4. april 2020 skrev jeg et blogginnlegg som er litt rart å skjønne i dag. Men husker det jo godt, for er nøyaktig 4 år siden.
Det var så selvfølgelig med koronapandemien som akkurat hadd starta at jeg ikke nevnte den med ord. Kunne bare lese det mellom linjene, og i noen små hint.
4.april var forresten også lørdag før palmesøndag det året.
Her er innleggget i sin helhet:
♦️
«På morgenturen med Barney var det stille. Veldig stille. Klokka var alt blitt halv ti.
Det er lørdag før palmesøndag.
Vi gikk delvis langsmed veier hvor det går biler til vanlig.
Ikke EN bil å sjå.
Ingen som skulle på butikken. Ingen som skulle på trening. Ingen som skulle på besøk.
Dødsens stille.
Nesten.
En plogformasjon av gjess var den første lyden og det første tegnet til liv.
Så kom skogsdua.
Eller…den satt der.
I toppen av bjørka.
Koselig klukkelyd som hørtes ekstra godt i dag.
Og en veldig hyggelig lyd.
En lyd av vår og håp.
Pent vær og lite vind.
Fint å være ute med hunden.
Ro i sjela. Frisk luft.
Forhåpentligvis uten farlig virus.
Ingen mennesker å sjå. Ganske trygt.
Er folk på hytta likevel?
Tror ikke det. Håper ikke det. Det bare virker sånn. Det er så stille. Like stille, og faktisk enda mer stille enn en normal lørdag før palmesøndag.
Så inn igjen, sette på kaffen, smøre et par brødskiver og sette på nyhetene på TV.
Så er det i gang igjen med den daglige dosen informasjon.
Og informasjon trengs.
Jeg må ha stadige påminnelser for ikke å falle tilbake til gamle vaner.
Gamle vaner som jeg håper snart blir normale igjen.
Som jeg får lov til å gjøre………
Ingen ute…men åssen er det inne?
Hadde et innlegg om det for noen dager siden…..
Er det noen folk og bikkjer der inne?
Og hvordan er det med deg? Kommer du deg ut på tur?»
♦️
Dette var altså et innlegg fra pandemitida, og så tidlig var det kanskje greit at jeg ikke visste hvor lenge det skulle vare. Og den dagen var det heller ikke lenge før jeg skulle flytte til Oslo. Oppussinga var i gang i den nye leiligheta og flyttelasset gikk 22.april. Utrolig at det alt er snart 4 år siden….
Ja se hvor tiden flyr….
Ja, og så rart å tenke på i dag……
Veldig rart når man var I Corona-perioden. Og plutselig var det “normalen”, og jeg visste liksom ikke helt om det ville BLI vanlig igjen… Og så var det plutselig over, og nå er det NESTEN så vi har glemt det igjen. Bare et litt ekkelt pust fra årene tilbake..
Ja, absolutt☺️ Veldig rart🤗
Rart å tenke tilbake på de dagene……Klemsiklem:)
Ja, veldig rart at det ikke er lenger siden🤗