Eiketre i skogen vår
Er flere der
Men ikke mange
Flere lenger sør
Derfor det heter Ekeberg?
Må Google
I hvert fall 3 umodne nøtter her
I fokus foran Barney og barnebarn
Tre nøtter i klase
Etter hvert modne
Tre nøtter til Askepott?
Og se hva jeg fant:
Stedet (Ekeberg) er nevnt i middelalderen under navnet Eikaberg, som rett og slett er sammensatt av «eik» og «berg».
Takk til METTEJOSTEINSDATTER som inspirerte meg til en ny vri på bloggen.
Hva med å sette inn link til innlegg jeg hadde på bloggen på eksakt samme dato tidligere år jeg har blogga?
Nå har ikke jeg blogga i så mange år som henne, og pause på et par år har jeg også hatt, men tror at jeg kan få det til.
Det skal sies at jeg et par ganger har foretatt bevisste repostinger og rett og slett kopiert det gamle innlegget og satt inn i et nytt. Men da har jeg presentert det på den måten.
♦️
Enten blir det med denne ene gangen, eller så blir det fast framover. Vi får sjå.
Her er i hvert fall innlegget som vart publisert den 27.august 2019. Altså for 4 år siden.
Slik går det kanskje an å tjene litt penger?
Så viser det seg at det bare finnes ett av disse «jubileumsinnlegga» for denne datoen, for sjøl om jeg starta å blogge i 2018, var ikke det før i september.
I august 2020 og 2021 hadde jeg laaaang bloggpause.
Og i 2022 starta jeg ikke opp igjen med skrivinga før i desember.
Så da vart det bare ett «jubileumsinnlegg». Like greit😉
PS. Det innlegget jeg linker til over her inneholder info som ikke gjelder i dag. Metapic funker ikke for tida. De satser på å få det til igjen…..har jeg lest.
Det er da litt kult å sjå bakover noen ganger. Som å lete i gamle blogginnlegg. I 2019 vart jeg inspirert av blogger Frodith til å skrive et innlegg om biler….av alle ting. Hvorfor ikke publisere det en gang til, tenkte jeg. Og her er det:
♦️
Frodith er en turkis 2CV. Da fikk jeg tips igjen. Hva er jeg? Ja, hun spurte om det også.
Hun er så kreativ den dama. Lett å la seg inspirere. Ikke noe galt i det vel?
(Helt nederst i innlegget gir jeg deg en link til det aktuelle blogginnlegget hennes.)
Klart at hun er en turkis 2CV. Jeg har ikke møtt henne. Men jeg har lest nesten alle innleggene hennes siden jeg sjøl startet å blogge. Så jeg føler at jeg kjenner henne litt.
Tja. Hva skal jeg si…..
Jeg tror det kommer an på humøret.
Nå er jeg jevnt over ganske stabil hva humør angår, men ……
Jeg vil helst være den gule cabrioleten jeg hadde for noen år siden. En gammel Fiat Barchetta. Og som sagt GUL. Se bildet.
Det var ikke en dyr bil, men folk lurte fælt på hva slags bilmerke det var, og kjørte ofte helt oppi ræva på`n for å sjekke. De som kjørte bak meg, altså.
Og unga ropte: “Gult er kult!” Hørte hva de sa, for den var jo uten tak.
En annen fin ting med bilen var at jeg fikk kontakt med naturen. Hørte lyder, og lukta det som var å lukte.
Det kunne være både hegg, syrin og kumøkk, når det gjaldt lukter.
Men altså en helt annen opplevelse enn de andre bilene jeg har hatt og har.
Nå har jeg en Nissan Leaf. Den ser du også bilde av her.
Den er jeg også glad i, på den måten en kan være glad i en bil.
Kjøpte den i april i 2018. El-bil.
Du kan lese et annet innlegg om bilene mine her:
Fra folkevognboble til el-bil.
Og til slutt, og ikke minst.
Her kommer innlegget til Frodith som jeg ble inspirert av.
Gjerrig eller økonomisk? To sider av samme sak, eller en markant forskjell?
Å være økonomisk er vel nærmest en hedersbevisning i motsetning til å være sløsete. For ikke å snakke om å være så håpløs at du havner på “Luksusfellen”.
Jeg anser meg sjøl som ganske økonomisk anlagt. Jeg liker å ha oversikten, og klarer rimelig bra å ha kontroll på økonomien. Fører til og med budsjett. Og har dermed grei oversikt et års tid framover.
Det kan vel hende at sånt ligger i genene. Eller at egenskapen er ervervet via miljø. Mora og faren min var bra på dette. Så det er antageligvis en kombinasjon.
Det er ikke dermed sagt at jeg er et økonomisk geni som får penger til å vokse.
Ikke noe god på investeringer og den slags aktiviteter som kan gi mer penger inn på konto.
Er heller en traust, fornuftig og alminnelig nordmann. Og har passelig med penger, sjøl om jeg gjerne skulle hatt mer…..
Vil nå ikke si det sjøl, da, men vet jo ikke hva andre har slags oppfatning om meg.
Folk som bruker mer penger på klær, restaurantbesøk, feriereiser og slikt enn meg, vil nok si at jeg er gjerrig.
Du kan være gjerrig overfor deg sjøl, men ikke overfor andre. Det er også en måte å være gjerrig på. Eller det motsatte. Det er vel verre?
Du unner deg sjøl all verdens goder, men andre?…..Nei…….
Da er du i hvert fall gjerrig!
Ikke DU, da! Ta det ikke personlig. Men det finnes sikkert noen der ute som er sånn…..
Alt er relativt. Det pleier jeg å si ofte. Ett av yndlingsuttrykka. Og det gjelder jammen her også. Det spørs hva du sammenligner med….
Vi er jo naturlig nok oss sjøl nærmest, så det er vel lettere å spandere på seg sjøl litt ekstra, enn andre? Eller?
Synd at jeg ikke kommer på flere eksempler akkurat nå. Men da ville innlegget blitt for langt, så greit nok.
Men igjen da, så er det som er nevnt sett ut fra mitt ståsted, så ikke så godt å si om det er rart eller ikke.
Hvem er det egentlig som skal dømme om det?
Hva som er rart eller normalt?
Eller gjerrig og økonomisk?
Kanskje like greit å la folk være som dom er og akseptere hverandre for hva vi er?
Vi kan da ikke alle være like. Det hadde vært dritkjedelig.
Klikk deg gjerne inn under her for å se et tidligere innlegg som er relatert til det å være økonomisk:
Litt krevende, kanskje? At jeg skal begi meg ut på en alfabetisk beskrivelse av meg sjøl…..
Jeg starter, ser om jeg tør, og ikke minst finner jeg ut om hele alfabetet fra A til Å kan fylles med informasjon om meg.
Apotek:Jeg har jobbet i apotek i mange år. Nå er jeg pensjonist.
Barney: Det må bli B for Barney. Puddelgromgutten min.
Champanjelunsj: Er på det av og til etter at jeg flytta til Oslo.
Danse: Jeg liker å danse, men det blir lite av det nå for tida.
Ekteskap: Ja, jeg har vært gift. Men det er noen år sida.
Farmasøyt: Utdannet meg til reseptarfarmasøyt på begynnelsen av 70-tallet.
Et innlegg om det HER.
Gunn: Hvis du ikke visste det fra før: Mitt navn er Gunn, og ikke Pensjonistgunna
Hamar: Født på Hamar og bodde på Hamar, men bodd mange andre steder også, og har nå bopel i Oslo.
Det kan du lese om HER.
IPhonen: Den dingsen har jeg vel blitt alt for avhengig av, men kjekk å ha både til å ringe med og andre ting….
Jente: Selv om jeg er 68 år, føler jeg meg av og til som ei jente inni meg.
Kreft: Hadde brystkreft i 2015
Det har jeg også skrevet om tidligere.
Leilighet: Bor i leilighet, og trives med det. Slipper grasklipping og snømåking. Men har litt hage.
Mor og mormor: Kan ikke velge bare ett ord her. Må bli begge to. Lykke i livet!
Naboer: Gode naboer er bra å ha. Mange av dem her jeg bor. Kjempekoselig.
Oslo: Hovedstaden i Norge, ja visst, men også der jeg har barn og barnebarn og bor sjøl.
Pensjonist: Har vært pensjonist i en del år nå, og trives med det.
Q-tips: Bruker det bare for å fjerne mascara og sminke som har kommet utafor der det skal være.
Ringebu: Har bodd der også, jeg…..fra 1975-1978
Singel: Dette er ikke en kontaktannonse. Jeg er fornøyd med tilstanden.
Tankefull: Kan nok være det av og til. Men mest positive tanker som surrer oppi der.
Undrende: Ja, hvor mye mer undrende jeg er enn andre er vanskelig å si, men vil jo finne ut av ting når det er noe jeg lurer på….
Venner: Det må bli V for Venner. Ingen nevnt, ingen glemt…..
WWW: Må bli World Wide Web. Ikke mange norske ord på W. Dette fenomen er jeg i hvert fall avhengig av.
Xsara Picasso: En bil jeg hadde sånn cirka for snaut 20 år sida.
Yrkesstolthet: Det har jeg i hvert fall, eller rettere sagt hadde…
Zombi: Tja….føler meg sånn om morran mange ganger.
Ærlighet: Veldig viktig egenskap. Setter stor pris på dette hos de jeg omgås, og mener at jeg sjøl behersker det……
Økonomisk: Det kan jeg garantert si at jeg er, og har alltid vært! Har budsjett og greier….
Åpenhjertig: Akkurat DET er situasjonsbetinget. Blitt mer åpen på bloggen etter hvert, men jammen er det mye jeg ikke åpner opp for også. Men du får vite mer og mer fra livet mitt……
Det er da helt rått. Hvor mye jeg har rabla ned av skriverier, altså. Ikke drevet på lenge heller, synes jeg.
Første blogginnlegget var 21.september 2018.
10.april 2020 publiserte jeg det siste innlegget i den første bloggperioden.
Da var det nok hovedsakelig flyttinga til Oslo og ikke koronapandemien som gjorde at jeg slutta. For under pandemien hadde det vel vært greit å ha blogginga for å «treffe» folk?
♦️
16.februar 2021 var jeg så vidt innom med et lite innlegg. Syntes nok at besøket i Holmenkollen fortjente litt skriverier.
1.desember 2022 fikk jeg plutselig et innfall om å starte opp igjen. Skulle i hvert fall prøve. Og siden har jeg drevet på jevnt og trutt. Hadde faktisk savna det, viste det seg. Fin hobby, da. Og passer bra å kombinere med den enkle fotograferinga jeg driver med av og til.
♦️
Skjermbildet jeg viser deg øverst er altså av kontrollpanelet på bloggen min. Du som sjøl blogger, ser jo det.
Grunnen til at jeg tok akkurat bilde denne dagen, var tallet 1200.
Nesten utrolig at jeg har klart å rable ned ord som har blitt til 1200 publiserte blogginnlegg. Kunne fort ha blitt ei bok av så mye skriverier. Men den ville ha blitt litt rotete.
♦️
Fortsetter å drive med skriveriene på den måten jeg gjør, så lenge jeg har lyst, tenker jeg. Forfatterskap overlater jeg til andre. Det jeg driver med er mer en dagbok som ikke lenger er hemmelig. Dagbøker bør være private og hemmelige. Men så skriver jeg ikke om alt jeg tenker og gjør heller da. Men du får vite mye av det som skjer i livet mitt……
Kos i hverdagen kan være så mangt. Og vi oppfatter vel begrepet KOS på forskjellig måte alle sammen. Det kan til og med være situasjonsbetinget og dagsvarierende hva som oppfattes som kos bare for meg.
KJERRINGTANKER ga meg og andre bloggere en liten utfordring. Det er alltid moro med slikt. Nå er jeg litt sent ute med å fullføre jobben med utfordringen, men tar sjansen.
♦️
Det vart bare litt vanskelig. Ikke fordi at jeg ikke har Kos i hverdagen, men rett og slett fordi det er så MYE!
♦️
Med åra har jeg blitt flinkere til å sjå det positive til og med i en kjedelig hverdag. Jeg setter pris må små hendelser mye mer nå enn før. Så jeg kunne ha ramsa opp i fleng eksempler på KOS I HVERDAGEN hos meg.
Kan oppsummere det på den kjedelige måten at …..ingenting nevnt, ingenting glemt?
♦️
Det blir for feigt og dumt. Men det er faktisk slik.
Men skal gi deg ett eksempel.
Sitter i sofaen med beina på puffen, halvt sovende Barney inntil beina mine, kopp med varm te på bordet, iPaden på fanget hvor jeg akkurat nå skriver som du ser, og nyheter på TV. Koser meg, jeg🤗 Sjøl om det dessverre er triste nyheter på TV med flom, skred og alskens herjinger av den grusomme Hans…..
Et intetsigende bilde? Grønn grasmatte full av måker er ikke det mest spennende fotomotivet. Tok det likevel, for ville illustrere budskapet i dette innlegget. Ekebergsletta virker tom, stille og fredelig…..som før Norway Cup. Måkene har tatt over sletta. Men lyver bildet?
Ikke at måkene pleier å være der, men har det nok som tilholdssted nå på grunn av fortsatt fotballaktivitet på deler av området. Men mesteparten av sletta var frigitt på dette tidspunktet. Det var ikke mange kampene igjen siste dagen. De som gjensto vart konsentrert på andre sida av sletta.
Tok en film av hvordan det så ut der da. Måtte ha filmen som bilde- og lydbevis på at det fortsatt var Norway Cup. For det øverste bildet lyver litt.
Men i og med at det ikke pleier å være måker der, som jeg sa, kan det jo tyde på at det nå var muligheter for mat i nærheten. Og det var det absolutt. Flere salgsboder med både pølser, hamburgere, is og vafler var fortsatt åpne på det tidspunktet, så skjønner hvorfor de hadde vente-base der på graset.
Fått opp igjen litt av statistikken på Google Analytics, etter at det vart forandringer. Kan se hvor leserne befinner seg, hvis jeg går inn akkurat når de leser bloggen min. Da blir det en blå sirkel på stedet. Var slik før også, men det er en del andre endringer, og alt er ikke på plass ennå. Ser ikke hvem som leser, bare så du kan være trygg på at jeg ikke kan «se»deg😉
Bildet jeg viser her er skjermbilde av statistikk på 2 forskjellige tidspunkter. Satt sammen til ett bilde. Hva som er rart?
Vanligvis er det sirkler på forskjellige steder i Norge. Men akkurat her var det tydeligvis en som leste bloggen min i Karlsruhe i Tyskland den ene gangen, og et sted i Oregon USA den andre gangen. Nå er ikke jeg akkurat en toppblogger, så er nok ikke blitt verdenskjent for blogginga mi. Heller ikke i Norge kan jeg si. Men noen er det som vet om meg.
Men hva skjedde her? Kanskje det er nordmenn som er på ferie på disse stedene?
Hva er din teori?
Lett skal det ikke alltid være. Heller ikke i den lille bloggverdenen. Jeg skriver stort sett om det som skjer rundt Barney og meg, naturen rundt oss og litt til. Rabler ned det jeg har lyst til der og da. Det er en god del som leser og noen kommenterer. Hyggelig. Det er slik jeg også forholder meg til andres blogger. Leser innleggene til mange av dem, og kommenterer av og til når jeg føler for det, og har tid. Men leser mer enn jeg kommenterer.
♦️
Det er bloggere i alle kategorier her inne på Blogg.no, og det er interessant både for oss medbloggere og andre lesere. Vi har forskjellige meninger så klart. Akkurat som i samfunnet ellers. Noen er mer rett fram med meningene sine enn andre. Og greit nok det også, bare det ikke utarter. Men så kan det diskuteres her som andre steder i samfunnet. Er det mobbing eller meningsytring? Og hvor lettkrenka er vi?
♦️
Diskusjoner og ymse påstander blir det både i blogginnlegg og i kommentarfelter. Jeg leser og tenker og vurderer om jeg skal hive meg innpå sjøl også. Men står som regel over.
For min del synes jeg fortsatt, som jeg alltid har syntes, at skal man kritisere noe, bør det gå på sak og ikke person.
♦️
Fortsetter blogginga mi på en nøytral og trygg (og kanskje feig) grunn uten innblanding av politikk og religion, tenker jeg. Barney er trygg å blogge om😉 Og skal fortsatt vurdere sterkt før jeg kommenterer blogginnlegg som uttrykker meninger innen politikk, religion, klima og innvandringspolitikk….for eksempel🫣
♦️
Alt vi skriver blir stående her for evig tid, så kanskje lurt å tenke seg om. Jeg heier faktisk også på de som tenker positivt, og som uttrykker det både via blogginnlegg og i kommentarfelt. Det er vel ikke noe galt med det? Noen mener at DET også blir for mye, men jeg mener at hver og en av oss må få uttrykke oss på den måten vi sjøl vil, bare vi ikke tråkker andre alt for mye på tærne…..
