At jeg skulle bevege meg inn i en garnbutikk igjen hadde jeg ikke trodd. Men her om dagen gjorde jeg det, og ikke bare for å titte på alle de fine garnnøstene. Hadde vært koselig det også, for var en fryd for øynene. Glade, fine farger i alle nyanser.
I gamle dager, for lenge sida, sånn på 70- og 80-tallet, drev jeg med både hekling og strikking sånn av og til. Så mista jeg interessen og brukte heller tida mi på diverse andre sysler.
♦️
Så ble jeg inspirert igjen av en nabo da vi var på ferie i Gotland for 2 år siden. Hun kjøpte garn og jeg kjøpte garn, samt en grov rundpinne. Vi skulle begge strikke oss sjal av Gotlandsk saueull. Og det skjedde. Her er et innlegg om det prosjektet:
Det tok lenger tid enn forventet
Men så var det stopp igjen.
♦️
I vår hadde det seg slik at Yngste barnebarn fortalte at hun hadde lært seg fingerhekling på skolen, og jeg formidlet da at jeg hadde heklet mye før i tida. Kanskje jeg skulle lære henne den metoden også? Med heklenål altså.
Ja hvorfor ikke. Men først måtte jeg teste meg sjøl. Husket jeg etter så mange år hva luft-, fast-, stav- og dobbeltstavmasker var?
Eller rettere sagt hvordan jeg lager dem?
♦️
Da tenkte jeg som så at det er vel ikke noe problem. Kan jo sjå på YouTube hvis jeg ikke skulle huske gammel lærdom automatisk når jeg får heklenåla i hånda.
Derfor altså inn i garnbutikken på nærmeste kjøpesenter og forklarte kort min heklehistorie og endte opp med offwhite bomullsgarn og heklenål nummer 3. Oppskrift fant hun til meg også. Jeg ville prøve meg på en topp til meg sjøl.
♦️
Jeg har faktisk allerede starta, og jeg må innrømme at YouTube vart sjekka for sikkerhets skyld, for det var ikke den enkleste oppskrifta jeg hadde valgt. Men det er moro, da, og om det blir et langtidsprosjekt, så la gå…..
Du skal få se bilde av garn, heklenål og foreløpig resultat når jeg har kommet litt lenger enn til rad nummer to😅
Alvorlig nok…for noen….
Det skulle være sykkelløp. Ikke mindre enn «Tour of Norway for kids». Og det hadde kommet til Oslo.
Yngste barnebarn ville veldig gjerne delta, så mamma og mommo stilte opp med transport av jente, sykkel og hjelm og i tillegg som ivrig heiagjeng.
Utdeling av startnummer før løpet så klart, og det vart nummer 248 på Yngste.
Regna gjorde det, men pytt pytt, det tåler både ivrige og tøffe syklister med hjelm og sykkeltrøya, samt heiagjeng i regntøy.
Hun stilte i klasse 7-8 år, og plasserte seg strategisk bra i første rekke. Synes bare så vidt her, lengst vekk ved reklamegjerdet.
Startfeltet så skremmende bra ut. Gutter som for lengst hadde passert 8 sto på linje med jenta som fylte 7 for ikke veldig lenge sida. Litt rått parti kanskje?
Slikt er ikke så nøye på dette nivået visstnok. Men sporet en god del konkurranseinstinkt i feltet likevel; også hos Yngste. Her skulle det kjøres, og kanskje helst vinnes….
De tøffeste gutta tilhørte til og med en sykkelklubb, så da er det sikkert mye sykkeltrening sånn daglig.
Jenta klarte seg bra hun, og kom ganske langt fram i feltet over mål. Men de spreke sykkelgutta kom først, da.
Hun var fornøyd, og det var det viktigste. Hadde vært kjempegøy. Dessuten var det et spennende lykkehjul der som hun sto i kø for å få snurre, og hadde muligheten til å vinne solbriller eller solkrem. Det vart gevinst. Solkrem. Kan komme godt med framover, men akkurat den kvelden fikk den hvile i sekken på vei hjem.
Puddelen og jeg havna på kunstutstilling
Det var for så vidt ikke meningen, for vi, eller rettere sagt jeg, hadde bestemt meg for at vi skulle gå en tur for å «fange» de siste 4 stolpene borti skogen her. Stolpejakt altså. Det ble en litt annen rute enn vi går sånn til vanlig, men vi har absolutt vært borti der før. Og ikke lange turen.
For å finne stolpene var det ikke til å unngå at vi også traff på noen av de 44 skulpturene som befinner seg i Ekeberg skulpturpark. Og det gjorde absolutt ingen ting.
I sivet ved vannspeilet var det fint å være, syntes Barney. Betongdingsen uti vannet er også en kunstinstallasjon.
Kart over skulpturene i Ekebergparken
Oppover lia igjen passerte vi denne liggende dama.
Du kan forresten lese om alle skulpturene ved å klikke deg inn på de tre linkene jeg har satt inn om Ekebergparken i innlegget her.
Ekebergparken skulpturpark
Vi fant alle stolpene og vi så veldig mange skulpturer på veien mellom dem. Jeg viser nesten alle vi så på gårsdagen tur i dette innlegget.
Har vært bortom alle flere ganger før, men det er nok et års tida sida sist med noen av dem. Andre ligger mer lettvint til.
Denne ansiktsskulpturen er litt spesiell. Kanskje vanskelig å se her, men den endrer form etter hvilken vinkel du ser den fra. Bildet til venstre er tatt fra venstre side og det til høyre rett foran. Likevel ser den på deg, hvis du skjønner hva jeg mener.
Og så var vi bortom de vakre pikslene igjen, som jeg anbefalte som reisemål i et innlegg her om dagen.
Kjerringtanker sin utfordring om reisemål
Men nå har jeg vist deg enda mer som finnes i Ekebergparken, så da vart det et enda bedre tips, og enda større grunn til å besøke Oslo og parken…..
Men du har kanskje vært der allerede?
Hva med å lage minibibliotek i nabolaget ditt?
Jeg har nevnt det. Starta på lesing av ny bok her om dagen. Vårofferet av Lars Mytting. Det er den vi skal diskutere neste gang vi møtes i bokringen i juni. Jeg har god tid på meg, for det er kun drøyt 300 sider, og han skriver så bra og fengende at denne klarer jeg nesten ikke å legge fra meg.
Jeg kjøpte den som «paperback». Finnes i dette formatet da det er en «gammel» bok utgitt i 2010. Altså 15 år siden. Men jeg har ikke somlet meg til å lese den før nå.
♦️
Det har faktisk vært mange år hvor jeg ikke har vært «flink» til å lese skjønnlitteratur. Det har ofte blitt faglitteratur og annen prosa, samt TV-titting og lesing på nettet. Men så ble jeg invitert inn i denne bokringen i nabolaget, og det gjorde at jeg fikk fart på romanlesing igjen.
♦️
Angående gjeldene bok kan jeg i hvert fall kunngjøre at det blir mer lesing av forfatteren Lars Mytting heretter, for han skriver bra.
Har jo hørt at folk har lest både Søsterklokkene og Hekneveven, og jeg må ærlig innrømme at DET har ikke jeg gjort ennå. Men det skal det endres på. Har allerede sikra meg ny bok etter at Vårofferet er over. Søsterklokkene, som du ser. Den har du helt sikkert lest. Eller?
♦️
Hvor jeg skaffa den?
Vi har jo flere bibliotek her i Oslo så klart, men må dra et lite stykke for å komme dit, men så klart absolutt ikke uoverkommelig. Men enda mer lettvint er en ordning som en lur nabo har starta her i borettslaget. I ett av fellesrommene våre har etter hvert mange satt inn bøker som de er ferdig med å lese. Disse kan lånes av alle her. Jeg hadde helt glemt dette, inntil i dag, da jeg snakket med en nabo om bøkene til Lars Mytting, og at jeg gjerne vil lese for eksempel Søsterklokkene også. «Ja, men den har jeg sett der inne», sa hun. Og der var den. Tok den med meg, jeg. Så nå skal jeg lese to Mytting-bøker på rad.
Kanskje dette er et tips for deg og dine naboer også?
I hvert fall hvis du bor i et sameie eller borettslag.
Ellers har jeg jo både sett og lest at «minibibliotek» finnes i både gamle telefonkiosker ag andre utenkelige steder……
Har forresten du lest noen av disse bøkene jeg nevnte her?
Boka jeg vart tvunget til å lese
Alt er så mye bedre
Sett fra trikken en mandag i mai
Ikke akkurat SÅ ille….ennå……
Klokka viser at det er langt utpå formiddagen, og jeg har ennå ikke publisert dagens første blogginnlegg. Ikke akkurat krise, for jeg står helt fritt til å gjøre hva jeg vil når det gjelder denne hobbyskrivinga. For penger tjener jeg ikke på det, og ingen henger over meg med krav om prestasjoner på denne fronten.
Tom for idéer i huet som jeg var akkurat nå, kikka jeg for moro skyld tilbake på innlegg skrevet 13. mai 2019, altså eksakt 6 år siden.
Rart var det da at jeg akkurat den dagen hadde et innlegg nettopp om skrivesperre og slikt. Jeg hadde nylig hatt 5 dagers pause fra bloggen da jeg publiserte det innlegget du kan lese under bildet her. Altså rett og slett en kopi av et gammelt innlegg👇👇👇
Trøsta er at bloggpausa i dag ikke er så ille som den gang. Jeg hadde tross alt 2 innlegg i går her på bloggen…….
En annen bloggers kloke ord
Sjokoladekaka vart med på bursdagsfeiringa
«Nå må jeg ta meg sammen. Eller….det er vel ikke så alvorlig egentlig.
Det dreier seg bare om at jeg ikke har blogget på 5 dager.
Så nå er jeg her igjen, hvis noen har lurt på hvor det ble av meg 😉
Jeg har hatt som mål å ha ett innlegg hver dag, men det kan vel fravikes?
Jada, sier jeg til meg selv.
Og det går så fint atte…..Det hadde nok ikke gått like bra hvis jeg hadde hatt dette som levebrød. Det har jeg definitivt ikke. Jeg tjener ikke penger på blogging.
Det er kun for å bli kvitt litt skrivekløe og tanker der og da, samt antageligvis litt oppmerksomhetstrang 😉
Du kan lese om foranledningen til min blogging HER.
Men så er det de trofaste leserne. Jeg ser på analysetallene. Selv om jeg har hatt tankene mine et helt annet sted enn på bloggen de siste dagene, er leserne trofaste 🙂
Det er riktignok ikke så mange som når jeg skriver hver dag, men de er der! Synes nesten synd på dem/dere. Må sitte og lese gamle innlegg 😉 Eller kanskje det er nye lesere? Hvem vet. Jeg ser ikke hvem dere er.
Men det er da så hyggelig! Og det gir meg inspirasjon til å skrive videre. Dette skal nemlig være moro….og ikke stress- og pliktpreget.
Takk skal dere ha!»
(Repost av innlegg fra min blogg 13. mai 2019)
Fargerik smykkeproduksjon av Yngste…..og Barney?
Puddelen Barney vil gjerne være med på alt.
Mye av det vi driver med får han også delta i, men det er ikke alt han mestrer.
Som å lage fine armbånd, ringer og halssmykker av små, fargerike gummistrikker.
Du ser dem på bildet her.
De ligger i eget skrin, og det er veldig mange av dem.
Nok til maaaange fine smykker, eller strikklenker.
Du ser snurten av Yngste barnebarn i sofaen og nesten hele Barney undrende bak gullranken.
Hva skjer her?….tenker han kanskje.
Er det spiselig?
Er det noe jeg kan leke med?
Kanskje stjele som skatt?
Ikke godt å si.
Uansett var han med på avstand og oppførte seg ordentlig mens Yngste produserte fine smykker.
Dette vart stas….
Artig å komme dit igjen. I tillegg til sjølve quizen, som er det viktigste, er kafeen åpen, slik at det er mulighet for både mat og drikke, og det benytta vi oss av.
Det var greit frammøte denne gangen. Seks lag skulle konkurrere. Vi var 3 stykker på vårt lag. Quizmaster hadde greie og fine spørsmål denne gangen. Variert og i sjangre som vi over 60 både kan like. Heldigvis ikke temaer som nyere musikk, TV-serier, YOYtube- og TikTok-kjendiser og slikt.
Sjøl om jeg følger litt med på hva som rører seg i dagens samfunn, er det faktisk veldig greit å få temaer fra tidligere tider også…..bare ikke alt for tidlig.
Vi hadde en god følelse underveis, men mange flinke folk der, så kunne ikke vite om vi kom på pallen eller ikke før det hele var over.
I verste fall kunne det blitt sjetteplass.
Overraskende nok fikk vi delt førsteplass. Jippi. Sjøl om det er både spennende og morsomt å være med på denne quizen, og det sosiale absolutt er en viktig faktor, oppdager jeg underveis at konkurranseinstinktet absolutt er til stede. Så flaut nok å meddele: henda i været og jubel så klart da plasseringa vart annonsert.
Premie?
Ikke all verdens å strebe etter den seieren, for belønningen er bare gratis pizzabiter på neste quiz. Det er da noe, men tror nok at egentlig det sosiale og spenningen med konkurransen er det aller viktigste.
Quizen i går kveld (2024)
Pizza og quiz igjen
4 ting på en gang var uventa
Jeg pleier å vente på bilen, for det tar bare mellom en og to timer. Men vi sitter ikke på rumpa og venter der, Barney og jeg. Vi benytter anledningen til å gå vår andre tur for dagen. På andre sida av hovedveien er det en gang-og sykkelsti som vi kan spasere på.
Da får vi i hvert fall gjort 3 ting på en gang.
Bilen får sjekka seg, og det er jo trygt.
Barney får lufteturen sin og jeg får trimma litte grann også. Det går ikke så veldig fort, for når vi er på nye steder er det mye puddelen må utforske langsmed veien.
Med den gjenfunnede pulsklokka på armen, holder jeg styr på både kilometer og puls og mye annet rart.
Frem fra glemselen.
Men hva er den fjerde tingen?
Jeg har de siste årene drevet med stolpejakt i området vårt, men oppe hos oss starter det ikke før 1. mai, så tenkte egentlig ikke over det før jeg passerte en stolpe på vei ut fra bilverkstedet. I det området vi befant oss, hadde det starta 11.april. Altså for 4 dager siden. Så flaks, da, for da fikk vi en luftetur med enda mer mening, og små delmål. Vi jobbet oss framover på veien og kartet og fikk fanga 8 stolper. Slettes ikke verst. Og da vi var ferdig med disse 8, var også bilen ferdig.
Nå er vi altså i gang med Stolpejakta for sesongen også.
Stolpejakt og piknik med Yngste
Den timen skjedde det mye
Gammel moro kommer til nytte
Jeg har tatt vare på leker fra barna mine. Lenge siden de brukte dem. Kanskje 30 år. Barnebarna har hatt nytte av dem senere, når de er på besøk hos meg. Alle barne- og ungdomsbøkene har jeg også tatt vare på.
Ellers har jeg vært god på å kvitte meg med ting opp gjennom. Mine egne ting. Har nemlig flytta såpass mange ganger at det også var tid for opprydding hver gang. Mye gikk til loppemarkeder og noe på mine egne garasjesalg.
Men altså barnas leker ville jeg ta vare på. I hvert fall noen av dem. Deriblant to store, røde bokser med Lego. Den ene tok jeg fram i går da Yngste var på besøk. Hun elsker å bygge med Lego. Jeg skjønte at hun er blitt enda mer interessert nå som hun er litt eldre, så jeg foreslo at hun kunne få hele boksen med seg hjem for å utvide sin egen og brorens Lego-beholdning. Jeg har jo enda en slik rød boks full av Lego som kan brukes når de er på besøk her.
Blir vel aldri lei dette?
Det er da jammen bra at jeg aldri blir lei. Og hva er det? Jo, bokringkveldene våre med passe mellomrom. Ikke blitt lei ennå i hvert fall, og tror ikke det skjer heller. For veldig stas å diskutere boka vi har lest siden sist, og enda mer stas å samles for mat og drikke på en hverdagskveld.
Blir mye annen skravling også. Ikke bare om boka. Denne gangen hadde vi lest boka som heter Sjøfareren, skrevet av Erika Fatland.
Den tjukke sjøfareren
Den var så omfattende at vi faktisk før bokringkvelden bestemte at vi skal lese resten av den til neste bokring, som blir hos meg i slutten av april.
Men tilbake til denne kvelden i mars:
Starta med velkomstdrink, som vanlig, og prating om boka. Etterpå vart det servert nydelig mat og drikke. Kald mat i form av blant annet roastbeefsalat, potetsalat og spekeskinke. Dessuten ost, kjeks, druer og reddiker. Vi kaller det kveldsmat. For meg var det middag…..
Spennende meny og fin kveld
Den månedlige klubbkvelden eller hva jeg skal kalle den