi, oppsett og bruk av sosiale medier å gjøre, og om det å finne målgruppa si, blant annet.

Dette er nå grovt fortalt, for jeg har bare så vidt kommet i gang med kurset.

Hva dette er for noe?
Det heter Skrivemaskinen. Du kan sikkert selv finne informasjon om det på nettet, hvis du er interessert. Jeg reklamerer for dette her nå, men må presisere at jeg ikke får betalt for det. Altså ikke sponset reklame 😉

Så kommer jeg til å høre på disse leksjonene når det passer for meg framover. Det er nettopp det som er så fint med nettkurs. Og jeg kan gå tilbake på leksjonene og høre på dem flere ganger.

Dette blir artig og spennende.
Og så får vi se om det blir noen endringer på bloggen min etter at kurset er over, eller om jeg kjører på som før…….

 

 

 

 

 

 

 

 

Morgentrøtt forbi kokebokhuset….

Utfordringa med å stå opp om morran er der av og til. Jeg har skrevet om det i andre innlegg også.
Alt tar litt lenger tid når man har fått noen år på baken, for å si det mildt. Ikke alt forresten, men noe.

For eksempel det å kare seg ut av senga når bikkja vil ut før meg. Sånn er det å ha hund. Kan være.

Han er stort sett veldig grei han 4-åringen min, men som jeg nevnte her om dagen, så er det en del gode lukter som frister der ute i grøftekantene rundt husene her.

Så da må a mor ut, for det kan jo være at han virkelig er nøden. Så tar ikke sjansen.

Da var det slik i dag også. Jeg kom meg ut fortere enn ønsket. Og den samme følelsen som alltid. Det er så utrolig godt å komme ut når jeg først tar skrittet. Hvorfor glemmer jeg det hver gang?
Så takk igjen til min vakre krøllebølle for nok en fin morgentur.

Men, det var som fryktet de gode luktene som fristet i dag også.

Jeg tok en del bilder. Da jeg først våknet sånn halvveis på turen 😉

Bilder fra området her har jeg vist før, men det skader vel ikke med litt mer?

Hørt om Kokebokhuset? Det befinner seg på Domkirkeodden.
Kokebøker forteller ikke bare om hvordan lage mat, de er også viktige kulturhistoriske kilder til tida de er skapt i. Domkirkeodden har trolig landets største offentlige kokeboksamling med godt og vel 5500 kokebøker.(kilde: Domkirkeoddens hjemmeside)

Og her forbi går vi tur hver dag…..

 

Og nok en idyll på Domkirkeodden. Mjøsa skimtes bak krattet.

 

Og her…..Det er bare idyllisk og vakkert og rolig. Du hører dessverre ikke fuglekvitteret som vi fikk oppleve.

 

Og så er det hovedpersonligheten sjøl, da 😉 Han som får matmor ut på alle de fantastiske turene. Her tar han en pause fra all luktinga, og konsentrerer seg om  å smake på graset. Og i mens nyter jeg omgivelsene med både ører og øyne. Fuglene synger så vakkert på morgenkvisten, før det blir for varmt…..

 

Og et vakkert lerketre gjør også inntrykk. I hvert fall på meg. De nye konglene er myke og ferske ved siden av årets nye skudd. Den gamle konglen holder stand rett ved…..

Takk for turen, Barney 🙂

 

 

 

Noen spennende boligvarsler i dag?

Det er rolig nå om dagen på boligmarkedet.
Forresten så er det allikevel en del boligvarsler som plinger inn fra Finn.no, men det er ikke noe for meg. Vet sånn omtrent hva jeg vil ha og hvor det skal være, så ser bare raskt gjennom…. og sletter.

Ikke det at jeg er alt for kresen, men mange visninger og 5 budrunder gjør at jeg har blitt litt mer selektiv, og nesten dreven i gamet 😉

Det vil si at jeg kanskje etter hvert vet mer hva jeg egentlig vil ha.
Og det gjør i seg selv at det blir en del som bortfaller.

Jeg var på en privatvisning her om dagen, men den skal ikke legges ut før til høsten, så blir spennende å se om det skjer noe annet før da.

Sommeren er her, og mer og mer stille blir det på mange fronter nå fram mot midten av august.
Så får smøre meg med tålmodighet.

Et sted det ikke er stille? Apoteket!
Der var det trafikk så det holdt! Og pensjonisten hang med i svinga, skal jeg si deg 😉
Bra at det er nok å gjøre når man er på jobb, men en mellomting kunne av og til ha vært greit….

Slik går nå dagene her.
Og litt spenning i hverdagen skaper også den spesielle Finn.no-plingelyden på telefonen min når annonser publiseres!

Plutselig en dag………
Men inntil da er jeg rolig som skjære på tunet…eller måka på gatelykta, så lenge den ikke skriker….

 

 

Kattemagneten

Denne er jo bare vakker. Og frodig. Det er en bekjent av meg som har den i hagen sin.

Selv om jeg en gang i tiden planla hagen jeg var medeier i, og dermed leste mye om planter den vinteren som planene ble lagt, kan jeg ikke huske at jeg kom over denne.

Den så jeg første gang for en ukes tid siden. Rart egentlig.

Det er en slyngplante. Kan også brukes som hekk.

Det finnes både hannplanter og hunnplanter. Det er spesielt.
Det er hannplantene som er fargerike. Noen blader er trefargede. Du ser på bildet at noen er grønne, hvite og rosa. Om våren er de først grønne med hvite tupper. Det rosa kommer senere.

Hunnplantene har grønne blader hele tiden visstnok. Og de får små, grønne frukter som ligner på kiwi.
Dette har jeg ikke sett. Har lest meg til det på nettet. (NRK livsstil)

Hvorfor dette spesielle navnet?
Jo, kattene elsker dem. Antageligvis på grunn av lukten. Den har visstnok en nydelig sitronduft.
Det glemte jeg å kjenne etter…..

Den er altså en “kattemagnet”.
Så hvis du elsker katter og vil ha alle kattene i nabolaget på besøk….vær så god 😉
Og hvis ikke? Ikke plant den…..

 

 

 

 

 

Jeg lurer nå litt på hva du helst leser….

Reklame | Exped

Vi bloggere kan jo skrive om så mangt. Noen er temabloggere. Andre er som meg. Skriver det som faller meg inn der og da og her og nå….En hverdagsblogger.

Jeg skriver ikke for å “fiske” lesere, men det er alltid artig at folk leser det jeg rabler ned. Så det er vel sånn hverken eller, midt i mellom eller den gyldne middelvei jeg spaserer på med innleggene mine.

Tok meg tid til å se på statistikk igjen, og fant ut at jeg kunne se hvor mange lesere det er på hvert innlegg i gitte perioder. Interessant.

Det kan være helt tilfeldig hvor mange, og hvem, som stikker innom på de forskjellige dagene, men samtidig var det interessant å se hvilke innlegg som hadde flest visninger.

Det er nok kanskje ikke helt tilfeldig. Noen overskrifter er mer fengende enn andre, og bildet har sikkert også en betydning. Dette vet jeg vel egentlig.

Jeg bryr meg vanligvis ikke om det, for skriver det jeg har lyst på akkurat da.

Men jeg kan jo lære litt av å se på statistikken. Og kanskje jeg blir mer “utspekulert” etter hvert, for å fenge flere lesere? 😉

De 4 toppinnleggene hittil i juni, om jeg kan kalle det så, er som følger:

Nr.1 Jeg fikk et tips av en blogger.

Nr.2 Følte meg plutselig litt gammal

Nr.3 Pytt, pytt, tar turen jeg

Nr.4 Nå er jeg drittlei

Så hvis du gidder, og ikke har noe annet å gjøre akkurat nå 😉 kan du klikke og lese…..

Og dette bildet tok jeg for et par dager siden nede ved Mjøsa. Det er Helgøya du ser i bakgrunnen.

 

Exped

 

Den fine øyesminken min i collage…..

Reklame | Bare Minerals

Jeg mener at jeg skrev et innlegg en gang om øyesminken jeg kjøpte da jeg var hos en ny frisør i Oslo. Det var ikke bare frisør der. Hun som klipte meg hadde også greie på makeup, og hun sminket meg og ga meg råd.

Jeg nevnte for henne at de få gangene jeg brukte øyeskyggen jeg hadde hjemme, begynte tårene å renne, eller det svidde i øynene. Jeg hadde brukt av den da jeg var hos henne, mener jeg å huske. Det var derfor vi kom inn på temaet.

Jeg måtte forklare at øynene rant pga irritasjon og ikke av sorg 😉

Så ballet det på seg da, med sminking og informasjon om produkter.
Jeg måtte bruke mineral-øyeskygge.
Og det kjøpte jeg.

Hadde nok klart meg med  “5 in 1” (som du ser på bildet), for den er enkel å påføre og fungerer både som primer og øyeskygge.

Øyeskyggene i esken bruker jeg mer sjeldent, men de legges da utenpå den førstnevnte. Primeren gjør da at ikke øyeskyggen skal svette bort/kladde seg i løpet av dagen.

Jeg er veldig fornøyd, så dette var en grei handel. “5 in 1” har jeg kjøpt inn igjen senere fra nettbutikk.

Og nå oppdaget jeg at den kan skaffes vi nettbutikk som er knyttet til Metapic-systemet til Blogg.no også! Så da laget jeg en collage av de 2 produktene der inne som jeg selv har. Hvis du klikker på bildene, får du mer informasjon.

 

Og HER er det tidligere innlegget angående sminke som jeg lovet deg.

 

Bare Minerals//Bare Minerals

Bildene som ikke kom på bloggen, sier de….

Etter at jeg begynte å blogge selv, ser jeg lettere andres blogger også. Noen leser jeg bare overskriftene på, mens hos andre leser jeg hele innlegget. Det kommer an på hva som fenger der og da og hva jeg har tid til.

Sånn er det med den saken.
Men så er det et gjentagende tema hos en del. Det er ikke sikkert det er den samme bloggeren hver gang, for så nøye følger jeg ikke med. Men jeg ser at tittelen “Bildene som ikke kom på bloggen”, går igjen ganske ofte. Jeg har nå i hvert fall sett det mange ganger etter at jeg startet å blogge i fjor høst.

Så tenkte jeg her om dagen da jeg så det igjen:
Bildene kommer jo på bloggen når de allikevel lager et eget innlegg om det?
Hm…..

Men det som sikkert menes, er vel at det er bilder som i utgangspunktet ble vraket, men som nå allikevel er funnet verdig å komme i offentlighetens lys.

Tror du ikke at det er sånn det henger sammen?

Da kan vel jeg kjøre på med et bilde som ikke kom på bloggen også, da 😉

Misslykka selfie med nybada, litt bustete Barney i fokus, med halve matmor (heldigvis) så vidt innafor ramma 😉