Den årlige helsesjekken for puddelen er unnagjort.
Han får innkalling fra veterinæren.
Begynner å bli kjent på klinikken, for er der en gang i måneden for kloklipp også.
Koselige damer der, synes Barney.
Får klapp og kos og godbiter i tillegg til den litt vemmelige kloklippinga. Men nå altså sjekking av hele puddelen.
Veterinærdama lytta på hjertet og fant ikke noe galt.
Så bra.
Så på tennene, og de var fine, og det burde de være, for de pusses nesten daglig med babytannbørste og hundetannkrem.
Så fikk han den årlige nesevaksinen mot kennelhoste. Neste år skal han i tillegg ha en sprøytevaksine mot valpesyke, hepatitt og parvovirus. Hun sjekket til og med trykket i øynene hans, slik optikeren gjør på meg en gang i året.
Alt var OK.
Så Barney ble erklært frisk. Så ba jeg om resept på tablett mot flått, så da blir han beskytta mot det også. Dessuten sjekka jeg når tablettene mot parasitten «revens dvergbendelorm» måtte tas før turen vår til Sverige i mai. Vi tar 1 tablett den siste og 1 den nest siste dagen før avreise. Så nå skulle bissevovven være sikra mot både det ene og det andre, si….. Viktig å stelle pent med Barney-gutten. Burde vel kanskje klippe seg igjen litt histen og pisten også kanskje….. Helsesjekken i 2023
Vi fikk en god grunn til å treffes for felles lunsj, en nabo og jeg her om dagen. Det foregikk i stua mi og jeg laget i stand litt enkel mat. Jeg synes det er praktisk å ha lomper og røkelaks i fryseren til enhver tid, for da kan jeg på kort varsel lage den enkle retten som jeg viser på bildet.
Hadde smøreost og ruccula også, så da vart det perfekt.
Bruker helst Snøfrisk naturell eller den nye med dill. Den siste er perfekt til røkelaks. Smører ost på lompa, legger på ruccula og røkelaks, ruller sammen og deler rullen i 3.
Akkurat passe stor som fingermat.
Putta en del ferske jordbær på fatet også, da jeg hadde kjøpt inn det til påske.
♦️ Turplanlegging?
Jada, vart det også. Vi har lenge snakket om å ta en togtur et eller annet sted, være borte 2-3-4 dager…. og ha med Barney.
Men nå fant vi ut hvor. Så vi bestilte både togbilletter og hotellopphold.
Og vi drar utenlands….men ikke veldig langt. Bare til Stockholm.
Der er det både hundevennlige hoteller, kaféer og restauranter, så blir sikkert OK for Barney-gutten også, tenker jeg……eller jeg håper i hvert fall det. Parker er det der også…..
Godt for ham å få litt variasjon i livet sitt kanskje.
Vi drar ikke før uti mai, så har god tid på oss til å planlegge mer…..
Jeg ser ikke på noe særlig sport på TV’n. Gjorde mer av det før. På søndagen satte jeg tilfeldigvis på fjernsynet da det var NM-uka med diverse sportsgrener. Hundekjøring foregikk akkurat da. Eller det var i ferd med å starte. Snørekjøring for damer. En hund og ei dame pr ekvipasje. De fleste var vorsteh-hunder. Tidligere hadde det vært snørekjøring med hund for herrer. Jeg lot TV’n stå på, for artig å se på de fine og ivrige hundene. Jeg har hatt korthårede vorsteh-hunder sjøl også for lenge sida. Vi drev ikke med hundekjøring, men det var en nabogutt som lånte den første hunden vår og deltok i NM i hundekjøring, husker jeg. Nå har jeg puddel, og det passer bedre nå som jeg har blitt eldre. En vorsteh-hund krever MYE trening, og det blir for slitsomt for meg. Og hunden ville ikke fått det han fortjente her hos meg. Så Barney holder for meg. Og dette innlegget vart til på grunn av at Barney satte seg ned foran TV’n og så på hundeløp. Han er som regel alltid interessert når han ser dyr på skjermen. Hva han tenker om det, er det ingen som vet….
Måtte bare ta bilder av ham.
Puddelen Barney vet å kose seg.
Denne gromgutten og krøllebøllen har full adgang til senga mi hele døgnet.
Jeg vet inderlig vel at mange hundeeiere ikke gir kjæledyret sitt sånne friheter, og tar gjerne i mot kritikken, men her er det altså slik. Det skal sies at han er en type hund som ikke røyter.
Så det blir ikke hundehår i sengetøyet.
Men det kan fort bli litt bøss fra skogen, som kanskje har festa seg i pelsen på turene våre borti der.
Og tør ikke å tenke på eventuelle småkryp.
Tar sjansen på at det går bra med meg.
Dessuten ligger han aldri på lakenet.
Han ligger oppå dyna. Men denne kvelden da disse bildene vart tatt, lå han med hodet på puta mi.
Han har tydeligvis lært av meg. Det skal sies at han er veldig flink til å bevege seg vekk med en gang han skjønner at jeg er klar for å legge meg.
Da flytter han seg høflig slik at jeg får plass der han godt vet at jeg skal ligge.
Og sjøl kveiler han seg sammen på den andre delen av den 120 cm brede senga.
Er han ikke søt?
Moret meg litt igjen med filtrene på Snapchat her om dagen. Jeg har hatt et par tidligere innlegg de siste dagene hvor jeg har brukt slike bilder. De var noenlunde normale i formen, altså ikke ulikt slik jeg egentlig ser ut. Det er jo for så vidt dette også. Men jammen er det mye rart jeg kan få til med det verktøyet. Har du prøvd? ♦️ Som for eksempel dette bildet jeg viser deg her. Katta oppå huet mitt. Trives der, den tydeligvis. Lurer du kanskje på hva Barney syntes om dette? Faktisk veldig glad for at han ikke så denne fine kattepusen. Ellers ville det kanskje blitt hurramegrundt og baluba i stua. Hvis jeg skulle hatt en katt, ville den nok sett slik ut, tenker jeg. Veldig søt og gyllen. ♦️ Rart og skummelt det der med kunstig intelligens og manipulerte bilder. Hørte og så nettopp på NRK at de ikke lenger tar i mot bilder fra seerne på lokalsendinga. Av den grunn at kunstige bilder har blitt så lett å produsere at dyktige folk i redaksjonen ikke klarer å sile dem ut. Antageligvis har de allerede opplevd det, og at det er grunnen til beslutningen?
Skummel utvikling……
Og så er det jo ikke bare bilder. Tekster også. Det har vi mange eksempler på. Jeg testa jo ut appen ChatGPT for ei stund sida og ba den lage et blogginnlegg for meg….😝 Om ChatGPT og kildeopplysning.
Han vart med, men ikke på bildet.
Glemte det helt.
Å ta bilde av Barney.
For han var nemlig med på kafé igjen.
Glemte ikke bare det.
Glemte bilde av maten også.
Tyder vel på at det var andre ting som skjedde.
Fotografering er ikke viktigst.
I en sånn stund.
Opplevelsen med to naboer på kafé er viktigst.
På denne kaféen som heter Sletta….
er hunder velkomne inn.
Derfor var Barney med oss.
Fin tur over Ekebergsletta både bort og hjem
Maten var grei.
Surdeigtoast med ost og skinke.
Var så sulten at jeg glemte bilde.
Så den tomme eplemostflaska vart motiv.
En tidligere gang:
Satte det på vent, ja……
Eller kanskje det var satt sluttstrek?
Det var prosjekt «Dagens bilde».
Vart for mye pes og jobb…..
med 2 innlegg om dagen……
Og nytt, ferskt bilde hver dag.
Men NÅ…..
Dette bildet vart tatt i dag tidlig….
på morgenturen med Barney.
Dagsaktuelt.
Kan ikke vente til i morra.
For da blir det vårsol igjen.
Vi MÅTTE ut.
Snødde vannrett i vindkasta.
Ikke lett å ta bilde av snøvær i lufta….
men her syntes det.
Og snøfnugga landa på tint, vått gress og isflekker.
Blir nok borte i morra….
Tidligere: Et talende bilde Helt perfekt, så måtte bli to.
Og 4 timer etter så det slik ut:
Hva kan dette være? Du som er blogger og som leser dette…. vil sikkert finne noe lignende på din egen bloggside…. der du foretar skrivinga di. Hadde aldri sett det før på bloggen min. Men dukket nok opp da jeg trykka på et eller annet. Skal vi sjå… Her vettu….
ser du et bilde av det jeg mener.
Jeg pleier å fylle inn stikkord sjøl….
der det står «Legg til STIKKORD».
Den gang det øverste bildet dukket opp…
hadde jeg trykket på…
«velg fra de mest brukte stikkordene»
helt uforvarende.
Da er det nok slik at de ordene jeg har benytta meg mest av i blogginga mi….
har de STØRSTE bokstavene.
Og det har nok variert…
og vil variere framover også.
Dette er jo en klassisk ORDSKY.
Ganske fascinerende.
Det finnes programmer som kan utføre dette…
fra oppgitte tekster.
Og da etter hvor hyppig ordene er benyttet.
I mitt eksempel sees det godt at BARNEY er et ofte brukt ord.
Og det skjønner jeg godt.
For han er jo bloggstjerna mi.
Altså ingen overraskelse.
Men FRODITH, BARNEBARN og UTFORDRING kommer hakk i hæl.
Bloggeren Frodith antageligvis på grunn av alle utfordringene hun har gitt meg og andre bloggere opp gjennom.
Fint kunstverk er den også….
denne ORDSKYA. Bloggen Frodith. Barnebarn Barney Utfordring
Ville nå gjerne være med på den utfordringa, da, men så hadde det seg slik at jeg var litt sløv med lesing av andres blogginnlegg i helga, så missa det helt. Først på mandagen, da absolutt helga var over, oppdaget jeg det. Margrethe i bloggen Utifriluft hadde gitt meg og alle andre bloggere en helgeutfordring, som hun forøvrig har gjort noen helger i det siste. Helgeutfordring Vårtegn fra Utifriluft
Så da blir dette skrevet på en mandag og altså publisert på en onsdag, ganske langt unna den helga som var, og rimelig nær helga som kommer, med kanskje en ny utfordring?
Skal ikke sjå bort i fra det, kjenner jeg Utifriluft rett😀
🍀 Men finnes det noen vårtegn her Barney og jeg ferdes, da?
Ikke så mye, vil jeg si. Jeg har ikke oppdaget noen blomsterspirer ennå, men kan godt være at det finnes. Har bare ikke lett godt nok, tenker jeg.
Men Ekebergsletta som var full av minst en halv meter snø i vinter, og deretter tjukk is, som en isbre, er blitt bar. Det må da være et vårtegn, sjøl om det ratt kan komme mer snø både i mars og april….men enn så lenge ser det ut som på bildet.
🍀
Det skal sies at utafor bildekantene, der det forøvrig er mer skygge i løpet av dagen, ligger fortsatt «isbreen».
Uansett elsket Barney endelig å kunne løpe på sletta igjen. En våryr, hoppende og løpende puddelgutt. Inni skogen er det også fortsatt isflekker her og der, som på det nederste bildet. Nå har det vært litt kaldere igjen om nettene og dagene, slik at det ikke har vært mye smelting. Men du ser «bekkefarene» i isflakene som viser hvordan vannet grov seg ned da det var mildvær og regn for ei stund sida.
Utifriluft-blogger Margrethe viste hestehov på bloggen sin som vårtegn. Bør ikke være lenge før her heller. Men som sagt har jeg kanskje ikke sett godt nok etter…..Gleder meg uansett til å se den…..og alle de andre fine vårtegnene som kommer etter hvert….
Jeg var forberedt på denne hendelsen i god tid. Lenge siden jeg vart invitert. 70-årslag er stas. Men jeg var absolutt ikke forberedt på å bli invitert den gangen innbydelsen kom via SMS, som det jo kan gjøre i disse nyere tider.
Nå høres jeg jo virkelig gammal ut når jeg uttrykker meg på denne måten. Jeg har hatt min 70-årsdag for ei stund sida. Det skal nevnes. Og jeg må stolt innrømme at jeg har vendt meg til mye av disse nymotens digitale finurlighetene opp gjennom, etter som de dukket opp. SMS er jo gammalt, da, så absolutt ikke nymotens. Jeg får til mye mer avanserte aktiviteter enn det, for å skryte litt.
♦️
Men altså i gamle dager kom invitasjonene i postkassa, vettu. Det var det jeg ville fram til. Men nok om det.
Altså en uventet og meget hyggelig invitasjon til en fest for en forholdsvis ny bekjent her inne i hovedstaden. Hadde absolutt ikke blitt fornærmet hvis jeg ikke hadde blitt bedt, for vi har ikke kjent hverandre så veldig lenge som sagt.
♦️
Sammen med bortimot 40 andre personer, møtte jeg opp i det leide lokalet klokka seks på lørdagskvelden. Jeg har heldigvis blitt litt tøffere sånn sosialt sett de siste åra, så ingen nervøsitet å spore tross helt ukjente mennesker. Den eneste jeg kjente var jubilanten. Har så vidt hilst på barna tidligere, men mest på avstand. Ellers var det bare for meg ukjente fjes fra jubilantens vennekrets og familie.
♦️
Det er så deilig endelig å klare sånne sammenkomster i ukjent territorium uten å bli stresset, for da skjer nemlig det magiske at praten går mye lettere også. Det funka faktisk fra første stund og utover hele kvelden. Veldig hyggelige bekjentskaper.
Og det var ikke det at jeg drakk meg til mot heller. Det gikk i alkoholfritt for meg hele kvelden. Sier ikke nei til vin og slikt, jeg, men akkurat da valgte jeg det bort for å kunne kjøre bilen min til og fra. Vart enklest slik. Best for Barney også. Så kom jeg fortere hjem til ham og kveldsturen.
♦️
Det var ikke bare væske jeg inntok. Nydelig tapas vart servert. Og etter ei stund fikk vi uimotståelige kaker. Måtte jo smake på alle. Da vart pågående sunnhets- og slankeregime satt til side, gitt. Det er tross alt det som fortæres på de vanlige dagene som er viktigst, trøstet jeg meg med akkurat da, og de dagene er det jo flest av.
♦️
Det var ikke bare mat, drikke og hyggelig prat i løpet av kvelden heller.
De skjønne, flinke barna hadde stelt i stand diverse konkurranser også.
Det var Kahoot, melodiquiz og bildekåseri.
Og så etter alt dette, var klokka blitt bortimot tolv. Da var det veldig lettvint og deilig at Leafen sto klar utafor og venta trofast på meg. Fort gjort da å komme hjem til Barney og den siste lufteturen for natta. Bursdagslunsjen. Og så var det bursdag igjen, da Verandakos hos naboen. Restefest er også stas.
