Må vel leve på gamle minner, da……

Å leve på gamle minner kan være greit noen ganger, det. Men det beste er jo å leve i nuet og oppleve nye, gode ting.

Det er påske. Langfredag i dag. Er påsken min annerledes enn den ville ha vært hvis ikke koronaviruset hadde truet tilværelsen?

Helt sikkert. Mest sannsynlig. Men kanskje ikke så stor endring som for mange andre.

 

Hva ville IKKE ha vært annerledes hvis situasjonen hadde vært normal?

 

  • Jeg ville hatt hjemmepåske uansett.
  • Har ikke hytte eller campingvogn.
  • Været hadde vært det samme.
  • Jeg ville fortsatt holdt på med flytteprosess.
  • Jeg ville ha spist god mat som nå.
  • Jeg ville ha sett på TV, men kanskje litt mindre….
  • Barney hadde fått turene sine.
  • Naturen ville ha vært  der vakkert og befriende tilgjengelig, uansett.

Hva ER annerledes?

  • Ser mer på TV. Masse nyheter!
  • Får sett serier på Apple-TV som jeg tidligere ikke har rukket. I går så jeg for eksempel 4 episoder av serien Lykkeland. Resten av den får jeg nok med meg i løpet av dagen. Bra!
  • Ikke sammen med venner.
  • Ikke sammen med familie.
  • Ikke overnattingsbesøk og koselige måltider med barn og barnebarn.

 

 

Litt trist 
Men gjør det beste ut av det.
Holder kontakten via Facetime, vanlige telefonsamtaler, Messenger, SMS og Whatsapp.
Ikke synd på meg.
Jeg har folk der ute. 
Får bare ikke treffe dem akkurat nå.
Best sånn.
Tar ingen sjanser.

 

 

En annen ting er at jeg ikke har tatt fram påskepynten. Kunne ha pynta for meg sjøl. Men gadd ikke å hente esken med påskepynt fra boden. Den er nemlig pakket vekk for nærstående flytting. Vet hvor den er, så hadde ikke vært umulig.

Men altså…..gjorde det ikke. Helt greit.

Her et innlegg om påskepynten.

Jeg har det faktisk bra!
Helt sikkert verre for mange andre å være i denne mer eller mindre pålagte isolasjon med mangel på sosial kontakt.

Jeg er av den type menneske som vanligvis trives godt i mitt eget selskap. Nå nyter jeg godt av den egenskapen.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

 

Påskeeggene som barna malte for 30 år sida, ligger godt bevart i flyttekassa på boden. De kom ikke fram i år. Koselig minne. Men de er der. Neste år………

Og her er et bilde som jeg tok i fjor før påskepyntinga. De ligger, og forblir liggende, i esken sin i år…..

 

 

Hvor er påskepynten?

Palmesøndag og ikke pyntet til påske. Det er kjemperart. Tenkte ikke på det før i dag. Da jeg ser alle Facebookinnleggene med gule elementer. Ennå ikke for sent.

Litt annerledes i år

Det vet vi alle. Ikke til å unngå. Slår mot oss i nettaviser, sosiale medier og ikke minst alle nyhetssendingene på TV.
Trenger ikke engang si hva det er. Du vet det.

Men her er det også noe annet som er annerledes.

Gjennom utallige innlegg her på bloggen, kan du ikke ha unngått å observere at jeg skal flytte.

Hvordan går det med flyttinga og oppussinga?

Ikke lenge til nå. Denne måneden. Upps! Går fort…..

Har drevet og pakka ned ting i mange måneder allerede. Så det er greit. Godt for alt som er unnagjort, er ofte mottoet mitt 😉

Måtte jo det før bilder ble tatt for salg, og ikke minst visning.
Så da er mye gjort.
Det som er viktigst for meg i det daglige, er fortsatt på plassen sin i skuffer og skap.
Og litt pyntegjenstander også videre….

Skal forresten pakke litt ned i et par flyttekasser i dag også, har jeg tenkt.
Må tenke: Hva trenger jeg IKKE de neste 3 ukene?

Ikke alltid at jeg treffer på den tankegangen.
Påskepynten som ligger i egen eske merket “Påskepynt”, tror jeg står på den leide boden en kilometer oppi lia her.

Står nok forholdsvis lett tilgjengelig der, så vidt jeg husker, for tenkte å bruke innholdet.

Inntil den rare verdenssituasjonen oppsto.
Nå tenker jeg derfor: Gidder jeg å dra opp for å hente denne esken?

Bare Barney, jeg og EN person som til nød får lov til å komme innom her, vil kunne beskue disse gule vidunderne mine i år.

I alle tidligere påsker har i hvert fall barn, barnebarn, andre slektninger og venner vært innom her.

Det skjer ikke i år, dessverre.
Det blir kun Facetime, meldinger og telefonsamtaler nå for tida.

Det er ennå ikke for sent, hvis jeg skulle få skikkelig påskeabstinens.

Da stikker jeg oppi boden en tur….
Vi får sjå.

Enn så lenge har jeg et bilde fra i dag, hvor de få gule innslag jeg fant i leiligheten, ble samlet på ett knips.

Fikk ideen da jeg spiste lunsj…..

Bananen ble kutta oppi bollen med yoghurt, 4-korn og peanøtter rett etterpå 🙂 God lunsj, da. Og kaffe attåt…….

 

 

 

 

 

Dette var litt rart…..

Reklame | Guzzini / Princess

Tilfeldig eller ikke? Rart er det uansett. Lå det i underbevisstheten? Oppdaget det i hvert fall akkurat nå.

Hva da?

Jeg har et par tre ganger den siste måneden dukket ned i bloggarkivet mitt for å se hva slags innlegg jeg hadde på eksakt samme dag for ett år siden.

I dag tenkte jeg at jeg skulle gjøre det samme.
Ikke alltid at innleggene er like interessante å lese om igjen.

Jeg gikk som vanlig inn på oversikten i kontrollpanelet hvor alle innleggene ligger kronologisk.
Bladde meg fram til 5.april 2019.

Der lå altså innlegget Fantasigryte.

Og hva så? Du kan klikke deg inn for å se nærmere. Du skjønner sikkert før klikket at det dreier seg om mat. Det stemmer.

Oksegryte.
Ikke noe rart med det?
Ikke i det hele tatt. Og at jeg bruker fantasien og tar det jeg har i kjøleskapet og putter oppi, er ikke noe nytt.

Kom til saken!

Så var det rariteten.
Alt er relativt, så om det er rart eller ikke får du sjøl bedømme 😉

For å komme til saken.
I går morges tok jeg ut en kladd med oksekjøtt fra fryseren, som jeg la til langtining i kjøleskapet.

Dette mente jeg å lage en gryte av i dag, palmesøndag.
Det er basisen. Hva jeg skal ha oppi gryta, visste jeg ikke på det tidspunktet, og heller ikke nå på formiddagen.

Deja vue?
Kanskje. Når jeg tenker meg om: Ja…..
Same procedure as last year….

Akkurat. Uten at jeg visste det da jeg tok ut kjøttstykket, var jeg uvitende om menyen for eksakt ett år siden. I hvert fall bevisst. Men underbevisstheten kanskje….

Så da gjenstår det å sjå åssen gryta blir i år på denne datoen.

Egentlig ganske så lite “å skrive hjem om”, men i disse innestengte tider, får små bagateller sine egne blogginnlegg.
Det er livet dette også…….
Ha en riktig så fin søndag.

Og hva skal du ha til middag i dag?

Princess//Guzzini

 

 

 

 

 

Skulle tro at alle er på hytta….

På morgenturen med Barney var det stille. Veldig stille. Klokka var alt blitt halv ti.

Det er lørdag før palmesøndag.

Vi gikk delvis langsmed veier hvor det går biler til vanlig.

Ikke EN bil å sjå.
Ingen som skulle på butikken. Ingen som skulle på trening. Ingen som skulle på besøk.

Dødsens stille.
Nesten.
En plogformasjon av gjess var den første lyden og det første tegnet til liv.

Så kom skogsdua.
Eller…den satt der.
I toppen av bjørka.

Koselig klukkelyd som hørtes ekstra godt i dag.
Og en veldig hyggelig lyd.
En lyd av vår og håp.

Pent vær og lite vind.
Fint å være ute med hunden.
Ro i sjela. Frisk luft.
Forhåpentligvis uten farlig virus.
Ingen mennesker å sjå. Ganske trygt.

Er folk på hytta likevel?

Tror ikke det. Håper ikke det. Det bare virker sånn. Det er så stille. Like stille, og faktisk enda mer stille enn en normal lørdag før palmesøndag.

Så inn igjen, sette på kaffen, smøre et par brødskiver og sette på nyhetene på TV.
Så er det i gang igjen med den daglige dosen informasjon.
Og informasjon trengs.
Jeg må ha stadige påminnelser for ikke å falle tilbake til gamle vaner.
Gamle vaner som jeg håper snart blir normale igjen.
Som jeg får lov til å gjøre………

Ingen ute…men åssen er det inne?
Hadde et innlegg om det for noen dager siden…..

Er det noen folk og bikkjer der inne?

Og hvordan er det med deg? Kommer du deg ut på tur?

 

 

 

 

Slik vart det….

Har fått mange spørsmål om åssen sveisen ble sjående ut etter sjølklippinga.

Liker fortsatt ikke å ta selfies, men det får våge seg.

Som du kanskje vet, så tok jeg saksa i egne hender her om dagen og klipte både luggen og litt mer sånn her og der rundt på hodet.

Brukte skjæreteknikk med saksa, som jeg har sett frisøren gjør av og til. Eller som jeg tror han gjør.
Antageligvis ikke slik 😉

Hadde han sett meg i aksjon, og ikke minst resultatet, ville han nok rynka på nesen og gremmet seg.

Håper ikke at han følger med på bloggen min 😉

Her er forresten innlegget om klippinga:

Om å ta saken…eller saksa…i egne hender.

Vart nok borte godt over 5 cm på det meste. Nå skal sies at noe varierende ble det, for ikke lett å gjøre det riktig. Og i hvert fall ikke bak. Der ble det i blinde. Har ikke bilde av det heller. Like greit.

Nå er det som det er, og jeg får leve med denne frisyren til det vokser ut igjen.
Så får vi håpe at frisøren kan få lov til å foreta neste inngrep i sveisen.
I verste fall må jeg gjenta prosessen om et par måneders tid.
Tror nok at jeg kan holde ut såpass lenge.

Men en ting er sikkert. Han vil få en utfordring med å rette opp i galskapen.

Uansett er dette en liten hverdagslig bagatell sett opp mot hva som rører seg i samfunnet ellers nå om dagen.

Åssen går det med sveisen din?

 

Klarer jeg meg uten spiseplass?

Skjer egentlig ikke veldig mye om dagene nå. Men noe variasjon er det. Kan fortelle deg om hva som har skjedd i dag, hvis du er interessert.

Uten spisestue enn så lenge

Se nøye på dette bildet av spisestua mi.
Siste dagen den er her.
Den blir hentet av en kjøper ganske snart.
Han har nå i hvert fall sagt at han skal komme.

Skal ikke ha den med meg på flyttelasset til Oslo om 20 dager.

La den ut på Finn.no tidlig, for ville være sikker på å få solgt den før fristen.
Det gikk fortere enn jeg nesten håpet 😉

Nå må jeg ta i bruk noe annet.
Har 2 hagebord. Tar inn ett av dem…og stoler. Ellers har jeg igjen sofa og salongbord, enn så lenge. Men sofaen er også lagt ut for salg…..

Kan bli tomt her framover. Men det skal gå bra.
I disse rare tider er det jo forsåvidt greit å ikke ha stort spisebord.Får ikke bruk for det likevel.
Ikke aktuelt med middagsgjester for tida…….
Men bedre tider kommer, får vi håpe, og da har jeg kjøpt meg nytt spisebord……

Teppeløs

Men ikke nok med det.
Når ting skjer, skjer det ofte samtidig.

Det persiske teppet har ligget ute på Finn.no en stund.

I dag løsna det der. Ei dame kom og hentet det klokka halv elleve.

Passer ikke i den nye leiligheta, så da er det bedre at det kan glede noen andre på hytta deres.

Det er nemlig dit det skal.
Når de en vakker dag kan se hytta si igjen.

Teppet vil jeg nok ikke savne like mye som spisestua.

Skjedd mer, da?

Klippet meg litt mer.
På hodet.
Starta i går. Ble enda mer modig i dag. Litt vanskelig å få til bak i nakken, men prøvde det også……
Ser ikke alt for ille ut i speilet 😉

Her er gårsdagens innlegg om sjølklipp:

Om å ta saken i egne hender.

Etterord….

Kjøperen av spisestua var ærlig, han. Kom til avtalt tid og betalte med VIPPS.
Så altså, vips så var spisestua borte vekk…..
Og den kommer nok helt sikkert til nytte i barnefamilien som skal ha den…..
En god følelse å bidra til gjenbruk.

 

 

Om å ta saken…..eller saksen…. i egne hender…..

Reklame | Dazzling / Babyliss

Må ta saken i egne hender og være litt kreativ om dagen. Forresten ikke så veldig kreativt, men det er en ting jeg helst ikke gjør.

Frisøren min holder stengt. Akkurat som din. Hvis du ikke er så heldig å være frisør sjøl, eller bor sammen med en……

Skulle egentlig ha vært der en tur nå. Jeg er ikke den av kundene hans som besøker ham oftest. Og det er jo fordel for meg nå.

Jeg tåler at håret vokser litt. Frisyren blir dermed variabel gjennom perioden.
Men når luggen faller nedi øya, er det tid for å ta seg en tur.

I går vart det slik. Plutselig. Det skjer så klart ikke plutselig. Føles bare slik 😉

Fram med saksa. Den lille. Bedre kontroll. Forsiktig. Luggen var lettest. Tok litt på sidene også. Prøvde å ikke klippe rett av. Ville blitt rart. Prøvde å huske hvordan frisøren gjør det.

Er litt langt i nakken også. Skal jeg tørre det, da? Det vokser jo ut igjen……

Kanskje i dag.
Nesten ingen som ser meg om dagen likevel, så kanskje ta sjansen?
Kan jo fortsatt bruke lue når jeg går ut med bikkja 😉

På bildet ser du beviset på at jeg fusket i frisørfaget……..

Noen tidligere hår-innlegg:

Min hårete historie.

Det var på tide å besøke ham igjen.

Dazzling//Dazzling//Dazzling//Dazzling//Babyliss

 

 

Hvilken dag…….

Tid for et gammelt innlegg igjen. Og da er jeg tro mot tradisjonen. Det må være akkurat 1 år gammelt.

Derfor er det innlegget jeg kopierer inn under her fra 1.april 2019.

Ikke la deg lure….

Og her har du det uten å klikke på linken. Men uten bilde 😉

 

“God morgen! “Hvilken dag er det i dag… hvilken dag er det i dag…..det er mandag, det er mandag….”, sier sangen fra Portveien 2.

Det er riktig. Men hvilken dato er det? Den første i måneden april. Og vinteren er nesten slutt. Den første dag i måneden april heter også 1. april.

I dag er det “lov” å lure folk 😉 Eller som det også kan sies: Det er en dag med harmløs løgn og fantestreker i form av  aprilsnarr.

Så pass deg! Men jeg har ikke tenkt å narre deg 😉

Ha en fin dag. Nå drar jeg snart til øyelegen…..

Og du kan hvile blikket på denne vakre furua.

Bildet et tatt av meg en høstdag på vandring langs Mjøsa i Hamar. Denne fine, gamle furua befinner seg på Ridehusstranda. Veien går videre til Domkirkeodden.”

 

Hvis du vil sjå furua, må du klikke deg inn på linken.
I dag gir jeg deg et annet tre.

I farta husker jeg ikke hva slags tre dette er. Men det er vakkert. Bronsefarget stamme. Og Barney beundrer også kanskje?
Tror egentlig ikke det. Han er mest interessert i luktene som muligens befinner seg der 😉

Men, vet du hva slags tre dette er?