Kort innpå.
Hadde et innlegg i går…
om kakebonanza og kakedagen….
og en blokkerkollega.
Kom ikke på forsida av Blogg.no
Vet ikke hvor mye det har å si….
for lesertallene….
Men litt irriterende.
Kanskje noen leste det likevel?
Uansett.
Her er linken til innlegget:
«Om kakebonanza, bloggerkollega og kakedagen som forsvant»
Så værsågod🤗

4. april 2020 skrev jeg et blogginnlegg som er litt rart å skjønne i dag. Men husker det jo godt, for er nøyaktig 4 år siden.
Det var så selvfølgelig med koronapandemien som akkurat hadd starta at jeg ikke nevnte den med ord. Kunne bare lese det mellom linjene, og i noen små hint.
4.april var forresten også lørdag før palmesøndag det året.

Her er innleggget i sin helhet:

♦️

«På morgenturen med Barney var det stille. Veldig stille. Klokka var alt blitt halv ti.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er lørdag før palmesøndag.

Vi gikk delvis langsmed veier hvor det går biler til vanlig.

Ikke EN bil å sjå.
Ingen som skulle på butikken. Ingen som skulle på trening. Ingen som skulle på besøk.

Dødsens stille.
Nesten.
En plogformasjon av gjess var den første lyden og det første tegnet til liv.

Så kom skogsdua.
Eller…den satt der.
I toppen av bjørka.

Koselig klukkelyd som hørtes ekstra godt i dag.
Og en veldig hyggelig lyd.
En lyd av vår og håp.

Pent vær og lite vind.
Fint å være ute med hunden.
Ro i sjela. Frisk luft.
Forhåpentligvis uten farlig virus.
Ingen mennesker å sjå. Ganske trygt.

Er folk på hytta likevel?

Tror ikke det. Håper ikke det. Det bare virker sånn. Det er så stille. Like stille, og faktisk enda mer stille enn en normal lørdag før palmesøndag.

Så inn igjen, sette på kaffen, smøre et par brødskiver og sette på nyhetene på TV.
Så er det i gang igjen med den daglige dosen informasjon.
Og informasjon trengs.
Jeg må ha stadige påminnelser for ikke å falle tilbake til gamle vaner.
Gamle vaner som jeg håper snart blir normale igjen.
Som jeg får lov til å gjøre………

Ingen ute…men åssen er det inne?
Hadde et innlegg om det for noen dager siden…..

Er det noen folk og bikkjer der inne?

Og hvordan er det med deg? Kommer du deg ut på tur?»
♦️

Dette var altså et innlegg fra pandemitida, og så tidlig var det kanskje greit at jeg ikke visste hvor lenge det skulle vare. Og den dagen var det heller ikke lenge før jeg skulle flytte til Oslo. Oppussinga var i gang i den nye leiligheta og flyttelasset gikk 22.april. Utrolig at det alt er snart 4 år siden….

Takk for herlig helgeutfordring fra Utifriluft-Margrethe.
Ikke den verste utfordringen jeg kunne ha fått.
Ta bilder av noe gult, sa hun.
Gult er kult, sa hun også.
Og det er jeg enig i.
Jeg har og har hatt mye gult i livet mitt.
Så det er lett å finne gule bilder.
For andre er sikkert det også enklere akkurat nå.
Påsken er gul og den er her nå.
Eller snart.
Og de gule tinga våre dukker opp fra kasser, skuffer og skap.
Jeg hadde et «gult» innlegg i går også.
Har påskepyntinga tatt helt av?
Der var det en del gule ting.
Nå må jeg presentere mer gult.
Og her er noe av det jeg har foreviget.
Både i fortid og nåtid.

Og noen relaterte innlegg:
Måtte grave fram noe gult.
Frodith er en turkis bil, men hva er jeg?

Påskepynten min var i kjellerboden da vannet kom fossende inn i august i fjor. Vannet stoppet opp først da det var en og en halv meter oppetter veggen. Naturlig nok hjalp det ikke med plastkasser da. De fløt rundt i vannet sammen med alt mulig annet. Reolene mine holdt stand og ble stående. Så de tinga som tilfeldigvis befant seg over vannkanten, vart ikke våte. Deriblant var esken med påskepynt. Etter hvert som vannet vart pumpa ut og vi kunne besiktige elendigheta, ble det «overlevende» tatt med til leiligheta.
I dag var det tid for å åpne esken med det gule igjen, og få det fram i lyset til påske.
🐣
Der i blant egga som barna mine malte i barnehage og skole for over 30 år sida. Oppbevares i eggkartong i påskeesken gjennom året, og har altså blitt tatt forsiktig fram en gang i året i 30 år og putta enda mer forsiktig tilbake i eggekartongen etter påske. Dyrebar skatt for meg …….og tradisjon.
🐣
Jeg leste en artikkel inne på nettsida til TV2 i går angående påskepynt. Setter inn link til artikkelen nederst på sida. Det er visstnok rekordsalg av påskepynt i noen butikker i år, og det kommer fram synspunkter om hvor problematisk dette er for miljøet. Hvor mye påskepynt trenger vi? Er det nødvendig å kjøpe nytt år etter år? Jeg synes det er koselig med det gamle jeg allerede har. Var jo nære på å måtte ha kjøpt nytt jeg også, men slapp altså det…..
🐣
PS
Den ene harepusen (på det nederste bildet) har til og med fått limt på igjen hodet sitt en eller annen gang. Husker ikke hendelsen og når det skjedde, men du ser tydelig skille mellom kropp og hals på påskeharen med det blå egget. Og han får lov til å være med på påsken år etter år…..

TV2 salg  av påskepynt
Når begynner påsken for deg?
Hvor er påskepynten?
Oppsummeringen.
Om film, oversvømmelse og lokalavisa.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vårjevndøgn kalles det. Og den dagen er akkurat i dag. Varierer litt fra år til år, men omtrent samme dato. Jeg har skrevet om det før. Faktisk 3 blogginnlegg fant jeg i historikken om dette emnet. Jeg setter inn linker til de opprinnelige blogginnleggene under her.

Nå er endelig det døgnet her.
Forvirring?
Dag = Natt

Et utklipp fra ett av innleggene jeg linker til:
Jeg har vært rimelig stolt over å være så nerdete at jeg vet hvorfor påskemorgen kommer når den gjør. Du skjønner kanskje ikke hva jeg mener? Jeg kan forklare litt bedre.

De som ser det fra et kristent synspunkt, vet at Jesus sto opp fra de døde første påskedag. Dette er barnelærdom. Om påstanden er riktig, går jeg ikke inn på her.

Som du vet, så faller ikke den søndagen som kalles første påskedag på samme dato hvert år. Det i seg selv er jo litt rart. Vi feirer oppstandelsen på forskjellige datoer fra år til år.

Den vitenskapelige forklaringen er mer fascinerende. Og den regla har jeg lært meg, og skryter av at jeg kan 😉

“Første påskedag faller på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn”.
♦️
«Store norske leksikon» sier dette om vårjevndøgn.

Og et lite utdrag fra denne artikkelen:

Så er det 17.mars igjen. Sikkert mye som har hendt på denne datoen opp gjennom. Men for meg er det to ting. Min mor vart født på denne datoen i året 1927. Hun kunne ha vært 97 år i år, men det er lenge siden hun dessverre døde.
For ganske nøyaktig ett år siden hadde jeg et blogginnlegg med samme tema. Det har jeg kopiert, redigert litt og satt inn under her:
☘️

Jeg oppdaget plutselig i dag at det er nasjonaldagen til Irland. Den kalles “St. Patricks day”. Og det er altså 17.mars. Og at det er min mors fødselsdag husker jeg alltid.

Jeg er ikke opptatt av alle lands nasjonaldager, men Irland er litt spesielt. Jeg var der en tur i mai 2017. Veldig fin opplevelse.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har skrevet flere blogginnlegg om den turen. Du kan lese noe av det HER. (Ser litt annerledes ut enn opprinnelig publisert, da noen av bildene vart borte  i overføringen fra gammel-versjonen av blogg.no i 2019)

Gratulerer til Irland! Nedenfor er noen bilder fra turen.

Men, det er ikke bare Irland sin dag. Min mor var altså født den 17.mars. Det var året 1927. Hun døde dessverre for en god del år siden, bare 67 år gammel.

Men her altså noen av bildene fra Irland:

Og her kommer et blogginnlegg fra feiringen av St. Patricksday i Oslo:

Da Barney og jeg pynta oss og gikk i tog.

Hva kan dette være?
Du som er blogger og som leser dette….
vil sikkert finne noe lignende på din egen bloggside….
der du foretar skrivinga di.
Hadde aldri sett det før på bloggen min.
Men dukket nok opp da jeg trykka på et eller annet.
Skal vi sjå…

Her vettu….
ser du et bilde av det jeg mener.
Jeg pleier å fylle inn stikkord sjøl….
der det står «Legg til STIKKORD».
Den gang det øverste bildet dukket opp…
hadde jeg trykket på…
«velg fra de mest brukte stikkordene»
helt uforvarende.
Da er det nok slik at de ordene jeg har benytta meg mest av i blogginga mi….
har de STØRSTE bokstavene.
Og det har nok variert…
og vil variere framover også.
Dette er jo en klassisk ORDSKY.
Ganske fascinerende.
Det finnes programmer som kan utføre dette…
fra oppgitte tekster.
Og da etter hvor hyppig ordene er benyttet.
I mitt eksempel sees det godt at BARNEY er et ofte brukt ord.
Og det skjønner jeg godt.
For han er jo bloggstjerna mi.
Altså ingen overraskelse.
Men FRODITH, BARNEBARN og UTFORDRING kommer hakk i hæl.
Bloggeren Frodith antageligvis på grunn av alle utfordringene hun har gitt meg og andre bloggere opp gjennom.
Fint kunstverk er den også….
denne ORDSKYA.
Bloggen Frodith.
Barnebarn
Barney
Utfordring

Vart inspirert av bloggen Kjerringtanker og kjører på med et innlegg på måfå. Ikke det at hun blogger på måfå. Neida. Det er bare det at jeg ikke vet åssen dette ender.
Hun hadde  et innlegg her om dagen som het:
Flere tanker rundt mat.
Der kom hun med litt statistikk på hvor mange av oss bloggere som har MAT som tema på bloggen. Såkalte matbloggere som altså skriver bare om mat. Noen av dem sper på med litt annet stoff innimellom, men altså mest mat.
Jeg kommenterte innlegget hennes og vet egentlig at jeg også har hatt en god del lesere når mat har vært temaet.
♦️
Jeg husker spesielt ett innlegg. Det tok helt av, og jeg ble helt sjokka da jeg så plasseringa på Topplista dagen etter publisering.
Plasseringa der er avhengig av lesertall i forhold til de andre bloggerne.
Du kan lese de tidligere innleggene om saken under her, på de blå linkene.
Det innlegget som ga meg de største lesertallene, var det om EPLEKAKE

Ei ny oppskrift på eplekake.
Jeg havna helt oppe på 5. plass på Topplista til Blogg.no med dette innlegget. Folk er tydeligvis opptatt av eplekake, til og med i november. For da er det vel ikke akkurat høysesong for eplekakebaking?
Da har folk begynt å tenke på julekakebaksten.
♦️
Men slik endte det altså, og det var jo skikkelig koselig og ikke minst en inspirasjon….til å fortsette med skrivinga
Hva skjer? Ganske sjokka.
Fortsatt ubegripelig. Hva skjer?
Begge disse innleggene omhandlet plasseringa på Topplista, men det var det siste som omhandlet 5.plassen.
Så spørs det da, om jeg «uforvarende» har lokka noen innpå her igjen på grunn av eplekaka mi😅
Beklager hvis du ble skuffa, men oppskrifta finner du faktisk ved å klikke på linken over her….med navnet «Ei ny oppskrift på eplekake» 🙋🏼‍♀️

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Skremmende lesning på morraskvisten her om dagen. En blant mange triste oppslag. Skjer jo så mye rart i hele verden, men også her hjemme. Nye metoder å rane folk på, leste jeg i Aftenposten. Bildet som jeg viser har jeg «lånt» av avisa. Har bare redigert med litt blå «tusj» og litt  cropping av bildet.
Jeg pleier å overføre en del penger til en sparekonto uten korttilgang og VIPPS-tilgang når jeg får pensjonen min. Er kanskje et smartere trekk enn jeg tidligere har tenkt på?

Dette er klippet fra Aftenpostens artikkel om saken.
Men når jeg sjekker mer om dette på Internett, finner jeg tilsvarende saker både i Haugesund og Bergen. Og hadde jeg sjekka videre, ville det nok dessverre ha dukka opp flere åsteder også.
♦️
Dette hadde jeg faktisk ikke tenkt på før jeg leste om det.
Naiv norsk kjerring. Ran har jo skjedd til alle tider, men nå altså en ny metode.
Jeg har jo VIPPS.
Veldig lettvint. Og jeg kommer til å bruke det fortsatt.
Men hvis jeg blir tvunget til å åpne VIPPS-appen min av en raner? (Grøsser ved tanken.)
Da er det jo lett tilgang for vedkommende, for jeg har ansiktsgjenkjenning på appen som på mye annet inne på telefonen🙄 Og som det står i artikkelen, og som jeg jo vet, er det få tastetrykk som skal til for å overføre penger.
Det er jo nettopp derfor det er så praktisk å bruke VIPPS.
♦️
Konklusjonen må bli at jeg fortsetter med den gamle rutinen min: overføre penger til en annen konto ved lønnsutbetaling. Vil ikke ha for mye stående på kontoen som er tilknyttet min VIPPS🤓
♦️
Bruker du VIPPS?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Veldig heldig at jeg vanligvis glemmer drømmer så fort jeg våkner, tenker jeg. Men her om dagen skjedde det spesielle at jeg husket i detalj hva jeg hadde drømt da jeg bråvåkna av at telefonen ringte. Heldigvis var det en person jeg kjenner så godt at jeg kunne fortelle om drømmen. Og da jeg fikk lagt ut om min skremmende drøm med en gang, for det var et mareritt, var det lettere å huske. Og dermed erindrer jeg mesteparten av den fortsatt.
Og når jeg nå skal gi deg hovedtrekkene i drømmen, kan jeg stå i fare for å bli betrakta som ganske sprø, men tar sjansen, og utelater en del detaljer, av  naturlige årsaker, for har faktisk glemt mye.
Jeg drømmer nemlig så innmari detaljrikt.  Det er farger, utsmykninger, bygningsdetaljer og ansikter som jeg mener at jeg aldri har sett i virkeligheten. Er det nødvendig å drømme så detaljert, da?
Kunne ha malt scenene hvis jeg hadde vært god til det. Eller produsert en film. En meget detaljrik film med masse rekvisitter og statister. Manuset er klart for produksjon😜
♦️
Barney og jeg var på tur. Jeg bar på ski og staver. Og en ryggsekk. Merkelig nok i hånda og ikke på ryggen.
Raritetene starta allerede der, si.
Jeg var egentlig på et kjent sted, men omgivelsene hadde jeg likevel ikke sett før. Men hvor ble det av snøen og skiføret?
Vi traska langt og lenge, til vi kom til et hus langsmed veien.
Der satt det 2 kjerringer og drakk kaffe ved et bord.
Barney og jeg stoppa.
Av en eller annen merkelig grunn fant jeg på at jeg skulle sette igjen Barney hos disse to, mens jeg gikk på ski😌
Så jeg traska videre. Fortsatt på veien, for snø var det ikke.
♦️
Kom til en ny husklynge. Middelalderlignende bygninger i brunt tømmer. Flere hus rundt et tun. Mange folk der som solgte forskjellig. Både mat og diverse souvenirer og slikt. Da jeg drømte, og rett etterpå, visste jeg nøyaktig hva alt der var, både menneskeansikter (som jeg forøvrig aldri hadde sett før), ornamenter og utskjæringer på husene, alle tingene de solgte også videre. Det er helt sprøtt hvor unødvendig detaljrikt det framsto i drømmen😅
♦️
Brydde meg ikke om alt dette, for jeg tenkte kun på å finne skiløypa.
Spurte om det, og fikk svar. Trasket videre på veien med ski, staver og ryggsekk i hendene😏
Men så, etter noen hundre meter bortover den snøfrie veien, datt det en tanke ned i hodet mitt: orket jeg egentlig å gå videre til snøen dukka opp?
Og så kom enda en tanke, men den var hakket mer grusom.
Når jeg nå snudde, hvordan skulle jeg finne igjen Barney?
Ikke husket jeg hvor de 2 damene befant seg da jeg leverte Barney til dem, og ikke visste jeg hva de het.
♦️
Fy søren så ekkelt. Det er sjelden jeg har mareritt, men dette var faktisk det.
Takk og pris for at jeg i det øyeblikket våkna🙏🏻
Likevel tok det litt tid før jeg innså at det bare var en drøm.
Først da jeg kunne kjenne på den krøllete pelsen til Barney i fotenden av senga mi, vart jeg beroliget.
Og så ringte som sagt telefonen, i samme øyeblikk. Jeg klarte ikke annet enn å fortelle om drømmen min. Og dermed vart den festa i hukommelsen, i hvert fall delvis.
♦️
Så da sier jeg fortsatt takk og pris for at jeg vanligvis ikke husker drømmene mine.
For med så mye rare ting som foregår oppi huet mitt om natta, er det like greit å glemme.
Og snakker man for høyt om det rareste, kan man jo risikere å bli bura inne🤪😂
Drømmer du mye rart?
Bildet jeg viser er av et gammelt hus på Domkirkeodden i Hamar. Det passer jo inn i drømmen min da jeg kom til de laftede bygningene🤗

Vart litt engstelig for krøllebølle.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå