Årets siste middag høres drastisk ut. Det hadde vært enda verre å si “det siste måltid”.
Det er nå engang sånn at dette er en av de dagene vi ikke bare kan raske sammen noen rester fra kjøleskapet for å få til en middagsrett. Det må være en anelse stil over det, akkurat som på julaften.
Forskjellen på julaften og nyttårsaften i mitt liv kan jeg fortelle deg. Julaften er det alltid svineribbe. Nyttårsaften kan det variere. Har vel opp i gjennom oftest hatt helstekt kalkun, men altså ikke alltid. Når jeg er bedt bort på nyttårsaften vil det da naturlig nok også bli forskjellig. Jeg synes det er spennende å ikke vite menyen.
I år har jeg bedt gjester hjem til meg. Vi blir fire stykker…..og Barney.
Jeg bestemte menyen på fredag, eller fjerdedag som det også heter nå i jula.
Det blir faktisk kalkun. Men jeg har valgt kalkunfilet. For det første er det enklere, og for det andre blir det for mye med en stor kalkun.
Til denne skal jeg servere Waldorfsalat og ovnsstekte poteter og løk, og selvsagt lage saus av sjyen fra kalkunen.
På bildet ser du ingrediensene. Resultatet får jeg ikke vist før dette innlegg er publisert. Da kan du bare gjette deg til hva som hører til hvilken rett….men det er sikkert en lett oppgave for deg……
Til dessert blir det ganske enkelt multekrem i krumkakekopper. Se hvordan jeg laget dem HER. Samme dessert som julaften blir det i år, da.
Det blir jo drikke som passer til og senere på kvelden, når vi forresten fortsatt er mette, blir det kaffe og litt kaker. Må jo vise gjestene de fire slaga jeg har bakt 😉 Det er altså krumkaker, pepperkaker, delfiakake og fikenkake.
Barney har stått modell for pepperkakene i år 😉
Og så det obligatoriske “sprudlevannet” når det bikker over fra 2018 til 2019.
Hvordan det hele utartet kan du få vite mer om i et innlegg i morgen.
De riksdekkende TV-kanalene er programforpliktet til ettertenksomhet….eller kanskje heller tilbakeblikk på året som snart er forbi. Både nyhetsavdelingen, sportsavdelingen og underholdningsavdelingen har sine opplegg.
Og skal jeg tørre å ta en oppsummering, da?
Ja, jeg våger meg utpå. Det er ikke direktesending her inne, så kan redigere…heldigvis 😉
Da er det bare å ta fram oversiktskalenderen for 2018 og mimre litt. På bildet over her ser du at jeg er akkurat på stadiet i skrivende stund.
Så får vi se da hvor det bærer hen og hvor mye det er å skrive om. Tiden vil vise. Prøver å fatte meg i korthet.
JANUAR startet med ny pensjonisttilværelse. Sluttet i jobb 31/12. Jeg hadde ikke gjort meg helt ferdig med jula. Pynten var fortsatt framme. Et forsinket juleselskap for et par gode venner 4.januar. Koselig. Så ble det ikke så koselig en stund. Jeg fikk influensa, og det noe skikkelig, med lungebetennelse og greier. Skikkelig ubehagelig. Fikk liksom ikke “smakt” på den nye pensjonisttilværelsen. Les mer om det HER.
FEBRUAR kom fort, akkompagnert av harking og sliming og hosting. Det varte faktisk så lenge. Etterdønninger hadde jeg til begynnelsen av mars. Den verste luftveisinfeksjon noen gang i mitt lange liv. Håper at jeg ble motstandsdyktig ei stund. Det skulle være avslutningsfest i regi av apoteket for meg i januar, men det måtte utsettes til februar. Var ikke helt god da heller, men kom meg gjennom, og artig og hyggelig ble det, med gavedryss og fine ord.
Videre: Morsdag med blomstergave, Barney 3 år på Valentine-dagen og intervjuet av Her & Nå (!)sammen med datter. Og ellers prøvde jeg endelig å kjenne på den nye pensjonisttilværelsen.
MARS startet med hyggelig revybesøk i Oslo sammen med datter og bekjente….. Skaffet meg også nytt pass. Så har jeg det noen år, i tilfelle jeg beveger meg utafor landets grenser. Mammografi som heldigvis gikk greit denne gang, også resultatmessig. Ikke alltid vært sånn. Les HER. Optikertime……. og fortsatt rekonvalesens etter luftveisinfeksjonen. Tok sin tid.
APRIL ga mer aktivitet og startet med første påskedag. Pigg og rask igjen. Tid og ork til lunsj med venninner gjennom måneden. Kjøpte ny bil …..og var på hockeykamp. Likestilte hendelser? Tja, kanskje, for er ikke så ofte på hockeykamp. Ser det mest på TV. Barney årlig veterinærkontroll. Årsmøte i sameiet. Inviterte vennepar på middag. Frisør kostet jeg på meg også. Og så ny venninnelunsj. Og jeg ble bedt på min første Babyshower! (holdt for dattera). En ære å bli invitert, for der var det ellers bare 30-åringer. Les gjerne HER. Tannlege og tannpleier og hjulskift på bilen. Og så var det den halvårlige sprøyta mot benskjørhet, eller rettere sagt infusjon. Rakk mye rart i april.
MAI startet med barnepass et par dager. Alltid koselig. Så var det legetime og lunsj med venninne.Og det største: Jeg ble mormor på nytt! Og jeg fikk være hos storebror mens foreldrene var på sykehuset med lillesøster. Så var det litt vikarjobbing på apotek. Les om jobbinga mi HER. Litt lunsj med venninne igjen og felles luftetur med pudlene våre. Mer lunsjtreff …..og røntgen av lungene (for sikkerhets skyld, pga av det jeg var gjennom). Besøkte et loppemarked og kjøpte småvaser. Se HER. Og så sluttet måneden med dugnad i sameiet. Det vanlige med raking, luking, rydding og skravling og felles bevertning til slutt.
JUNI startet med legetime igjen. Husker ikke hvorfor. Kanskje rutinesjekk. Hadde nå fått frikort pga den voldsomme sykdomsperioden fra januar. Var hos legen jevnlig den gang. Så litt vikarjobbing på apotek igjen og diverse lunsjtreff og spaserturer med venninner. Barnevakt, helgebesøk av sønnen, frisør igjen og mer jobbing og mer barnevakt. Slik gikk nå dagene, og dette var ikke alt. Tenk på alle turene med Barney, rydding ut og inn av oppvaskmaskina, klesvask, handling, TV-titting, soving, puddelstell og stell av meg selv. Ikke rart pensjonisten har nok å gjøre 😉
Tror jeg tar siste halvåret i eget innlegg. Fortsettelse følger! Heng med!
Ettertenksomhet….hva er det? Høres deprimerende ut, men er det egentlig det? Kan jo være snev av melankoli og tristhet, men også tankene på det gode som har skjedd.
Vi har de forskjellige høytidene våre gjennom året. De følger kalenderen og det er egentlig bare datoer som alle andre datoer. Men vi legger mer i det enn som så. Det kan gi både gode og vonde følelser.
Jeg er så heldig at jeg har familie og andre mennesker rundt meg og hos meg på disse såkalt viktige merkedagene. Det har blitt en tradisjon at vi skal være sammen på noen av disse dagene. Det gjelder særlig julaften og nyttårsaften og bursdager.
Jeg har prøvd å si til meg selv at jeg helt sikkert ville takle å sitte alene på både julaften og nyttårsaften hvis jeg måtte. Det er jo bare to av de 365 dagene på oversiktskalenderen min. Men klarer jeg å se på dem som det? Hva er så spesielt med dem?
Jeg har aldri fått prøvd. Ikke har jeg villet og ikke har jeg fått lov…..av de nærmeste. Men hvis om atte…….Hm….vanskelig å si. Hadde sikkert blitt ekstra ettertenksom og sårbar.
Det er mennesker som har det sånn….ufrivillig. Da er det kanskje ekstra viktig å nettopp kunne se på denne spesielle dagen som en helt ordinær og vanlig dag, i hvert fall hvis ensomheten tar deg.
Det å velge alenetilværelsen selv på en sånn dag er noe helt annet. Jeg har hørt om noen som gjør det. Overnatte i skogen under stjernehimmelen kanskje……Høres jo fint ut, men ikke noe for meg.
Jeg skulle jo egentlig tenke tilbake på året, men filosoferte meg bort i ettertenksomheten 😉
Jeg tror fortsatt at jeg vil oppsummere litt, men tar det i et annet innlegg, så ikke dette skal bli for langt.
Det er noe rart med dette. Når jeg setter meg ned for å skrive er det ikke alltid det blir som jeg har tenkt på forhånd. Tankene og ordene bare kommer av seg selv….og lar jeg dem komme kan det bli litt av hvert. Spennende også, da.
Da tar jeg altså året 2018 i et annet innlegg. Ha det bra så lenge……..
Utsikten fra vinduet mitt ved PC`n. Litt tåke i horisonten, så ser ikke Bangsberget i Ringsaker i dag. Det er bakom der et sted.
Jeg bruker vanligvis ikke røde farger i interiøret mitt, for å si det på en jålete måte. I jula synes jeg at jeg må ha det. Er da liksom tradisjon. Og det blir stilig når flere ting går i rødt, både blomster og nisser og duker også videre. Men en grense er det. Jeg synes det er pent med litt hvitt innimellom også. Lysene i stakene holder jeg i hvitt. Grønt får også være med. Det er vel de tre fargene som kan være julefarger.
På de to nederste bildene har jeg julas første blomster. En av dem er her fortsatt. Men i dag kjøpte jeg en hvit bukett. Det nærmer seg nyttårsaften. Da mener jeg at det røde bør vike, i hvert fall noe av det.
Jeg falt for denne buketten i hvitt og grønt med kongler. Den skal få stå på spisebordet nyttårsaften når jeg dekker til middag for gjester.
Her er samme buketten, men her ser du også vasen. Den fikk jeg i julegave. Veldig fin. Og den er større enn det ser ut på bildet.
Denne har jeg fortsatt stående. Kanskje jeg bare fjerner nissen til nyttårsaften. Nelliker holder jo så lenge, så de blir nok her til uti januar. Og her har jeg dandert dem i de småvasene jeg kjøpte på loppemarked en gang i høst. Jeg skrev forresten et innlegg om det. Se gjerne HER.
Og her er den samme vasen. Den jeg fikk i julegave. Da jeg kom hjem med denne førstedag jul, hadde jeg ikke noe å sette oppi den. Det var jo synd. Skulle ha gjester andredag og måtte ta fram kreativiteten. Utafor inngangsdøra har jeg en høy vase med furukvister i. Jeg tok ganske enkelt og kuttet noen små grener av dem og ofret en rød julestjerne som begynte å se litt sjaber ut. Klippet av stenglene. Og vips så hadde jeg en bukett.
Jeg synes det er moro å stelle litt med blomster faktisk. Hva slags juleblomster og nyttårsblomster har du?
Daffedag. Lørdag og femtedag jul. Puddelen slapper av og tar det med ro. Hedersplass i sofaen. Han sto opp klokka åtte i dag. Litt tidlig for matmor, men må man ut, så må man. Litt lureri var det, for var nok helst at han innefra været gode lukter der ute. Har en utrolig luktesans de bikkjene. Sikkert noen tisper der ute som lokket. I hvert fall sporene etter dem i snøkanten. Da ble det en frisk morgentur, og det er jo alltid godt å komme ut….når jeg bare først kommer ut.
Det var jo egentlig bra å stå opp klokka åtte, for da rakk jeg butikk og pol før de andre gjorde det. Rolig og behagelig trafikk. Måtte ha kalkun og sprudlevann til nyttårsaften. Da er det unnagjort. Menyen på nyttårsaften kan jeg snakke om senere.
Så var det de vanlige gjøremål da, i labert og behagelig tempo, sånn som pensjonistlivet kan være. Trenger ikke følge med på klokka. Litt mer mat enn vanlig klarer jeg å trøkke i meg hver dag nå, så får vel ta et skikkelig treningstak i januar. Det er vel slik det alltid lyder. Dårlig samvittighet for godsakene skal jeg i hvert fall ikke ha.
Det er lynsjakk og Tour de ski på TV, men jeg sitter ikke og ser på. Stikker bortom når det høres spennende ut. Nå snart er det håndball. Den bør jeg vel se på. Laget “vårt” Storhamar håndball spiller cupfinale i Oslo Spektrum.
Selv om det er en daffedag, driver jeg med noe hele tida, men som sagt i sakte tempo. Jeg har forresten også sjekket og lest litt om forskjellige bloggplattformer. Må jo forberede meg på eventuell flytting. Det blir spennende i januar. Men det blir som det blir.
Nå har bikkja funnet et annen plass å sove. Jeg tar plassen hans i sofaen for håndballunderholdning. Heia Storhamar!
Jeg koser meg med å se på den vakre naturen rundt oss der vi går. Barney konsentrerer seg om å snuse. Jeg er mer opptatt av å finne fotomotiv. Det er moro for meg. Og i går sånn midt på dagen tok vi oss en tur igjen i nærområdet. Det var vakkert vær, og fine fotomotiv. Må bare vise noe av det her.
Et seterhus på Friluftsmuseet Domkirkeodden, Hamar. Lav sol som nå blir høyere på himmelen for hver dag, og vi kan gå turene våre i dagslys mer og mer.
Nok et seterhus og snømannen Kalle. Hvem har laget denne da? Ikke vi.
Enda mer seter…og skigard…og setervoll. Mjøsa i bakgrunnen. Så rolig og avslappende.
Og nei og nei. Enda mer seterhus. Det er skikkelig idyllisk der nede.
Og her det evindelige fotomotivet mitt. Løtenbygningen foran Hamardomen. Domkirkeruinenen er som kjent i glasshus. Du ser at det har vært folk her før oss. Masse spor i snøen etter hunder og mennesker. Mjøsa har ikke lagt seg ennå, som vi sier. Isen har ikke kommet. Det må nok bli en anelse kaldere over tid. Det er ikke hvert år vi kan gå på Mjøsisen.
Jeg er så glad for så mye at jeg ikke kan nevne alt her, dessverre. Det blir for langt for deg å lese 😉
Når det gjelder blogging så kan jeg si:
Jeg er så glad for at jeg startet med det for litt over 3 måneder siden.
Jeg er så glad for at jeg ikke har mistet kontakten med bloggfølgerne mine selv om mange av dem har flyttet over til nye blogg.no eller andre plattformer. De kan jeg se enten på Bloglovin eller på forsida av Blogg.no eller begge steder.
Jeg er så glad for at jeg registrerte meg på Bloglovin, for ellers hadde jeg “mistet” mange. På Blogsoft hvor jeg og noen andre fortsatt er, sees vi ikke av andre. Vi ser bare hverandre. For vi er nemlig aldri på forsida av Blogg.no lenger 🙁
Jeg er så glad for at jeg har søkt om fortsatt eksistens på Blogg.no og at det enn så lenge er “håp i hengende snøre”. Avgjørelsen tas visstnok ikke før i januar.
Jeg er så glad for at det ikke er over om jeg skulle få avslag. Da vil jeg fortsette på en annen plattform. No problem! For blogge vil jeg fortsette med! Basta!
Jeg er så glad for at jeg stort sett klarer å tenke positivt. Da blir alt mye enklere har jeg funnet ut…..
Veldig hyggelig med skikkelig familietid i jula…og andre ganger. I jula blir det mer. Det er langt flere forberedelser. Det skal være mer ordentlig og tradisjonsbundet. Og det er kjempekoselig å forberede både det ene og det andre. Så lenge en har energi og lyst og entusiasme i behold er det veldig fint. Det skal være lystbetont. Og det har det vært i år….og så klart mange år før det også.
Jeg klarer å sette begrensninger for meg selv heldigvis………med årene. Ikke alltid vært sånn. Mange ganger kan det bli sånn at det er andres forventninger som skal innfris. Eller rettere sagt det JEG tror at andre forventer. Det kan bli slitsomt. Takk og pris for at jeg nå setter lista opp dit jeg kan føle mestring.
Da får jeg i pose og sekk. Forberedelsene blir etter hvor lista ligger…..koselig og lite stresspreget. Opplevelsene blir veldig bra, for lista ligger ikke for høyt. Jeg vet ikke om du skjønner hva jeg mener, men kanskje sånn omtrent? Det blir en ro og harmoni over det hele. Det er sånn jula skal være, og det er sånn alle dager helst burde være.
Når det står på som hardest med full aktivitet på barn….og særlig barnebarn, og momo er vertinne, kan man trygt si at det er liv i stua! Men det er så utrolig koselig! Det er allikevel i stor kontrast til stunden rett etter at de har dratt. Men det er heller ikke tomt og trist da. For da trenger momo litt ro rundt seg. Og kanskje litt søvn. Jeg er tross alt gammal i forhold til ungfolka. Og ja, jeg trenger faktisk 9 timers søvn om natta for ikke å bli gretten eller asosialt stum og rolig. Hehe….
Det går greit et par dager uten den obligatoriske “skjønnhetssøvnen”, men så…..
Som jeg mange ganger sier til dattera mi når jeg har passet barna hos dem, og da selvsagt ikke har fått nok søvn: Det går helt greit! Jeg kan nemlig sove når jeg kommer hjem, og så lenge jeg vil! Det er verre med dem. De har underskudd på søvn hver natt, inntil barna blir litt større. Så når jeg først er tilgjengelig, aktiviserer jeg barna om morgenen sånn at mamma`n kan få noen ekstra timer på puta som erstatning for tapt nattesøvn.
Så var det meg igjen da. I går dro de hjem. Ikke trist, for jeg får snart se dem igjen. Og jeg fikk sovet. La meg klokka halv ti i går kveld! Og Barney var enig. Tok like så godt kvelden han også. Jeg bråvåknet av ukjent grunn klokka tre, men sovnet fort igjen. Klokka åtte i dag tidlig mente Barney at det var nok 😉 Han ville ut! Så ble det sånn da.
Julekvelden min har du fått lese om HER. Nå er det blitt ettermiddag på tredjedag jul, og jeg har ikke blogget siden førstedag. Har rett og slett ikke hatt tid. Men det er kun positive grunner til det. Jeg har hatt familien på besøk.
Tradisjonen tro lagde jeg i stand til pinnekjøttmiddag andredag jul. Det har blitt sånn de siste åra. Da kommer begge barna mine med familie. Kjempekoselig. Så da ble det hygge rundt spisebordet til mange måltider. De siste dro i ettermiddag.
Det har alltid vært ribbe og pølse med diverse tilbehør som julekveldsmiddag i mitt liv. Men jeg lurte fælt på hvordan det egentlig smakte med pinnekjøtt. Så en gang på 90-tallet prøvde jeg. Under prosessen syntes jeg at det ikke luktet særlig godt, så tenkte at dette blir en engangsforeteelse. Men smaken! Fantastisk. Da ble det sånn da, år etter år. Pinnekjøtt, kålrotstappe, mandelpotet, lefse og sennep med god drikke til. Og som sagt skjer dette som oftest på andredag jul.
Det er stille her igjen nå. Barney sover og jeg skriver. Kun oppvaskmaskina som durer. Barney er nok ganske sliten, for han er med hele tiden på alt som skjer……..eller bare observerer. Og det skjer ikke lite når gjestene er her. Barna holder jo på med interessante ting hele tiden…for en liten puddel. Kan ikke gå glipp av noe. Blir sliten av sånt. Han som alltid pleier å ta seg en lur eller to i løpet av dagen. Det hadde han ikke tid til da det var huset fullt av interessante mennesker.
Så nå roer vi det altså ned litt begge to. Blir nok litt tv-titting i kveld. På meg altså.
Så var det julekvelden i går da. Og det var stas. Og det ble en fin familieopplevelse. Jeg hadde ikke vertinneoppgaver i år, men bisto med litt håndtlangeroppgaver. Det ble som nevnt i innlegget HER både ribbe og pølse og det som hører til, og multekremen til slutt. Og ikke minst: ribbesvoren ble sprø, så klart 😉
Vi startet med risengrynsgrøt klokka tolv. Og da var det spenningen med hvem som fikk mandelen igjen, da. Det er så godt med den risengrynsgrøten når en ikke spiser det så ofte. Jeg fikk ikke mandelen. Heldigvis ble det treåringen som fikk den og marsipangrisgava. Beviset ble nesten borte, for han tygget mandelen. Hadde misforstått litt 😉 Men heldigvis svelget han ikke alt, så da fikk vi sett hvem som var den rettmessige vinner av grisen allikevel.
Det skulle prøves med nisse i år. Litt antydning til nisseredsel i forkant, men de tok sjansen. Det er jo så moro for oss voksne også da. Det var inngått nissebytteavtale med naboen. Vår tur først. Nissene måtte foreta jobben etter tur, for de brukte samme drakt og maske og pute på magen.
Jeg foreviget hele seansen, og det ble ganske fornøyelig. Veldig glad for at vi har det på film. Det gikk veldig bra med nissen og treåringen. De ble venner. Men han hadde det som vanlig litt travelt, og hastet videre….hjem til sine egne barn, etter at han hadde gitt en pakke til hver av barna. Bra at treåringen ikke kan lese dette jeg skriver 😉
Og så var det pappan sin tur, og han skulle ut å kjøpe melk. “Kommer snart tilbake”.
Det hadde visst gått bra med nissejobben hos naboen også.
Barney var selvsagt med på julefeiringa. Og han pakket opp sin egen pakke. Han fikk bare en pakke i år, men det var visst greit 😉
Det var akkurat passe med gaver i år. Noen år kan det være så ustyrtelig mye…så alt for mye.
De sies at jula er for barna, men jammen er det moro for oss voksne også. Vi som var der gledet oss i hvert fall like mye som barna over alt vi opplevde.
Og bare den forventningen som treåringen hadde hele dagen. Ventet på pakker. Det er jo sånn det skal være. Det er sånn jeg selv husker det opp i gjennom. Ligge på knær med hue under treet og se og kjenne og klemme på pakker. Det skal sies at han fikk en av gavene om morgenen og en etter grøtlunsjen. Men så var det stopp. Maste fælt, men nei, der holdt vi igjen. Tradisjon er tradisjon.
Og hos oss er det sånn at kun en og en pakke deles ut om gangen. Fristende å hive seg over hele haugen. Men her hentet treåringen pakke til en person og ny pakke ble ikke hentet før denne hadde pakket opp, alle hadde fått sett hva det var.
Jada. Barna i seng, og fire voksne fortsatte med brettspill, en av kveldens nyervervelser. Kanskje ikke akkurat brettspill er rette ordet. Mer et strategispill. Moro var det og timene forsvant……
Og alle var enige om at det hadde vært en utmerket julekveld.
