Enslig og ensom, eller….?

Måtte ty til Internett for å finne ut litt mer om ensomhet. Har satt inn en link nederst på sida for Wikipedia sin tolkning av ordet.
Jeg er ikke ensom, og takk for det. Jeg er enslig, men ikke ensom. Ikke helt riktig, for bor i hus med puddelen Barney. Så ikke helt enslig heller. Om han noen ganger føler seg ensom er vanskelig å si. Kanskje når jeg overlater ham til å passe leiligheta når jeg må ut og han ikke kan være med? Virker tilsynelatende greit, men vet jo aldri, for han får ikke uttrykt seg slik at jeg ordentlig vet hva han føler.

En enslig svane. Men er den ensom? Kanskje maken er rett utafor billedkanten? Og føler dyr ensomhet?

Wikipedia sier:

Ensomhet er en opplevd følelse av savn etter kontakt med andre mennesker. Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom det å være ensom og det å være alene. Begrepet ensomhet beskriver en tilstand av ufrivillig mangel på meningsfulle og nære sosiale relasjoner – i motsetning til selvpåført sosial isolasjon, for eksempel forbundet med religiøs askese.
♦️

Dette visste jeg. En kan være alene og ensom, men også føle seg ensom sammen med andre. Ensomhetsfølelsen er subjektiv


Wikipedia om ensomhet.
Frodiths lille januarmoro

De rareste pannekakene?


Slik så ikke pannekakene ut forrige gang jeg laget dem, men det kan ha en naturlig grunn at de vart så rare denne gangen. Jeg skal fortelle.

Det hadde seg slik at jeg skulle få forholdsvis raskt bestemt besøk av Datter og Yngste barnebarn. Kunne vel være godt med litt pannekaker etter skituren hit? Ja, for jeg har vel nevnt at det går an å gå på ski fra dør til dør oppi her jeg bor i Oslo? Ganske så supert å bo i hovedstaden også skal jeg si deg.
Innlegg om Barney og meg på skitur kan du lese nederst på sida.
♦️
Men så tilbake til pannekakene. Jeg hadde ikke melk. Har sjelden det. Kun når jeg vet i god tid at barnebarn skal overnatte. Da handles det. Men jeg har alltid mandelmelk og matfløte i kjøleskapet. Hvorfor? Jo, på grunn av holdbarheten. Holder seg i flere måneder. Da kan jeg gjøre slike stunt som for eksempel pannekakerøre på kort varsel.
♦️
Egg har jeg også alltid. Beholdning var 4 stykker denne dagen. Brukte alle. Så da vart det pannekakerøre av egg, matfløte, mandelmelk, hvetemel og salt. Stekte pannekaker i meierismør.
Men se på bildet. Dannet seg blemmer i røra da den ankom panna med smør, som videre ble til krater og rart mønster. Lurer på hvorfor det vart slik? Kan det være mandelmelka? Vet du hvorfor?
♦️
Uansett så spilte ikke utseendet noen rolle for oss tre. Og i hvert fall ikke for Barney som også fikk en bit. De smakte godt, og det var viktigst. Med rørt jordbær på, som jeg rakk å hurtigtine fra frossen tilstand.
Hva driver du med?
Dette forplikter. Nå har jeg sagt det.
Vet du hvorfor det er så mye pannekakeblogging i dag?

Kortspill og slikt♦️


Det var en dag sånn rett etter nyttår at jeg hadde besøk av Yngste barnebarn. Må bare presisere at det var en liten stund siden, for på bildet ligger fortsatt julepynten, som skal pakkes vekk på spisebordet. Nå er den for lengst putta i kasser og hyller, bare så det er sagt. Vil ikke ha på meg at jula varer alt for lenge her i huset…hehe….
Ellers er det en del sysler vi driver med hu veslejenta og jeg når hun er på besøk. Det har jo naturlig nok endret seg med åra. Nå har hun for eksempel blitt en kløpper i kortspill. Veldig artig. Det har seg slik at jeg har en litt spesiell kortstokk. En stor en, som du ser på bildet. Den vart vel kjøpt i sin tid til barna mine da vi besøkte Disneyland.
♦️
Jeg har vanlig kortstokk også, men det er denne som velges av de små. Men den har en ulempe. Veldig vanskelig å stokke på normalt vis, på grunn av størrelsen. Men ikke så nøye i kortspillene våre. 5-åringen kan tallene, så derfor kan hun spille uten hjelp. Vi koser oss, og begge er både gode tapere og vinnere vil jeg si. Og hun skriver opp resultater på arket. Vi spiller mange ganger, så det må holdes orden på hvem som vinner hver gang, sier hun. Og jeg er enig.
Spillsøndag og jobbing.
Da jeg vart idiot.

Tull og fjas vart det i dag


Orker ikke å tulle og fjase i dag. Dukka derfor ned i gamle bilder, eller rettere sagt søkte bakover i bildearkivet på bloggen. Der fant jeg denne rariteten her som trygt kan kalles tull og fjas, ikke sant?
Dette er herrens mange år sida. Kanskje i 2002? Ikke helt sikkert. Var i Frankrike med ei venninne i huset hennes. Jeg var der 2-3 ganger, så husker ikke helt når dette vart tatt. Samme kan det være. Vi var på piknik ved stranda og plutselig var den kjeksen morsom «å rekke tunge» med. Oppførte meg som en tenåring, men hadde bikka femti. Moro å leke, da….Og da vart det jo heldigvis et bilde til Frodiths tema «Tull og fjas».

13.januar 2019 skrev jeg….

Jeg gikk tilbake i arkivet og fant dette innlegget på bloggen den 13. januar 2019, som jeg nå reposter:
♦️
Jeg er lykkelig eier av en ekte sari. Sikkert ikke unikt. Du har kanskje også en sari?

Jeg har ikke bunad. Det er sikkert mer uvanlig å ikke ha bunad enn å ha en sari……

Min sari ligger i sin opprinnelige eske i skapet mitt. Har blitt tatt ut og brukt noen ganger, men dessverre litt for lite.

I visse deler av verden er sari hverdagsplagg og festplagg. Her i Norge er det heller sjelden å se det. Det har seg sånn at jeg ikke på noen måte har aner som hadde for vane å ikle seg sari. Langt unna det. Stammer fra Løten og Budalen blant annet. Faren min drev med slektsgranskning, så har en viss oversikt bakover.

Jeg var så heldig å få oppleve Sri Lanka for første gang i 1984. Jeg kunne ha skrevet en hel bok om foranledningen og oppholdet og alt som har med det å gjøre, men dropper det. Jeg kan heller fortelle litt bruddstykker sånn dann og vann, når det faller meg inn.

I dag lette jeg i fotoarkivet mitt på Min Sky igjen for å finne passende bilder til diverse innlegg her på bloggen. Da kom jeg over disse bildene fra juli 1984. Bilder av min sari og meg.

Min datter ble født i 1984. Det var grunnen til at jeg befant meg på Sri Lanka. Min mann og jeg var der for å adoptere henne. En fantastisk hendelse i livene våre.

 

 

 

Og her er vi i gang med dandering. Toppen fikk jeg forøvrig sydd hos en skredder, etter mål. Tror jeg trygt kan si at den ikke passer i dag. Fikk grundig opplæring i hvordan det skulle gjøres.

Jeg kan fortelle deg litt om sari, hvor den brukes og hvorfor den danderes forskjellig.

Da bruker jeg Wikipedia igjen:

Sari er en tradisjonell klesdrakt som blir båret av kvinner fra Sør-Asia, særlig i India, men også i Bangladesh, Nepal, Pakistan, Thailand, Burma, Afghanistan, Sri Lanka og Indonesia. Sarien består av et 5-8 meter langt og ca 1 meter bredt tøystykke som vikles rundt kroppen. Måten en sari bæres på kan variere fra kultur til kultur. Til klesdrakten bruker en i dag gjerne en tettsittende bluse, tsjoli (choli på engelsk), og et underskjørt, men det er også mulig å gå uten. Sari er både et fest- og hverdagsplagg, og finnes i en rekke forskjellige tekstiltyper og prisklasser.

Det har utviklet seg et utall ulike måter å feste sarien på i ulike regioner, folkegrupper og kaster i Sør-Asia. Den vanligste stilen i moderne tid er kjent som nivi, og fester nederdelen som et skjørt med folder framme ved livet og har palluen hengende nedover ryggen.

Tradisjonelt ble sarier laget av silke eller bomull. I dag finnes de også i en rekke kunststoff, særlig lette stoff som chiffon og viskose. Mange former for mønster er vanlig, både vevd inn i stoffet, påtrykt og brodert. Ofte vil overdelen være av samme stoff som sarien, eller i en farge som matcher.

En tar på seg sarien ved å feste den rundt livet, enten i et underskjørt eller med en knute. Deretter blir tøystykket viklet en gang rundt livet og som oftest brettet i folder som en fester, gjerne foran i livet. Resten av tøyet fører en over den ene skuldren slik at brystet og deler av ryggen blir dekt. Endestykket blir kalt pallu, og blir noen ganger brukt til å dekke hodet. Palluen kan også føres ned igjen til livet og festes der, eller brukes over den andre skulderen. I noen draperingsmåter, for eksempel i forbindelse med arbeid eller dansing, fører en også en del av sarien mellom beina og fester den, slik at nederdelen blir mer bukseaktig.

Litt for spesielt interesserte kanskje, men da jeg først skulle skrive om sarien min, måtte det bli litt faktainformasjon. Fint for meg å få repetert også.

Hender eller hender?

Tja. Her er det også litt lettere. Akkurat som med FLAKS i går.
To betydninger av ordet. Verb og substantiv. Å hende og flertall av hånd, hender. Må finne et bilde som passer, da. Skal vi sjå. Dette er altså den 13.utfordringen i Frodiths lille januarmoro.
Og jeg har hittil klart å henge med på alle utfordringene. Det aller første var DYR. Senere en gang var det SMAK.
Mens jeg rabler ned dette nå, prøver jeg å tenke kreativt på ordet HENDER.
Der fant jeg bildet. Et gammelt bilde. Tatt i januar 2023. Yngste barnebarn sine hender. De pynter muffins.

BLÅ🥶

Den åttende dagen i januar og Frodiths åttende utfordring. Temaet er BLÅ.
Må vel finne på noe blått, da, Frodith. I går var temaet KULDE.
Jeg vil si at hvis kulda skulle ha en farge, så måtte det bli BLÅ.
Men et nytt bilde må fram, og det er i tillegg fra blåtimen. Nesten i hvert fall. Snøen er blå. Barney og Yngste barnebarn måtte ut på tur, men ikke lenge, for det var kaldt. Ekstra godt å komme inn igjen til peisvarmen etterpå.

 

Waldorfsalat kan vel spises når som helst?

Litt på hæla med å presentere resten av nyttårsaftenmenyen, men dette er vel fint mat som kan spises ellers i året også, så her har du Waldorfsalaten min. Laget som vanlig mer enn jeg trengte, så spiste et par dager inn i nyåret også. Det var helt greit, for vart veldig god.


Den vart servert med stekt kalkun, saus og poteter. Og til forrett fortærte vi rekecocktail, som jeg har skrevet et eget innlegg om. Kalkunen vart også beæret med eget blogginnlegg her om dagen.
♦️
Vil du vite hvordan jeg laget Waldorfsalaten?
Ikke alltid jeg følger oppskrifter til punkt og prikke, så vart en liten vri på denne Waldorfsalaten også.
På bildet under her ser du diverse oppkutta ingredienser. Nå skal sies at det både er for rekecocktail og Waldorfsalat.
Waldorfsalat-råstoffene ser du på det øverste brettet.

  • Epler
  • Stangselleri
  • Sitronsaft
  • Blå druer
  • Ananas (på boks, av mangel på fersk, dessverre)
  • Valnøttkjerner
  • Blanding av majones og RØMME
    Det skal egentlig være pisket kremfløte som blandes med majones, men jeg valgte rømme, da jeg både synes det er bedre, samt at en av gjestene ikke tåler kremfløte. Så da vart det en vri her. Men godt var det.


En ny vri på rekecocktail?
Prepping for kalkunmiddag, og litt oppskrift.
Nyttårsselskapet mitt.

En ny vri på rekecocktail?


For meg er rekecocktail en skikkelig nostalgisk rett. Laget og spiste det ofte på 60-70-80-tallet. Det er på nostalgiskalaen på linje med rekekabaret og skjell med reker i hvit saus. Det var slik mat vi serverte gjester som forrett eller hadde det sjøl som mat på lørdagskvelden.
🥳
Jeg skulle ha gjester på nyttårsaften. Bare 2 stykker. Men likevel ville jeg ha en treretters middag. Hvorfor ikke god gammeldags rekecocktail som forrett? Slik vart det. Men sammensetningen vart litt oppgradert i forhold  til den for 40-50 år sida.

Ingrediensene kutta jeg opp og gjorde klare for både fotografering og blanding, ser du. Avokado dynket med sitronsaft for at den ikke skulle bli brun, mango, slangeagurk, reker, rødløk, dill og isbergsalat.
Sausen du ser, laget jeg sjøl bortimot fra bunnen av. Kan vel minne om en Thousand Island. Smakte omtrent slik, men ble mye bedre, for å drive litt sjølskryt.
Slik lagde jeg den:

  • Majones
  • Rømme (i stedet for pisket fløte)
  • Litt ketchup
  • Litt chilisaus
  • Litt Worcestersaus
  • Noen dråper Tabasco
  • Saft av sitron
  • Salt og pepper
  • Hakket dill
    Har ikke oppgitt mengder, da det bør smakes til underveis etter eget ønske.

    Vart i hvert fall veldig god. Og etter å ha dandert rekecoctail-salaten i serveringsglass, tok jeg over litt av dressingen.
    Resten av dressingen hadde jeg over i en skål, slik at vi kunne tilsette mer etter eget ønske og smak.



Nyttårsselskapet mitt.
Prepping for kalkunmiddag og litt oppskrift.
Meny på nyttårsaften nå og før.