Det skjer en gang i året har jeg funnet ut. Nå var altså tidspunktet kommet igjen. Jeg er så glad for at jeg slipper å være med på det. Ser skikkelig slitsomt ut. Kanskje du driver med slikt? Det er en for meg helt merkelig form for fysisk fostring. Eller en ekstrem form for idrett. Kan da umulig være sunt……Du må ha en god porsjon treningsiver og stå-på-vilje for å drive med dette, tror jeg. Egentlig er jeg ganske imponert, og kanskje litt misunnelig, for JEG sluntrer unna med den enkle treninga jeg sjøl burde gjøre jevnlig. ♦️ Det foregår like ved der jeg bor. Eller rettere sagt deler av det. Kun start og mål som er der, og det ser du på bildet. Det øyeblikket jeg knipsa her var nok stort for han mannen i kortbukse. Han hadde nettopp fullført et helt vanvittig langt løp som vinner, og vart mottatt med gitarspill og seierschampanje, så det ut som. ♦️ Ikke mange publikummere, men det forstår jeg godt, for kun få som orket å vente på at han skulle bli ferdig med løpinga si, tenker jeg. Han hadde nemlig løpt 20 mil, ja 200 km. Og vet du hvor lenge han holdt på? Starta klokka 8 om morran på lørdag og kom i mål klokka 14 på søndagen. Han starta sammen med 90 andre og løp runder på ca. 6,7km. ♦️ Dette er så spesielt at du sikkert allerede har mista interessen. Men det er faktisk ganske fascinerende (for nerder som meg). Bare jeg slipper å løpe sjøl. Dette løpet heter «Ekeberg Backyard Ultra – Last One Standing». Finnes mange ultraløp. Er visst en del som driver med slikt i verden. ♦️ På dette løper de runde etter runde til det bare er EN igjen som orker dette kjøret. Og den vinner. Da løper han siste runden alene. Så i år vart det 30 runder på vinneren. For den nest «seigeste» ga seg først etter 29 runder. Både damer og menn som deltar. De løper ikke 30 runder i ett drag. Etter hver runde får de en liten hvilepause ved start/mål-området før det bærer i vei med alle på ny runde hver hele time. De som løper raskest på runden, får så klart lengre pause. I fjor syntes jeg at dette var så rart, at jeg måtte finne ut mer. Og det gjorde jeg. Skrev et eget innlegg om det etterpå. Galskap eller bare imponerende? Er dette noe for deg?
Den puddelen, den puddelen. Rene Askeladden han krøllebøllen Barney. Er det ikke pinner og kjepper, så er det tennisballer, votter og andre menneske-mistede ting i skogen. Han elsker å finne skatter. Må bære det hjem, og det får han lov til. Men sjøl om pudler er blant de smarteste hunderaser, klarer jeg å lure ham til å gi det fra seg. Godbiter er tingen. Da lar han seg friste til å bytte. Og jeg kan konfiskere «skatten»hvis det er ønskelig fra min side.
🐩
Det er ikke alt han drar i hus som er like kjekt å ta vare på. Pinnene er greit. Det blir opptenningsved i peisovnen. Ballene er også greit. De får han beholde. Men hva i alle verden var nå dette han dro i hus her om dagen? Han finner nå alt mulig rart også da. Lukter og ser fantastisk godt så klart. Opp fra snøen i skogen fant han en hvit gummislange, som han altså bar stolt hjem igjen. Jeg ante ikke hva det var, inntil vi kom hjem.
🐩
Plutselig begynte slangen å blinke med mange farger, som du ser på bildet. Magisk nok skjedde det mens han fortsatt hadde slangen i kjeften. Det viste seg at det var en av-og-på-knapp på denne rariteten. Og den hadde han nok tydeligvis klart å trykke på med tanngarden.
🐩
Og det gikk an å sette slangen sammen til en ring. Jeg måtte Google. Det er faktisk til hund. Helt riktig det, Barney. Trixie LED oppladbart hundehalsbånd. Når jeg studerer det nærmere ser jeg at det har flere finurligheter. Lades opp via et USB-uttak og har faktisk 3 innstillinger: lys avslått, blinkende lys og kontinuerlig lys. Men alltid med alle fargene. Stilig. Dette må vi prøve, Barney. Du skal få beholde denne skatten, men jeg skal styre bruken. Putte den rundt kroppen din ved selen kanskje? På kveldsturene våre. Alternativ til refleksvesten du pleier å bruke. Den er for stor til å ha rundt halsen.
Det skjer da heldigvis forskjellige ting i livet mitt. Kjeder meg aldri. Har det helt topp. Og kjempedeilig å være pensjonist med de fordelene det innebærer. Og det er mange.
Som oftest kan jeg stå opp når jeg sjøl ønsker om morran og legge meg når jeg vil. Og heldigvis har puddelen blir litt mer bedagelig med åra. I hvert fall når det gjelder å sove lenge om morran. Ellers kan han nok oppføre seg som en valp i mange tilfeller. Hopp og sprett og tjo og hei og litt rampestreker også. Men koselig å ha ham i hus, da.
♦️
Hvis du har lest noen av innleggene mine her på bloggen, har du vel skjønt at jeg er ute på andre ting enn bare å gå skogsturer med Barney.
Her om dagen fikk jeg hjelpe til med å få logistikken i havn hos Datter med familie. Henta Eldste barnebarn på skolen og vi spiste middag sammen her, og han gjorde lekser. Og Barney som alltid hoppende glad for å få besøk.
♦️
Yngste barnebarn var på håndballtrening med mamman. Men så skulle mamman (min Datter) sjøl spille håndballkamp i samme hallen. Da troppet Eldste og jeg opp for å se på Yngste, og da hennes trening var over, forflytta vi oss bortover tribunen for å heie på mamman deres. Jeg tok et bilde fra den kampen. De vant, og det var jo stas.
♦️
Barney kunne jo ikke være med i hallen, så han var som vanlig hoppende glad da jeg kom hjem. Og så vart det luftetur på ham, før jeg datt ned i sofakroken min og glante litt på TV. Det er faktisk 30 år siden Pannekakedagen på fetetirsdag.
Ja, han kan lure, den puddelen. Hva er det egentlig jeg driver med? Stakkars hund som aldri har vært med på skitur. Eller….var kanskje en liten smak på det for noen år siden. Men altså kun vant til at a mor går på beina han lille krølle-Barney.Snuser på skituppen og ser litt skeptisk ut. Men det gikk faktisk veldig greit.
Dette er en fortsettelse av det jeg skrev i går. Kjøpte meg nemlig nye skisko og staver. Det var så nydelig vær i går at jeg liksågodt prøvde utstyret med en gang, jeg. Er så heldig å ha skiløyper i nærheten, og kan faktisk spenne på meg skia rett utafor døra mi. Sånn kan det også være å bo i Oslo, hvis noen skulle tvile på det😉
Hr er gårsdagens innlegg: Dette forplikter. Nå har jeg sagt det
Da stilte jeg spørsmål ved om jeg kom til å iverksette planen og bruke det nyinnkjøpte utstyret. Men i og med at sprengkulda hadde sluppet taket og det var nærmere null grader og sol, spente jeg på meg skia. Barney var med på turen. Jeg var spent på hvordan det skulle gå, for han var ikke vant til slik rar tur. Men han oppførte seg bortimot eksemplarisk til å begynne med, og skikkelig bra etter hvert. Flink puddelgutt. Du ser ham i tre stadier på turen vår som foregikk i solnedgangen og blåtimen i 4-tida oppå sletta. Dette kommer vi til å fortsette med. Flatt og lett oppå der, så ikke skummelt for meg som med åra har blitt litt mer engstelig for fall i utforbakker.
Der, ja…..nå setter jeg press på meg sjøl. Kjøpte meg skisko, staver og smørning i dag. Hadde jeg ikke slikt fra før da? Er jo nesten født med ski på beina jeg som andre nordmenn. Og kan å gå på ski, sånn type vanlig turgåing dann og vann. Har blitt bare dann og vann de siste åra. Veldig dårlig unnskyldning, men har som oftest vært enklere å gå på beina sammen med puddelen Barney. Så skia har hatt pause noen år. Stått i boden sammen med skoa og stavene og vart også med på flyttelasset til Oslo i 2020. Tok ikke skade av det….inntil oversvømmelsen i kjelleren i august i fjor.
Med en og en halv meter vann i kjellerboden vart ski og staver «vaska» og skoa drukna. Enda en unnskyldning til ikke å gå på ski. Men så skjedde det noe som jeg skrev om i et annet innlegg: En litt koko skihistorie.
Helt utrolig snålt, men nå har jeg fullbyrdet det som vart spådd i det innlegget. Kjøpt meg nye skisko, staver og skismurning. Skia kan du lese om bak linken.
Som jeg skriver, så skjedde dette innkjøpet i dag, og har det skjedd noe, eller kommer det til å skje noe med det første….eller blir det pause på noen år igjen?
Jeg gir deg en foreløpig rapport i morgen😉 Litt vel optimistisk kanskje?
De rare ballene på Ekeberg er et fint fotomotiv. Og kun brukt til det formål av meg. Er vel egentlig plassert der som mulige treningsverktøy for ivrige mosjonister og andre ihuga treningsmennesker.
♦️
Fine, harde og dekorative er de, uansett bruk. Jeg ser på dem kun som dekorasjon. Blender fint inn i terrenget der sola skinner inn i området på morraskvisten.
Det er i tilknytning til Tufteparken/Tuftegymmen ikke langt unna skogen vår.
♦️
Vi går forbi der minst en gang om dagen, puddelen Barney og jeg. Trivelig område. Og det er nesten alltid en eller flere som trener styrke der når vi passerer. Det er ikke bare betongballene. Du skimter også noen av treningsstativene til venstre i bildet.
♦️
Jeg måtte komme meg nedpå Filipstadkaia ved Skur 13 før jeg skjønte at disse apparatene finnes mange steder. Og så Googla jeg og skjønte mer. Her er et bilde fra Tufteparken nedpå der. Vel og merke uten baller, så vidt jeg kunne sjå. Hørt om OSLOTREET og SKUR 13?
Barney og jeg labba av gårde i oktobersolskinnet. Befant oss nedpå Aker brygge på grunn av at vi hadde tatt trikk, buss for trikk, trikk og så enda en trikk….og tatt bena fatt etter det. Du kan lese de tidligere innleggene nederst her, hvor jeg har satt inn klikkbare linker.
Etter Aker brygge gikk vi over gangbrua til Tjuvholmen og videre vestover langsmed fjorden mot Filipstadkaia. Er du kjent, skjønner du. Hvis ikke har du kart her. Filipstadkaia med Kielferga sin havneplass er utafor kartet på venstre side.
Jeg var ganske uvitende om hva dette var inntil jeg fatta interesse for å sjekke det ut, i og med at vi nå plutselig befant oss på stedet. Merkelig nok har jeg ikke fått med meg hva en Tuftepark er. Det var ikke parken foran Skur 13 som het Tufteparken. Dette er nemlig en benevnelse på et treningsprodukt. Tufteparken er et varemerke for nettopp en type utendørs treningsapparater. Dette fant jeg på internett: «Tufteparken er et konsept utviklet og ledet av Lasse Tufte. Det hele startet i 2011 da ideen bak prosjektet ble til.» ♦️
Når jeg tenker meg om er det en del slike treningsstativer i nærheten av min bopel også.
Og Skur 13 da?
Jo, det er en stor hall som i dag rommer en svær skatepark. Klikk på linken for mer info. Og fasaden har endret seg opp gjennom, på grunn av at kjente kunstnere har dekorert veggene. Det kan du også lese om via linken. Etter mye Googling fant jeg ut at kunstneren som står for fasadedekorasjonene nå, er fotografen David Yarrow.
Men Oslo-treet da?
Spesielt det også. Ikke noe vanlig tre, nei. Ser slik ut på avstand i både dagslys og tussmørke. Men da vi kom nærmere så jeg at det var kunstig. Det øverste bildet tok jeg i svart/hvitt og det nederste her er originalfargen. Grønne blader og nesten naturlig. Så viser det seg at alle bladene er utstyrt med lys. Og det mest fantastiske er at lysene skifter farge. Jeg må nok dit en kveld for å oppleve lysshowet.
Treet er 14 meter høyt, med en 14 meter bred trekrone.
Det står i Trettenparken, ved Skur 13 på Filipstad.
De 150.000 LED-lampene lager et fargerikt, datastyrt lysspill. Lyset vil dimmes om natten.
Oslo Treet er tilpasset norske forhold, slik at det tåler frost og snø.
Dette blir et kort innlegg her på bloggen. Jeg tok noen filmsnutter da jeg var i Ekeberghallen en kveld for å sjå på Datter spille håndballkamp. Redigerte sammen snuttene og la ut på YouTube, for så å sette det inn her.
Det er faktisk på den måten det må gjøres hvis man vil sette inn videoer her på bloggen, har jeg funnet ut.
Her er filmen:
I går gikk jeg løs på den alt for solide kjempereolen nedi kjellerboden med tang som verktøy. Hadde som mål å skru ut alle de laaaaange boltene. Det innlegget kan du lese HER.
♦️
Det vart for slitsomt og langvarig, fant jeg ut. For det var så uhorvelig mange skruer. Så fikk jeg tips om et tøffere virkemiddel. En nabo hadde ei lita slegge. Du ser den på bildet. I dag tidlig entret jeg kjeller’n igjen og gjøv løs på spetakkelet.
♦️
Alt hang sammen, så håpløst å få bært eller dratt det ut og opp kjellertrappa i enkeltdeler. Og heisen er midlertidig ute av drift. Det også på grunn av den hersens oversvømmelsen.
Så da delja jeg i vei på den 2 meter høye og flere meter lange reolen.
♦️
Hadde vært en grei måte å bli kvitt innestengt frustrasjon og aggresjon på, men hadde ikke noe slikt innabords akkurat da. Brukte likevel alt jeg hadde av styrke da jeg slo løs. Det funka. Boltene ga etter og reolen vart partert. Deler av det ser du under her.
♦️
God følelse, sjøl om jeg vart sliten. Mestringsfølelse og ikke minst litt styrketrening på morraskvisten. Ikke dumt. Måtte tenke positivt på dette viset, for var ikke akkurat en morsom jobb. Etterpå bar jeg alt opp og ut sånn pø om pø. Trappetrening.
♦️
Tenkte vel tanken at det kunne brukes som ved, men slo det fra meg. Fuktig og soppbefengt. Måtte ha saget i flere dager, og ikke minst tørka. Kanskje lite bærekraftig å kaste oppi søppelcontaineren som står så lagelig plassert utpå tunet, men gjorde det. Ferdig.
♦️
Har blitt fryktelig mye blogging om denne oversvømmelsen, men det er liksom livet mitt om dagen, så da blir det slik, da. Skjer heldigvis litt andre ting også.
Barney i farta på grassletta. Elsker å løpe. Du ser videosnutten under her. Skikkelig puddelglede. Funnet seg en skatt også, så alt er perfekt for ham . Og sjøl om det er slutt på båndtvangen, har han den 15 meter lange lina på slep i spurten. Litt ekstra vekt, altså.
