Om å dikte til våren……


«No livnar det i lundar
No lauvast det i li
Den heile skapning stundar
No fram til sumars tid

Det er vel fagre stunder
Når våren kjem her nord
Og atter som eit under
Nytt liv av daude gror….»
(to første vers av salme, Elias Blix)

Måtte bare sette inn denne…
passa så innmari bra til bildet mitt fra i går morres.
Og ja, jeg tenkte…..
at å dikte til våren…
har andre gjort bedre enn meg….
så da vart det dette.
Men bilde kunne jeg alltids bidra med……

Puddelen og marmorkaka🐩😅

 


Så skulle det bakes kake igjen. Vært mye av det i det siste, også her på bloggen min. Har jo vist fram alle de kakene jeg har bakt.
Var det puddelen Barney som bakte denne gangen kanskje?
Ser slik ut. Var veldig interessert i hvert fall. Får nå vanligvis ikke lov til å ha labbene oppå benken slik som her, men vart fristende å la ham stå, og se hvor lenge han holdt ut. For jeg fikk plutselig et innfall om å ta et bilde av bakersvennen og kjøkkenskriveren.
♦️
Jeg skulle få besøk av venninnene M og K fra Hamar, og da var det koselig å trå til litt på kjøkkenet igjen. Den ene har ikke vært her før, så da legger man seg litt ekstra «i sælan» for å gi et godt inntrykk.
Skulle servere lunsj hadde jeg tenkt. Og etterpå kunne de jo få en kaffekopp med kake til.
Og slik vart det til at jeg fant fram ei oppskrift og kjørte i gang prosessen.
♦️
Egentlig ei langpannekake, men jeg tok HALV PORSJON og putta deigen i ei rund form. Men jeg gir deg framgangsmåten på DEN STORE kaka her.
Hvis du vil ha oppskrifta, kan du lese videre:
Vispet/rørte sammen 350 g romtemperert smør med 6 dl melis.
Blandet inn ett og ett egg, tilsaman 8 stk.
Blandet 10 dl mel og 1,5 ss bakepulver og rørte inn.
Rørte videre inn 1 dl kremfløte og 1 dl appelsinjuice.
————-
Delte røra /deigen i to, i hver sin bolle.
I del 1 rørtes inn revet skall av snaut 1 appelsin.
I del 2 rørtes inn 1 dl kakao, 1 ss vaniljesukker og 1/2 dl lys sirup.
————-
Den lyse deigen ble hatt oppi forma.
Sjokoladerøra vart lagt på toppen.
For å få «marmoreffekten», rørte jeg lett rundt med en gaffel, så deigene blandet seg litt.
Stekte kaka på 200 grader på nederste rille i ovnen.
————
Glasuren lagde jeg slik:
Smeltet 200 g smør i kjele på ovnen.
Tok av plata og rørte inn 11 dl melis og 1 dl appelsinjuice.
Resten av det revne appelsinskallet fra kakebakinga, skulle egentlig brukes som pynt på toppen, men jeg rørte det heller inn i glasuren.
—————-
Da både kakebunn og glasur var avkjølt, hadde jeg på smørkremen.
Skulle egentlig pynte med revet sjokolade, men jeg hadde noe sjokoladekakepynt i skuffen, så brukte det.
Så da vart kaka seende slik ut👇👇👇


Om kakebonanza, bloggerkollega og kakedagen som forsvant.

En skikkelig utfordring…eller enkelt og greit?

BDet er så mye som er enkelt og greit i livet mitt.
Tar ofte enkle beslutninger som gjør det greit og lettvint for meg sjøl😅

Andre ganger kan jeg være mer grundig.
Helt situasjonsbetinget eller humørbetinget, eller hva jeg skal kalle det.

Ikke bare jeg som antageligvis tar slike avgjørelser.
Sjå for eksempel på denne skapningen her…..

Hvorfor ikke enkelt og greit bare traske oppover den lett tilrettelagte asfaltvegen her….på vei til skogen, tenkte sikkert rådyret som passerte utafor vinduet mitt her om dagen.
Er det greit svar på helgeutfordringen til Utifriluft
…..mon tro


PS
Den hadde tydeligvis mistet pels på bakparten. Jeg måtte bare sjekke ut på Internett hva det kunne være, og fant dette:
Håravfall hos rådyr.

Det lønner seg å blogge…..🤗

For noen lønner det seg sikkert MYE å blogge. For min egen del blir det som jeg pleier å si: nok til en kaffe latte i måneden. Det uttrykket  har jeg snappa fra Solliv sin blogg.
Men det kan faktisk lønne seg på andre måter.
Her om dagen ringte det på døra mi. Hender at det gjør det innimellom. Denne gangen var det Nabo R som sto der…med ei bok i hånda.
Jeg så hva det var. «Å vanne blomster om kvelden».
Før hun rakk å si noe, utbrøt jeg:
«Du har lest blogginnlegget mitt!»
Det var den dagen jeg publiserte innlegget om den siste boka jeg leste i forbindelse med bokringen jeg deltar i. Der diskuterte vi boka av Valérie Perrin som heter «Glemt på en søndag»
Hun har også skrevet den mer kjente boka «Å vanne blomster om kvelden».
På slutten av blogginnlegget skrev jeg som følger:
«Jeg har dessverre ikke lest hennes suksessroman «Å vanne blomster om kvelden», men den skal jeg få tak i på en eller annen måte…..og lese.
Låne på biblioteket, låne av en nabo….eller rett og slett kjøpe.
Denne boka her lånte jeg av en nabo forresten……»
Så da sto altså den hyggelige naboen min på trammen med boka «Å vanne blomster om kvelden» i hånda. Og jeg skjønte at hun hadde lest blogginnlegget mitt. Hun leser vanligvis bloggen min. Det har jeg forstått tidligere også. Veldig hyggelig med trofaste lesere.
Så da forstår du hvorfor det lønner seg å blogge😅
Det relaterte innlegget om sjølve bokringkvelden kan du lese her:
Jeg har det vel ikke så verst?

Der sitter DU og leser, ja……🤓


Ikke akkurat deg, kanskje, men da dette bildet vart «screenshotta» av statistikken min inne på nettstedet Google Analytics, satt det tydeligvis en person i Kirkebygda i Enebakk og klikka seg inn på bloggen min👆Koselig det, da. Det var bare en person akkurat da, men antallet kan variere pr. minutt.
♦️
Når et nytt innlegg blir publisert, eller at det er noe som fenger leserne spesielt, øker tallet betraktelig.
Er ikke innpå der «hele tida», men av og til i løpet av dagen. Litt artig å sjekke.
Og her en dag tidligere tok jeg også et «screenshot» av GA. Det ser du nederst. Da var det tydeligvis en person utafor Lofoten som hadde klikka innpå bloggen min. Uti havet. Var forhåpentligvis oppi en båt hen, da😅
♦️
Ellers tør jeg altså å innrømme at jeg er litt interessert i denne statistikken. Er da artig at noen leser det jeg rabler ned, sjøl om jeg ikke presenterer all verdens mest hotte temaer her på bloggen.
Går stort sett i daglige gjøremål for en pensjonist og puddelen Barney, ispedd litt sosiale aktiviteter og litt mat og kaker og slikt.
Blir ikke kjempehøye lesertall av slikt, vettu, men som jeg sier til venner og kjente:
Hvis du vil vite hva jeg driver med, kan du klikke deg inn på «dagbok»-bloggen min😅
♦️
Men så er det altså noen ganger at jeg er blant de 10 eller 20 mest leste bloggene på Topplista til Blogg.no. Det er jo moro. Og så vaker jeg mellom 20. og 30. plass. Litt opp og ned. Avhengig av tema tydeligvis. Noe er så klart mer interessant å lese om.
Men jeg fortsetter uansett plassering på lista….så lenge det er moro…..
Nederst på sida har jeg satt inn noen linker til relaterte innlegg.


Klatra litt oppover igjen.
Er det verdt jobben?
Hva er grunnen?
Fortsatt ubegripelig. Hva skjer?

Ja, det måtte komme😝

Jeg har skrytt litt (for meg sjøl) gjennom høst, vinter og vår av at jeg ikke har vært forkjøla.
Folk rundt meg har til tider vært sengeliggende på grunn av ett eller annet virus, men jeg slapp unna.
Hadde vel god motstandskraft, da, tenkte jeg.
Og det var nok riktig.
Av og til var det sneven av sår hals og andre vage symptomer, men etter en god natts søvn var det borte om morran. Da hadde nok forsvaret mitt jobba på spreng i løpet av natta.
♦️
Her om dagen fikk jeg også litt sårhet i halsen. Tok meg et par Paracet og en sugetablett, la meg og håpte…
Da svikta krigerne i kroppen som jobber med immunforsvaret. De hadde nok stått på det de kunne, men det var ikke nok. Dette viruset, eller rettere sagt virusene, for regner med at det var SÅ mange i og med at forsvaret mitt kapitulerte, var nok av den hissige typen.
♦️
I hvert fall så våkna jeg med VELDIG sår hals. Ikke noe mer enn det, men det føltes NOK.
Slapp var jeg heldigvis ikke, så Barney fikk morrasturen sin i skogen, og jeg pakka meg inn med lue, votter og skjerf, for jammen var det bare 2 plussgrader og litt vind.
Har vel kanskje hatt for lite klær på meg dagene før, og blitt kald, kanskje. Da er det nok lettere for forkjølelsesvirus å etablere seg i kroppen.
♦️
Men da vart jeg «endelig» forkjøla denne sesongen også, så da er vel alt ved det normale😣.
Og dette går over, sjøl om det ikke føles slik akkurat nå, og det varer forhåpentligvis ikke så lenge.
Men det kommer jo helt an på hvilken type virus det er, og hvor godt immunforsvaret mitt jobber. Tvitvi.

♦️
Jeg skal hjelpe dem litt ved å sove nok, slappe av, og spise og drikke riktig. Og så må jeg spe på med litt Paracet og halstabletter.
Etter første dagen ville det vise seg om det stoppet opp med halsvondt, eller om det fortsatte med nesetetthet og eventuell hoste. Det er vel eventuelt i den rekkefølgen det kommer, så vidt jeg husker, sjøl om det er ei stund sida jeg var forkjøla……
Og det vart slik denne gangen også.
Nå er jeg inni fasen med nesetetthet, hoste og sliming😌
Men går greit. Ikke slapp og ikke feber. Helt normal Forkjølelse

Tjo og hei med Barnebarn og Barney😄


Tjo og hei og hopp og sprett, både for puddelen, 8-åringen og 5-åringen. Helt topp, sier de. Jeg holder meg litt i bakgrunnen. Disse tre «ungfôlene» får stå for den verste aktiviteten. Er med på litt av det jeg også, men ikke alt som passer for en gammal skrott.
Nå skal sies at Barney ikke er en «ungfôle» lenger. Han fylte ni år i februar, og kan vel egentlig regnes som en godt voksen mann i 60-åra. Oppfører seg ikke slik, da. Imponerende fart på den bikkja, når han først får lov. Og for en lekenhet. Han blir ofte tatt for å være valp når vi hilser på andre hunder og hundeeiere oppi skogen og på sletta her.
♦️
Nå var altså barnebarna mine på besøk, og det vart skikkelig stas for Barney. Han elsker dem, og blir med på alt de driver med, hvis han får lov. Men det er noe han ikke kan være med på, og da blir han skikkelig lei seg. Gråter sårt. Slik som da unga holdt på borte ved lekeplassen. Var mange andre barn der, så kunne ikke slippe ham løs. Dessuten er det båndtvang.
♦️
Hadde blitt skikkelig baluba i og under sklia, i sandkassa og ved huskene. Så jeg plasserte meg sjøl på en benk med Barney i enden av ei stram line, og vi var tilskuere, noe han ikke var helt fornøyd med, og ga tydelig uttrykk for.
Men slik er livet, Barney……
Kan’ke væra med på alt som er moro…..


Bodyguard Barney og Barnebarn.
Åssen været med Barnebarn og Barney.

Om luft og quiz og slikt…..


Vidunderet er framme i lyset igjen.
Stått stille i hele vinter.
I sykkelstativet under tak….
Men dog i kulde og snøføyk.
Tålte den det?
♦️
Ville vise seg, tenkte jeg.
Fjerna låsen og trilla den over gårdsplassen.

Da oppdaget jeg det….
Bakdekket var flatt.
Helt uten luft.
Bare å pumpe opp kanskje….
Håpte at det ikke var verre.
♦️
Har arva en litt finere pumpe av en nabo.
Lettere å bruke enn den gamle min.
Med instrument på og greier…
Lettere å sjekke riktig lufttrykk.
Funka som ei kule.
Og dekket holdt på lufta.
Deilig.
Det var altså ikke hull.
♦️
Sykla så til månedens quiz sammen med nabo.
Og lufta var der både da jeg kom fram…
og da jeg kom hjem.
Får vel sjekke igjen før neste tur.
Burde vel ha tatt en skikkelig vårservice på’n også🤗
Ikke hver dag jeg bruker sykkelen.
Blir som oftest gåturer på Barney og meg.
Men har Springerfeste…
Så han kan bli med på sykkeltur….
Hvis han vil….
Nå vart det litt mye sykkel.
Lugumt nerover dal’n
Blir så flau, men nå….
Vant vi konkurransen?

Så var det her igjen, da…..


Det kom i år også.
Like trofast hver 12.måned.
Teppet i skogen «vår».
Hvitveisteppet.
Mange tepper.
Her ser du bare et par av dem.
Det er vår i skogen.
♦️
Hverdagene er best.
Hverdagsmorgenene.
Ikke så mange folk.
Som i helgene.
Folk som tar turen opp fra Oslogryta.
For å nyte stillheten i skogen og på sletta.
Blir ikke stille da, vettu….
Men er så klart hyggelig.
For de koser seg.
♦️
En onsdagsmorgen er annerledes.
Barney og jeg alene i skogen….nesten.
Noen hunder med eiere er det der sånn histen og pisten.
Men ellers bare nydelig fuglesang….
Og hvitveisen.
God vår!


Det så mørkt ut for avtalen med barnebarnet.
Endelig skjedde det.
Barney på hvitveisjakt.
Utifriluft skrev også om hvitveistepper.

Jeg har det vel ikke så verst?


Mat må vi ha, og det foregår som regel i forholdsvis enkle former her i huset. Men av og til  blir det litt mer schwung over måltidene. Både her i heimen, eller på bortebane hos venner eller på restaurant. Det kan kanskje oppfattes som skryt når jeg alltid blogger om dette, men det er nå slik at noe må jeg blogge om når jeg først har bestemt meg for å drive med disse skribleriene😅 Og min blogg dreier seg stort sett om det Barney og jeg holder på med som dagene går, så da blir det slik, da🤗
Og så vart det slik att her om dagen. Den månedlige bokringen. Ikke hos meg denne gangen. Men neste gang blir det min tur.
Vi kjørte skalldyraften denne gangen, fordi vi fikk lyst på det, men vi tok spleiselag. For de skal ikke ta helt av disse kveldene våre. Skal egentlig være enkel servering, og det prøver vi å holde på. Hvis vi skulle falle for fristelsen til å overgå hverandre i servering, kunne det jo ende opp med durabelige festmåltider til slutt.
♦️
Men altså nå……gjorde vi unntak…med fin og dyr mat…. og spleising. Jeg elsker skalldyr. Så passet meg perfekt.
♦️
Det vart bestilt en såkalt skalldyrkasse. Oppi der var det kreps, reker, krabbeskjell, krabbeklør, Skagenrøre, majones, aioli, dill og sitron.
I tillegg hadde vertinna laget flere typer sauser og bakt nydelig brød.
Måltidet ble avsluttet med ost.
♦️
Og vet du hva?
Vi rakk å prate om boka denne gangen også😅
Det er jo egentlig hovedgrunnen til at vi treffes.
Denne månedens bok var «Glemt på en søndag.»
Den fikk sitt eget blogginnlegg her om dagen.
Her har du innlegget om «Glemt på en søndag»

Boka jeg vart tvunget til å lese.
Staseligere kveldsmat enn vanlig på en hverdag.