Lett skal det ikke alltid være. Heller ikke i den lille bloggverdenen. Jeg skriver stort sett om det som skjer rundt Barney og meg, naturen rundt oss og litt til. Rabler ned det jeg har lyst til der og da. Det er en god del som leser og noen kommenterer. Hyggelig. Det er slik jeg også forholder meg til andres blogger. Leser innleggene til mange av dem, og kommenterer av og til når jeg føler for det, og har tid. Men leser mer enn jeg kommenterer.
♦️
Det er bloggere i alle kategorier her inne på Blogg.no, og det er interessant både for oss medbloggere og andre lesere. Vi har forskjellige meninger så klart. Akkurat som i samfunnet ellers. Noen er mer rett fram med meningene sine enn andre. Og greit nok det også, bare det ikke utarter. Men så kan det diskuteres her som andre steder i samfunnet. Er det mobbing eller meningsytring? Og hvor lettkrenka er vi?
♦️
Diskusjoner og ymse påstander blir det både i blogginnlegg og i kommentarfelter. Jeg leser og tenker og vurderer om jeg skal hive meg innpå sjøl også. Men står som regel over.
For min del synes jeg fortsatt, som jeg alltid har syntes, at skal man kritisere noe, bør det gå på sak og ikke person.
♦️
Fortsetter blogginga mi på en nøytral og trygg (og kanskje feig) grunn uten innblanding av politikk og religion, tenker jeg. Barney er trygg å blogge om😉 Og skal fortsatt vurdere sterkt før jeg kommenterer blogginnlegg som uttrykker meninger innen politikk, religion, klima og innvandringspolitikk….for eksempel🫣
♦️
Alt vi skriver blir stående her for evig tid, så kanskje lurt å tenke seg om. Jeg heier faktisk også på de som tenker positivt, og som uttrykker det både via blogginnlegg og i kommentarfelt. Det er vel ikke noe galt med det? Noen mener at DET også blir for mye, men jeg mener at hver og en av oss må få uttrykke oss på den måten vi sjøl vil, bare vi ikke tråkker andre alt for mye på tærne…..
Impulskjøp her om dagen. Var på kjøpesenteret av helt andre årsaker. Der er det slik laga at en må passere masse butikker i runden en går før en når rulletrappa til parkeringsetasjen. Kommer til grunnen for overskrifta senere. Interiørbutikken hadde sommersalg. Opptil 70% avslag, sto det på store plakater utafor. Og jeg måtte inn, sjøl om jeg ikke trengte noe akkurat da. Drar som regel nok stash i hus gjennom et år, så må begrense innkjøpene. Jeg er heldigvis ikke av den kategori som i ett sett må skifte ut interiørdetaljer i leiligheta mi. Blir rimeligere også på den måten.
♦️
Men denne gangen vart det ikke bare kikking. Jeg kom ikke tomhendt ut, for å si det sånn. Endte opp med et grønt sengeteppe i bomull, en strandkjole og en grønn vase. Alt i farger som jeg altså ikke kunne motstå. Og alt med 70% avslag i prisen. Da måtte jeg bare. Den grønne vasen passer nemlig perfekt inn fargemessig i stua mi. Kan bli FOR mye grønt også så klart, men jeg syntes den var lekker i formen også, så da vart det slik.
♦️
Klippet av en nyperose/rynkerose fra hagen, og vips vart det en ny interiørdetalj. Disse rosebuskene sto i hagen min da jeg flytta hit, men det viser seg at det er ikke lov til hverken å selge eller plante dem lenger. Men de er visstnok ikke så bannlyst at de må fjernes. Må bare sørge for at de ikke danner rotskudd og sprer seg som ugras i nærområdet. Jeg klipper dem ned hver vår, og kortklippet plen og asfalt ved siden av gjør at det ikke sprer seg videre. Den står nemlig på svartelista sammen med lupiner, gullregn og mange flere.
Jeg får vurdere etter hvert om jeg skal fjerne dem, men foreløpig er det i hvert fall ingen fare for at de sprer seg. Det skjer via rotskudd, og de blir fjernet fortløpende i og med at de kommer opp i nærliggende plen, og bare der. Gressklipperen holder dem nede. Vakre er de nå uansett akkurat nå, og senere i år blir det nydelige, røde nyper, så absolutt dekorativt.
Åpning av Norway Cup på Ekebergsletta. Og det med en skikkelig konsert på ei stor opprigga scene borte ved barneskolen. Barney og jeg tok kveldsturen bortom der i går. Greit med litt folkemengder i små og store doser for puddelen av og til. Han er så glad i alle folk, at da skjønner han kanskje at han ikke kan få hilse på alle. Det blir for mye. Alle er faktisk ikke der for ham😜 Det gikk faktisk veldig bra. Han er tross alt blitt åtte og et halvt år gammel, så har blitt dratt med på litt av hvert opp gjennom.
♦️
Men altså konsert. Vi sto ikke så nære. Det ser du både på bilde, samt film som jeg har lagt ut under her.
Det var visstnok godt over 30.000 som var på sletta, og det hørtes og sås. Mange bra artister var det også. Hovedartistene var nok Marcus og Martinus, for de var helt til slutt. Det var litt lenge å vente, særlig for Barney, men jeg tenkte etter hvert, at når jeg først hadde gått dit, ville jeg i hvert fall få med meg dem. Så vi holdt ut. Og interessant å se på folk også. De fleste var nok unge fotballspillere.
♦️
Barney vart aktivert ved å kjenne på nye lukter, hilse på noen folk og andre hunder. Musikken brydde han seg nok ikke særlig om. Her kan du se en liten filmsnutt jeg har satt sammen av flere opptak i løpet av konserten:
En melding på morraskvisten, dog etter at jeg hadde stått opp. «Kanskje vi kan komme på lunsj om et par- tre timer?»
Ja, hvorfor ikke, tenkte jeg etter hvert. Først raste det gjennom huet mitt: har jeg noe å servere? Fikk også en tilleggsmelding hvor det hensynsfullt nok vart presisert at det ikke måtte være så avansert. Ja, tenkte jeg, det viktigste er jo å treffes. Så er jeg egentlig litt stolt av at jeg klarte å diske opp med det jeg faktisk gjorde på ganske kort tid.
Godt å få testa de impuls-ferdighetene av og til også.
♦️
Det var datter, svigersønn og begge barnebarna som hadde lyst til å besøke meg. Kjempestas. Vi har fått en tradisjon hos oss, og det er at de sier fra når de vil komme. Det blir ofte vanskeligere hvis jeg inviterer til et bestemt tidspunkt, for det skjer jo så mye i livene deres. Bedre at de finner ut når det passer.
♦️
Jeg hadde vært bortreist og dermed var det ikke all verdens mat i huset, men raska sammen litt.
Hadde bare 4 grovbrødskiver. I fryseren hadde jeg ei pakke med lompe og rørt jordbær. Dette måtte tines raskt i mikrobølgeovnen, da det vart for kort tid til langtining på kjøkkenbenken. Tilfeldigvis hadde jeg ei pakke med diverse italiensk spekemat i kjøleskapet, som jeg hadde kjøpt på ombyggingssalg hos Jacobs. Det kom godt med nå. Heldig med den.
♦️
Og en annen ting jeg pleier å putte i fryseren er vafler. Jeg har tidligere skrevet om mine rare vafler. Når det hoper seg opp med diverse gamle meieriprodukter i kjøleskapet mitt, lager jeg vaffelrøre og steker opp. Spiser litt med en gang, og putter resten i fryseren. Veldig kjekt å ha, særlig når barnebarn er på besøk. Og da fant jeg den siste pakka av det også. Den måtte også Tines. Da tok jeg stekeovnen til hjelp.
♦️
Nå begynte det å bli lignende på en slags variert, kald lunsjmeny. Fram med smør, gulost, smøreost og litt sliten paprika, så simsalabim….
Kaffe og te hadde jeg jo, og vatten i krana. Det fikk holde, og det vart greit. Hadde dessverre ikke melk eller juice.
Vart vellykka detta, vettu, for alle var fornøyde, og etter hvert mette. De sa nå så….
Stakkars Barney. Mener ikke å fornærme ham, men han virker rimelig skakk i fasongen på dette bildet. Enten er det bildet som er skakt eller så er det terrenget som gjør det mot ham. Synes omtrent heller ikke, stakkars liten. Akkurat samme farga som den jordbrune stien. For å forsvare ham litt; det var nedoverbakke og skakt terreng, og ros skal han ha for at han fant stolpen. Eller? Så intelligent er ikke puddelen min. Bare nesten.
Etter ei god stund med bare kortere turer, gikk vi en litt lengre ettermiddagstur i går. Fint å ha et mål og samtidig få variasjon i turene våre, så fant ut at det var en stolpe ikke så altfor langt vekk som vi ennå ikke hadde «fanga». Så da gikk vi dit. I tillegg fikk vi med oss litt gatekunst nedi skogen der. Men må vel heller kalle det skogskunst. Eller rett og slett god gammeldags tagging med kunstnerisk snert.
Vi har et par stikkelsbærbusker på fellesområdet her jeg bor. Nå er de modne og så søte som stikkelsbær klarer å bli. De er av den røde typen, ser du. Da vi gikk forbi der i dag på vei hjem fra morgenturen, tok jeg en smak. God. Jeg plukket en til Barney også. Vanligvis liker han ikke frukt og grønnsaker, men joda, denne smakte nok godt. Da viste jeg ham bærene på grenene, slik at han eventuelt kunne plukke sjøl. Og det lærte han fort. Og han jafset i seg en del, før jeg stoppet plukkinga. Ikke sikkert at han hadde godt av alt for mye bær. Se videosnutten jeg har satt inn under her👇👇👇
Puddelen og jeg tok oss en tur bortpå Ekebergsletta. Nå er det tydelige tegn på at det skjer noe der snart. Jeg viste deg pariserhjulet i et tidligere innlegg, og forklarte at det hadde sammenheng med sportsarrangementet Norway Cup.
Nå har det skjedd enda mer der, og det jobbes nok rimelig hardt i kulissene nå før starten på fotballkampene på søndag.
Barney og jeg, i hvert fall jeg, observerte musikk fra den store scena på andre sida av veien. Og det var kjente toner. Jeg gjenkjente Marcus og Martinus, sjøl om jeg ikke så dem. Men da jeg kom hjem fant jeg ut på nettet at det nettopp er disse 2 som skal være blant artistene på åpningskonserten på lørdag kveld.
Tok en video og legger den ut her:
Nå skjer det noe snart. Sjå på pariserhjulet, da, midt utpå Ekebergsletta. Det var der tidligere i sommer også, under musikkfestivalen Tons of Rock. Men da var det plassert et annet sted, lenger vest på sletta.
Det er ikke bare hjulet. Når jeg kommer nærmere ser jeg både boder og karuseller. Det er et tivoli. Ikke åpent enda. Men det braker nok løs om ikke så lenge.
Det skal være med på å gjøre fotballturneringa Norway Cup til en enda større attraksjon, både for spillere og tilskuere.
♦️ Norway Cup er en årlig foreteelse oppå Ekebergsletta. Bortsett fra under pandemien. Det er faktisk verdens største fotballturnering for barn og ungdom mellom 6 og 19 år, leser jeg på nettet. I år foregår det fra 29.juli til 5.august.
Jeg vil nok garantert merke det disse dagene. Går jo hundelufteturer i området, så blir artig å følge med på aktivitetene på avstand.
Kommer helt sikkert til å sjå på noen kamper også, for begge barnebarna mine skal vise ferdighetene sine på fotballbana i år. Eldstemann var med i fjor også. Gleder meg🙋🏼♀️
Der kom den igjen. Ikke den samme som var her tidligere på sommeren, men en helt ny og frisk en.
Det var bare EN knopp på planta i vår, så trodde det skulle bli med den ene, men neida. Det har danna seg mange nye knopper i løpet av sommeren, og det uten at jeg har lagt spesielt merke til det. Stusselig var roseplanta i vår etter vinteren også, så jeg hadde ikke store forhåpninger til den. Men sett slikt. Nå viser den seg i all sin prakt igjen med en nydelig utsprunget rose og masse knopper som venter på å bli like vakre.
Vet dessverre ikke hva denne rosa heter, for den sto i bedet her da jeg flytta hit for litt over tre år sida.
Bak skjønnheten kan du skimte en annen akket, rosa blomst. Det er en astilbe. Staude som jeg fikk fra hagen til dattera mi for et par år sida. Koselig med blomster, da…..
Rosa rose som blomstrer i hagen min med en rosa astilbe i bakgrunnen
Hender det at du har drømmer hvor du vikler deg inn i alt mulig rart? At du går deg bort, eller at det blir helt håpløst å få brukt telefonen?Vanskelig å sette ord på det, men prøver. Kan være en situasjon hvor jeg skal til et bestemt sted, og det plutselig blir fryktelig vanskelig å komme seg dit. Masse rare hindringer i veien. Hvis jeg i det hele tatt husker drømmen når jeg våkner, tenker jeg at dette kunne ha blitt en detaljrik, rar og surrealistisk film. Drømmer ofte veldig detaljert både når det gjelde farger og gjenstander. Tenker også at hvis jeg forteller om de rare drømmene mine, kan jeg fort bli tatt for å være rimelig skrudd i huet. Så rart er det noen ganger….
♦️
I dag hadde jeg en lignende opplevelse i virkeligheten. Snodig. Jeg hadde satt fra meg bilen i en parkeringskjeller hvor jeg aldri hadde vært før. I etasjene over var det noen butikker. Jeg skulle finne utgangen fra kjelleren opp til den ene butikken. Skilt på døra. Så langt greit. Inne i gangen sto det ikke flere skilt. Gå opp eller ned trappa eller rett fram gjennom døra jeg så? Døra var låst. Gikk ned. Alle dører stengt. Heis var det der. Prøvde den. Men hvilken etasje? Ingen merking. Kjørte opp, gikk ut, bare stengte dører. Inn i heisen igjen, prøvde en annen etasje. Samme elendigheta. Kom meg ikke ut. Fikk ikke panikk, for visste hvor jeg kom fra. Gikk dit og starta på nytt. Valgte heller å gå ut veien jeg hadde kjørt ned med bilen🫣
♦️
Merkelig opplevelse. Høres ut som utstyrt med null retningssans, men er egentlig ikke det heller, skjønner du. Så ender opp med å skylde på dårlig merking….men kanskje litt forvirra i huet akkurat da☺️ Det var nesten så panikken tok meg….. men bare nesten, for visste at jeg kom meg ut på et vis.
♦️
Fra butikken vart det lettere. Ut på gata, fant dør lenger bort, rundt hjørnet, hvor det sto merket P for parkeringskjeller. Tenkte mitt da jeg gikk inn. Hvor vanskelig skal dette bli? Neida, vart så enkelt, atte. Trapp ned til dør hvor det sto en stor P, og vipps så jeg bilen min borti der. Neste gang skal jeg nok få det til. For tør å dra dit igjen…….
PS. Bildet jeg har valgt er ikke fra dette stedet, for da var jeg ikke i modus for fotografering. Dette er bare en sykehuskorridor, også med masse dører.
