Vi var oppe tidlig på morran til oss å være, og dagens første luftetur foregikk i 8-tida. Fellesferie for arbeidende folk, så stille i nabolaget. De er vel på hytter, i syden eller på båttur, tenker jeg. Bikkjene deres er nok med dem, eller på kennel. Så altså ekstremt stille og rolig der vi vandret bortover veien.
Plutselig så jeg noe brunt i sidesynet. Hun sto helt stille. Hadde oppdaget oss før vi så henne. Sto fortsatt rolig den tida det tok for meg å få somla opp mobilen fra lomma og knipsa. Takk, kjære rådyr for at du var så tålmodig, for med min trege reaksjon var det ikke en selvfølge at bildet ville blitt som du ser her. Barney og jeg fortsatte bortover veien og på returen så vi henne igjen, litt lenger framme. Og ikke bare henne. Hun hadde kalv. Et enda bedre fotomotiv. Men som jeg så ofte opplever på turer som er en kombinasjon av fotografering og hundelufting, skjærer det seg. Barney i ene hånda og telefonen i den andre er ikke alltid en lur kombo. Akkurat slik var det her. Jeg filmet, men plutselig fant puddelen ut at han skulle ut i grøfta på andre sida, og vipps så hadde sjølsagt ikke jeg kontroll på filminga lenger.
Det vart banning og vinglete kameraføring og fokuset helt andre steder enn på de to skjønnhetene foran oss. Men jeg studerte filmen og fant et halvt sekunds sekvens med mor og barn, tok skjermbilde mens filmen rulla, og resultatet ser du under her. Bevis greit nok. Rådyrkalven og snurten av mamman. Ikke akkurat et blinkskudd.
Det var jeg som egentlig ikke skulle hverken strikke eller hekle noe mer. Egentlig ferdig med den hobbyen. Både strikket og heklet mye i gamle dager, det vil si på 60- og 70-tallet, men så mista jeg lysta. Vet ikke akkurat hvorfor. Drev vel med mye annet da, tenker jeg. Jeg hadde en liten raptus igjen for 2 år siden da jeg strikket meg et sjal av Gotlandsk saueull. Vart fint det. Du kan lese om det her: Det tok lenger tid enn forventet Så var det stopp igjen. Det er blogginga som er hobbyen min nå for tida, og dessuten er det moro å ta bilder. Det er jo for så vidt en god kombinasjon. ♦️ Så hørte jeg nyss om at min Nabo A skulle besøke strikkekafé da jeg skulle være med henne på litt av ferien hennes i Mariestad. Kanskje starte med et prosjekt igjen? Husker jeg gamle hekleferdigheter? Strikkekafé og fika på Bäcken Jeg tok med meg garn, oppskrift og heklenål i ryggsekken til Sverige, og la opp luftmasker den første kvelden. Kjørte på med et par omganger til også, så da tirsdagen med strikkekaféen kom, var jeg godt i gang. Se bilde i innlegget over her. ♦️ De bildene du ser her er nåværende status. Går mye lettere med heklinga enn i starten, for nå kan jeg oppskrifta. Kun tre forskjellige omganger. Vart litt krøll til å begynne med, for hadde økt bredden uforvarendes. Men tok meg inn igjen ved å trikse litt….jukse. Nå er det i hvert fall like bredt øverst som nederst….foreløpig. Må følge med så det fortsetter slik. Det som er mest spennende nå er hvor lang tid jeg bruker på denne toppen. Håper jeg ikke går lei.
Det er så vakkert. Sommerblomstene på et felt inne på fellesområdet vårt. En nabo kjøpte et par poser med frø i vår og sådde, i håp om at noe skulle spire og gro. Og DET skjedde. Nå er det et fantastisk blomsterflor bortpå der av mange forskjellige blomster, både høye og lave. Og de kommer nok til å glede oss videre utover sommeren og høsten helt til frosten kommer. Da er det slutt. Men det er lenge til. Med et så vellykket resultat blir det nok spandert på et par frøposer neste vår også, tenker jeg. Enkel og rimelig glede for mange.
Månedens blogger kåres nå også av Kjerringtanker. Artig konsept. Bloggeren Allan kårer også månedens blogger. Jippi Allan….takk. De har forskjellige kriterier, tror jeg…. I juni var jeg så heldig å få delt førsteplass hos Kjerringtanker. Bloggeren Kjerringtanker kjører på igjen med ny utfordring i juli. Her er innlegget hvor hun inviterte: Juliutfordring Kjerringtanker Og noe av det hun skriver i innlegget: «Det du da skal gjøre i løpet av juli er å skrive et innlegg om en severdighet og inspirere, influere til at en eller flere av leserne dine får lyst til å besøke den samme severdigheten og skrive innlegg om det, eventuelt bare fortelle det i en kommentar.» ♦️ Javel. Jeg har vært borti mange severdigheter allerede i juli, og også skrevet om dem, men ikke spesifikt tenkt på konkurransen til Kjerringtanker. Men begrepet severdighet er kanskje individuelt? Ikke de helt STORE severdigheter jeg har besøkt, men kanskje se meg litt tilbake likevel? Jeg setter inn linker her til de blogginnleggene det gjelder. På byvandring mot noe flott og godt. En tur til Solsiden Reisedagen og Emanuel Loppis i Tidan, så klart Beste isen og kurparken i Hjo Joda, vi var i Hjo Strikkekafé og fika på Bäcken Barney og Vänern
For ei god stund sida leste jeg et innlegg av Allan i bloggen Allansverden som jeg fikk lyst til å ta tak i. «Hvem vil passe best som forræder?» – sier bloggeren Allan Han tok for seg programmet Forræder på TV2, som har gått i 4 sesonger. Tidligere i år ble det innspilt en femte sesong som blir å se på TV2 til høsten en gang. Vet ikke helt når.
Allan ser også på Forræder altså, akkurat som meg og mange andre. Jeg leser på internett at det i snitt var 750.000 som fikk med seg hver episode i 2024, så altså ikke bare Allan og meg.
Dattera mi har deltatt i år, så blir ekstra spennende for meg å følge med. Jeg ga beskjed til henne om at jeg IKKE ville vite hvordan det gikk, for vil beholde spenningen. I blogginnlegget om Forræder beskrev Allan hver og en av deltakerne, og det var litt interessant. Her er hva han skrev om min Datter, og takk for bra omtale, Allan😉 ♦️ «Siri Avlesen, programleder.
Denne dama vet jeg hvem er. Og så vet jeg jo hvem mora er, og det er ingen hvem som helst. Blitt kåret tll månedens blogger i allansverden intet mindre enn to ganger denne mora, men kan så datter av denne mora som ikke er noen hvem som helst bli en god forræder, dattera altså? Nei, hun virker for ærlig og hyggelig. Hun fremstår da som ei veldig trivelig dame, og kanskje nettopp derfor bor det muligens en liten forræder-spire i SIri Avlesen….?» ♦️ Pleier du å se på Forræder?
Det er nå godt å komme hematt, da, tenker nok Barney. Her fant han igjen den nye sengeplassen sin etter ferieoppholdet i Mariestad, hvor han lå litt sånn rundt omkring i leiligheta. Og noen ganger på fanget, som på togturen. Før vi dro fra Oslo, hadde Barney akkurat lært seg hvor den nye sengeplassen hans er. Forvist og utstøtt. Åssen går det? Så det var spennende om han husket det da vi kom tilbake til leiligheta vår. Han hadde vel egentlig ikke noe valg, for jeg har fortsatt barrikadert senge mi for sikkerhets skyld😆 Men han koser seg oppå dundyna som er brettet fire ganger, og dermed er ganske så myk. Og den er i tillegg plassert oppi ei hundeseng med litt karmer på. Og veldig greit å ligge i et hjørne med kontroll over omgivelsene, tenker jeg. Og den befinner seg ved siden av senga mi. Antageligvis mye bedre både for ham og meg å ligge hver for oss og dermed få skikkelig nattero. Barney er trygg, men hva med meg?
Hei, vil du leke med meg? Den lille, søte jenta på toget fra Göteborg til Oslo ville gjerne hilse på Barney. Og det fikk hun lov til. Først hylskrek hun av begeistring; så dette kan bli slitsomt, tenkte jeg. Men hun roet seg….av og til😅 Det var forresten mye lyd fra storfamilien hennes i kupeen også, men det bestemte jeg meg for å tåle. ♦️ Barney elsker barn, så dette var helt topp. Og det viste seg at hun skulle av i Oslo akkurat som oss, så det var god tid til samvær i løpet av de tre og en halv timene som turen varte med VY-toget. Hun løp att og fram i midtgangen sånn jevnlig for å besøke Barney. ♦️ Vi hadde først reist med Västtrafik sitt tog fra Mariestad og altså byttet over til dette i Göteborg. Mariestad til Göteborg Alt gikk greit. Null stress. Og Barney har kjørt tog før og oppførte seg eksemplarisk. Vi var heldige med sete på dette toget også. God plass foran oss, som du ser på bildet. Av og til ville han sitte på fanget, og det var helt greit for meg. ♦️ Framme i Oslo tok jeg bilde av toget og Barney, og etterpå gikk vi rake veien mot Bjørvika og trikkestoppet hjem, og siste transportetappe. Jeg med sekk på ryggen og Barney i venstre hånd. Trikken går hvert 5. minutt, så null stress der også. Da var den 5-dagers ferieturen vår over.
Den lille ferieturen som varte i 5 dager var nesten over. Vi hadde kun igjen hjemkjøring med tog. Hadde sittet på i bilen til Nabo A fra Oslo til Mariestad. Men hun skulle være lenger i ferieleiligheten sin og derfor valgte Barney og jeg togtransport hjemover til Oslo. Vi har gjort det før, for vært i Mariestad de to foregående årene også. Den ene gangen kjørte vi tog bortover og satt på i bil hjem, og den andre gangen var det som nå. Tog med Västtrafik fra Mariestad stasjon til Göteborg sentralstasjon. Togturen til Göteborg 2023 Veien videre fra Göteborg 2024 Vi fikk fin sitteplass og til å begynne med satt Barney på fanget for å få litt oversikt. Etter hvert lå han på gulvet. Da vi nærmet oss Götebeorg vart det mer folksomt om bord, så sekken måtte flyttes vekk fra sidesetet og Barney opp på fanget igjen. Det hadde han ingenting i mot. ♦️ Vel framme i Göteborg var det 43 minutter til VY-toget mot Oslo hadde avgang, så da rakk vi begge å late vannet på hvert vårt sted og jeg fikk kjøpt en bolle og et rundstykke. For toginteresserte: Det blå toget på bildet kom vi med. Det grønne var et finsk tog som skulle et eller annet sted…(gadd jo ikke å sjekke det). VY-toget vårt sto bortafor der igjen.
Må jeg? Inn i bruktbutikken altså, sier Barney. Vertinna vår i Mariestad gikk innom der før puddelen og jeg skulle forlate Mariestad. Og vi hang oss på. Hun hadde kjørt oss til området ved togstasjonen. Men vi hadde god tid, så vi gikk altså inn i denne spennende butikken. Det vart ikke handling på meg denne gangen. Hadde vært på bruktkjøp en tidligere dag i ferien, jeg. Så nå var det nok. Dessuten måtte jeg passe klokka. Ville ikke at toget skulle kjøre videre uten oss. Egentlig ikke noe problem, for hadde så klart god tid. Loppis i Tidan En gammel symaskin som dørstopper var en kul detalj. Artig plakat på veggen der også: «Ta en fika, og låt din fru kika.» Og en slik butikk må man ha god tid i, så da er det greit at eventuelle vedheng i form av menn kan ta seg en kaffekopp mens fruen kan handle i ro og mak….og lenge😉
25 grader ute klokka 10 om kvelden og jeg satt på terrassen i døråpningen og så og hørte på konsert med Andrea Bocelli i Toscana. Følte nesten at jeg var der, for været er antageligvis det samme. En spesielt varm sommerkveld i Norge med italiensk temperatur vil jeg si. Dette var i går kveld. Her er to bilder av situasjonen. Ett tatt innover og ett utover. FOR en lørdagskveld. Stille var det også. Veldig stille….. og godt. Bortsett fra den valgte musikken og sangen fra TV’n. Fellesferien har starta og noen naboer er bortreist. I hvert fall de to borti gata med bikkjer som gneldrer på alt som går forbi. Temperatur på 25 grader er egentlig passe for meg. Helst ikke varmere. Tidligere i går var det 30, men heldigvis en del vind. Men klage? Neida. Må huske på kontrasten med nordavind, 15 kuldegrader og tvangsturer med puddelen. Nå er det bare en fryd å gå turer med Barney. Bortsett fra der det er flått, da. Det slipper vi i 15 minus. Men takke meg til dette her….
