Er det ikke det Dagbladet «clickbaiter» om til stadighet, da? «Dette har aldri skjedd før», «Dette har du aldri sett» også videre. Jeg vil ikke lure dere til å lese på grunn av en tåpelig overskrift, en clickbait eller et klikk-agn.
Men nå har jeg kanskje allerede begått den synden?
«Aldri skjedd før….» skrev jeg. Men det er faktisk sant. I hvert fall for meg og min blogg. Jeg har ALDRI blogget på den 29.februar, for jeg starta med denne skrivinga på høsten i 2018. Men hva med 29.februar 2019? Kunne ha gjort, men det året var det ingen 29.februar. For det var ikke skuddår. Det var bare 28 dager i februarmåneden da.
♦️
I år er det skuddår. Hvert fjerde år får vi en ekstra dag i februar.
I 2020 var forrige gang. Men da hadde jeg starta nedtrappinga til en lengre pause på bloggen. Så i februar 2020 hadde jeg bare ett innlegg, og det skjedde den 10. februar og var slik: Flyttebobla
Ergo kan jeg lett stå inne for, og forsvare min overskrift i dag😉
Men hvorfor denne skuddårsdagen?
Wikipedia om SKUDDÅR
En annen ting som sies om skuddårsdagen er at da kan kvinner fri til menn. I gamle dager var det kun på denne dagen at det gikk an. Men det var først i året 1288 at dette vart tillatt i Skotland, står det i artikkelen over her (den blå linken). Og det var vel skottene som var først ute med denne tradisjonen.
Nå skal sies at her i heimen blir det ikke aktuelt å benytte seg av denne gamle tradisjonen denne gangen heller. Får sjå åssen det blir om 4 år😂
Men har ingen i kikkerten. Og like greit er DET.
♦️
Og med denne «klikk-agn»-overskrifta, kan jeg like godt kjøre løpet ut og «fake» litt på illustrasjonen også. Pynte litt på virkeligheta. Moret meg med de rare linsene inne på Snapchat, og resultatet vart som vist på bildet. Satte sammen tre av de rare portrettene jeg fikk av meg sjøl der inne.
Et lite jubileum i dag
Ikke det vakreste bildet jeg har i fotoarkivet inne på Min Sky, men det kan få æren av å opptre på bloggen i dag på grunn av en spesiell merkedag. Jeg oppdaget det tilfeldig. Dagen altså. Ikke en bursdag i nære relasjoner som automatisk sitter spikra fast oppi hue, men en liten bursdag likevel.
Den 28.februar 2020 som forøvrig var en fredag, og i koronatida sin spede begynnelse, hadde jeg dratt fra Hamar til Oslo for overtagelse av den nye leiligheta mi. Og klokka var 13:00.
Samme kvelden, da jeg først var i Oslo, tok Sønn, Datter og jeg et restaurantbesøk, husker jeg. Og det var vel på tampen av lovlighet, for kort tid etterpå braket det løs med stenging både her og der.
♦️
Det var absolutt ikke slik i den nye leiligheta mi på overtagelsesdatoen som du ser på bildet. Det vart tatt litt senere da oppussing hadde starta.
Litt spesielt forøvrig, for etter hvert hardna det til med koronarestriksjoner, så mesteparten av min kommunikasjon med håndverkerfimaet foregikk pr telefon.
♦️
Datter hadde nøkkel til leiligheta og kunne inspisere. Og hun sendte meg mange bilder i løpet av oppussingsperioden, slik at jeg kunne følge med.
Det fungerte utmerket, sjøl om det av og til skulle vært OK å dra nedover for å ta en titt sjøl også. Merkelig å tenke på nå, men det var faktisk en periode hvor vi ikke fikk lov til å dra ut av bostedskommunen under denne pandemien.
♦️
Det vart bra til slutt, både med koronastyret og oppussingsstyret.
Det siste først, for jeg flytta inn i slutten av april i 2020.
Jeg var glad for at jeg bodde i nærheten av skogen, slik at Barney og jeg kunne gå trygge turer. Det var jo restriksjoner over alt ellers.
Og hvordan var det egentlig å flytte til Oslo?
Hvor mye tjener jeg på dette?
Ikke skrivesperre egentlig, men hva i all verden skal jeg presentere på denne dagen, tenkte jeg. Må da vel heller ikke skrive innlegg hver dag?
Det har bare blitt slik. Av og til har jeg hatt både en, to og tre innlegg daglig på bloggen til tider. Nå har jeg bare ett som regel. Økte vel antallet for å få opp lesertallene, men funka det? Ikke helt sikker. Det er vel sannsynlig at det tallet er mer avhengig av presentasjonen/prestasjonen, bildet og ikke minst innholdet og kvaliteten. Og ikke tjener jeg penger på dette, så sånn sett ikke noe press på meg.
Jeg har min pensjon til å leve for. Hadde sjølsagt vært kult å tjene penger på skrivinga, men da måtte det ha vært såpass høye lesertall at noen var interessert i å sponse meg. Det vil si at jeg kunne reklamere for noens produkter mot å få en slant inn på konto.
♦️
I og med at jeg er på Blogg.no-plattformen, og de faktisk har et såkalt partnerprogram, får jeg en bitteliten prosentandel (eller promille) av den reklamen de putter vilkårlig inn i mine blogginnlegg. Men det er «klikkavhengig». Det vil si at jo flere som klikker seg inn på mine innlegg, dessto mer penger får jeg. Altså hvor mange lesere jeg har. Mer høres mye ut. Er ikke det vettu. Det er som Solliv-blogg skrev en gang: får til en kaffe latte på kafé en gang i måneden 😅
I desember lå jeg såpass høyt opp på Topplista at det resulterte i en kaffelattesum i uka😉
♦️
For å få tilgang til pengene, må jeg sende faktura til bloggplattformen. Men det kan jeg først gjøre når beløpet har kommet opp til kr.500,-
Så du skjønner sikkert at dette kan jeg ikke leve av. Men hadde jo vært moro å være en toppblogger med litt mer inntekt.
I 2019 hadde jeg et innlegg om bortimot det samme.
Slik går det kanskje an å tjene litt penger?
Har satt inn et bilde av penger som jeg fant på nettet, for hadde ikke så mye av det akkurat nå😂
Medblogger og lokalavisa om A- og B-lag😝
Medblogger snakker om A- og B-lag
SOLLIV hadde et blogginlegg her om dagen som ga meg inspirasjon til å tenke videre på det hun skrev om. Du kan klikke deg inn på den blå linken og se hva hun skrev. Men hovedessensen var at hun mente noe om sosiale lag i form av A-lag og B-lag, slik hun oppfattet det. Det har vel vært sånn til alle tider i alle sammenhenger hvor mennesker oppholder seg og «oppfører» seg.
Men innlegget hennes fikk meg til å tenke på det igjen.
Vi føler tilhørighet eller ikke til visse grupper. Vi holder sammen med likesinnede. Noen ganger kan det gå litt over styr, slik at det åpenlyst blir dannet A-lag og B-lag som Solliv nevner. Kan være kjedelig å bli utestengt der du gjerne vil delta. Men som jeg kommenterte på Sollivs innlegg: Kanskje du skal være glad for ikke å være med på A-laget med stress og mas og strebing etter best bil, hytte, hus og ikke minst fester?
♦️
Er man ikke egentlig sterkere enn streberne hvis man tåler å stå utenfor?
Og får det mye bedre med seg sjøl?
Jeg bor nå i et nabolag hvor jeg føler på en god ro, null strebing og bra stemning. Det skal sies at noen av oss rett som det er samles på diverse arrangementer borte eller hjemme, men vi føler oss ikke som et A-lag. I hvert fall ikke jeg. Kan kanskje oppfattes sånn av leserne når jeg rabler ned opplevelsene mine her på bloggen, men absolutt ikke ment som skryt.
Leste om noe lignende i lokalavisa.
Jeg abonnerer digitalt på lokalavisa her jeg bor. Jeg går ikke inn hver dag for å lese, men tar et oppsamlingsheat. Da fant jeg tilfeldigvis en ganske ny artikkel som var i samme kategori som innlegget til medblogger Solliv.
Og dette var ikke bare synsing og følelse av at forskjellige sosiale grupperinger blir dannet. Her var det skremmende nok fakta.
♦️
Det gjelder sikkert ikke bare i nærheten der jeg bor. Men uansett veldig bra at journalisten satte lys på dette. I og med at jeg refererer til noe av det som ble skrevet i artikkelen, kan jeg si at det er Nordstrand blad. En veldig bra avis forøvrig.
Det dannes A-,B- og C-gjenger på skolene, og det helt ned på barneskolenivå. Det kan gå på slikt som å ha «riktige» sko, klær og vesker.
♦️
Det finnes heldigvis en gruppe som kalles «nøytral» også, hvor de som ikke vil delta i grupperinga holder til. Antageligvis er de tøffest av alle, de som tør å stå fram med at de nekter å være med på dette tullet.
Jeg kan tenke meg, men det er bare noe JEG tenker, at mange streber etter å havne i A-gjengen, men at det hovedsakelig er de med svakest selvbilde og i tillegg har muligheten for anskaffelse av dyre gjenstander og klær.
♦️
Men jeg kan tenke meg at det også er barn av velstående foreldre som er kloke nok til å holde seg nøytrale i denne sammenhengen.
Egentlig ganske skremmende å tenke på at det ikke er lenge før mine barnebarn skal utsettes for denne kulturen. Det starter for alvor i sjetteklasse, sies det…..
Da er det vel kanskje viktig hva slags holdninger foreldre og besteforeldre gir barna? Det skal vi klare. I hvert fall prøve….
Fylte horn med skinke og ost igjen….
En god ting kan ikke gjentas for ofte, og dette er godt. Gode horn med skinke og ost. Laget det blant annet for cirka ett år siden og blogga om det den gang. Skal snart gjøre det igjen. Bake slike altså. Under her har du innlegget fra februar i fjor i sin helhet med både tekst og bilder:
Det kom et ønske fra barnebarn om fylte horn.
Han har fått det hos meg før, så ga nok mersmak. Koselig at han ville ha mer. Så da kjørte jeg i gang en deig her om dagen.
Brukte oppskrifta til Matprat.no.
Fin deig å jobbe med.
♦️
Hadde kjøpt påleggsskinke og ost, så da var det bare å kjøre på.
Delte deigen i 4 og kjevla ut en og en etter tur. Hver del vart 6 trekanter.
La på skinkeskive og ost.
Rulla sammen og la på stekeplater.
♦️
I ettertid så jeg at jeg kunne ha vært flinkere til å klemme sammen hornene i endene eller kanskje legge på litt mindre ost, for smelta ost tøt ut under steking. Men vart igjen ganske mye inni likevel. Kjente det da jeg prøvesmakte.
♦️
Vart gode, sjøl om de vart litt rare å sjå på. Smaken er viktigst.
Håper unga mener det samme🤗😋
Og så glemte jeg å ta bilde da de var ferdigstekt😆
Men alt for bloggen, så var i fryser’n og henta fram 5 horn for fotografering😂 Og inn med dom att etterpå….🤗
Champis og holkeføre. Dårlig kombo?
Ustadig vær på freda’n. Kan være mye vær her på Østlandet også, men så klart ikke på langt nær så voldsomt som lengst nord og vest i landet.
Ut å gå må vi uansett. I hvert fall vi som har bikkjer. Så hender det at vi tar oss ut uten hunder også. Ikke alle steder at puddelen er velkommen, og ikke sikkert det hadde vært så moro for ham heller. Klarer seg heldigvis fint alene noen timer.
Nabo E og jeg trasket av gårde litt over 11 på fredagen. Skulle ikke mer enn en halvtimes gåtur unna, men med regn, vind, holke og STORE vanndammer bortover veien, valgte vi trikken. Litt mindre gåing vart det da. Sklei oss bare ned til trikkeholdeplassen, en 7-minutters tur. Hadde pigger under skoa, så sklei egentlig ikke, heldigvis.
♦️
Har satt inn bilde av trikken også, jeg. Ikke mye trafikk på den tida vi dro.
Men som du har skjønt av den øverste billedcollagen, var vi igjen på den månedlige champanjelunsjen i bydelen.
Er bare prosecco, men mer enn godt nok det også. Koldt-tallerkenen var som vanlig, men alltid like god. Og så kaffe og makroner til slutt.
♦️
Da vi skulle hjem hadde det sluttet å regne, og vi tok likesågodt beina fatt. Droppa trikketuren. Godt å gå av seg litt av både mat og drikke, og ikke minst få frisk luft.
Det siste var ikke så nøye egentlig, for fikk mer enn nok frisk luft da jeg gikk ut med Barney etterpå. Da hadde det begynt å blåse en god del, og med 4 varmegrader vart det flust med snøsmelting og enda større vanndammer og nye bekker i skogen.
Under bildet setter jeg inn noen tidligere innlegg.
Planer for vinterferieuka.
Helt i tåka både her og der?
Hva i huleste har’n funnet nå, da?
Starta feiringa litt tidlig…
Beklager…….men det vart slik….
Jeg sa at jeg ville være med.
Hun ga meg og andre en helgeutfordring.
Margrethe i bloggen Utifriluft.
Vi skulle finne dråper.
Slettes ikke vanskelig for tida.
Det sildrer og renner over alt.
Jeg vasser i vann og sørpe i skogen.
Eller vann oppå holka .
Vann består jo av dråper.
Men jeg må ha de enkeltvis.
I januar tok jeg bilde av dråper i skogen.
Frodiths lille januarutfordring.
Unnskyld, Margrethe…
Jeg bruker det samme bildet som da🤗
Og nederst er linken til det innlegget som hørte til.
Jeg fant noen dråper som kunne brukes.
Dråpeutfordring fra Utifriluft
Kanskje like greit med endring ?
Jeg liker å planlegge, men det er også greit å være slik skrudd sammen at det ikke blir krise om noe ikke går etter planen. Heldigvis er jeg slik.
Denne uka skjer det mye, og skulle skje mye. Og mye av det har allerede skjedd. Noe har jeg laget blogginnlegg om. Når jeg først er blitt blogger, er det supert at det skjer noe mer enn turer med Barney i skogen. Litt mer variert både for meg….og for deg som skal lese. Jeg forhåndsomtalte jo planene for inneværende uke, som for noen er vinterferieuke. Ikke for meg, for jeg holder meg i og rundt hjemmet stort sett, og ellers har jeg jo egentlig ferie hele året, som pensjonist.
Planer for vinterferieuka.
Det var bokkveld med sosialt samvær på mandag.
Det var quiz og pizza på tirsdag
På onsdag var det styremøte, men det fikk ikke noe oppmerksomhet på bloggen.
♦️
På torsdag, skulle det være restaurantbesøk med Datter og Sønn nedi byen. Hadde vært kjempehyggelig det, men vi vart enige om å droppe det nå og heller bestille bord en annen dag. Litt forkjølelse hos den ene gjorde at alle bestemte seg for å vente. Artig og fint at alle tre kan delta, synes jeg.
♦️
Dessuten skjedde det så mye annet denne uka, at det var like greit fant vi ut. Det er for eksempel sjelden at jeg har SÅ mye på programmet på en uke, etter at jeg vart pensjonist. En hviledag vart greit faktisk. For i går, fredag, skulle jeg på farten igjen. Den månedlige champanjelunsjen borti her. Du får kanskje rapport fra det også. Vi får sjå….
♦️
Bildet jeg viser her i dag er ikke nytt. Det er fra desember 2019 og tatt ved Mjøsstranda. Utsikt mot Domkirkeodden med museet og domkirkeruinene i glasshuset sitt.
Hva i huleste har’n funnet nå, da…….
Den puddelen, den puddelen. Rene Askeladden han krøllebøllen Barney. Er det ikke pinner og kjepper, så er det tennisballer, votter og andre menneske-mistede ting i skogen. Han elsker å finne skatter. Må bære det hjem, og det får han lov til. Men sjøl om pudler er blant de smarteste hunderaser, klarer jeg å lure ham til å gi det fra seg. Godbiter er tingen. Da lar han seg friste til å bytte. Og jeg kan konfiskere «skatten»hvis det er ønskelig fra min side.
🐩
Det er ikke alt han drar i hus som er like kjekt å ta vare på. Pinnene er greit. Det blir opptenningsved i peisovnen. Ballene er også greit. De får han beholde. Men hva i alle verden var nå dette han dro i hus her om dagen? Han finner nå alt mulig rart også da. Lukter og ser fantastisk godt så klart. Opp fra snøen i skogen fant han en hvit gummislange, som han altså bar stolt hjem igjen. Jeg ante ikke hva det var, inntil vi kom hjem.
🐩
Plutselig begynte slangen å blinke med mange farger, som du ser på bildet. Magisk nok skjedde det mens han fortsatt hadde slangen i kjeften. Det viste seg at det var en av-og-på-knapp på denne rariteten. Og den hadde han nok tydeligvis klart å trykke på med tanngarden.
🐩
Og det gikk an å sette slangen sammen til en ring. Jeg måtte Google. Det er faktisk til hund. Helt riktig det, Barney. Trixie LED oppladbart hundehalsbånd. Når jeg studerer det nærmere ser jeg at det har flere finurligheter. Lades opp via et USB-uttak og har faktisk 3 innstillinger: lys avslått, blinkende lys og kontinuerlig lys. Men alltid med alle fargene. Stilig. Dette må vi prøve, Barney. Du skal få beholde denne skatten, men jeg skal styre bruken. Putte den rundt kroppen din ved selen kanskje? På kveldsturene våre. Alternativ til refleksvesten du pleier å bruke. Den er for stor til å ha rundt halsen.
Heftig skattejakt og håpløst prosjekt?
På skattejakt igjen.
Skeptisk skattejeger? Den fangsten tar kaka.
Helt i tåka både her og der?
Jeg holder meg foreløpig til planen jeg satte opp i innlegget som handlet om gjøremål i vinterferieuka. I dag er det torsdag, men her kommer tirsdagshendelsen.
Det var quizkveld i bydelen sammen med Nabo E. Som planlagt altså. Bonus vart det også i og med at hun foreslo at vi skulle ta bilen dit. Hun kjørte og jeg satt på. Og lurt var det, for da vi dro hjem sprutregna det. Deilig å slippe vandring med pigger på gammel holke som i tillegg vart polert med underkjølt regn. Dessuten var det stusselig TÅKE da vi dro.
♦️
Vi er bare damer og mannfolk i godt voksen alder på den quizen nedpå der. Møtes klokka 18 og holder på godt og vel to timer. Kan kjøpe nystekt pizza til en billig penge, samt brus, vin eller øl.
Det er tre quizmastere som veksler på å ha denne månedlige aktiviteten. Denne gang var det faktisk en nabo av oss.
♦️
Veldig varierte spørsmål er det. Hele 60 stykker, med pause etter 30. Jeg elsker quiz, og konkurranseinstinktet kommer fram. Heldigvis i passe dose. Og kanskje sneven av eksamensfølelse. Men uten nerver. Men kan jo fort bli en følelse av å «være i TÅKA» i en sånn situasjon med all verdens spørsmål.
♦️
Vi var 4 stykker på laget vårt denne gangen, og vi utfylte hverandre bra angående kunnskapsnivå, så det vart en god andreplass. Vi var 3 poeng fra førsteplass. Så klart litt surt….sa konkurranseinstinktet mitt😉….men vi er gode tapere. Heldigvis.
Men vi klarte oss altså bra, så vi var i hvert fall godt unna TÅKE-heimen denne gangen.
Planer for vinterferieuka.
Pizza og quiz igjen.
Vi gikk for gull, men…