Vi skulle få gjester fra Hamar. Ikke veldig langveisfarende, men kan virke sånn, for ikke så ofte de er på besøk her på mitt nye bosted i hovedstaden, og ikke ofte jeg tar turen oppover heller, for den saks skyld. Er bare 12 mil og ca 1 time og 20 minutter med tog eller bil. Så ganske overkommelig. Dessuten får en det fint til som et dagsbesøk også. Altså uten overnatting. Jeg har plass til overnattingsgjester, men denne gangen var det altså dagsbesøk. ♦️ Og de valgte å ta toget. Veldig lettvint fra togbyen Hamar. Å komme seg opp til meg fra Oslo S kan være litt vanskeligere. Jeg synes ikke at det er vanskelig, for jeg har bodd her i 4 år nå. De hadde helt sikkert også klart det, men jeg tilbød meg å dra ned til Oslo S for å møte dem likevel. Ikke med bil, men med trikk. Da fikk Barney en liten luftetur også, på vei til trikkeholdeplassen. Litt spesiell den trikketuren for tida nemlig. ♦️ Skrevet om det før. I flere måneder har de jobbet med forbedring av trikkeskinnene nedover Ekebergåsen. Derfor går trikken kun ned til Sjømannsskolen(Ekebergparken). Derfra tar vi buss for trikk ned til Oslo Hospital, hvor vi igjen går over på trikk for videre transport. ♦️ Jeg ville jo ikke undervurdere gjestene mine, men tenkte likevel det var greit at de slapp å finne ut av alt dette sjøl.Og så fikk puddelen turen sin….igjen. Derfor tok altså like godt Barney og jeg denne turen med trikk og buss-for-trikk og trikk. Barney har blitt vant til dette etter hvert. Han skaper også ofte glede for mange passasjerer. Alltid noen som vil klappe gromgutten min😅 Og han blir veeeeeldig glad. ♦️ Vi gikk liksågodt helt inn i avgangshallen og bort til åpningen hvor passasjerer fra Hamartoget på spor 5 ville strømme ut. Hadde varsla dem om at vi kom til å stå der. De kom som avtalt med 10-toget fra Hamar som ankom Oslo S presis etter ruta klokka 11:26. Så da vart koselig treff for puddel og folk, og Barney og jeg guidet dem til trikkeholdeplassen og videre kjørte vi sammen oppover lia i trikk og trikk-for-buss og trikk, og til slutt en liten spasertur hjem til meg. ♦️ Og Barney fikk lufta seg og skvetta enda litt mer….. Og hva som skjedde etterpå kan jeg rable ned i et annet blogginnlegg….. PS. Det er ikke lenge før dette «trikk-og buss-styret» er over. 4.mai skal de være ferdig med jobbinga, og da går det atskillig raskere å komme seg ned til sentrum.
«No livnar det i lundar No lauvast det i li Den heile skapning stundar No fram til sumars tid
Det er vel fagre stunder Når våren kjem her nord Og atter som eit under Nytt liv av daude gror….» (to første vers av salme, Elias Blix)
Måtte bare sette inn denne… passa så innmari bra til bildet mitt fra i går morres. Og ja, jeg tenkte….. at å dikte til våren… har andre gjort bedre enn meg…. så da vart det dette. Men bilde kunne jeg alltids bidra med……
Så skulle det bakes kake igjen. Vært mye av det i det siste, også her på bloggen min. Har jo vist fram alle de kakene jeg har bakt. Var det puddelen Barney som bakte denne gangen kanskje? Ser slik ut. Var veldig interessert i hvert fall. Får nå vanligvis ikke lov til å ha labbene oppå benken slik som her, men vart fristende å la ham stå, og se hvor lenge han holdt ut. For jeg fikk plutselig et innfall om å ta et bilde av bakersvennen og kjøkkenskriveren. ♦️ Jeg skulle få besøk av venninnene M og K fra Hamar, og da var det koselig å trå til litt på kjøkkenet igjen. Den ene har ikke vært her før, så da legger man seg litt ekstra «i sælan» for å gi et godt inntrykk. Skulle servere lunsj hadde jeg tenkt. Og etterpå kunne de jo få en kaffekopp med kake til. Og slik vart det til at jeg fant fram ei oppskrift og kjørte i gang prosessen. ♦️ Egentlig ei langpannekake, men jeg tok HALV PORSJON og putta deigen i ei rund form. Men jeg gir deg framgangsmåten på DEN STORE kaka her. Hvis du vil ha oppskrifta, kan du lese videre: Vispet/rørte sammen 350 g romtemperert smør med 6 dl melis. Blandet inn ett og ett egg, tilsaman 8 stk. Blandet 10 dl mel og 1,5 ss bakepulver og rørte inn. Rørte videre inn 1 dl kremfløte og 1 dl appelsinjuice. ————- Delte røra /deigen i to, i hver sin bolle. I del 1 rørtes inn revet skall av snaut 1 appelsin. I del 2 rørtes inn 1 dl kakao, 1 ss vaniljesukker og 1/2 dl lys sirup. ————- Den lyse deigen ble hatt oppi forma. Sjokoladerøra vart lagt på toppen. For å få «marmoreffekten», rørte jeg lett rundt med en gaffel, så deigene blandet seg litt. Stekte kaka på 200 grader på nederste rille i ovnen. ———— Glasuren lagde jeg slik: Smeltet 200 g smør i kjele på ovnen. Tok av plata og rørte inn 11 dl melis og 1 dl appelsinjuice. Resten av det revne appelsinskallet fra kakebakinga, skulle egentlig brukes som pynt på toppen, men jeg rørte det heller inn i glasuren. —————- Da både kakebunn og glasur var avkjølt, hadde jeg på smørkremen. Skulle egentlig pynte med revet sjokolade, men jeg hadde noe sjokoladekakepynt i skuffen, så brukte det. Så da vart kaka seende slik ut👇👇👇
Det er så mye som er enkelt og greit i livet mitt. Tar ofte enkle beslutninger som gjør det greit og lettvint for meg sjøl😅 Andre ganger kan jeg være mer grundig. Helt situasjonsbetinget eller humørbetinget, eller hva jeg skal kalle det. Ikke bare jeg som antageligvis tar slike avgjørelser. Sjå for eksempel på denne skapningen her….. Hvorfor ikke enkelt og greit bare traske oppover den lett tilrettelagte asfaltvegen her….på vei til skogen, tenkte sikkert rådyret som passerte utafor vinduet mitt her om dagen. Er det greit svar på helgeutfordringen til Utifriluft …..mon tro
PS Den hadde tydeligvis mistet pels på bakparten. Jeg måtte bare sjekke ut på Internett hva det kunne være, og fant dette: Håravfall hos rådyr.
For noen lønner det seg sikkert MYE å blogge. For min egen del blir det som jeg pleier å si: nok til en kaffe latte i måneden. Det uttrykket har jeg snappa fra Solliv sin blogg. Men det kan faktisk lønne seg på andre måter. Her om dagen ringte det på døra mi. Hender at det gjør det innimellom. Denne gangen var det Nabo R som sto der…med ei bok i hånda. Jeg så hva det var. «Å vanne blomster om kvelden». Før hun rakk å si noe, utbrøt jeg: «Du har lest blogginnlegget mitt!» Det var den dagen jeg publiserte innlegget om den siste boka jeg leste i forbindelse med bokringen jeg deltar i. Der diskuterte vi boka av Valérie Perrin som heter «Glemt på en søndag» Hun har også skrevet den mer kjente boka «Å vanne blomster om kvelden». På slutten av blogginnlegget skrev jeg som følger: «Jeg har dessverre ikke lest hennes suksessroman «Å vanne blomster om kvelden», men den skal jeg få tak i på en eller annen måte…..og lese. Låne på biblioteket, låne av en nabo….eller rett og slett kjøpe. Denne boka her lånte jeg av en nabo forresten……» Så da sto altså den hyggelige naboen min på trammen med boka «Å vanne blomster om kvelden» i hånda. Og jeg skjønte at hun hadde lest blogginnlegget mitt. Hun leser vanligvis bloggen min. Det har jeg forstått tidligere også. Veldig hyggelig med trofaste lesere. Så da forstår du hvorfor det lønner seg å blogge😅 Det relaterte innlegget om sjølve bokringkvelden kan du lese her: Jeg har det vel ikke så verst?
Ikke akkurat deg, kanskje, men da dette bildet vart «screenshotta» av statistikken min inne på nettstedet Google Analytics, satt det tydeligvis en person i Kirkebygda i Enebakk og klikka seg inn på bloggen min👆Koselig det, da. Det var bare en person akkurat da, men antallet kan variere pr. minutt. ♦️ Når et nytt innlegg blir publisert, eller at det er noe som fenger leserne spesielt, øker tallet betraktelig. Er ikke innpå der «hele tida», men av og til i løpet av dagen. Litt artig å sjekke. Og her en dag tidligere tok jeg også et «screenshot» av GA. Det ser du nederst. Da var det tydeligvis en person utafor Lofoten som hadde klikka innpå bloggen min. Uti havet. Var forhåpentligvis oppi en båt hen, da😅 ♦️ Ellers tør jeg altså å innrømme at jeg er litt interessert i denne statistikken. Er da artig at noen leser det jeg rabler ned, sjøl om jeg ikke presenterer all verdens mest hotte temaer her på bloggen. Går stort sett i daglige gjøremål for en pensjonist og puddelen Barney, ispedd litt sosiale aktiviteter og litt mat og kaker og slikt. Blir ikke kjempehøye lesertall av slikt, vettu, men som jeg sier til venner og kjente: Hvis du vil vite hva jeg driver med, kan du klikke deg inn på «dagbok»-bloggen min😅 ♦️ Men så er det altså noen ganger at jeg er blant de 10 eller 20 mest leste bloggene på Topplista til Blogg.no. Det er jo moro. Og så vaker jeg mellom 20. og 30. plass. Litt opp og ned. Avhengig av tema tydeligvis. Noe er så klart mer interessant å lese om. Men jeg fortsetter uansett plassering på lista….så lenge det er moro….. Nederst på sida har jeg satt inn noen linker til relaterte innlegg.
Jeg har skrytt litt (for meg sjøl) gjennom høst, vinter og vår av at jeg ikke har vært forkjøla. Folk rundt meg har til tider vært sengeliggende på grunn av ett eller annet virus, men jeg slapp unna. Hadde vel god motstandskraft, da, tenkte jeg. Og det var nok riktig. Av og til var det sneven av sår hals og andre vage symptomer, men etter en god natts søvn var det borte om morran. Da hadde nok forsvaret mitt jobba på spreng i løpet av natta. ♦️ Her om dagen fikk jeg også litt sårhet i halsen. Tok meg et par Paracet og en sugetablett, la meg og håpte… Da svikta krigerne i kroppen som jobber med immunforsvaret. De hadde nok stått på det de kunne, men det var ikke nok. Dette viruset, eller rettere sagt virusene, for regner med at det var SÅ mange i og med at forsvaret mitt kapitulerte, var nok av den hissige typen. ♦️ I hvert fall så våkna jeg med VELDIG sår hals. Ikke noe mer enn det, men det føltes NOK. Slapp var jeg heldigvis ikke, så Barney fikk morrasturen sin i skogen, og jeg pakka meg inn med lue, votter og skjerf, for jammen var det bare 2 plussgrader og litt vind. Har vel kanskje hatt for lite klær på meg dagene før, og blitt kald, kanskje. Da er det nok lettere for forkjølelsesvirus å etablere seg i kroppen. ♦️ Men da vart jeg «endelig» forkjøla denne sesongen også, så da er vel alt ved det normale😣. Og dette går over, sjøl om det ikke føles slik akkurat nå, og det varer forhåpentligvis ikke så lenge. Men det kommer jo helt an på hvilken type virus det er, og hvor godt immunforsvaret mitt jobber. Tvitvi.
♦️ Jeg skal hjelpe dem litt ved å sove nok, slappe av, og spise og drikke riktig. Og så må jeg spe på med litt Paracet og halstabletter. Etter første dagen ville det vise seg om det stoppet opp med halsvondt, eller om det fortsatte med nesetetthet og eventuell hoste. Det er vel eventuelt i den rekkefølgen det kommer, så vidt jeg husker, sjøl om det er ei stund sida jeg var forkjøla…… Og det vart slik denne gangen også. Nå er jeg inni fasen med nesetetthet, hoste og sliming😌 Men går greit. Ikke slapp og ikke feber. Helt normal Forkjølelse
Tjo og hei og hopp og sprett, både for puddelen, 8-åringen og 5-åringen. Helt topp, sier de. Jeg holder meg litt i bakgrunnen. Disse tre «ungfôlene» får stå for den verste aktiviteten. Er med på litt av det jeg også, men ikke alt som passer for en gammal skrott. Nå skal sies at Barney ikke er en «ungfôle» lenger. Han fylte ni år i februar, og kan vel egentlig regnes som en godt voksen mann i 60-åra. Oppfører seg ikke slik, da. Imponerende fart på den bikkja, når han først får lov. Og for en lekenhet. Han blir ofte tatt for å være valp når vi hilser på andre hunder og hundeeiere oppi skogen og på sletta her. ♦️ Nå var altså barnebarna mine på besøk, og det vart skikkelig stas for Barney. Han elsker dem, og blir med på alt de driver med, hvis han får lov. Men det er noe han ikke kan være med på, og da blir han skikkelig lei seg. Gråter sårt. Slik som da unga holdt på borte ved lekeplassen. Var mange andre barn der, så kunne ikke slippe ham løs. Dessuten er det båndtvang. ♦️ Hadde blitt skikkelig baluba i og under sklia, i sandkassa og ved huskene. Så jeg plasserte meg sjøl på en benk med Barney i enden av ei stram line, og vi var tilskuere, noe han ikke var helt fornøyd med, og ga tydelig uttrykk for. Men slik er livet, Barney…… Kan’ke væra med på alt som er moro…..
Vidunderet er framme i lyset igjen. Stått stille i hele vinter. I sykkelstativet under tak…. Men dog i kulde og snøføyk. Tålte den det? ♦️ Ville vise seg, tenkte jeg. Fjerna låsen og trilla den over gårdsplassen. Da oppdaget jeg det…. Bakdekket var flatt. Helt uten luft. Bare å pumpe opp kanskje…. Håpte at det ikke var verre. ♦️ Har arva en litt finere pumpe av en nabo. Lettere å bruke enn den gamle min. Med instrument på og greier… Lettere å sjekke riktig lufttrykk. Funka som ei kule. Og dekket holdt på lufta. Deilig. Det var altså ikke hull. ♦️ Sykla så til månedens quiz sammen med nabo. Og lufta var der både da jeg kom fram… og da jeg kom hjem. Får vel sjekke igjen før neste tur. Burde vel ha tatt en skikkelig vårservice på’n også🤗 Ikke hver dag jeg bruker sykkelen. Blir som oftest gåturer på Barney og meg. Men har Springerfeste… Så han kan bli med på sykkeltur…. Hvis han vil…. Nå vart det litt mye sykkel. Lugumt nerover dal’n Blir så flau, men nå…. Vant vi konkurransen?
Det kom i år også. Like trofast hver 12.måned. Teppet i skogen «vår». Hvitveisteppet. Mange tepper. Her ser du bare et par av dem. Det er vår i skogen. ♦️ Hverdagene er best. Hverdagsmorgenene. Ikke så mange folk. Som i helgene. Folk som tar turen opp fra Oslogryta. For å nyte stillheten i skogen og på sletta. Blir ikke stille da, vettu…. Men er så klart hyggelig. For de koser seg. ♦️ En onsdagsmorgen er annerledes. Barney og jeg alene i skogen….nesten. Noen hunder med eiere er det der sånn histen og pisten. Men ellers bare nydelig fuglesang…. Og hvitveisen. God vår!
