Vart litt engstelig for krøllebølle🙄

Det går stort sett bra med puddelen min. Av og til er han litt rampete, men det er vel mest for at jeg ikke er flink nok til å aktivisere ham. Kan da ikke drive med det hele tida heller. Men så klart, det er et par-tre hakk lavere tempo med meg enn når barnebarna er i nærheten. Mye morsommere med dem, for den lekne Barney. Han har fortsatt barnet/valpen i seg sjøl om han er blitt en voksen «mann» på 9 år. Som jo tilsvarer et menneske i 60-åra.
Kjært barn har mange navn, og det har han også. Det blir mange tullete kjælenavn som jeg ikke gidder å si her, men et mer skøyeraktig og kanskje litt negativt navn er «Krøllebølle».
🐩
Noen ganger passer akkurat det utmerket.
Sånn som her om dagen. Vi var på besøk hos barnebarna. Der ligger det som regel spennende saker rundt omkring, under stoler og bord. Det vil si leker. Barney elsker å ta slike ting, for han er som kjent en stor skattejeger. Og dette er også skatter i hans øyne.
Han kan bite på det og bite det i stykker, eller bare ha det i munnen som skatt. Han pleier aldri å fortære slike uspiselige tingester. Men det hendte et par ganger da han var valp. Så jeg er aldri trygg. Kan jo være farlig. Særlig hvis det er harde gjenstander av plast.
🐩
På billedcollagen nederst på sida viser jeg skatten denne gangen.
Det var en slags «pil» av skumgummi, til en leke. Jeg prøvde å «leke» bytteleken med ham, som jeg jo skal gjøre når han skal gi fra seg noe som jeg ikke vil at han skal ha.
En liten kyllingbit i bytte mot en kjedelig skumgummidings måtte da vel være fristende?
Joda, men han vart nok likevel litt stressa. For han prøvde å få både i pose og sekk. Så han svelget tydeligvis alt sammen. Om det var med vilje eller ikke, blir uoppklart.
🐩
Det som lå igjen på gulvet var den lille blå delen nederst til venstre på bildet.
Jeg spurte barna om de hadde flere sånne dingser. De fant en til meg. Jeg ville nemlig ha med meg den hjem for å sjekke hvor «farlig» den oransje tuppen var. Den var av myk gummi, med en litt hardere del skjult inni det blå.
Så det er denne jeg har tatt bilde av nederst til høyre. Delen tilsvarende dingsen på det øverste bildet var i magen på krøllebøllen på det tidspunktet😝
🐩
Litt engstelig vart jeg, for tenk om det satte seg fast i mage eller tarm.
Verste scenario var røntgen og operasjon.
De tre neste bæsjeturene i skogen vart litt spesielle😜
Beklager å måtte si det, men der måtte det sjekkes, og det med en pinne. Ikke bare å ta det raskt oppi posen, nei.
🐩
På den tredje lufteturen, dagen etter, og cirka 18 timer etter fortæringen av den «deilige» skumgummidingsen, oppdaget jeg til min store lettelse både den oransje tuppen og de blå bitene på bakken.
Puh. Faren over.
Men hvorfor han i det hele tatt ville svelge denne rariteten er en gåte.
Kanskje det smakte og lukta litt godt av det?
Kanskje noen av barna hadde tatt på det med matlukt

Hva i huleste har han funnet nå, da?
Skeptisk skattejeger? Den skatten tar kaka.

Et lite jubileum i dag


Ikke det vakreste bildet jeg har i fotoarkivet inne på Min Sky, men det kan få æren av å opptre på bloggen i dag på grunn av en spesiell merkedag. Jeg oppdaget det tilfeldig. Dagen altså. Ikke en bursdag i nære relasjoner som automatisk sitter spikra fast oppi hue, men en liten bursdag likevel.
Den 28.februar 2020 som forøvrig var en fredag, og i koronatida sin spede begynnelse, hadde jeg dratt fra Hamar til Oslo for overtagelse av den nye leiligheta mi. Og klokka var 13:00.
Samme kvelden, da jeg først var i Oslo, tok Sønn, Datter og jeg et restaurantbesøk, husker jeg. Og det var vel på tampen av lovlighet, for kort tid etterpå braket det løs med stenging både her og der.
♦️
Det var absolutt ikke slik i den nye leiligheta mi på overtagelsesdatoen som du ser på bildet. Det vart tatt litt senere da oppussing hadde starta.
Litt spesielt forøvrig, for etter hvert hardna det til med koronarestriksjoner, så mesteparten av min kommunikasjon med håndverkerfimaet foregikk pr telefon.
♦️
Datter hadde nøkkel til leiligheta og kunne inspisere. Og hun sendte meg mange bilder i løpet av oppussingsperioden, slik at jeg kunne følge med.
Det fungerte utmerket, sjøl om det av og til skulle vært OK å dra nedover for å ta en titt sjøl også. Merkelig å tenke på nå, men det var faktisk en periode hvor vi ikke fikk lov til å dra ut av bostedskommunen under denne pandemien.
♦️
Det vart bra til slutt, både med koronastyret og oppussingsstyret.
Det siste først, for jeg flytta inn i slutten av april i 2020.
Jeg var glad for at jeg bodde i nærheten av skogen, slik at Barney og jeg kunne gå trygge turer. Det var jo restriksjoner over alt ellers.
Og hvordan var det egentlig å flytte til Oslo?

Medblogger og lokalavisa om A- og B-lag😝

Medblogger snakker om A- og B-lag

SOLLIV hadde et blogginlegg her om dagen som ga meg inspirasjon til å tenke videre på det hun skrev om. Du kan klikke deg inn på den blå linken og se hva hun skrev. Men hovedessensen var at hun mente noe om sosiale lag i form av A-lag og B-lag, slik hun oppfattet det. Det har vel vært sånn til alle tider i alle sammenhenger hvor mennesker oppholder seg og «oppfører» seg.
Men innlegget hennes fikk meg til å tenke på det igjen.
Vi føler tilhørighet eller ikke til visse grupper. Vi holder sammen med likesinnede. Noen ganger kan det gå litt over styr, slik at det åpenlyst blir dannet A-lag og B-lag som Solliv nevner. Kan være kjedelig å bli utestengt der du gjerne vil delta. Men som jeg kommenterte på Sollivs innlegg: Kanskje du skal være glad for ikke å være med på A-laget med stress og mas og strebing etter best bil, hytte, hus og ikke minst fester?
♦️
Er man ikke egentlig sterkere enn streberne hvis man tåler å stå utenfor?
Og får det mye bedre med seg sjøl?
Jeg bor nå i et nabolag hvor jeg føler på en god ro, null strebing og bra stemning. Det skal sies at noen av oss rett som det er samles på diverse arrangementer borte eller hjemme, men vi føler oss ikke som et A-lag. I hvert fall ikke jeg. Kan kanskje oppfattes sånn av leserne når jeg rabler ned opplevelsene mine her på bloggen, men absolutt ikke ment som skryt.

Leste om noe lignende i lokalavisa.

Jeg abonnerer digitalt på lokalavisa her jeg bor. Jeg går ikke inn hver dag for å lese, men tar et oppsamlingsheat. Da fant jeg tilfeldigvis en ganske ny artikkel som var i samme kategori som innlegget til medblogger Solliv.
Og dette var ikke bare synsing og følelse av at forskjellige sosiale grupperinger blir dannet. Her var det skremmende nok fakta.
♦️
Det gjelder sikkert ikke bare i nærheten der jeg bor. Men uansett veldig bra at journalisten satte lys på dette. I og med at jeg refererer til noe av det som ble skrevet i artikkelen, kan jeg si at det er Nordstrand blad. En veldig bra avis forøvrig.
Det dannes A-,B- og C-gjenger på skolene, og det helt ned på barneskolenivå.  Det kan gå på slikt som å ha «riktige» sko, klær og vesker.
♦️
Det finnes heldigvis en gruppe som kalles «nøytral» også, hvor de som ikke vil delta i grupperinga holder til. Antageligvis er de tøffest av alle, de som tør å stå fram med at de nekter å være med på dette tullet.
Jeg kan tenke meg, men det er bare noe JEG tenker, at mange streber etter å havne i A-gjengen, men at  det hovedsakelig er de med svakest selvbilde og i tillegg har muligheten for anskaffelse av dyre gjenstander og klær.
♦️
Men jeg kan tenke meg at det også er barn av velstående foreldre som er kloke nok til å holde seg nøytrale i denne sammenhengen.
Egentlig ganske skremmende å tenke på at det ikke er lenge før mine barnebarn skal utsettes for denne kulturen. Det starter for alvor i sjetteklasse, sies det…..
Da er det vel kanskje viktig hva slags holdninger foreldre og besteforeldre gir barna? Det skal vi klare. I hvert fall prøve….

Fylte horn med skinke og ost igjen….

En god ting kan ikke gjentas for ofte, og dette er godt. Gode horn med skinke og ost. Laget det blant annet for cirka ett år siden og blogga om det den gang. Skal snart gjøre det igjen. Bake slike altså. Under her har du innlegget fra februar i fjor i sin helhet med både tekst og bilder:

Fylte Horn. Ed skinke og ost etter oppskrift Matprat
Det kom et ønske fra barnebarn om fylte horn.

Han har fått det hos meg før, så ga nok mersmak. Koselig at han ville ha mer. Så da kjørte jeg i gang en deig her om dagen.
Brukte oppskrifta til Matprat.no.
Fin deig å jobbe med.
♦️
Hadde kjøpt påleggsskinke og ost, så da var det bare å kjøre på.

Delte deigen i 4 og kjevla ut en og en etter tur. Hver del vart 6 trekanter.
La på skinkeskive og ost.
Rulla sammen og la på stekeplater.
♦️
I ettertid så jeg at jeg kunne ha vært flinkere til å klemme sammen hornene i endene eller kanskje legge på litt mindre ost, for smelta ost tøt ut under steking. Men vart igjen ganske mye inni likevel. Kjente det da jeg prøvesmakte.
♦️
Vart gode, sjøl om de vart litt rare å sjå på. Smaken er viktigst.
Håper unga mener det samme🤗😋
Og så glemte jeg å ta bilde da de var ferdigstekt😆
Men alt for bloggen, så var i fryser’n og henta fram 5 horn for fotografering😂 Og inn med dom att etterpå….🤗
Ferdigstekte fylte Horn med ost og skinke

 

Champis og holkeføre. Dårlig kombo?


Ustadig vær på freda’n. Kan være mye vær her på Østlandet også, men så klart ikke på langt nær så voldsomt som lengst nord og vest i landet.
Ut å gå må vi uansett. I hvert fall vi som har bikkjer. Så hender det at vi tar oss ut uten hunder også. Ikke alle steder at puddelen er velkommen, og ikke sikkert det hadde vært så moro for ham heller.  Klarer seg heldigvis fint alene noen timer.
Nabo E og jeg trasket av gårde litt over 11 på fredagen. Skulle ikke mer enn en halvtimes gåtur unna, men med regn, vind, holke og STORE vanndammer bortover veien, valgte vi trikken. Litt mindre gåing vart det da. Sklei oss bare ned til trikkeholdeplassen, en 7-minutters tur. Hadde pigger under skoa, så sklei egentlig ikke, heldigvis.
♦️
Har satt inn bilde av trikken også, jeg. Ikke mye trafikk på den tida vi dro.
Men som du har skjønt av den øverste billedcollagen, var vi igjen på den månedlige champanjelunsjen i bydelen.
Er bare prosecco, men mer enn godt nok det også. Koldt-tallerkenen var som vanlig, men alltid like god. Og så kaffe og makroner til slutt.
♦️
Da vi skulle hjem hadde det sluttet å regne, og vi tok likesågodt beina fatt. Droppa trikketuren. Godt å gå av seg litt av både mat og drikke, og ikke minst få frisk luft.
Det siste var ikke så nøye egentlig, for fikk mer enn nok frisk luft da jeg gikk ut med Barney etterpå. Da hadde det begynt å blåse en god del, og med 4 varmegrader vart det flust med snøsmelting og enda større vanndammer og nye bekker i skogen.
Under bildet setter jeg inn noen tidligere innlegg.


Planer for vinterferieuka.
Helt i tåka både her og der?
Hva i huleste har’n funnet nå, da?
Starta feiringa litt tidlig…

Kanskje like greit med endring ?

Jeg liker å planlegge, men det er også greit å være slik skrudd sammen at det ikke blir krise om noe ikke går etter planen. Heldigvis er jeg slik.
Denne uka skjer det mye, og skulle skje mye. Og mye av det har allerede skjedd. Noe har jeg laget blogginnlegg om. Når jeg først er blitt blogger, er det supert at det skjer noe mer enn turer med Barney i skogen. Litt mer variert både for meg….og for deg som skal lese. Jeg forhåndsomtalte jo planene for inneværende uke, som for noen er vinterferieuke. Ikke for meg, for jeg holder meg i og rundt hjemmet stort sett, og ellers har jeg jo egentlig ferie hele året, som pensjonist.

Planer for vinterferieuka.
Det var bokkveld med sosialt samvær på mandag.
Det var quiz og pizza på tirsdag
På onsdag var det styremøte, men det fikk ikke noe oppmerksomhet på bloggen.
♦️
På torsdag, skulle det være restaurantbesøk med Datter og Sønn nedi byen. Hadde vært kjempehyggelig det, men vi vart enige om å droppe det nå og heller bestille bord en annen dag. Litt forkjølelse hos den ene gjorde at alle bestemte seg for å vente. Artig og fint at alle tre kan delta, synes jeg.
♦️
Dessuten skjedde det så mye annet denne uka, at det var like greit fant vi ut. Det er for eksempel sjelden at jeg har SÅ mye på programmet på en uke, etter at jeg vart pensjonist. En hviledag vart greit faktisk. For i går, fredag, skulle jeg på farten igjen. Den månedlige champanjelunsjen borti her. Du får kanskje rapport fra det også. Vi får sjå….
♦️
Bildet jeg viser her i dag er ikke nytt. Det er fra desember 2019 og tatt ved Mjøsstranda. Utsikt mot Domkirkeodden med museet og domkirkeruinene i glasshuset sitt.

Helt i tåka både her og der?


Jeg holder meg foreløpig til planen jeg satte opp i innlegget som handlet om gjøremål i vinterferieuka. I dag er det torsdag, men her kommer tirsdagshendelsen.
Det var quizkveld i bydelen sammen med Nabo E. Som planlagt altså. Bonus vart det også i og med at hun foreslo at vi skulle ta bilen dit. Hun kjørte og jeg satt på. Og lurt var det, for da vi dro hjem sprutregna det. Deilig å slippe vandring med pigger på gammel holke som i tillegg vart polert med underkjølt regn. Dessuten var det stusselig TÅKE da vi dro.
♦️
Vi er bare damer og mannfolk  i godt voksen alder på den quizen nedpå der. Møtes klokka 18 og holder på godt og vel to timer. Kan kjøpe nystekt pizza til en billig penge, samt brus, vin eller øl.
Det er tre quizmastere som veksler på å ha denne månedlige aktiviteten. Denne gang var det faktisk en nabo av oss.
♦️
Veldig varierte spørsmål er det. Hele 60 stykker, med pause etter 30. Jeg elsker quiz, og konkurranseinstinktet kommer fram. Heldigvis i passe dose. Og kanskje sneven av eksamensfølelse. Men uten nerver. Men kan jo fort bli en følelse av å «være i TÅKA» i en sånn situasjon med all verdens spørsmål.
♦️
Vi var 4 stykker på laget vårt denne gangen, og vi utfylte hverandre bra angående kunnskapsnivå, så det vart en god andreplass. Vi var 3 poeng fra førsteplass. Så klart litt surt….sa konkurranseinstinktet mitt😉….men vi er gode tapere. Heldigvis.
Men vi klarte oss altså bra, så vi var i hvert fall godt unna TÅKE-heimen denne gangen.

Planer for vinterferieuka.
Pizza og quiz igjen.
Vi gikk for gull, men…

VLL, bokomtale, astronomer og litt fest….


Det var mandag og første «oppdrag» i vinterferieuka kom endelig. Jeg skrev om planene mine for inneværende uke i forgårs.
Planer for vinterferieuka.
Der fortalte jeg at på mandag skulle det bli boktreff, bokring eller bokbad…..hva nå enn jeg skal kalle det.
Vi var 5 damer som møttes hjemme hos den ene for å snakke om den boka vi alle hadde lest, hver for oss, den siste måneden. Eller…..det vart forresten 2 måneder. Og bra var det, for boka var tjukk. Mange sider. Godt over 500.
💥
Interessant lesning, så kunne jo ha rukket gjennom den fortere for så vidt.  Men så driver jeg med litt andre ting innimellom også, så det var passe med den tida vi hadde til rådighet.
Jeg er forholdsvis ny i denne bokringen. Heldig som vart invitert til å bli med.
Jeg skrev et innlegg etter den første kvelden:
Boka jeg vart «tvunget» til å lese.
Og den andre gangen publiserte jeg dette:
Forsøk på en bokanmeldelse av Xiania.
Og fra sjølve «bokbadet» den gang i desember:
Rakfisk og Xiania = Sant?
💥
Men så over til tredje treff som foregikk på mandag.
Starter alltid  med velkomstbobler, og så mat. Det vart ikke bare en enkel kveldsrett. Lasagne og nydelig salat vart servert. Middag for meg i hvert fall. Hadde ikke spist dét  måltidet den dagen, så passet bra.
Så måtte vi jo nesten prate om boka også. Det var jo tross alt derfor vi treftes. I hvert fall et supert påskudd for å treffes.
Boka vi alle hadde lest til denne dagen heter «De stjernekyndige», skrevet av Vetle Lid Larsen (VLL) og er på bortimot 570 sider. Det er en historisk roman som starter i året 1767. Temaet høres litt tørt og tungt ut, men overraskende nok var det veldig interessant og fengende.
💥
Slik beskrives innholdet kort på omslaget til boken:
«I 1767 får keiserlig hoffastronom i Wien, Maximillian Hell, en overraskende oppgave: Reise så langt nord og øst det er mulig å komme i den kjente verden for å observere Venuspassasjen. Det er en ferd på 5000 km, under brutale forhold, til klodens mest ugjestmilde sted, Vardø, med ett overordnet mål for øye: å fastslå jordens avstand til solen. Det er en ekspedisjon som skal ta flere år, utstyrt med tidens fremste teknologi, fulgt med argusøyne av klodens samlede vitenskapelige  elite, stilt overfor uløselige problemer; logistikk, isolasjon, indre motsetninger og voldsomme naturkrefter.»
«Det er en roman inspirert av faktiske hendelser», sier forfatteren. «Personene har levd, men alt de sier og foretar seg står helt og holdent for forfatterens regning.»
💥
Spising og skravling utgjør nok en betydelig større andel av hele treffet enn sjølve pratinga/diskusjonen om boka. Men vi rakk både det ene, det andre og det tredje denne gangen også.
Og vi bestemte også hvilken bok vi skal lese til neste gang. Det er også en ganske ny bok, så finnes ikke i rimeligere «paperback»-versjon ennå, og på bibliotekene er det lange ventelister på slike nye bøker. Så da blir det å kjøpe utgaven med tjukk perm igjen.
Boka heter «Stein i silke» av Mikael Niemi. Ganske tjukk den også visstnok, men det skal jeg få til fram til neste bokring om en måned.

Fram fra bunnen av skuffen….


Nostalgi på høyt plan og et håndtverk jeg ikke bedriver. Presterte vel til nød en duk med kors-sting en gang på slutten av 50-tallet eller tidlig 60-tall. Det dreier seg som du skjønner av tekst og bilde om broderingens kunst.
Min mor og mine bestemødre drev med slikt. Det var mange av disse verkene, og vakre var de. Men det var liksom ikke min stil, så det har ikke blitt til at jeg har brukt dem opp gjennom.
Men jeg har tatt vare på noe av det, som en del av arven etter mor og far.
🍀
Gode minner….. og har ikke hjerte til å kvitte meg med hverken disse broderte dukene eller de heklede brikkene som vart produsert.
Så ble de med på flyttelass etter flyttelass, men ble putta nedi en skuff.
Ser på dem av og til og tenker at det er synd at de bare ligger der. Men så må de passe med det andre jeg har i stua også da.
🍀
I går oljebehandlet jeg eikebordet mitt, og i den sammenheng måtte jeg naturligvis fjerne alle planter, løpere og lys som står innerst ved vinduet.
Da vart det revolusjon. Løper måtte vaskes og ny finnes fram.
Hva med den gamle, broderte løperen etter mor?
Den passet da faktisk i farger sammen med de nye oransje innslagene mine?
🍀
Som tenkt, så gjort, og på bildene ser du resultatet.
Den gamle duken fra 40-eller 50-tallet fikk et nytt liv framme i lyset. Frem fra glemselen.
Litt ustrøket og med noen løse tråder, men pytt, pytt….
Jeg elsker de fargene.


Litt mer nostalgi fra 50-tallet.

Planer for vinterferieuka

Ikke at jeg har vinterferieuke, for ferie har jeg hele året. Er jo pensjonist. Men hvis man skulle finne på å ta seg en tur utafor hjemmet over mer enn ett døgn, vil jeg kalle det ferietur, eller i hvert fall miniferie. Det har jeg lært av Frodith.
Nå har ikke jeg planlagt noen slike utflukter i det som er skolens vinterferie.
Men det skal skje mye likevel. Ting som er planlagt. I tillegg vil det jo alltid komme uventede hendelser. Og spennende er jo det.
♦️
Mandag, altså i dag, eller rettere sagt i kveld, skal jeg delta på den månedlige kvelden med diskutering av en bok vi har lest siden sist. En bokring, kalles det vel. Artig. Nesten viktigere enn sjølve boka er sosialt samvær med mat og  drikke hjemme hos en av oss. Blir nok min tur etter hvert også. Men ikke i kveld.
♦️
Tirsdag er det et styremøte i borettslaget på formiddagen og den månedlige quizen i lokalmiljøet.
Onsdag er det igjen møte i borettslaget.
Torsdag er det foreløpig ingen avtaler i kalenderen.
Fredag derimot er det tid for den månedlige champanjelunsjen i samme lokale som quizen holdes.
♦️
Gode naboer deltar på disse aktivitetene sammen med meg.
Så får vi sjå etter hvert hva uka ellers blir fylt med.
Det som er helt klart, er at det blir tre turer med Barney hver dag.
Og en annen ting som er sikkert. Det blir IKKE tur til Mjøsa ved Hamar slik dette gamle bildet viser. Det kan forøvrig nevnes at i år er det is på hele Mjøsa. Det er ikke hvert år at DET skjer.
I 2019 skrev jeg et innlegg om isen på Mjøsa
Legger den seg i år?
PS.
Vet du hva?
Etter at jeg skrev første delen av dette innlegget, dukka det jammen opp en aktivitet på torsdagen også. Datter og Sønn lurte på om vi skulle ta en tur på restaurant på torsdagen. Kan det jeg, vettu. For da er jeg ledig.
Du får nok garantert referat fra en god del av denne ukas hendelser etter hvert, tenker jeg…..