Klokka viser at det er langt utpå formiddagen, og jeg har ennå ikke publisert dagens første blogginnlegg. Ikke akkurat krise, for jeg står helt fritt til å gjøre hva jeg vil når det gjelder denne hobbyskrivinga. For penger tjener jeg ikke på det, og ingen henger over meg med krav om prestasjoner på denne fronten.
Tom for idéer i huet som jeg var akkurat nå, kikka jeg for moro skyld tilbake på innlegg skrevet 13. mai 2019, altså eksakt 6 år siden.
Rart var det da at jeg akkurat den dagen hadde et innlegg nettopp om skrivesperre og slikt.  Jeg hadde nylig hatt 5 dagers pause fra bloggen da jeg publiserte det innlegget du kan lese under bildet her. Altså rett og slett en kopi av et gammelt innlegg👇👇👇
Trøsta er at bloggpausa i dag ikke er så ille som den gang. Jeg hadde tross alt 2 innlegg i går her på bloggen…….
En annen bloggers kloke ord
Sjokoladekaka vart med på bursdagsfeiringa

«Nå må jeg ta meg sammen. Eller….det er vel ikke så alvorlig egentlig.

Annonsørinnhold

I butikk nå☀️ Årets fineste sommerkjoler

Det dreier seg bare om at jeg ikke har blogget på 5 dager.

Så nå er jeg her igjen, hvis noen har lurt på hvor det ble av meg 😉

Jeg har hatt som mål å ha ett innlegg hver dag, men det kan vel fravikes?

Jada, sier jeg til meg selv.

Og det går så fint atte…..Det hadde nok ikke gått like bra hvis jeg hadde hatt dette som levebrød. Det har jeg definitivt ikke. Jeg tjener ikke penger på blogging.

Det er kun for å bli kvitt litt skrivekløe og tanker der og da, samt antageligvis litt oppmerksomhetstrang 😉

Du kan lese om foranledningen til min blogging HER.

Men så er det de trofaste leserne. Jeg ser på analysetallene. Selv om jeg har hatt tankene mine et helt annet sted enn på bloggen de siste dagene, er leserne trofaste 🙂

Det er riktignok ikke så mange som når jeg skriver hver dag, men de er der! Synes nesten synd på dem/dere. Må sitte og lese gamle innlegg 😉 Eller kanskje det er nye lesere? Hvem vet. Jeg ser ikke hvem dere er.

Men det er da så hyggelig! Og det gir meg inspirasjon til å skrive videre. Dette skal nemlig være moro….og ikke stress- og pliktpreget.

Takk skal dere ha!»
(Repost av innlegg fra min blogg 13. mai 2019)

Puddelen Barney vil gjerne være med på alt.
Mye av det vi driver med får han også delta i, men det er ikke alt han mestrer.
Som å lage fine armbånd, ringer og halssmykker av små, fargerike gummistrikker.
Du ser dem på bildet her.
De ligger i eget skrin, og det er veldig mange av dem.
Nok til maaaange fine smykker, eller strikklenker.
Du ser snurten av Yngste barnebarn i sofaen og nesten hele Barney undrende bak gullranken.
Hva skjer her?….tenker han kanskje.
Er det spiselig?
Er det noe jeg kan leke med?
Kanskje stjele som skatt?
Ikke godt å si.
Uansett var han med på avstand og oppførte seg ordentlig mens Yngste produserte fine smykker.

Den kreative Yngste
Det produseres stort

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Det var tid for den månedlige quizen igjen, og ei nabovenninne og jeg traska nedover til senteret hvor dette foregår. Det skjer som sagt en gang i måneden, men de siste gangene har det ikke passet, så lenge sida nå.
Artig å komme dit igjen. I tillegg til sjølve quizen, som er det viktigste, er kafeen åpen, slik at det er mulighet for både mat og drikke, og det benytta vi oss av.
Det var greit frammøte denne gangen. Seks lag skulle konkurrere. Vi var 3 stykker på vårt lag. Quizmaster hadde greie og fine spørsmål denne gangen. Variert og i sjangre som vi over 60 både kan like. Heldigvis ikke temaer som nyere musikk, TV-serier, YOYtube- og TikTok-kjendiser og slikt.
Sjøl om jeg følger litt med på hva som rører seg i dagens samfunn, er det faktisk veldig greit å få temaer fra tidligere tider også…..bare ikke alt for tidlig.
Vi hadde en god følelse underveis, men mange flinke folk der, så kunne ikke vite om vi kom på pallen eller ikke før det hele var over.
I verste fall kunne det blitt sjetteplass.
Overraskende nok fikk vi delt førsteplass. Jippi. Sjøl om det er både spennende og morsomt å være med på denne quizen, og det sosiale absolutt er en viktig faktor, oppdager jeg underveis at konkurranseinstinktet absolutt er til stede. Så flaut nok å meddele: henda i været og jubel så klart da plasseringa vart annonsert.
Premie?
Ikke all verdens å strebe etter den seieren, for belønningen er bare gratis pizzabiter på neste quiz. Det er da noe, men tror nok at egentlig det sosiale og spenningen med konkurransen er det aller viktigste.
Quizen i går kveld (2024)
Pizza og quiz igjen

Det jeg egentlig skulle, var å kjøre bilen til den årlige servicen bortpå Alnabru.
Jeg pleier å vente på bilen, for det tar bare mellom en og to timer. Men vi sitter ikke på rumpa og venter der, Barney og jeg. Vi benytter anledningen til å gå vår andre tur for dagen. På andre sida av hovedveien er det en gang-og sykkelsti som vi kan spasere på.
Da får vi i hvert fall gjort 3 ting på en gang.
Bilen får sjekka seg, og det er jo trygt.
Barney får lufteturen sin og jeg får trimma litte grann også. Det går ikke så veldig fort, for når vi er på nye steder er det mye puddelen må utforske langsmed veien.
Med den gjenfunnede pulsklokka på armen, holder jeg styr på både kilometer og puls og mye annet rart.
Frem fra glemselen.
Men hva er den fjerde tingen?
Jeg har de siste årene drevet med stolpejakt i området vårt, men oppe hos oss starter det ikke før 1. mai, så tenkte egentlig ikke over det før jeg passerte en stolpe på vei ut fra bilverkstedet. I det området vi befant oss, hadde det starta 11.april. Altså for 4 dager siden. Så flaks, da, for da fikk vi en luftetur med enda mer mening, og små delmål. Vi jobbet oss framover på veien og kartet og fikk fanga 8 stolper. Slettes ikke verst. Og da vi var ferdig med disse 8, var også bilen ferdig.
Nå er vi altså i gang med  Stolpejakta for sesongen også.

Stolpejakt og piknik med Yngste
Den timen skjedde det mye

Jeg har tatt vare på leker fra barna mine. Lenge siden de brukte dem. Kanskje 30 år. Barnebarna har hatt nytte av dem senere, når de er på besøk hos meg. Alle barne- og ungdomsbøkene har jeg også tatt vare på.
Ellers har jeg vært god på å kvitte meg med ting opp gjennom. Mine egne ting. Har nemlig flytta såpass mange ganger at det også var tid for opprydding hver gang. Mye gikk til loppemarkeder og noe på mine egne garasjesalg.
Men altså barnas leker ville jeg ta vare på. I hvert fall noen av dem. Deriblant to store, røde bokser med Lego. Den ene tok jeg fram i går da Yngste var på besøk. Hun elsker å bygge med Lego. Jeg skjønte at hun er blitt enda mer interessert nå som hun er litt eldre, så jeg foreslo at hun kunne få hele boksen med seg hjem for å utvide sin egen og brorens Lego-beholdning. Jeg har jo enda en slik rød boks full av Lego som kan brukes når de er på besøk her.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Det er da jammen bra at jeg aldri blir lei. Og hva er det? Jo, bokringkveldene våre med passe mellomrom. Ikke blitt lei ennå i hvert fall, og tror ikke det skjer heller. For veldig stas å diskutere boka vi har lest siden sist, og enda mer stas å samles for mat og drikke på en hverdagskveld.
Blir mye annen skravling også. Ikke bare om boka. Denne gangen hadde vi lest boka som heter Sjøfareren, skrevet av Erika Fatland.
Den tjukke sjøfareren
Den var så omfattende at vi faktisk før bokringkvelden bestemte at vi skal lese resten av den til neste bokring, som blir hos meg i slutten av april.
Men tilbake til denne kvelden i mars:
Starta med velkomstdrink, som vanlig, og prating om boka. Etterpå vart det servert nydelig mat og drikke. Kald mat i form av blant annet roastbeefsalat, potetsalat og spekeskinke. Dessuten ost, kjeks, druer og reddiker. Vi kaller det kveldsmat. For meg var det middag…..

Spennende meny og fin kveld 
Den månedlige klubbkvelden eller hva jeg skal kalle den 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Spiller du noe, spurte jeg i overskrifta. Å spille noe kan være så mangt, si. Spille et instrument er det mange som gjør. Ikke jeg. Spilte blokkfløyte på barneskolen for 100 år sida, men det var tvangsbetont.
Så kan man «spille ingen rolle». Det er jo kjedelig og trist. Spiller du kanskje teater? Ikke jeg. Aldri gjort. Ikke hatt lyst heller. Hva annet kan man spille?
Dataspill og slikt. Enten på PC, smarttelefon eller andre egnete enheter.
Jeg spiller Candy Crush. Liker å si at jeg gjør det av og til, for er ikke fullstendig hekta. Kan gjøre det når jeg ser på TV-programmer som ikke krever full konsentrasjon. Og kan gjøre det når jeg sitter på et venteværelse for eksempel.
Men er likevel en «trofast» tilhenger, for oppdaget et blogginnlegg fra februar 2019 hvor jeg skrev om dette. Og da har jeg i hvert fall drevet på i mange år. Litt pauser har det nå vært opp gjennom, for å rettferdiggjøre meg sjøl angående spillegalskap.
Her har du  innlegget fra 2019:

«Ja, vet du hva dette er? En to-etasjers buss. Javel. Hvor? Faktisk der det er vanlig med to-etasjers busser. I London. Dette bildet ble tatt på en tur dit i desember 2014.

Ikke helt som de vanlige, kjente bussene der. Hele bussen er dekorert med reklame for spillet Candy Crush Soda. Vet du hva det er? Jeg spiller det av og til i perioder, på iPhonen min, når jeg har tid. Jeg kan gjøre det samtidig som jeg ser delvis på tv, sitter på et eller annet venteværelse, og ellers når jeg vil koble av fra andre ting.

Jeg kan skrive under på at det er avhengighetsskapende. I perioder har det blitt for mye. Men nå er jeg på et normalt nivå, og det kan gå flere dager og uker uten at jeg spiller. Blogginga er blitt en stor konkurrent til den rare sysselen.

Som du skjønner, så ble jeg ganske overveldet da jeg så denne gedigne reklamen for spillet “mitt” da jeg var der borte. Da bussen kom brått på meg, ble bildet deretter…..utydelig.

Har du noen yndlingsspill?»
My guilty pleasure
Vil du vite mine 9 tiltak mot brakkesjuke?

Jeg måtte helt tilbake til september 2023 for å finne bilder i fotoarkivet mitt som kunne passe til Frodith sin homonym-utfordring SPARK. Kunne kanskje blitt morsommere hvis jeg hadde framskaffett et rykende ferskt bilde av meg sjøl som sparker en fotball, men har droppa det.
For risikabelt prosjekt. Da blir det fotballkampen til Eldste barnebarn som Barney og jeg så på denne septemberdagen.
I tillegg har ordet SPARK en annen betydning enn å sparke ball, og det er forutsetningen for at ordet i det hele tatt er kvalifisert til å delta i denne utfordringen som Frodith har satt i gang.
Frodith sin fotoutfordring
Det andre bildet mitt er av en SPARK, eller en sparkstøtting som det egentlig visstnok heter. Denne sparken skulle selges på Finn.no, men jeg ombestemte meg. Skia derimot, som de deler bilde med, vart solgt. Det skapte en egen historie, for jeg ombestemte meg også der, men litt for sent. Så etter å ha solgt dem, kjøpte jeg meg nye, eller rettere sagt Datter sine gamle.
En litt koko skihistorie. 
Og nederst, under SPARK– og skibildet, finner du lenker til alle innleggene jeg har skrevet i forbindelse med Frodith sin gøyale utfordring.

Ble tvunget til å måke
Torsdagskrabbe
Tre, og hva så?
Dag 2 om veier
Tredje dag med is. Er det sant?
Bank i bordet
En dyr tirsdag
En onsdag full av kjærlighet

Jeg har en lekekasse stående lagelig til inni ett av skapene mine på soverommet. Der har jeg gamle leker fra da unga mine var små og noe jeg har kjøpt i ettertid, spesielt for barnebarna. De kjenner godt til denne store plastkassa, så når de kommer på besøk har de full rettighet til å hente ting derfra. Blir som regel tegnesaker og slikt, og eventuelt puslespill. Her om dagen så jeg over kassa for å sjekke om det var noe de kanskje hadde vokst fra, skolebarn som de har blitt. Rydde litt oppi der kanskje? Da fant jeg en pose  som jeg helt hadde glemt. En plastikkpose full av møbler. Det vil si møbler til dukkehus. Dattera mi hadde et slikt hus da hun var liten, men det ble kastet den høsten det var oversvømmelse i kjelleren vår i 2023. Men møblene klarte seg. De lå nemlig også da i en pose, men på øverste hylle i boden, og derfor ikke ødelagt. De ble tatt inn i leiligheten etterpå. Så nå fant jeg dem igjen i plastkassa på soverommet. «Se hva jeg fant», sa jeg til Yngste barnebarn. Og vi plasserte alt på stuebordet og sjekket. «Kanskje du vil ha med dette hjem?», sa jeg. Det ville hun, for hun har nemlig også  et slikt dukkehus på rommet sitt, som hennes mor hadde. Og hun manglet faktisk en del møbler. Perfekt. Og bra at jeg kom på det nå før hun blir for gammel til å leke med slikt.
Fra jeg var liten

Det produseres mye av Yngste barnebarn. Det dreier seg om armbånd og andre kunstverksremser laget av små strikker, som på bildet over her. Og pynting av pepperkaker som jeg skrev om her:
Yngstes pepperkakepynting
Dessuten lages smykker av perler, og det tegnes og males.
Det produseres stort.
Se bilde her fra tidligere innlegg:

Det som var i fokus denne gangen, altså med remsene laget av små strikker, vises på det øverste bildet med julegavene.
En del julegaver var ferdig pakket inn hjemme hos henne, men i tillegg til pyntebånd og merkelapper som allerede var på, ble det festet en liten remse av strikk-kunstverk på hver pakke, og i forskjellige farger. Rett og slett en variant av alle armbåndene som hun produserer. Her er også et bilde av armbånd som er laget tidligere: