Turen videre på torsdagen

Vi hadde dratt av gårde i bilen til Nabo A på torsdags morgen, med henne og meg i forsetene og hundene Blu og Barney i baksetene. Vi skulle til Sverige, nærmere bestemt Mariestad på østkysten av Vänern. Hun har feriebolig der. Og Barney og jeg var heldige å få være med.
♦️
Var lettvint for oss å sitte på med dem bortover. Alternativet var å ta el-bilen senere, men valgte bort det. Måtte bare finne en måte å komme oss hjem på vi to, for vertskapet skulle være lenger. Og puddelen og jeg skulle bare ha en miniferie denne gangen.
♦️
Du kan forresten lese om dette i et par andre innlegg. Legger ut linker nederst.
Men nå var vi altså på god vei, og bildet jeg viser øverst er fra Kinnekulle. Eller rettere sagt i bergsiden mellom toppen av fjellet og sjøen. Utsiktspunkt er det også der. På bildet under her ser vi Vänern baki der….under himmelen.

Fra utsiktspunktet oppi lia av Kinnekulle var det ikke langt ned til tettstedet Hällekis. Men før vi kom dit, besøkte vi et spennende sted som het Hällekis säteri. 
Ordet säteri var nytt for meg. Hadde det noe med seter å gjøre? Ikke i det hele tatt. Heller motsatt. Dette var en gammel adelsgård, en stor herregård med aner fra middelalderen. Skjønte fort at det stemte, for der var det stort og staselig. Både bygninger, hager og alt som var der.
♦️
I nyere tid har de etablert et spisested i ett av husene. En kafé. Og det var denne som var hovedmålet vårt for turen nedom der, på vår vei mot Mariestad. En liten omvei vart det, men i og med at ferien hadde starta, tok vi oss god tid med mange stopp før vi nådde hovedmålet for dagen.
♦️
Under her ser du litt fra hagen/grusplassen som ledet mot kaféen.
Jeg kommer tilbake med et nytt innlegg fra dette stedet, for var mye spennende der.
Her har du de tidligere innleggene som jeg lovet:
Et lite hint
Om fly i åker’n og reisen videre

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå skal du få historien til en selje…..som også er et liv.

Det har seg slik at det står et lite tre med grønne blader i en hagekrukke ved inngangen min. Ikke særlig spennende og kanskje ikke noe å blogge om. Blir som agurkstoff i avisene om sommeren.
🌿
Du ser minitreet i billedmontasjen over her. Du ser også at det er antydning til stammer der. Men hvorfor er det ikke høyere? Jeg klipper det ned hvert år. Ja, det overvintrer i denne potta ute. Og hvis det hadde fått vokse fritt, hadde det nok vært et lite tre i dag. Kanskje 3-4 meter høyt? Ikke vet jeg. Men det får det ikke lov til. Jeg tror at det er et SELJETRE, og det har en spesiell historie. Jeg skal snart gi deg den.
🌿
Den vart nemlig med på lasset våren 2020, da jeg flytta til Oslo. Altså over 3 år siden. Før det, bodde den på terrassen min i Hamar. Da jeg rota tilbake i bloggarkivet mitt, fant jeg faktisk et eget innlegg om selja fra den tida. Det ble skrevet 1.juli 2019.
Og det innlegget limer jeg inn under her nå:

«Villskudd er det nå vel egentlig ikke. Det kan egentlig betraktes som ugras i balkongpotta. Men så er det sånn at jeg ikke liker å ta livet av planter, så da fikk denne en sjanse.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Ugras

Ikke misforstå. Jeg kverker med letthet ugras, selv om det kan være en vurderingssak hva som er det.

Definisjonen på ugras må vel være noe som er der det helst ikke skal være. Så i de sirlig anrettede balkongnpottene mine, vet jeg godt hva som er ugras og ikke.

Den spede begynnelse

Før balkongplantene i det hele tatt var påtenkt i vår, så jeg denne raringen i potta. Den hadde overvintret. Eller i hvert fall frøet. Det begynte villig å spire, og jeg så at det ikke var et av de vanlig ugrasslaga, så lot den av nysgjerrighet få en sjanse til å leve, for å se på utviklingen, og etter hvert identifisere den.

Jeg kunne jo alltids avlive den senere på året, hvis den ble for brysom.

En venn i potta

Jeg plantet en gul sommergeorgine ved siden av den, for den var så liten og ensom i potta. På en måneds tid har den vokst seg så stor som på bildet. Og dette er ikke noe vanlig ugras. Sant nok. Det er begynnelsen på et tre!

På turene i skogsområdene rundt her har jeg prøvd å lete etter lignende trekk. Hvem og hvor er opphavet?

Hvordan havnet den her?

Det er artig å filosofere over naturens formeringsvilje. Alle prøver å spre sine frø vidt omkring, og noen satser på vinden. Denne har nok havnet her på den måten, og er den ene heldige av mange tusen frø som får leve opp (enn så lenge).

Oppfører den seg pent, skal den få overvintre. Så spørs det om den tåler det. Går det bra for den, vil den vel være et par meter høy i løpet av neste sommer.

Og hva er det?

Det er noe jeg antar. Men jeg må finne ut hva slags tre det er!
Har ikke blitt helt enig med meg selv ennå, og har heller ikke gjort mye forsøk på å finne det ut heller.

Jeg vet hva det ikke er: lønn, bjørk, osp, bartre (!), rogn, bøk….
———————-
Nå har jeg tatt en pause og Googla.
Det må være SELJE…tror jeg.

Eller hva tror du?

“Moro” hvis den skulle få lov å vokse seg stor 😉
Den kan bli opptil 20 meter høy og bli 80 år!

Skal få lov til å vokse til den ikke har plass i potta. Da får jeg omplassere den. Har ikke hjerte til å drepe denne livsvillige planta…….».
🌿
Ja, dette var altså historien fra 2019. Og sjå på veksten i dag! Lever fortsatt, og hvis det hadde fått lov å vokse fritt, hadde det nok vært mange meter høyt. Skal fortsatt få stå i potta til det ikke er plass til den lenger…..

Den vakre, blekrosa skjønnheten kom i år også. Foreløpig bare en enslig rose, men nok for meg. Fikk litt hard medfart i vinter, men kom altså igjen på nytt.
🌺
Vet egentlig ikke hvor gammel roseplanta er, for den sto i bedet ved inngangen min da jeg kjøpte leiligheta, og dermed den lille hagen. Vet heller ikke hva den heter. Men ikke så nøye. Det viktigste er at den blomstrer for meg og andre i år også.
🌺
Jeg tok bilde av den. Ikke bare ett, men to….
Da jeg kom inn og studerte bildene jeg hadde tatt, oppdaget jeg mauren. Du ser den under her. Tydelig, alene og fin. Da vart det litt filosofering og googling og videre et lite blogginnlegg.
🌺
Hvorfor ville mauren besøke rosa?
Vet jo egentlig ikke det, men kan spekulere.
Fant noe på nettet:
«Et sikkert tegn på lus er hvis det plutselig kravler lus på rosestilkene. Maurene er nemlig ville etter lusas sukkerholdige avføring. Det man også kaller honningdugg. En tørr og varm periode er optimale forhold for lus på rosene.»
Linken til hele innlegget finner du her:

Roser og bladlus

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Og jasså, Mjøsa var grønn?
Riktig. Det har ikke klikka for meg. Ikke hele Mjøsa var grønn. Bare deler av den. Jeg så antydning til det nede ved stranda der Barney og jeg gikk turer for noen år siden. Trodde først det var blomsterstøv.
Men så vart det verre. Se bildet.
Så sto det i avisa at andre hadde observert store mengder med grønt “støv”.
Blomsterstøv er ikke farlig.
Men så viser det seg å være de såkalte blå-grønne algene som sprer seg med rekordfart i varmt  ferskvann.

Mer om det grønne vannet….

Det er såkalte blågrønne alger, som jeg skrev. De tok vannprøver for å finne ut om de er av det giftige slaget.
Seniorforsker hos NIVA, Anne Lyche Solheim sa til lokalavisa Hamar Arbeiderblad den gangen i 2019:

Algene som er oppdaget, kan potensielt være giftproduserende. I verste fall kan det være dødelig for mennesker og dyr. Inntil prøveresultat foreligger over helgen, advares mot bading der vannet er grønt.

Men det var mange steder i den store Mjøsa hvor man trygt kunne bade. Der det ikke var grønt.

Og de presiserte at det ikke går ut over drikkevannet, for det tas opp fra dypet, og dessuten renses det.

En artikkel i Teknisk Ukeblad tok opp samme tema.
Og her er en SMS som gikk ut til distriktets befolkning den gang:

Men hvorfor tar jeg opp dette igjen nå?

Jeg skrev om dette på bloggen sommeren 2019, for det var da det skjedde, og Barney og jeg bodde på Hamar da. Her om dagen leste jeg et innlegg på en hundeside på Facebook hvor de opplyste om at en hund hadde dødd etter å ha badet i en sjø i Oslo-området. Det var vel ennå ikke konstatert hva som var årsaken til dødsfallet, men de mistenkte de giftige algene. For nå er det også veldig varmt for tida, og oppblomstring av alger kan forekomme i ferskvann. Så da må man altså være veldig obs.

Denne er jo bare vakker. Og frodig. Det er en bekjent av meg som har den i hagen sin.
Sjøl om jeg en gang i tida planla hagen jeg var medeier i, og dermed leste mye om planter den vinteren som planene ble lagt, kan jeg ikke huske at jeg kom over denne, som heter RØDKATTEBUSK. Den så jeg første gang for ikke så lenge sida. Rart egentlig.
🌿
Det er en slyngplante. Kan også brukes som hekk. Det finnes både hannplanter og hunnplanter. Det er spesielt.
Det er hannplantene som er fargerike. Noen blader er trefargede. Du ser på bildet at noen er grønne, hvite og rosa. Om våren er de først grønne med hvite tupper. Det rosa kommer senere.
🌿
Hunnplantene har grønne blader hele tiden visstnok. Og de får små, grønne frukter som ligner på kiwi.
Dette har jeg ikke sett. Har lest meg til det på nettet. (NRK livsstil)
🌿
Hvorfor dette spesielle navnet?
Jo, kattene elsker dem. Antageligvis på grunn av lukta. Den har visstnok en nydelig sitronduft. Det glemte jeg å kjenne etter…..
Den er altså en “kattemagnet”.
Så hvis du elsker katter og vil ha alle kattene i nabolaget på besøk….vær så god 😅
Og hvis ikke? Ikke plant den…. Har du kanskje allerede denne skjønnheten?
🌿
Her har du linken til litt mer informasjon; Planteportalen sin artikkel: Rødkattebusk

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I den lille hagen min, som er overkommelig å stelle, heldigvis, er det flere typer blomster akkurat nå. Men det er en som tar førsteprisen i denne stund.

Den spratt ut fort faktisk…..i går morres før jeg sto opp, regner jeg med. Kvelden før var det nemlig bare knopper. Det ser du på bildet under her👇Du kan skimte de anonyme knoppene helt til venstre bakerst i bildet, rett til venstre for den gule irisen👇

Og plutselig var de forvandlet til de skjønnhetene du ser under her. Orientvalmuer. Nok et naturens under. Tenk å være så vakker👇. Skulle vært artig å være til stede da denne «fødselen» skjedde, for det har skjedd fort som en eksplosjon. Sikkert i de tidlige morgentimer mens jeg fortsatt sov og sola allerede hadde stått opp for dagen, tenker jeg……
Har et par bilder til av de samme skjønnhetene, orientvalmuene, så putter inn de også jeg. Til opplysning kan sies at dette er en staude, så hvis jeg steller den bra, vil den komme igjen år etter år.

Med det samme jeg holder på, kan jeg sette inn de bildene jeg ikke fikk med forrige gang jeg skrev om hagen min. Det er den krukka du ser rett over her👆 og det er minihagen ved inngangen min👇

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Vi søker tilflukt i trollskogen vår nå om dagen når det er så varmt i sola. Der ser vi mye rart.

Vi går nå i skogen ellers også, Barney og jeg. For vi har 3 turer hver dag. Men vi prøver å variere rutene så det ikke skal bli så ensformig for oss. Noen ganger er det deilig å oppsøke stedene hvor sola skinner. Men midt på dagen og ettermiddagen når det er på det varmeste nå for tida, går vi inn i den mørke skogen rett ved siden av der vi bor. Litt urskogaktig der, så jeg kaller den trollskogen.
Denne dagen tok jeg bilder av et tre som har knekt, et «teppe» av skogsnelle og bregner, samt den vakre blomsten skogstorkenebb. Veldig fint å gå tur på de myke stiene under de høye trærne som gir deilig skygge og samtidig høre den vakre fuglesangen. Og ekorn ser vi hver dag. De trives godt i denne skogen. Men fikk ikke noe bilde av den på denne turen……

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Den er da så vakker? I hvert fall den første vi ser om sommeren eller våren. Da er det ikke så mange andre slag ennå som tar glansen fra den. Når det blir flere som sprer seg utover i bed og i plener og egentlig over alt, er vi ikke lenger så ivrige etter å lovprise dem.
🌺
Men løvetannen er nå egentlig vakker, når jeg studerer den nøye. Et like stort under som alle andre vekster og skapninger. Men den eldes så fort. Og da blir den grå i håret, akkurat som meg. Men denne prosessen skjer i løpet av noen uker hos løvetannen, stakkar.
🌺
Trøsta for den er at alle de grå «håra» gir liv til nye gule vidundere når de blir tatt av vinden og etter hvert setter rot i nye bed og plener. Men synd for den, så gjør vi mennesker alt vi kan for å tilintetgjøre denne familien. Det er jo tross alt et ugras. Sjøl om hva som er ugras er et definisjonsspørsmål. Det  avgjørende i så henseende er hva vi mennesker bestemmer oss for.
Store norske leksikon om løvetann.

Jeg har en liten hage her i Oslo. Der har jeg noen planter og blomster som må stelles. Men hvordan fungerer det?
🌺
Jeg nevnte i et nylig innlegg at jeg hadde kjøpt sommerblomster i to omganger for ikke så lenge sida. Dessuten fikk jeg en til som gave her om dagen også. En begonia. Den fikk sitt eget blogginnlegg faktisk, og det får du link til nederst på sida. Du ser den ikke her. Men den gule irisen, som er staude, viser jeg deg👆 Pottene i bakgrunnen er fylt med sommerblomster innkjøpt i år. Og de lilla rett bak irisen er rett og slett blomstrende gressløk.
🌺
Jeg har en del stauder som jeg planta for 2 år sida. Noen av dem fikk jeg fra hagen til dattera mi. Blant annet irisen.  I vår planta jeg to som jeg fikk fra en nabo. Små og skjøre ennå, men forhåpentligvis store til neste år og videre framover. Jeg elsker blomster og planter, men klarer å begrense meg. I hvert fall i hagen. Laget et par bed etter at jeg flytta hit for 3 år sida, men har bestemt meg for å ikke lage for mye arbeid for meg sjøl. Blir ugras også, da vettu. Det er den verste jobben. 

På det 4-delte bildet over her ser du sommerplanter innkjøpt i år. Alle står i potter og verandakasser.

På det nederste bildet👆viser jeg deg et syrintre, samt bregner som jeg har funnet i skogen og plantet i skyggen ved rhododendronbusken min. Dessuten kan du se god, gammeldags buskmure/potentilla med hvite blomster. En lilla akeleie er også en av staudend jeg fikk fra hagen hos min datter. Jeg er også glad for det store lindetreet som står på plenen. Du ser bare nederste del av stammen på bildet.
🌺
Så da har jeg vist deg litt av hagen. Skal ikke sjå bort i fra at det kommer flere bilder senere fra den lille hagen min. Dessuten lovet jeg link til et tidligere innlegg:
Fikk en blomst av en nabo….igjen🙏🏻

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Du vet kanskje hva slags blomst dette er?

Hvis du ikke vet, skal du slippe å fundere så lenge. Den befinner seg 10 meter unna terrassen min, på nabotomta. Og det er ikke bare EN blomst, det er flere hundre. De befinner seg på et stort og høyt tre, som nesten ødelegger utsikten min, men er så vakkert at jeg fokuser heller på den kvaliteten.
🌿
Og det er ikke bare ett tre. Det er to. Og du skal snart få bilde av hele treet, eller nesten hele treet. Det er kastanjetre. Men OBS ikke et edelkastanjetre hvor nøttene kan spises, men et såkalt hestekastanjetre, hvor nøttene er giftige. Det vokser ikke edelkastanjetrær i Norge visstnok. Du kan lese mer ved å klikke deg inn på linken under her. Hagenforalleblogg:
Kastanjer – giftige og spiselige.

Her er treet. Hestekastanje som har nydelige blomster nå i overgangen mellom mai og juni og som får store, brune nøtter til høsten. Som altså ikke skal spises. Må også passe på så ikke Barney får tak i dem, for også giftig for hunder. Utover høsten ligger det strødd med hestekastanjer på veien under treet.
🌿
På billedmontasjen under her er det hestekastanje, prydepletre, syrin og litt av sommerblomstene i terrassekassene mine i skjønn forening. Nydelig syn fra uteplassen for tida👍

Blomster både her og der