Mellompuddel Barney og jeg er ofte på tur. I det siste er det soppen som hersker i området vårt, virker det som. Masse av dem på grunn av alt regnet som har falt den siste tida. Gode vekstvilkår. Hatt to innlegg om sopp nylig, men måtte lage ett til dette bildet også. ♦️ Puddelen kommandert til å posere ved siden av soppkolonien. En liten soppfamilie som jeg ikke vet navnet på. Tok meg ikke bryet med å finne ut hvem de var. Spiselige eller uspiselige? Vet ikke.
♦️
Kunne ha funnet det ut hvis jeg gadd. Gikk tross alt på et soppkurs som Friundervisningen arrangerte på Hamar for bortimot 40 (!) år sida. Såååå lenge sida, ja……
Men sopp er sopp, så kursinnholdet er sikkert like aktuelt i dag. Men husker jeg alt? Nei. Lærte om de sikre og usikre soppene og gikk mye på leting etter sopp den tida. Veldig artig.
♦️
Interessen dabba av etter hvert, og noen få år etter kurset vart det slutt på soppsankinga mi. Synd kanskje, for sopp er godt, da. Men så klart ikke for sent å ta det opp igjen, gjenoppfriske gamle kunnskaper, samt erverve meg nye. Men foreløpig altså bare sopp-blogging.
♦️
Her er to tidligere soppinnlegg: Et praktfullt eksemplar Etter regn kommer sopp
Det skjedde for mange, mange år sida. Det må ha gått 20-25 år siden hendelsen. Jeg var i Frankrike på besøk hos ei venninne. Var der flere ganger, så husker ikke eksakt når dette skjedde. Beklager, men nå høres det ut som om jeg legger opp til DEN store hendelsen. Kan berolige deg. Var ikke det, vettu. Men alt er jo relativt……..
♦️
Veldig mye trivelig å foreta seg der nede også. Blir som regel slik i ferier. Loppemarkeder og annen shopping, kafébesøk og sightseeing. Jeg er ingen stor shopper, heldigvis for lommeboka mi. Men av og til lar jeg meg blende.
Som av dette skjørtet som jeg falt for, nettopp i Frankrike. Det var fargene som blenda meg. Så vakkert, sommerlig og herlig det plagget var. Praktisk også kanskje? For et skjørt kan man alltids ha bruk for. Strikk i livet og riktig så anvendelig sånn sett, om livvidda skulle øke.
♦️
Konklusjon der og da: «Dette kommer jeg til å bruke mye, så et fornuftig kjøp»
Var ikke det, vettu. Har vel hatt det på meg 2 ganger, og det en kort stund. Hvorfor? Følte meg absolutt ikke like komfortabel med det som i den første entusiasmen i sommerlige Frankrike. Passa liksom aldri. Det har nå hengt i klesskapet i alle disse åra. Jeg ser på det og tenker: «Du er så vakker. Jeg må prøve deg igjen.» Ender opp på samme måte hver gang. Blir hengt pent tilbake på plassen sin.
Endringen
Så tok jeg grep. I går fikk jeg ånden over meg og ryddet i skap og skuffer for å fjerne klær jeg ikke bruker av ulike årsaker. Har jo en lett tilgjengelig kontainer fra Røde Korsrett bak hekken, hvor klær kan leveres.
Pleier å ta en sånn opprydding en eller to ganger i året.
♦️
I alle de cirka 20 åra det omtalte franske skjørtet har hengt i skapet, har jeg tenkt: «Jeg bruker deg ikke, men det kan jo hende senere…..og så er du så vakker» Da går jeg videre, og det får lov å henge på stas et år til…..
Men nå tok jeg til fornuft. Sa hardt til meg sjøl at nå er det nok.
«Det kan jo hende at en annen person også synes at skjørtet er fint, og at vedkommende til og med BRUKER det!»
Da den tanken dukka opp, vart det enklere for meg. Skikkelig Kinderegg:
Skjørtet får et nytt og bedre liv.
Den som får det blir kanskje glad for nyervervelsen.
Og jeg får bedre plass i skapet
En annen ting jeg tenkte mens jeg vurderte hva jeg skulle gjøre:
Kunne jo ha brukt det til et omsømprosjekt. Det er jo blitt så moderne igjen å sy om klær. Jeg har symaskin, men den er det lenge sida jeg har brukt. Så kanskje skjørtet kan bli et nytt plagg? Det hadde vært koselig. Veldig mye stoff i dette skjørtet. Det er i hvert fall en god tanke at noen andre kan gjenbruke det på en eller annen måte. Uansett ikke aktuelt at jeg tar fram symaskina.
En annen ting: Jeg har bilde av skjørtet. Og det blir ganske likt det forholdet jeg har hatt til det siden det havna i klesskapet mitt. Har jo bare sett på det der også😅
Da vart det en liten tur til andre sida av byen igjen. Kjørte bil denne gangen. Og Barney fikk være med. Hadde med en passasjer som skulle et ærend der, og jeg hadde tilbudt meg å kjøre til og fra. Både Leafen, Barney og jeg har godt av en tur til andre steder innimellom. ♦️
Nå har vi vært der før alle tre, både 4-hjulingen, puddelen og jeg. Men jeg har også tatt meg dit noen ganger med trikken. Den går like ved. Barney skjønte nok ikke helt hva dette var, sjøl om han både har kjørt trikk mange ganger og gått tur i nærheten av trikkeskinner. Så vet nok hva en trikk er….kanskje.
Men noe han ikke har opplevd, er lyden når veibommene går ned før trikkepassering. Han stussa fælt da plingelyden starta. Du ser det på bildene. ♦️
Men du reagerer kanskje mer på fangsten hans. Fant en skatt igjen han, vettu. En enslig skinnvott som han «forbarmet» seg over. Snodig fyr. Folk snur seg etter ham også, og smiler, for han er forståelig nok et artig syn med alle skattene han finner over alt. Og det dras som oftest med hjem. Men mister interessen etter hvert, og da havner det i søpla.
Da vi først var ute og gikk og venta på at passasjeren skulle bli ferdig med ærendet sitt, fikk vi gjort mer også, vi. Oppdaget plutselig en stolpe inni et kratt. Stolpejakt👍
Fram med Stolpejaktkartet for akkurat dette området, og scanna koden. Måtte dokumenteres. Og la opp ruta tilbake til bilen på den måten at vi jammen «fanga» enda 3 stolper i nærheten.
Fikk gjort mye denne formiddagen, vi.
Barney fikk en ny erfaring i livet med trikkebom som både gikk ned og opp og samtidig ga lyd fra seg.
Barney fant en ny skatt og fikk lukta på nye områder.
Jeg fant uventa stolper i nytt terreng.
Vi fikk begge tatt formiddagsturen vår i forholdsvis nye omgivelser.
Ikke blitt mye TV-titting i det siste. Mye repriser på lineær-fjernsyn, og heller ikke hatt lyst til å bruke tida mi på det. Tar seg sikkert opp igjen framover når TV-kanalene kjører på med oppstart av høstprogrammene sine. Mye fristende har jeg hørt nyss om. Får små hint av og til om hva som kommer.
♦️
Ellers kan jeg jo benytte meg av strømme-tv, som de fleste har blitt mer og mer brukere av. På TV2Play ligger det en serie som jeg har tenkt å bruke tid på. Fikk anbefalt den for lenge sida, men ikke somla meg til å lete den fram.
Det viser seg at de har starta på produksjon av den 5.sesongen nå, så jeg ligger ganske langt etter. Jeg har så vidt starta på sesong 1. Da håper jeg å ha mye god underholdning i vente.
♦️
Har nemlig store forhåpninger til å starte opp spinningsyklinga på soverommet igjen, på mer regelmessig basis enn det dessverre har vært de siste månedene. For å gjøre den prosessen enklere, tar jeg med meg iPaden, putter den på sykkelstyret, leter fram serien på TV2Play…..og tråkker i vei.
♦️
Som jeg har skrevet i et annet treningsinnlegg: Den serien skal jeg BARE se på når jeg trener, for da blir det mer attraktivt å trene. I hvert fall hvis jeg gleder meg til å se neste episode😅
Hva den aktuelle serien nå heter?
YELLOWSTONE Har du sett den? «I serien følger vi ranch-eieren John Dutton (Kevin Costner), som kontrollerer USAs største ranch som til stadighet angripes av «vanskelige» naboer som består av landutviklere, et indianerreservat og landets første nasjonalpark.» ♦️ Tidligere innlegg: Hvordan foregår treninga?
Soppen som alle kjenner, kanskje? Og som vi alle vet er giftig? Lærte det tidlig i livet. Lett å gjenkjenne. Har ingen «lookalikes» som vi blir forvirra av.
Det er mye sopp i skogen for tida. Vært så mye regn, vettu. Og er det noe soppen liker, så er det fuktighet. Det er masse av dem i skogen vår. Men fluesopp er det sjelden jeg ser. Inntil jeg kom over denne, som er et vakkert eksemplar av arten. Ung og frisk, men farlig.
Les gjerne her hva Helse-Norge sier om rød fluesopp
Denne må ha poppet opp ganske fort. Sopp gjør som regel det når vekstvilkårene er perfekte. Så fort kanskje at jorda fra skogbunnen henger igjen på den røde hatten? Hvit og fin stilk. Rund og kuleformet hatt som viser at den er ung. Vil ha oppmerksomhet og frister oss med sitt vakre ytre. Men det ytre kan lyve, også i soppverdenen.
Men jeg ble frista til å ta to bilder. Puddelen bryr seg heldigvis ikke om sopp. Er vel såpass lur at han vet hva som er spiselig og ikke.
Les hva Wikipedia skriver om rød fluesopp.
Omtrent på den tida jeg tok bloggpause for over et par år sida, gikk det ikke an å bruke Bloglovin. Det var et eller annet tull. Noe som var galt. Da jeg starta opp igjen i desember i fjor, fikk jeg det heller ikke til å funke. ♦️
Trykte på knappen som ligger inne på sida, og kom til Bloglovinsida mi som absolutt ikke var oppdatert. Ga derfor opp. Trykte også på knappen hos andre bloggere, og fikk beskjed om at sida ikke eksisterte. Nei vel. Da ga jeg helt opp. Ikke så farlig. Lesere kan jo finne bloggen min både inne på Blogg.no, på FB-sider jeg publiserer på og ved å Google Pensjonistgunna. Så null stress. Dessuten har jeg en egen side på Facebook som heter Pensjonistgunna.
♦️
Så trykte jeg tilfeldigvis på Bloglovin-knappen inne på en blogg jeg leser daglig, og kom inn på hennes oppdaterte Bloglovinside. Hm. Hvorfor funka ikke min? Inn for å sjekke igjen. Kopierte url-linken på nytt inn på rett sted på bloggen min. Oppdaterte. Og vips var det i orden og knappen dukket opp igjen på bloggsida mi. Merkelig. Vanskelig å skjønne hvorfor, men det virka, og det er det viktigste. Nå kan du se knappen nederst på skjermen din når du er inne på bloggen min. Som på bildet her. Hvis du trykker på den knappen skal du komme inn på det nettstedet som altså heter Bloglovin, og hvor man kan velge å «følge» blogger. Spent på om det virkelig funker. Så hvis du eventuelt skulle sjekke, så si gjerne fra🤗
Valgets kval når briller skal tas ut. Slettes ikke lett, skal jeg si deg. Hvordan er det med deg….hvis du bruker briller?
Dette kunne ha vært et innlegg med reklame for brillebutikken og optikeren min, men er ikke det, for gir deg ikke navnet på butikken. Tror ikke bildene viser hvor jeg er kunde heller. Samma, det. Ikke viktig.
Hovedpoenget mitt her er valg av briller. Og de er det mange av, ser du.
Jeg har inngått avtale med optikerkjeden om abonnement. Synes det er veldig greit. I stedet for å betale en stor engangssum når jeg må ha nye briller, betaler jeg et fast månedsbeløp. Da er synsprøver inkludert, forsikring, skifte av brilleglass samt eventuelt bytte av brilletype eller innfatning hvert år.
Har hatt denne avtalen i 2 år. Får årlig innkalling til synstest. Grei ordning.
I år valgte jeg ikke utskifting. Kunne ha gjort det. Men hvorfor når jeg er passe fornøyd med brillene jeg har? Men synet mitt hadde endra seg litt. Så måtte skifte glass både i solbrillene med styrke og de progressive brillene. Skulle ta et par uker å ordne glassene. Stemte det. I går fikk jeg beskjed og dro av gårde. Kun 15 minutter å vente, og vips hadde de skifta glass i brillene mine. Så var det bare å masjere ut igjen uten å betale. Lettvint. Glad for at jeg ikke bestemte meg for å bytte innfatning. Hvorfor det?
Litt tullete, men det er så vanskelig. Da jeg skifta i fjor, vart jeg i villrede. Ser jo absolutt ikke hva som kler meg best. Så takk og pris for at de som jobber der har peiling på slikt. Så jeg overlot alt tIl dem. Nesten alt. For har faktisk noen kriterier. Det er spesielle farger jeg ikke vil ha. Men ellers. Kjør på med forslag, sa jeg. Og det gjorde de. Og det funka. Men i år slapp jeg altså denne prosessen fordi jeg valgte bort muligheten.
Men kanskje jeg skifter til neste år hvis jeg vil fornye meg da. Jeg eier dem ikke. Jeg leier. Kan jo bli som å lease en bil?
Og når briller leveres tilbake på grunn av at jeg vil ha nye, gjenvinnes de eller går til gjenbruksmarkedet de har. Ingen sløsing av ressurser der, nei. Bærekraftig forretningsdrif. Et tidligere innlegg om temaet: Det finnes briller
Kort visitt av Yngste barnebarn på lørdagsformiddagen
Eller morran for meg, da, som liker å sove litt. For sikkerhets skyld satte jeg telefonen på vekking. Hun skulle komme klokka 10. Sover ikke SÅ lenge, men greit å ha litt tid til forberedelser før hun kom. Typisk meg, så våkna jeg sjølsagt lenge før telefonen skulle ha vekket meg. Ligger alltid litt på vakt når jeg vet at jeg skal noe. Blitt mer slik med åra. Greit nok det, men heller slitsomt hvis jeg våkner unødvendig tidlig et par-tre timer før jeg må. ♦️ Hun skulle bare være her 3 timer. Jeg hadde ikke rukket å gå tur med Barney ennå, så det vart skogstur nesten med en gang. Den bortimot faste morgenruta oppover mot husdyrparken i nærheten. I og med at Yngste var med, gikk vi helt bort til gjerdet hvor sauene og hestene var. Skulle prøve å få hilse på dyra fra utsida. ♦️ Det var ekstra koselig at den ene hvite hesten var i egen innhegning hvor vi kunne komme helt bort til gjerdet. Den var veldig selskapssyk denne dagen. Kanskje den liker barn spesielt godt? I hvert fall vart det et fint møte med hesten for oss alle tre. Inkludert Barney. For å vise deg det, har jeg satt inn en videosnutt under her.
Det var stas for alle fire, tror nå jeg. Ikke lov å mate hesten, men fant ut at å gi litt gras fra andre sida av gjerdet måtte da være lov. Og Yngste syntes jo det var stas at hesten ville ha det hun tilbød. Men det var en konkurrent. Barney fant plutselig ut at han også ville ha gras, så prøvde å stjele fra hånda hennes. Og i tillegg fant han eget gras som han knaska på. Raring. Slektning, venn eller fiende En drøm vart oppfylt for barnebarnet
Gode og snille naboer er skikkelig koselig og viktig å ha. Vi renner ikke ned dørene hos hverandre. Snakkes som oftest ute. Veldig greit og hyggelig det også. Og Barney elsker å hilse på naboene når vi går forbi på våre turer mot skogen og sletta.
Så hender det at vi treffes på en litt annen måte. Her en dag vart Nabo G og jeg invitert på en kopp kaffe hjem til Nabo K. Trivelig. Litt understatement av henne å si at det var bare kaffe. I døra møtte vi duften av nystekt eplekake. Og den viste seg å være like god på smak som på duft. Og krokanis sammen med vidunderet gjorde susen. Ikke dumt med sherry til heller. Og sjølsagt den lovede kaffen.
♦️
På bordet ser du også både sjokoladekuler og moreller. Klart at vi koste oss på en vanlig torsdagskveld. Men det aller viktigste var det sosiale samværet. Klarte lett å fylle hele fire timer med spising, drikking og prat vi, vettu. Og skal ikke sjå bort i fra at det blir flere sånne treff framover, enten hjemme hos en av oss eller ute på kafé eller andre utesteder.
Og det er mange hyggelige naboer her, så masse muligheter.
At jeg skulle havne på et slikt sted, er jo bare stas. Verandakos hos naboen.
