Nå kan jeg krysse av for at jeg har vært i en spillehall også, eller hva det nå enn kalles. Det fantes i hvert fall flere etasjer med diverse spill. Du ser lysende skjermer langs veggene.
Jeg tok meg ikke dit alene. Vart ledet, men fullt frivillig. Jeg var på lørdagsbytur med Datter og Yngste barnebarn, og jeg kan skylde på at det var de som frista meg. Men som sagt var jeg lett å friste.
Stedet heter Tilt og barn har lov til å være med fram til klokka 17, og det gikk greit for oss. Kjøpte poletter og spilte stort sett «Mario Kart» og andre bilspill fra klokken 16-17. Datter og Yngste prøvde seg på «dansespillet» også, som du ser på bildet rett under her. Jeg sto over. Nettstedet til Tilt, Oslo Før min spillehalldebut var vi på Matstreif på Youngstorget. Hva med tyttebærrømme, elgburger og solbærsorbet? Og etterpå spiste vi middag på en restaurant rett over gata for Tilt. Har bilder derfra også, så kommer nok et innlegg…… PS Det skal sies at jeg ikke er helt fremmed for spill. Så uskyldig er jeg ikke. Elsker å spille Candy Crush på telefon og iPad. Det må jeg bare innrømme. Spiller du noe?
Hva slags hobby har jeg? Har jeg egentlig noen hobby? Eller eventuelt hobbyer? Det er Utifriluft-Margrethe som spør meg om dette. Helgeutfordring fra Utifriluft er: MIN HOBBY Det var i mange år, for lenge siden, at jeg følte jeg ikke hadde en spesiell hobby, og at alle andre hadde det. Var vel generelt en usikker periode hvor jeg stort sett ikke hadde «funnet meg sjøl» heller. Hva ville jeg og hva ville jeg drive med, si….. Kanskje en sammenheng. På barneskolen var det jo både glansbilder og servietter som var interessant, så da var det jo absolutt hobbyer. Men i dag da? Jeg vil si at blogginga er min største hobby nå for tida. Eller kanskje den eneste? Blir jo både litt lesing av bøker og hekling innimellom, men ikke på langt nær så mye tid går med til det som blogginga. Men det er så klart en annen ting også. Fotografering på enkelt nivå. Det er moro, foregår nesten daglig, og er derfor en hobby. Og etterpå velge ut bilder til blogginnlegg, eller eventuelt rett og slett skrive et innlegg TIL et bilde jeg har knipsa. I 2023 skrev jeg også om hobby, og spent på å sjå om det har endra seg? Hva brenner jeg for?
Hadde besøk av Yngste barnebarn igjen her om dagen. Hentet henne på skolen, dro hjem til meg og laget en enkel middag for oss to. Barney ble som vanlig kjempeglad for besøket. Vi fikk tid til diverse sysler før hun ble hentet.
Jeg har et sjakkspill som ikke BARE er sjakkspill. Under lokket skjuler det seg flere typer brikker og figurer. Først er det så klart de klassiske hvite og svarte sjakkbrikkene. Og jeg kan spille sjakk, men er ikke spesielt god.
Hun ville at jeg skulle lære henne sjakktrekkene, men ombestemte seg da hun fikk øye på dominobrikkene oppi der. Det hadde hun sett på TV, så ville prøve å få til dominoeffekten. Og makan til tålmodighet på jentungen. Det raste sammen mange ganger før det var ferdig, og hun starta på nytt og på nytt…..Og jeg ga henne kompliment for både tålmodighet og utholdenhet. God egenskap, sa jeg…. å ikke gi opp. Og resultatet da blir ofte at man får det til. Og det skjedde. Bra jobba!
Jeg viste henne også hvordan domino ellers kunne spilles, så kanskje vi gjør det en annen gang. I tillegg spilte vi «Idiot» med de store Disneykorta jeg har. Kjempekortstokk som hun synes er veldig kul. Litt vanskelig å stokke, men ordnet seg det også. Så dette vart en fin mommo-tid med Yngste barnebarn. Wikipedia om dominoeffekten Fargerik smykkeproduksjon av Yngste…og Barney?
Impulsiv handling igjen. Altså uten særlig forvarsel. Vi kan få til slikt her jeg bor også. Kule folk. De fleste av oss naboer er pensjonister, så rimelig fleksible når det gjelder tidspunkt på dagen.
I går var det sol som det har vært mye av de siste månedene. Da blir alt så mye enklere. Bare å sette seg til utpå fellesarealet. I motsetning til i dag ……som det regner. Vi er ikke SÅ ivrige at vi setter oss utpå der i regnvær, sjøl om det «ikke finnes dårlig vær….bare dårlige klær». Det får holde at jeg går ut i regnet tre ganger om dagen med puddelen Barney.
Men altså impulsivt nabotreff igjen i går. Vi ble 7 stykker. Noen med strikketøy, jeg med det samme hekletøyet som jeg har holdt på med noen måneder og andre bare med kaffekopp. Jeg hadde også fylt opp termokoppen med kaffe. Og så skravla vi, og det får vi alle fint til.
Den forrige og egentlig den første gangen vi treftes på denne måten, ble det beskrevet slik: Strikke-, hekle-, kaffe-og skravletreff Det går mot høst. Eller det er vel allerede høst, sjøl om det ikke føltes sånn i går. Og vi kom på tanken om å ha slike enkle treff innendørs etter hvert også. Vi har tross alt et fellesrom her på bruket.
Et annet blogginnlegg med hekling som tema kan du lese her: Hekle- og reparasjonsprosjekt Dessuten var jeg på strikkekafé i Sverige i sommer. Bildet der inne viser for øvrig det nåværende hekleprosjektet mitt i sin spede begynnelse: Strikkekafé og fika på Bäcken
Klær kan repareres i stedet for å kastes. Jeg er egentlig ikke flink til det, men her er ett av unntakene. Ei grønn, god og litt røff skjorte som jeg har hatt noen år og som jeg liker å bruke. Må være god kvalitet, for holder bra i vask etter vask dette litt tykke bomullsstoffet.
Men så hadde den fått en revne nederst. Kanskje sette på en lapp av et eller annet slag? Noe som en sikkert kunne ha fått kjøpt i en stoffbutikk? Ville i hvert fall ikke kvitte meg med skjorta.
Så kom jeg over ei oppskrift på heklede roser. Hm….det kunne være løsningen. Heklenål hadde jeg, og bomullsgarn….som kanskje var litt for tykt, men prøvde. Du ser resultatet på bildene. Fort gjort å lage. Starta med 3 luftmasker og jobba meg utover fra midten med lett blanding av fastmasker, halve og hele staver.
Litt rar vart den, kanskje mest på grunn av for tykt garn, men funka. Jeg sydde den på skjorta med små sting for hånd, og vipps så hadde jeg ei «ny» skjorte uten hull.
Her var det raust med premier vil jeg si. «Gullpokaler» i mengder med pastillesker oppi. Hvem kunne ha gjort seg fortjent til noe slikt mon tro? Og ikke bare det. Det måtte tydeligvis være mange som skulle få slike påskjønnelser.
Jeg visste jo så klart hva dette var, for jeg hadde dratt sammen med Datter og Yngste barnebarn til Nesbru i Asker for å se på ishockeykamper. Mer presist kan sies at vi var i området som kalles Holmen. Eldste barnebarn som er hockeyspiller hadde reist dit tidligere på dagen sammen med pappan sin.
På pokalene står det «Eagles cup. Holmen hockey. 2025» Og det fine med hockey på 10-årsnivået er at alle får premie. Jeg fikk med meg premieseremonien også, i tillegg til 5 kamper. Høres mye ut? De spiller bare kamper som varer i 15 minutter hver. Det er forresten veldig artig å se på dem.
Her er det både gode skøyteferdigheter, bra spilleforståelse og puckføring. Selvsagt med litt variasjon. På bildet under her knipsa jeg tydeligvis akkurat da keeperen redda et mål. Den blå skyttteren til høyre og pucken ved køllebladet til keeper.
Ellers virker bildet noe uklart, men det var på grunn av at vi satt trygt bak pleksiglasset som bar preg av å ha fått hard medfart av pucker i full fart, med riper og andre skrammer. Trygt å sitte bak der for å si det sånn. Absolutt ikke greit å få en rask puck i huet.
Trikk kan for så vidt være moro, men kanskje helst første gangen. Nå er det blitt en vane og den er kjekk å ha. Så det er ikke hovedsakelig den jeg sikter til. Men billig er den. I hvert fall for meg som kjører for halv pris med honnørrabatt. Og når jeg i tillegg rekker å dra hjem igjen med en annen trikk innen en time, blir det ekstra billig. Kun 22 kroner tur-retur Bjørvika. Det var dit jeg dro i 11-tida i går. Hadde en plan, og etter noen skritt bortover fortauet fra trikkeholdeplassen nådde jeg målet.
Det nye, fine Deichman bibliotek skulle jeg besøke for første gang. Jeg har jo lest mange bøker siden jeg flytta til Oslo, men de fleste har jeg kjøpt, og noen har jeg lånt av venner. Men nå altså Deichman. STORT. Veldig stort. Og flere etasjer. Jeg visste hvilken bok jeg skulle ha, så lette den opp på en av skjermene for å finne lokasjon.
Jeg fikk lokasjonen «Underetasje, Skjønnlitteratur, Mah» Javel. Kunne ha spurt noen, men valgte å lete meg fram i labyrintene der nede på egen hånd. I hvert fall i første omgang. MANGE bøker. Att og fram før jeg skjønte systemet. DER var M. Og koden Mah for forfatteren Mahfouz. Klarte det helt alene. Opp til hovedetasjen igjen for å skanne lånet. På forhånd hadde jeg hjemme skaffet meg digitalt lånekort. Fikk til det også, og skrev til slutt ut en liten kvittering hvor innleveringsfristen står. Fire uker kan jeg låne boka. Bør gå bra. Rekker nok det hvis boka er interessant nok.
Jeg har nemlig lest ferdig første bok i trilogien til den egyptiske forfatteren Naguib Mahfouz, som heter «Mellom to slott». Hvordan jeg kom til å velge den? En nabo som anbefalte og vi skal diskutere den i neste bokring. Men på eget initiativ har jeg altså valgt å fortsette med bok nummer to som heter «Begjærets palass». Den tredje heter forresten «Sukkerhuset».
Og hvorfor overskriften «Billig og rask moro»? For det første rakk jeg dette med en trikkebillett, brukte bare totalt 1 time fra jeg dro til jeg var hjemme hos Barney igjen, og så var det jo moro både å se det fine Deichman-biblioteket i Bjørvika og ikke minst begynne å lese boka🤗 Stedet for fantasi og spenning
Jeg var på biblioteket med Yngste barnebarn og mamman hennes her om dagen. Yngste skulle levere bøker som var ferdiglest, samt hente seg nye. Bibliotek er fine greier. Det har vel «alltid» eksistert? Store norske leksikon om BIBLIOTEK
Og der skrives det blant annet: «Bibliotek kan sies å ha eksistert så lenge nedtegnet informasjon har vært samlet. Det er ikke mulig å skjelne mellom bibliotek og arkiv når det gjelder de eldste samlinger av leirtavler som er bevart. Biblioteket i Ebla, i virksomhet fra rundt 2600 til 2300 fvt., regnes som verdens eldste kjente bibliotek. Det ble utgravd i 1970-årene med en samling på om lag 16 000 leirtavler.»
Se der ja, det var enda eldre enn jeg hadde forestilt meg. Uansett en fantastisk oppfinnelse. Jeg besøkte ofte biblioteket i barndomsbygda mi Løten for «hundre år sida». Jeg husker spenningen og ikke minst lukta av bøker. En spesiell lukt som jeg husker den dag i dag. Koselig lukt. Jeg besøkte også jevnlig biblioteket på Hamar da barna mine var små. Jeg leste for dem før de sjøl kunne lese, og etter hvert fortsatte de med å låne bøker sjøl. Men vi kjøpte også bøker for både barn og voksne via Bokklubben.
På biblioteket Deichman som vi besøkte nylig, eksisterte ikke den lukta. Men like mye spenning og fantasi. Vi var i avdelingen for barnebøker, og Yngste plukka med seg bøker som skulle leses både av henne og som mamman skulle lese for henne ved leggetid.
Veldig viktig å fremme lesegleden hos barn, og hun er blitt glad i å lese og bli lest for. Har nettopp starta i andre klasse på barneskolen. Dette besøket gjorde vel sitt til at jeg sjøl også kommer til å benytte meg av biblioteket heretter. Jeg leser bøker, men har i det siste kjøpt dem. Neste gang vi bestemmer hvilken bok vi skal lese i boksirkelen vår, skal jeg heller sjekke om de har den på biblioteket.
Vi har snakket om det tidligere. Hvorfor ikke få til uformelle samlinger ute på fellesarealet i borettslaget sånn jevnlig eller av og til? Vi har fine sittegrupper der, samt nye parasoller som gjør det lettere å sitte der i solsteken også. Skygge er nemlig best. I hvert fall for meg.
Som tenkt så gjort, og to av oss avtalte å møtes der i går klokka tolv. Så ville vi se hvor mange andre som kom. Det er et koselig og fint tun hos oss, så alle må gjennom der på vei ut eller inn. Og med slikt finvær som det var store deler av dagen i går, var det mange som oppholdt seg ute.
Vi snakket til de vi så, og etter hvert ble vi flere. Vi to som starta det hele hadde tatt med oss henholdsvis strikketøy og hekletøy og en kopp kaffe hver. Vi håpte med dette å starte en tradisjon. Hvis noen heretter sitter der med kaffekoppen og håndarbeidet, er det bare å komme for å delta i fellesskapet. Eller kanskje vi etter hvert skal ha en fast dag i måneden for eksempel, og gjerne innendørs i den fine fellesstue vår når det blir for uggete å sitte ute?
I går ble det i alle fall kjempekoselig. Og vi presiserte for de som kom at de ikke nødvendigvis må ha med seg hverken håndarbeid eller kaffekopp. Samvær og prating er det viktigste.
Til og med Barney fikk være med. Et par timer satt vi der. Vi gjorde noe lignende tidligere i sommer. Da var det Nabo G som tok initiativet. PS Og som du ser har jeg kommet lenger på hekletøyet mitt siden sist jeg viste bilde av det her på bloggen.Går i hvert fall framover, sjøl om det går tregt.. Nybakt hvetekringle og samling på tunet Strikkekafé og fika på Bäcken.
Det er Norway Cup som foregår oppå sletta nå for tida. De hevder sjøl å være verdens største fotballcup med 1800 deltagende lag (ja riktig; ettusenåttehundre). Og fra 30 land. Og det stemmer, men så viser det seg at det danske Dana Cup er større når det gjelder antall deltakere, da det der ikke er smålag med tre og fem spillere på banen. Så slik er det med den saken. Opp og avgjort.
Men stort er det oppå her. Det skal være visst. Det kryr av folk, sjøl om det kanskje ikke synes godt nok på de bildene jeg har knipsa.
Jeg var oppå der og så på to kamper i går og en i dag. Og skal dit igjen for å se Eldste barnebarn i morra også. Han er i den aldersgruppa som spiller såkalt 7er-fotball i år. Artig å se på dem. De tapte så det suste første kampen, men vant den andre, så da var stemningen mye bedre. Innsatsen var det ingenting å si på. Jeg er uansett en superimponert mommo.
Men tape og vinne med samme sinn? Ikke helt sikker på det. Men gikk veldig greit, tror jeg. Det er noe med små og store idrettsfolks evne til å gå videre, se framover og glemme det som var. Sjøl om jeg ikke er et «idrettsmenneske» sjøl, har jeg i hvert fall fått med meg at dette er en sunn innstilling ellers i livet også. Det er vel udiskutabelt?
