Ikke pirk! Stopp med det der!

Hold fingra ta fatet! Slutt å pirke, og slutt å fingre! Høres kanskje litt ekkelt ut? Det er bare jeg som må ta meg sammen. 

Pirk, pirk og atter pirk….

Jeg gjør det uten at jeg vet det sjøl noen ganger. Jeg blir minnet på det av nær familie. Jeg har en dum uvane. Når jeg ikke bruker fingra til noe mer fornuftig, har jeg en tendens til å putte dem oppi ansiktet. Pirk, pirk…..

Kjenner etter hår som stikker ut. Skjegg. Og napper og napper. På ett enkelt, kort hår! Det sitter hardt. Det kan skje at jeg driver på til det blir sår. Fryktelig irriterende uvane. Hvorfor kan jeg ikke bare slutte da?

Det kan du si. Lettere sagt enn gjort. Det er detta med at jeg som oftest ikke vet at jeg gjør det, selv om jeg jo gjør det også. Høres vel litt sjukt ut. Er kanskje det, da 😉

Bruker pinsett jevnlig. Det er noen hår som kommer igjen på samme, irriterende sted, og de må tas. Hater at de er der. Klarer ikke å holde fingra unna. Så hvis pinsetten ikke er i nærheten….

Får skrive det av meg, og blotte meg sjøl for offentligheten.

Kanskje jeg slutter da…..

For det første blir det stygt, og for det andre kan det være skadelig. Ikke bra med åpne sår.

Og ikke nok med det. Når håret er borte, men såret står igjen, skulle en tru at jeg var fornøyd. Men neida. Det gror heldigvis detta såret, og da blir det litt harde sårkanter etter hvert, som også blir til å klå på.

Da blir det jo aldri bra. Slik kan det holde på til håret har vokst ut igjen. Og rundgangen fortsetter….

Helt håpløst.

Nå skal det være slutt på dette tullet!

Litt for hverdagslig, unødvendig innlegg kanskje med sånn pirk, bokstavelig talt 😉

Men så er nå dette en blogg, og alt som jeg tør å skrive om, kommer her…..

Slik ble jeg avhengig av disse fargeklattene…….

Ja, jeg er avhengig. Det har nå engang blitt sånn. Eller jeg kan si det på en annen måte. Er slik laga at fargeklattene, eller gule lapper og merkepenner, er en del av livet mitt 😉 Må bare innse at det er slik.

Når jeg nå nærmer meg 70, er det ikke så lett å endre på akkurat det, tror jeg.
Har vært sånn fra den tid merkepenner og gule postit-lapper ble funnet opp antageligvis 😉

Angående det med alder. Ikke så veldig langt unna 70, men er nå bare 68. Rett skal være rett.

De gule lappene

Men så var det de hjelpemidlene. Fargeklattene mine. Det er så lettvint og praktisk!
Noe skriver jeg rett inn i kalenderen på telefonen. Ting jeg skal huske. Andre ting er det mer praktisk å ha rett foran nesa på en gul lapp. Eller oransje, rosa eller lysegrønn.

Betegnelsen gul lapp kommer kanskje av at de opprinnelige 3M-lappene kun var å få i gult? Bare en antagelse…..

Jada. Var det ikke som jeg tenkte! Klarte ikke å la være å google 😉 Se resultatet fra Wikipedia.

Merkepenner i mange farger gjør livet enklere
Merkepenner er jeg avhengig av

 

Merkepennene

Jeg er ikke noe annerledes på merkepenner. Kanskje litt mindre bruk av disse fargeklattene de siste åra.

Grunnen til det er at det leses mye på nettet, og der kan jeg ikke bruke dem 😉

Jeg var totalt avhengig av dem i studietiden.

Jeg måtte ta meg sammen for ikke å bruke dem i bøker som kanskje skulle selges videre etter endt skolegang.

Og i hvert fall bøker som hørte andre til!  Jeg fant heldigvis grensa mellom lov og ikke lov.

Kalender

Jeg bruker merkepennene på oversiktskalenderen. Den i papp som en kan få gratis på butikken eller kjøpe i bokhandelen, du vet. Er så greit å ha den halvårsoversikten som supplement til kalenderen i iPhonen.

Da må jeg igjen innrømme min nerdete vane angående merkepenner. Gjøremål på datoer blir fargekodet!
Bruker grønn penn på jobbavtaler, oransje på familie- og sosiale begivenheter/sammenkomster og rosa på andre avtaler.

Dette gir jo litt merarbeid, men når jeg er slik laga at jeg liker oversikt og struktur, tar jeg gladelig den ekstrajobben med pennene og dobbel bokføring.

Det blir jo faktisk dobbelt når jeg har avtalen både i iPhonen og på papirkalenderen. Kunne sikkert ha brukt tida på noe annet, men nå har jeg i hvert fall skikkelig kontroll 😉

 

Har du slike fargeklatter i hverdagen din?

Du kan lese et gammelt innlegg om meg som Listoman.

Og Se i kalender`n fra oktober i fjor.

 

 

 

 

 

 

 

Slik kan også virkeligheten pyntes på……hm….nifse greier……

Næmmen, sjå på hu, da! Hvem er denne lekre dama med langt hår og dådyrblikk?
Det er nå faktisk meg……. men på en annen måte ikke……

Pynta litt på Pensjonistgunna 😉

Hadde det litt moro med Snapchat-kontoen min i går, for nettopp å pynte på virkeligheten.
Du kan jo si at jeg har for lite å fara med når jeg driver med sånt tull, gamle kjerringa;-)

Har ikke mer moro enn en lager sjøl, sier nå jeg.
I hvert fall av og til.

Ble da riktig så vakker og blond og glatt i huden med god hjelp fra Snapchat.
Nesten fristende å stå fram slik heretter 😉
Men så liker jeg å være ærlig, så jeg får væra som jeg er framover…..

Kanskje det er noen av dem som har portrettbilder på nettet som redigerer så mye at de ikke er til å kjenne igjen i virkeligheten?

Må da være fristende?
Men da kan de nå heller ikke vise seg fram offentlig.
For da kommer sannheta fram…..
Kjedelig……

Her kan du trygt si at virkeligheten pyntes på.

Også hu her da, med røde lepper og søte dyre-ører. Den varianten var litt mindre troverdig kanskje. Men allikevel litt nærmere virkeligheten. For her synes både rynker og kalkunhals 😉

Du kan forresten lese et innlegg om det emnet her: Er det noe å gjøre med denna kalkunhalsen mon tro?

Slik kan du også leke deg med alfabetet

Nå skal jeg for moro skyld bruke alfabetet igjen og være impulsiv. På den måten at jeg ikke skal tenke meg om så lenge på hver bokstav. Skrive ned det jeg først kommer på. Blir spennende å se hva det ender opp med. Jeg kjører på…..

 

T for trollkrem.

Det blir tema matvarer. Jeg er ikke kresen. Liker stort sett all slags mat. Litt artig å tulle litt om matvarer. Selv om man ikke skal tulle og leke med mat 😉 Og jeg bruker alfabetet igjen. Prøver i alle fall…….

  • Andebryst—-Liker veldig godt andebryst. Spiste det første gang i Frankrike hos noen venner, og har det av og til sjøl også. Har et par stykker i fryseren. Appelsinsaus er nydelig til.
  • Bacalao—-Elsker denne retten med klippfisk, poteter, løk og tomater.
  • Camembert—-Fransk, deilig ost. God med sprø kjeks og søt marmelade.
  • Dill—-Godt til alle fiskeretter. Må i hvert fall ha det til skalldyr.
  • Edamer-—Ost som jeg forbinder med jul og Nederland. God den også.
  • Fårikål—-Det må jeg lage en gang utpå høsten.
  • Gammelost—-Liker den osten jeg. Gjør du?
  • Hamburger—-Spiser det veldig sjelden faktisk.
  • Iskrem-—Ikke helt tullete etter iskrem. Liker best sorbet.
  • Jordbær— Det er jo bare digg.
  • Kringle—-Det er klassisk. Deilig hvetekringle med eplefyll eller kanel og sukker. Eller andre godsaker. Tør ikke å lage, for er så himmelsk når den er fersk at det kan bli vel mye av det gode 😉
  • Lammestek—-Og så var det litt påskemat.
  • Multe—–Forbindes med multekrem og julaften. Må innrømme at jeg ikke gidder å plukke selv.
  • Nachos—-Har aldri laget det selv, men tenkte den gangen sønnen min lagde det til oss at “dette skal jeg lage sjøl også”. Ikke skjedd ennå. Men kanskje snart…..
  • Ost—-Jeg er en stor osteelsker. Kjøper for eksempel alltid med meg ost når jeg er i utlandet.

    Osteaften er bare digg.

  • Pultost—-Den er noe for seg sjøl, da. Elsker den også. Er da ekte hedmarking 😉
  • Quiche—-Litt mer kontinentalt enn pultost. Rettere sagt fransk. Quiche Lorraine er nydelig.
  • Rullekake—-Det er lenge siden jeg har laget. Brukte det en del i gamle dager. Til og med som minibløtkake. Lettvint og godt. Skar opp litt tykke skiver av kaka, la dem på asjetter, så en skive marsipan og videre pisket krem. Til slutt litt pynt på toppen. I form av bær for eksempel. Kanskje fersk jordbær hvis fyllet i rullekaka var jordbærsyltetøy. Namnam…
  • Sjokoladekake—- Egentlig favorittkaka.
    Sjørøverkake til barnebursdag.

    S for sjørøverkake også. Se ett av bildene. Laget denne til en barnebursdag i fjor: Hiv o`hoi   

  • Trollkrem—- Det er kjempegodt, synes jeg (se det øverste bildet). Tyttebær, sukker og eggehviter er ingrediensene. Se et tidligere innlegg: Trollkrem og barndomsminne med veps.
  • Uer—-Fisken uer spiste jeg mer av i gamle dager. Kan ikke huske sist jeg spiste det.
  • Vårrull—-Det er også veldig godt. Har aldri laget det selv. Men det kan jeg jo prøve!
  • Wok—-Det er så lettvint, sunt og godt. Og det er også en veldig fin rett når jeg skal lage middag bare til meg sjøl.
  • X——  🙁 Sorry, ikke noe forslag. Har du?
  • Y——  🙁 Ikke her heller. Kom igjen!
  • Z——   🙁 Næmmen….Uff.    Matvare på Z? Vet du?
  • Ænsjos 😉 Måtte bare 😉 Det var en gang en fyr som ropte opp vinnerloddene på en basar. Du vet de små papirloddene med forskjellig farge, bokstav og nummer på. Sånn som “Gult lodd, A for Anders, nummer 12 !” Så var det et lodd med bokstaven Æ. Her på Hedmarken ble det da “Æ for ænsjos” 😉 😉 Hvis du ikke skjønner bæra: Ænsjos er dialektsord for ansjos. Sånn ble det med den saken, og bokstaven….
  • Ørret-—Den er heldigvis grei. Det vet alle hva er, og det er godt. Jeg bruker veldig mye ørret (og laks) i middagsrettene mine.
  • Ål—-Kan ikke akkurat si at det er dagligdags kost her. Men har nå spist det noen ganger. Særlig når jeg er i Danmark. Der er det nok mer vanlig. Kunne ikke tenke meg å tilberede den selv, for synes den ser litt ekkel ut. Unnskyld utsagnet……

 

Fikk du lyst til å leke med alfabetet ? 

 

Godsaker i riktig puddelhøyde…..

Det er fortsatt mye bær der ute. Svartsurbær. Lett tilgjengelig er de også. I riktig puddelhøyde.

Han fikk lov til å spise litt igjen i dag på første lufteturen. Han drar meg med bort til gjerdet. Finner dem sjøl. Om han lukter dem eller ser dem er jeg ikke sikker på. Ser ut som han blinder att øya og lar det stå til, og nyter.

Og under her ser du at han er klar for et jafs. Villdyret mitt. Med skarpe tenner og krøllete, søt pels.
Ble litt gråere i fargen på bildene her enn han egentlig er, og øynene ble også litt merkelige. Så ser ekstra skummel ut 😉

Han fikk ikke spise så mye han ville. Kan jo bli rar i magan. Men litt er greit, sier matmor.

Blir mye puddelprat nå, men når jeg først er i gang, setter jeg inn innlegget med Filmen om Barney som spiser bær.

 

Om koselig lunsjbesøk og hvordan jeg igjen fikk fart på meg

Det er litt fælt å innrømme det, men av og til er jeg så utrolig lite motivert for husarbeid. Det er rett og slett kjedelig. Mye morsommere å blogge 😉

Interiørbilde fra stua mi med puta i fokus

Skulle ha gjort ditt og skulle ha gjort datt, men blir det gjort? Nei.
Jeg har faktisk blogget om det før også.

For ikke å snakke meg sjøl alt for mye ned, må jeg si at jeg er rimelig flink når jeg først starter. Men det er dette med å komme i gang. “Gjør det i morra, jeg…”

I går fikk jeg en hyggelig melding fra sønnen. Han er i byen. Vært på noe festligheter med venner i helga.
“Er du hjemme og kan jeg komme en tur i morgen?”

Klart han kunne.
Vi bestemte lunsjtreff hos meg. Visste hva jeg skulle servere også. Så da var det greit.

Men, som jeg også har sagt før, det er “bare” slekt, så han kan ta det som det er her.
Jada, men så er det bare det at jeg ligger litt på etterskudd, da ma…

Skulle ha støvsuga, tørka støv og vaska badet i går. Ble selvsagt ikke noe av. For jeg fant på noe annet å gjøre 😉

Da måtte det bli i dag, da.

Etterpå fikk jeg så vondt i håndleddet at jeg nesten ikke klarer å skrive nå 🙁

Ikke akkurat overanstrengt på vasking, men kanskje vaskinga som var dråpen som gjorde at det rant over? Er nok helst all tastaturklimpringa som lå i bunnen. Blogginga.

Skulle ta seg ut at jeg ikke klarer å blogge på ei stund. Krise. Vaskinga får skylda….

Men nå er det i hvert fall koselig og rent her.

Ryddet opp i sofaputer, vasket matkoppene til Barney, stelt og vannet  plantene på terrassen og stelte meg sjøl. Jeg fikk til og med plantet en nye blomst utpå terrassen. Kjøpte 2 stykker på tilbud i går. Noen stemorsblomster som har blitt stygge. De kastet jeg nå.

Så du skjønner at det er nok å fara med, særlig når det er mye av dette jeg har tenkt å gjøre før i uka.

Så takk til sønnen som kommer nå snart. Da fikk jeg gjort ting.

Hvordan er du med sånt?

Styrer du litt ekstra når det kommer folk på besøk?

Nå høres det ut som om jeg har besøk veldig sjelden. Har nå ikke det, da.

Det jeg tenker nå er at jeg alltid må ha det såpass presentabelt her at hvem som helst bare kan dette innom når som helst.

Klarer jeg det, da? Det vil vise seg.

Nå blir det i hvert fall koselig lunsjtreff med sønnen.

Og det innlegget jeg refererte til lenger opp, kan du lese her: Da fikk jeg fart på meg.

 

 

 

Slik er mine 5 viktige sommermiddager.

Det har liksom blitt sånn. Det kommer av seg sjøl. Trenger ikke å notere det ned for å huske.
Det er sommermiddagene. Ikke alle…… Bare de 5 viktige sommermiddagene.

Det er mange sommerdager

Gangvei langs Mjøsa på Jessnes. Sommeridyll med båt, brygge og fint vær.
Sommeridyll ved Mjøsa. Jessnes-stranda.

Og det blir mange middager. Det blir middager som jeg også har både vår, høst og vinter. Men så er det de spesielle sommer-aktige.


Og det blir alltid litt høytidelig. De spises helst sammen med familien. For det er tradisjon. Koselig.

Jeg lister dem opp under her. Og jeg beskriver dem.

 

Stekt makrell


Det har jeg alltid bare på sommeren. Og makrellen må være fersk. Kjøper den hos fiskehandleren i byen. Han gir meg ekstraservicen å filetere dem for meg.

Serveres med agurksalat, rømme og kokte poteter.
I år hadde jeg denne sommermiddagen med alle “barna” mine.

Innlegget jeg skrev tidligere i år om den het: Minst en sånn middag hver sommer.

 

Rømmegrøt

Skikkelig sommermat. Selv om det er like godt året rundt. Jeg lengter alltid etter den grøten.
Når jeg først har fått måltidet, blir det lenge til neste gang.
For den er ganske mektig. Men så utrolig godt. Og den lager jeg sjøl. Må røre og røre og ikke la det svi seg eller sprute over.

Eller, jeg kan jukse litt, som jeg gjorde i forrige uke. Da skulle jeg bare ha meg sjøl på middag. Kjøpte Fjordland rømmegrøt. Veldig god den også. For å være helt sikker på å få nok fett 😉 putter jeg en smørklatt i midten.
Skal liksom være med den, da. Så kanel og sukker. Og rød husholdningssaft til. Nå hadde jeg deilig kirsebærsaft.

Apropos safta. Det er ikke så ofte jeg bruker den til drikke. Blir heller vann. Men til grøten…..både risengrynsgrøt og rømmegrøt.

Men må ha den i hus, for bruker det som tilsetning i brun saus de få gangene jeg lager det. For å få den rette sødmen.

 

Sommerlapskaus


Dette er en spesiell lapskaus som jeg har hver sommer. Spesiell kan jo diskuteres, for er ganske så enkel.
Da lager jeg stor porsjon. Og den er etterspurt som sommermat i familien.
I år tok jeg med en diger kjele til unga. Lettvint å lage også. Tradisjon ført videre fra min svigermor.

Masse ferske grønnsaker er tingen. Helst årets nye. I form av kål, gulerøtter, purre, poteter og gjerne sellerirot. Kjøttvarianten oppi denne gryta er rett og slett medisterfarse-boller. Og det må være farse fra den lokale slakteren. Tradisjon. Blir ikke noe særlig kraft i vannet av disse ingrediensene, så sper på med enten buljongterninger eller fond.
Det kan være kalv, okse eller kylling.
Hvis jeg er riktig flink, bruker jeg egenprodusert kraft.
Og detta blir godt og sunt.

 

Skalldyraften

Skalldyrgilde


Det har jeg skrevet om før. Tradisjon at unga og jeg, og eventuelt andre i tillegg, treffes for skalddyrgilde hos meg en gang på sommeren.

Les tidligere innlegg:
Nå er skalldyrene i hus.

Enda ett: Og her er bildene.

 

Potetsalat


Med grillmat eller spekemat.Grillmat er ikke så spesielt. Det har vel alle opptil flere ganger i løpet av sommeren.

Men det er potetsalaten som er viktigst. Det er så godt.
Jeg elsker poteter, og når jeg har det i form av potetsalat, blir det til at jeg spiser alt for mye poteter.

Men gjør det noe da? Følger ikke lavkarbodiett uansett 😉
Jeg kunne lett ha vært vegetarianer akkurat  da. Droppet kjøttet. Bare potetsalat.

Hva jeg har i potetesalaten?
Så klart nykokte poteter.
Ellers kan det variere etter hva jeg har i kjøleskapet.
Et grønt eple (eller 2 hvis det er stor porsjon)
Vårløk eller gul løk.
Hakket sylteagurk.

Dressingen er viktig:
Rømme blandet med litt lake fra sylteagurken, sennep, salt og pepper.
Hvis jeg ønsker den skarpere, setter jeg til litt chili i form av pulver, pasta eller flytende.
Kommer an på hva jeg har.
Smaker til under veis, og putter oppi mer hvis det trengs.
Har ingen oppskrift på dette, så blir aldri helt likt.

Og rakk jeg disse i år?

Jada. Dreier seg jo bare om 5 dager, så skulle bare mangle 😉
Kan jo hende jeg rekker en runde til også 😉

Hvordan er det med deg? Har du sommerfavoritter du bare må ha?

Nå skulle jeg hatt bilde av både det ene og det andre, men det får duge med ett for en av middagene. Og et sommerlandskapsbilde 🙂

 

Hvor mange grupper for bloggere følger du?

Nå fikk jeg tips igjen fra en blogger. Jeg leser alltid blogginnleggene hennes. Det er også mange andre jeg følger. Tar en eller flere små eller store leseøkter av blogger i løpet av en dag.
Hun snakket om grupper for bloggere.

Facebook

Jeg har blogget i 11 måneder. Snart ettårsjubileum. På det snaue året har jeg lært en del om bloggverdenen. Og jeg har funnet ut at det er så koselig å være her, at jeg har fortsatt med blogginga. Selv om jeg i starten trodde det bare skulle bli et prøveprosjekt.

Jeg er på Facebook. Alle gamliser, som meg, er jo også der nå. I begynnelsen var det for de unge. Når vi nå har oppdaget det, flykter ungdommen til Snapchat, Instagram og Youtube……;-)

Men vi følger etter smått om senn…..

Det er sjelden at jeg publiserer noe på veggen min. Jeg har opprettet en side som heter Pensjonistgunna, som er en underavdeling av Facebook-profilen min.

Der legger jeg ut noen av blogginnleggene, sånn annenhver dag cirka. Vil ikke spamme 😉
De som går inn der, og dermed kommer på bloggen, kan jo selv velge å lese de andre innlegga mine.

Blogg-grupper

Jeg oppdaget tidlig at det fantes grupper for bloggere inne på Facebook.
Jeg så det ved at andre bloggere delte. Eller det gjorde jeg vel ikke, i og med at jeg ikke var med i gruppa?

Jeg fikk invitasjon til å være med i en gruppe som heter “Voksne bloggere fra 40 år og oppover.”

Og det takket jeg ja til. Nysgjerrigheten min førte meg videre.
Jeg begynte å søke etter andre grupper. Og søkeordet var “blogg”.

Det ga resultater, og jeg meldte meg inn i mange!
Kjekt å se, tenkte jeg.
Trenger ikke å foreta meg noe som helst.
Bare kikke.
Jeg gjorde det lenge.
Så begynte jeg så smått å publisere innlegg der jeg også. Men først måtte jeg lære meg åssen det skulle gjøres 😉

Nå er jeg medlem av alt for mange grupper. Noen ganger er det vanskelig å velge hvilke grupper jeg skal publisere innleggene mine i.

Da jeg ble straffet for publisering

Flaut å si det, men systematiker som jeg er, har jeg satt opp navnet på alle gruppene på et ark, og krysser av hver gang jeg poster innlegg på de forskjellige…..
Vil ikke risikere å poste et innlegg 2 ganger.

Gjorde det en gang, nemlig, på høstparten i fjor. Mente det ikke, men rot i systemet. Eller rettere sagt så hadde jeg ikke noe system…ennå….
Da fikk jeg beskjed, gitt!
Ble utestengt i 1 eller 2 måneder! Følte meg som DEN kjeltringen 😉

Men så til grunnen for at jeg starta på dette innlegget

Medbloggeren som hadde et innlegg om grupper for bloggere.

Bloggen heter Evaswindow 

Hun har et innlegg om en ny blogg-gruppe på sør-vestlandet. Den er hovedsakelig dannet for at de som bor i nærheten der kan treffes. Ha bloggtreff. Det er jo hyggelig. Ikke bare treffes på nettet via bloggen.

Inne på dette innlegget hennes er det også noen gode kommentarer fra andre medbloggere.
De fleste har sånn cirka 5-7 grupper som de er medlem av. Noen har bare 2.

Sjøl har jeg funnet 17 grupper på Facebook hvor man kan publisere innlegg!
Jeg har meldt meg inn i alle, men det er ikke dermed sagt at jeg publiserer i alle!
Litt fristende for å få flere lesere, men jeg er ikke så sikker på om det er akkurat der alle leserne er.

Mye jobb er det også å publisere i hytt og pine. Og kan bli for hekta på lesertall og statistikk….

Vil du vite navnet på alle gruppene?

Det er som sagt mange. Egentlig for mange, synes jeg. Noen av dem har få medlemmer. Andre har opptil 6000. Om innlegget mitt synes noe bedre i de store gruppene enn i de små, er kanskje tvilsomt.

Koser meg i hvert fall i de 2 minste, hvor jeg føler mest tilhørighet.
Det er den jeg nevnte tidligere: Voksne bloggere fra 40 år og oppover
og Vi i fra bloggblokka.

Så kan jeg nevne alle de andre i tilfeldig rekkefølge:

  • Bloggere – del din blogg og få flere lesere
  • Del din blogg og få flere lesere
  • Del din blogg
  • BloggNorge
  • Blogg Norge
  • Norske Bloggere
  • Norske bloggere
  • Få flere lesere til din blogg!
  • Blogg Post
  • Norske Kvinnelige Bloggere
  • Norwegian bloggers
  • BloggMag
  • Oss med blogg
  • Blogg og sånn
  • For vi som blogger

Værsågod og søk! Her har du mange muligheter for publisering.
Eller hvis du ikke har egen blogg, vet du hvor du kan finne blogger å lese.

Men det er kanskje litt mange grupper? Blir litt forvirrende for oss som skal bruke dem. Hvilke skal jeg velge?

Hva mener du om dette?

Og vet du om noen grupper som ikke jeg vet om, som du anbefaler?
Finnes helt sikkert mange, mange flere…..

Og vil lesertallene vokse opp mot himmelen som treet på bildet streber etter?
Tror ikke det…….Det er andre faktorer som spiller inn……

 

Litt artig å se tilbake også:
10.november i fjor skrev jeg et innlegg som heter: Hva skal jeg blogge om?

 

 

 

 

 

 

 

Hjemmeklippa, rødt hår….. og fregner……og forbytta?

Akkurat hvor gammel jeg var da dette bildet ble tatt, har jeg ikke giddet å sjekke ut, men du ser det vel omtrent…..og du ser ikke at jeg hadde rødt hår….

da rimelig fornøyd ut

Fotografen fikk meg til å smile. Hele familien var hos fotografen inni byen for å ta bilder. Det var visstnok vanlig. Etterpå ble noen av dem rammet inn og hengt på veggen. Bildene altså.

Det var mor, far og den yngre bror min som dro til fotografen.

Greit nok med rødt hår.

Jeg var ganske sjenert på den tiden, så jeg vil si at han gjorde en god jobb med å fram smilet.

Husker ingen ting fra seansen.
Det kan hende at broren min gjør det, for han husker utrolig mye mer enn meg fra barndommen….

Det virker nå slik. Så kan det jo hende at jeg husker noen episoder som han ikke husker, men detta har vi ikke testa 😉

Fine kjoler ble sydd

Mor sydde kjolene mine. Denne husker jeg godt. Var veldig fin, syntes jeg.
Hvit med blå blomster.

Ikke sikker på hva stoffet heter, men ser det tydelig for meg.

Kan beskrive det som et tynt og fint, litt kreppet bomullsstoff. Tror jeg.

Det var påsydd kappe fra skuldrene og over brystet.
Var veldig glad i den kjolen.
Mor sydde mange kjoler til meg.
Det var for dyrt å kjøpe ferdig, og dessuten var det helt vanlig å sy selv.

Og utvalget var vel heller ikke så stort på landsbygda på den tida.

Og hjemmeklippa hår

Jeg husker egentlig ikke noe av hårklippinga heller. Men når jeg ser på dette bildet, tror jeg jammen at det var a mor som gjorde det også.

Litt uheldig med klippen akkurat denne gangen. Men så er det ikke akkurat enkelt å lage en rett pannelugg heller da 😉
Ellers var det ganske greit med rødt hår.

Håret var rødt og stritt og tjukt.
I dag er det grått, stritt og tjukt..

Rødt hår og fregner…..

I gamle dager var det vanlig å bli mobba for rødt hår og fregner. Kan ikke huske at jeg ble det. Vi kalte det forresten ikke å mobbe den gangen på 50- og 60-tallet. Vi ertet..

Men det kan hende at jeg ble det av og til, for husker en følelse av å skulle ønske meg ei anna hårfarge.
Mor og far hadde ikke rødt hår. Bror min hadde det heller ikke.

Jeg erindrer også en tanke om forbytting.  Var de egentlig foreldra mine? Var jeg forbyttet på klinikken? Eller rett og slett adoptert?

Tenkte ikke så hardt at det ble traumatisk. Det er vel sånn mange kan tenke i den alderen.
Da jeg senere, og litt eldre, skjønte litt mer om arv, gener, slektskap og sånn, gikk det vel opp et lys.

Jeg hadde ei tante med enda rødere hår enn meg, og mormora mi hadde visstnok hatt rødt hår. Henne opplevde jeg bare med grått hår.

Javel, da var det oppklart.

Apropos mobbing. Jeg hadde et innlegg i fjor som het Blogging mot mobbing.

 

Dette innlegget kan bli lengre enn tenkt.

Jeg begynte nemlig å google. Jeg søkte på “rødt hår og fregner”, og det kom selvsagt opp mye rart.
Klikka meg inn på en artikkel fra Forskning.no, for tenkte at det kan jo være litt seriøst og ordentlig.

Det var faktisk ganske interessant. Du kan gjøre det samme, hvis du vil vite litt mer om den rødhårede rase:

Rødhårede reagerer annerledes.

Jeg kunne ha gjengitt noe av det her, men det blir så alt for langt. Derfor overlater jeg til deg å velge om du vil vite mer eller ikke 😉

 

 

 

Er det noe å gjøre med denna kalkunhalsen, mon tro?

Nå blir jeg tøffere og tøffere. Det å utlevere meg sjøl sitter langt inne. Men må gi slipp på litt sjenanse og stolthet når jeg har valgt å være blogger 😉 Derfor vil jeg snakke om kalkunhalsen.

Å ta selfier er en ting. Det er ikke hyggelig. Må selvsagt ikke, men føler at jeg av og til må vise hvordan denne bloggkjerringa ser ut 😉

Laget et par innlegg om det for en stund siden:

HER er det første (Sminkespeil, selfier og kanskje selfiestang?)

HER er det andre ( Det går framover på selfiefronten)

Når jeg får portrettene rett i fleisen, ser jeg elendigheta 😉

Så var det detta med å akseptere seg sjøl som en er, da.
Men det går vel an å pynte litt på fasaden?

Bildet viser portrett med kalkunhalsen.
Bilde fra 2019 med kalkunhalsen.

Sminke kan gjøre underverker. Gidder vanligvis ikke det til daglig.

Halsen, derimot, får jeg ikke gjort så mye med. Eller?

Kalkunhalsen lyser mot meg. Hvorfor har jeg ikke gjort forebyggende tiltak?

Kunne vært flinkere med hudkremer og massasje og oppstrammende øvelser….

Så ble det ikke sånn, da.

Nå er det kanskje for sent?

Spiller egentlig ingen rolle, men allikevel.
Er en anelse forfengelig, så skulle gjerne vært kvitt de foldene.
Ville sett yngre ut uten, for ansiktet er ikke så verst rynkete faktisk.

Mye skjer nok ved inntreden i overgangsalderen. Den kom brått av bestemt årsak. Og det var lenge siden. Var vel det året jeg fylte 50, så vidt jeg husker. Eller året etter……

Dessuten tar jeg tabletter som reduserer østrogennivået. For å forklare det enkelt.
Såkalt aromatasehemmer, for å si det vanskelig. På femte året. Forhåpentligvis siste.

Gjør det sikkert ikke noe bedre.

Bilde fra ca 2009. Skjedd mye med halsen på 10 år….

Men grunnen til at jeg tar disse er langt viktigere enn noen folder på halsen og andre aldersskavanker.

Alternativet kan være mye verre hvis jeg slutter med dem før jeg skal.

Og det finnes enda flere, langt verre plager man kan ha enn kalkunhals. Så egentlig lever jeg godt med den! Jeg lever!

Den rosa sløyfa og meg

Er det noe jeg kan gjøre for å fjerne kalkunhalsen ?

  • Jeg vet at kirurgi kan ordne saken, men det er ikke aktuelt. For dyrt også.
  • Bli flinkere med ansiktskremen.
  • Massere inn ansiktskremen med sirkelbevegelser?
  • Strammeøvelser med muskulaturen?
  • Tja…hva mer?
  • Slanke meg litt vet jeg ikke om hjelper akkurat der. Kanskje….

Ikke godt å si.
Men kom med forslag hvis du har noen.

Kan jo prøve noen tiltak sånn at det kanskje blir OK å ta selfie? 😉

Ellers, hvis jeg skal være så fordømt forfengelig: Får begynne med tørkle i halsen eller høyhalset genser 😉

Kjør på med forslag og egen erfaring angående kalkunhalsen!