Så løste det seg!

Endelig hjemme etter mye strabaser! Skulle egentlig komme hjem i går, men ble altså 24 timer forsinket. Gikk greit, for hadde ikke noe spesielt å gjøre hjemme, og fikk vært lenger sammen med familien der inne.

Men for å skjønne hva dette i det hele tatt dreier seg om, kan du lese HER og HER.

Kort resyme allikevel. Tur til Oslo med el-bil. Besøke familie. Skulle hjem dagen etter. Forsøk på hurtiglading nær dem på veien hjem. Bom stopp! Gikk ikke an å lade og fikk stygg feilmelding i displayet på bilen. Hadde fortsatt 29% strøm igjen på batteriet da jeg startet lading, men bilen trodde plutselig at det var null!!  

Ringte veihjelp. Skulle ta max 2,5 timer før de kom til kjøpesenteret hvor jeg sto. Valgte å kjøre på bakveier i krabbemodus tilbake til familien. Kunne ikke rote meg ut på E6, for det gikk max i 40 km/t.

Glad jeg tok valget, for det tok 4 timer før bergingsbilen kom! Bilen min ble tauet til nærmeste merkeverksted, ca 5 km unna, klokka 8 om kvelden.

På morgenen i dag ringte jeg verkstedet. De skulle prioritere meg i køen pga at jeg måtte hjem til Hamar. Så ble det jo spennende å vente på resultatet. Flere alternativer surret oppi hodet på meg i løpet av formiddagen. Bilen helt ødelagt? Leiebil måtte ordnes? Å ta toget var uaktuelt med bikkje og bur og diverse poser og sekk. Klarte faktisk å beholde roen.

Klokka halv to ringte de fra verkstedet med positiv nyhet! Bilen var fikset! Og det var ikke bilen sin skyld. Det var ladestasjonen. Det kunne de lese av i bilens hjerne. Så måtte jeg bestille drosje for å få hentet den, og heldigvis rakk jeg det før storrushet starta. På hjemveien nordover fikk jeg føle på det, men gjorde ikke noe. Bare godt å få med bilen hjem! At det var vondt å kjøre i mørket med heftig regn var en annen sak, men gikk greit.

Positivt at det ordnet seg, men fy søren så irriterende at ladestasjoner kan være sånn. Får lyst til å ta affære overfor firmaet. Tar en telefon eller sender en mail over helga…

.

Dette bildet er tatt ved en annen ladestasjon.

#lading #elbil #stopp #reparasjon #verksted

 

 

 

 

 

Fredag med bismak?

Livet er spennende, dere! Byr stadig på overraskelser.

Sent i går kveld publiserte jeg et innlegg om bilproblem. Les gjerne det, så skjønner du mer.

Nå fikk jeg igjen prøve ut metoden «å tenke positivt» 😉 Og «Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det!». Jada!

Det funka faktisk, for har det ikke så ille her jeg sitter «fast» hos familien i Oslo.

Må bare hjem til Hamar i dag. Har vært i kontakt med verkstedet. Avventer noen timer til de har fått tid til å se på den. De hadde det selvsagt travelt. Er det ikke alltid sånn da?

Må eventuelt skaffe leiebil så Barney og jeg og poser og sekk og bur kommer oss hjem. Kunne ha gjort det tvert, men hvis de får stelt bilen fort er det greit å vente og få den med seg hjem.

Avventer derfor beskjed fra verksted. Nok å gjøre her i mellomtida.

Og nei! Nå som alt føltes å gå på skinner…..

At det går an! Snakk om uflaks, eller hva jeg skal kalle det. Jeg må igjen tenke på hva jeg sa her om dagen.

«Det jeg vet og det jeg ikke vet….heldigvis eller dessverre».

Skulle ikke før ha sagt det! Blir nesten overtroisk.

Det skjer mer enn jeg skulle ha ønsket.

Jeg dro til Oslo med bilen. Alt vel. Så skulle jeg hjem i dag, midt på dagen. Måtte bare lade el-bilen først.

Det hender at ladestasjoner ikke fungerer. Noe dritt. Men da finnes andre. Nå viste det seg at bilen ikke ville ta lading.

Det ble en veldig spesiell ettermiddag og kveld som jeg kunne ha skrevet masse om. Ikke tid nå, for snart natta.

Du får vite mer i morgen. Må bare si at alt er vel med Barney og meg. Bare bilen som er litt koko. Ble hentet av redningsbil etter hvert.

Takk og pris at det skjedde i nærheten av familien i Oslo. For nå får jeg en natt til der mens bilen er fraktet til et verksted noen kilometer unna.

Så får jeg info fra verkstedet i morgen. Må vel kanskje ha leiebil for å frakte meg og Barney og bur og alle pakkenelliker hjem til Hedmarken.

Fortsettelse følger…..

Pensjonistens fleksible og spennende liv…..

Her om dagen skrev jeg et innlegg om «Det jeg vet og det jeg ikke vet….». Det handlet om planlagte gjøremål, ting som bare skjer og at det gjør hver dag unik.

Det blir faktisk sånn. I går sto det heller ikke noe spesielt gjøremål i kalenderen. Mye å gjøre allikevel selvsagt.

Så kom de uventede tingene da….Det er jo spennende.

Fikk sms fra ei på den tidligere jobben min. Hun hadde siste jobbedag før pensjonist-tilværelse. Hadde med bløtkake på jobben og lurte på om jeg ville komme! Så klart! Koselig ble det, med kaffe, kake og prat og gjensidig lovnad om å treffes jevnlig.

Handlet apotekvarer…..og matvarer på nabobutikken, da jeg først var ute og luftet Leafen. Kommer til å kalle den det heretter 😉 El-bilen min, type Nissan Leaf.

Så tur med Barney igjen og litt forefallende arbeid og roet ned mot tv-kveld og blogging og slikt.

Så. Telefon. Barnevakt nå? Tja….måtte jo tenke i 15 minutter. Litt akutt. Begge foreldre måtte brått ut på noe. Ingen tilgjengelige barnevakter nærmere. Jeg er heldigvis ikke vond å be. Å kjøre 13 mil på kvelden er da pytt, pytt? 😉

Jeg synes Pensjonistgunna er ganske tøff, om jeg skal si det selv.

Å ta utfordringer sånn på strak arm er noe jeg faktisk er blitt flinkere til med åra. Måtte det bare fortsette.

Pakket sekken, puttet bikkja i bilburet og suste av gårde. Gikk veldig greit.

Overnatting og hjem igjen utpå dagen i dag. God følelse å være til nytte.

Jeg tar i mot neste utfordring med åpent sinn. Og så utrolig fint og passende at jeg er pensjonist. Dette er en av fordelene med pensjonistlivet.

Bildet er ikke fra denne turen, for fotograferer da ikke i fart!

Bare en eneste julegave !?

Jeg ønsker meg da ingenting! Barna blir frustrerte av at jeg ikke ønsker meg noe…. De er veldig kreative og flinke til å finne på ting til meg hvert år, så stoler på det i år også 😉 Da er det mye morsommere å pakke opp. Når jeg altså ikke har ønsket meg noe spesielt. For det er da artig med gaver, skal vite….Og de hører selvsagt ikke på det at jeg ikke ønsker meg noe…. 😉

De derimot er flinke til å ønske seg gaver. Det gjør det enkelt for meg. Og det er jo lurt av dem å ha flere ønsker, for da bevares litt av spenningen ved opp-pakking.

Far og mor var også sånn, husker jeg. Det å ikke ønske seg ting altså. Trenger ingenting. Nok at dere kommer på besøk. Koselig var det, men vi måtte jo alltid finne på noe. Har nok fått det anti-julegave-genet, jeg.

Det er like artig å gi som å få!

Det blir alltid alt for mange julegaver under treet. Koselig og spennende, men langtekkelig.

Jeg har en venn som skal feire julekveld i utlandet i år. Der er det så mange gjester at de har kommet opp med et lurt forslag. Vertskapet har gitt beskjed om at hver gjest kun skal ha med 1 (en) julegave. Og hvordan funker nå dette? 

Det må jo litt “ordnung muss sein”-opplegg til for å få det til. Hver gjest har fått beskjed om hvilken person de skal gi gave til. Altså bare en. Utrolig når jeg tenker tilbake på julegavehaugen under treet hvert år her.

Men i og med at det er så mange til stede, kanskje 20 stykker, blir det jo pakker under treet! Koselig for dem. Det blir artig å få rapport.

Da blir det spennende her i år også da, for jeg har enda ikke kommet med noen ønsker til mine kjære…….

Nå fikk jeg jammen litt julestemning…..

 

#julepakker #julegaver #jul #pakke #ønsker

Second opinion…..sa legen

Det var det øyet igjen, da. Har valgt å glemme det inntil underøkelsesdagen. DA må jeg jo huske det! For å slippe å forklare deg for mye her, kan du se/lese første “episode” i denne serien HER. (Lysglimt i øyet  av 24/9)

Så kommer neste episode HER (Øyebekymring 28/9)

Ikke nok med det. Jeg hadde innlegg HER (Gruer jeg meg? 28/10) og HER (Mer om øyelegetimen 29/10). 

Sånn ja. Det får være nok tilbakeblikk. 

Nå er forhåpentligvis siste episode nær forestående. Jeg sier håper, for vet ikke. Men grue meg gidder jeg ikke. Det som skjer, det skjer. Å ødelegge humør og dager med bekymringer som kanskje ikke blir noe av gidder jeg ikke lenger. Gjort nok av det tidligere i livet…..

Mandag skal jeg til Ullevål sykehus, Øyeavdelingen. Som du kanskje har sett av tidligere innlegg, ble jeg henvist fra Øyeavdelingen på Elverum sykehus til Ullevål for “second opinion”. Godt de er nøye. Nå er det bare å vente…..

I mellomtiden går dagene som før, med blogging, fotografering, hundestell/kos, TV, sosialt samvær og husarbeid og adventsforberedelser og alt det andre som måtte skje. Koser meg med pensjonistdagene mine, jeg 🙂

Adventsforberedelsene min kan du forresten lese om HER.

Lag deg en så fin dag som du bare kan! 

 

#øye #bekymring #lege #sykehus #positiv 

 

Jaja, sånn kan en bli seende ut med Instagram-verktøy 😉

 

Hva er det nå jeg gjør til advent?

Ikke julestemning ennå. Kun rim på bakken og null snø. Når desember kommer nå på lørdag kan hende det endrer seg uansett. Da blir det “Samme prosedyre som hvert år…”. Har det i blodet.

Fram med adventsstake og lilla lys. Montere ledlyslenker på rekkverket på balkongen. Den lysende papir-julestjerna og den 7-armede, elektriske lysestaken får sine plasser i vinduskarmene. De som går på gata må jo se at jeg følger tradisjonene…..og litt koselig for meg selv og de som måtte stikke innom også så klart.

Er det mer jeg må gjøre da? Adventskalender har jeg ikke og ikke lager jeg det til noen heller. Ikke nå lenger. Jeg gjorde det da barna var små.

Kan jo så smått begynne å bake litt. Godt for alt som er unnagjort. I år blir det IKKE så mange slag…..sier jeg hvert år. Men nå mener jeg det; tror jeg…..

Julegaver er jo greit å bli ferdig med. Noen er klare. Innpakking og skriving av merkelapper kommer senere. Koselig kveldssyssel til TV-titting litt senere i desember.

Vinduene burde ha vært pussa. Blir vel noen milde dager som alltid før jul. Satser på kakelinna. Ellers blir det heldigvis tidlig mørkt, så det er bare gjester jeg har her på formiddag og tidlig ettermiddag som vil legge merke til “stygge” vinduer. I dag gikk sola ned i horisonten over Nes-sundet klokka tre.

Så er det de koselige matforberedelsene utenom kakene. Kjøpe inn gløgg kan jeg jo alt gjøre. Det må prøves tidlig i desember, sammen med pepperkaker.

Det blir så koselig atte……Fint å ha denne koselige tradisjonen på den mørkeste tida.

Advent, å vente på noe……Vi venter sikkert på forskjellige ting. Noen er kristne og noen ikke. Noen venter på feiring av Jesu bursdag og andre venter på vintersolverv. Det er vel ikke tilfeldig at de faller omtrent samtidig. Da kan vi alle vente på noe………sammen. De fleste venter på jula med fridager og festlige lag.

Uansett: Det blir en måned fylt med lys. Det er lysfest. Vi feirer lyset!

 

Det jeg vet og det jeg ikke vet…heldigvis eller dessverre…..

Litt filosofering igjen nå da kanskje. Får se hva det blir til her jeg bare begynner å skrive uten mål og mening. Tanker kommer ofte bare ned fra hodet og ut i fingertuppene til tastaturet her jeg sitter. Føles nesten sånn. 

Mandag i går og tirsdag i dag. Slik går nå dagene og fylles av det ene og det andre. Ingen er like…. og spennende er det, selv om det noen ganger sett ovenfra og utenfra kan være temmelig likt.

Da var det igjen det med å sette pris på de små ting. Litt værforandring her og litt gjøremålsendring der. Så blir det plutselig en helt enestående dag. Ingen andre som er lik. Så fint og spennende bare det!

Mandag ble det de vanlige turene med Barney. Men de er også alltid forskjellig, selv om vi stort sett går på de samme stier…dag etter dag…… Det ble bloggskriving og fotografering og redigering og publisering på Instagram og blogg.no og Facebook. Har jo en jobb å gøre pensjonisten også. Moro er det!

Så ble det gjort for lite husarbeid, som vanlig. Men noe må jo gjøres. Ut av oppvaskmaskin, inn i oppvaskmaskin, rydde, lage mat, spise mat, drikke kaffe, trene Barney, børste Barney, klippe Barney. Se der! Går fort noen timer med dette! Og så er det litt TV-titting på kvelden. Lokalavisa leste jeg også. Må følge med litt. Nyheter på TV også. Ja, var det noe mer da? Noen telefonsamtaler, meldinger hit og dit på Whatsapp og Messenger og Snapchat…. Da var det kvelden og natta….

Så er det spennende hva dagen i dag, den siste tirsdagen i november vil bringe. Ikke noe spesielt notert i kalenderen, men ting vil skje, både spennende og trivielle. Det er mye opp til meg selv også. 

Lørdag skal jeg forresten på ballett-forestilling i Kulturhuset i Hamar med en venninne. Gleder meg! Søndag blir det familiesamvær.

Så ser vi altså hva annet spennende som skjer. Tar det som det kommer med åpne armer og sinn og positiv holdning. Da blir det fint, vettu 😉

Dette bildet ble tatt på morgenturen vår på mandag. Månen over Rosenlundvika. Kokebokhuset på Domkirkeodden. Rim på bakken….

 

#filosofere #blog #gjøremål #tanker #hverdag #ballett 

 

Litt rim om rim….

En sommer er over for denne gang…..

Og høsten er forbi og vinter`n blir lang…..

 

Det er barfrost og vakkert på bakken……..

Rimete blader og kaldt under stakken….

 

Grønne grasstrå kjemper fortsatt mot kulden……

Rett før de blir ett med mulden….

 

Snart kommer snøen og dekker…….

Og gjør marken hvit og lekker…..

 

Sånn ja; det ble dikt av dette. Jeg vil nå gjerne få fram at jeg egentlig liker alle de 4 årstidene våre. Og heldig er jeg som synes det. Vet at noen har en favorittårstid og bruker tid på å grue seg til de som ikke er det og kun glede seg til favoritten. Går glipp av mye da.

Som hobbyfotograf ser jeg det vakre i alle årstidene. Og jeg må presisere: fotograf veldig på hobbybasis. Synes bare det er litt morsomt å ta bilder.

#barfrost #vinter #sommer #vår #høst #årstider #blader #rim

 

 

 

 

 

 

 

Gjort nytta si denna…..

Jeg er såpass oppi åra at jeg har opplevd utedo, eller utedass som det heter på disse kanter.

Vi hadde det faktisk de første barneåra mine før det ble installert vannklosett inni huset. Skal si at det var stas å få den nyvinningen! Og så lettvint og behagelig. Og ikke minst varmt. Bestemor og bestefar hadde derimot utedass lang tid etter dette. Vi andre var nå nymotens skal vite…..

På hytta derimot hang det i litt lenger. Det var stas å ha utedo der. Nostalgisk og litt romantisk (tja?…) på 70-og 80-tallet.

Like romantisk var det ikke ved 20 minusgrader og mørke. Mange skremmende opplevelser. Det gikk sport i å skremme en stakkars mørkredd sjel…..Det ble etter hvert ikke så stas med denna utedassen. Men allikevel: Tenk så koselig å sitte der en fin sommerdag med åpen dør og høre på fuglekvitter og speide ut mot de fjerne blåner….Jotunheimen i horisonten.

“Gammeldassens venner” renner meg i hu.

Det var et innslag under Revyfestivalen på Høylandet i 2011 (av UL Vårfryd).

Wikipedia har også sin forklaring på dette lille hus, hvis noen ikke skulle vite 😉

 Utedassutedo eller privét er en do som er plassert i en egen bygning eller i et uthus. Oftest er utedoen i et separat skur i nærheten av bolig, skole eller arbeidsplass. Utedasser er, i motsetning til et vannklosett, ikke tilkoblet vann og kloakk, og avfallet samles opp i en kum, kammer, binge eller bøtte som vanligvis avgir sjenerende lukt. (WIKIPEDIA)

Sånn er det med den saken 😉

Jeg er veldig glad for at jeg slipper å gå ned til den avbildede utedassen i nødvendig ærend. Det holder å passere den på mine daglige turer med Barney……

Den befinner seg på Åsgården på Friluftsmuseet, Domkirkeodden. Åsgården har jeg skrevet om i et tidligere innlegg HER.