Jeg har tatt vare på leker fra barna mine. Lenge siden de brukte dem. Kanskje 30 år. Barnebarna har hatt nytte av dem senere, når de er på besøk hos meg. Alle barne- og ungdomsbøkene har jeg også tatt vare på. Ellers har jeg vært god på å kvitte meg med ting opp gjennom. Mine egne ting. Har nemlig flytta såpass mange ganger at det også var tid for opprydding hver gang. Mye gikk til loppemarkeder og noe på mine egne garasjesalg. Men altså barnas leker ville jeg ta vare på. I hvert fall noen av dem. Deriblant to store, røde bokser med Lego. Den ene tok jeg fram i går da Yngste var på besøk. Hun elsker å bygge med Lego. Jeg skjønte at hun er blitt enda mer interessert nå som hun er litt eldre, så jeg foreslo at hun kunne få hele boksen med seg hjem for å utvide sin egen og brorens Lego-beholdning. Jeg har jo enda en slik rød boks full av Lego som kan brukes når de er på besøk her.
Så var det litt ishockey igjen, da. På smågutta blir det mye hockey.På meg blir det mindre. Og uansett er jeg bare tilskuer. Det var kamper igjen. Hender at det er det i helgene. Hjemmekamper denne gangen, så kort vei. De gjorde ekstra stas på gutta med å kjøre lysshow slik som eliteseriegutta får. De slukket lyset og kjørte på med blinkende lys og musikk mens gutta entret banen til applaus fra oss på tribunen. Måtte klappe hardt for å gi lyd, for var ikke allverdens tilskuere der. Hovedsakelig foreldre, søsken og besteforeldre, tenker jeg. Men veldig stas for alle som var til stede, på tribune og bane. Veldig artig å se på dem. De er utrolig flinke til å gå på skøyter og ikke minst lese spillet. Skikkelige lagspilleresom blant annet sentrer pucken til hverandre når det gir størst mulighet for scoring, i stedet for å kjøre på sjøl. Og pucken havna ofte i målet.
Det er på Instagram jeg fant det. Denne gule lappen med visdomsordet som du ser på bildet. Det er Per Fugeli som har uttalt dette. Og det er videreformidlet av Instagram-kontoen som heter «Kaffesitatet». Jeg valgte å følge kontoen, for her kan det komme mange visdomsord, tenkte jeg. Så får vi sjå. Alltid kjekt å få repetert slikt, sjøl om jeg har hørt og lest noe lignende før. Og skal ikke sjå bort i fra at det dukker opp noe helt nytt også.
Det er da jammen bra at jeg aldri blir lei. Og hva er det? Jo, bokringkveldene våre med passe mellomrom. Ikke blitt lei ennå i hvert fall, og tror ikke det skjer heller. For veldig stas å diskutere boka vi har lest siden sist, og enda mer stas å samles for mat og drikke på en hverdagskveld. Blir mye annen skravling også. Ikke bare om boka. Denne gangen hadde vi lest boka som heter Sjøfareren, skrevet av Erika Fatland. Den tjukke sjøfareren Den var så omfattende at vi faktisk før bokringkvelden bestemte at vi skal lese resten av den til neste bokring, som blir hos meg i slutten av april. Men tilbake til denne kvelden i mars: Starta med velkomstdrink, som vanlig, og prating om boka. Etterpå vart det servert nydelig mat og drikke. Kald mat i form av blant annet roastbeefsalat, potetsalat og spekeskinke. Dessuten ost, kjeks, druer og reddiker. Vi kaller det kveldsmat. For meg var det middag…..
Ikke det at jeg akkurat sidestiller meg sjøl med Patrick, eller mer korrekt: St. Patrick, men litt moro å «clickbaite». Kom på dette da jeg fikk snap fra Sønnen som var i Dublin i helga. Kanskje han var der for å sjå åssen «St. Patricks day» blir feira? Får spørre når han kommer hjem. Fikk i hvert fall vite at det var rimelig bra med aktiviteter og liv der. Jeg var en tur til Irland og blant annet Dublin i mai 2017. Så ingen tegn til St. Patrick da, for hans dag er 17. mars. Altså i dag. Irlands nasjonaldag til minne om den katolske skytsengel St. Patrick. Wikipedia skriver dette om St. Patrick Da jeg var der i mai 2017 kjøpte jeg den capsen du se på bildet. Men bildet du ser av St. Patrick er faktisk tatt på Karl Johan i Oslo i 2023. Riktignok ikke den ekte St. Patrick, for han døde for leeeengs siden. Det antas at han ble født år 385 eller 390, og antageligvis døde år 461. St. Patricks day feires også i Oslo, med opptog blant annet. I 2023 var den irske nasjonaldagen på en fredag. Lørdag 18. mars var feiringen i Oslo. Da Barney og jeg pynta oss og gikk i tog Og her et annet blogginnlegg fra samme dagen. Film og bilder fra paraden Og etterpå gikk vi sjølsagt på pub, og Barney var med. Da Barney havna på pub igjen I mars 2024 hadde jeg et annet Irland-relatert innlegg. Min mor var nemlig født 17. mars. Mor og St. Patrick Jeg var glad for at jeg tok turen til Irland den gangen i 2017. Hadde alltid følt en dragning mot landet. Aner ikke hvorfor, men kanskje fordi jeg hadde rødt hår? Nå har det blitt grått. Kanskje jeg skulle ta en gentest for å finne ut av antagelsene mine? På tokt mot Dublin i 2017
Jeg slipper ikke Roma helt. Er vanskelig å bli ferdig med en så fin by. Jeg har skrevet mange blogginnlegg om turen min. Link til noen av dem nederst på sida. På bildet her ser du en bok med tittelen «Caravaggio». Den ligger på et bord i hagen ved pensjonatet vi bodde mens vi var på ferie i Roma i slutten av februar. Og min oransje genser som jeg ikke fikk bruk for akkurat da. For det var passe varmt uten. Boka er ikke mi. Det var reisekompanjong Nabo A som hadde kjøpt denne boka om den berømte og fantastiske maleren Caravaggio. Wikipedia om maleren Caravaggio Mange kirker i Roma har originale malerier av Caravaggio. Jeg besøkte noen av dem nå i februar og i oktober 2022. Romareiser.no har en artikkel om Caravaggio og hvor verkene hans befinner seg i Roma. I denne siste artikkelen står det forøvrig nevnt at den norske, unge maleren William Heimdal er en barokkmaler som på mange måter kan sidestilles med stilen til den store mester Caravaggio. Det samme gjelder Odd Nerdrum, som også har likhetstrekk i teknikken. ♦️ I kirken San’ Agostino i Roma befinner dette maleriet seg👇(bilde kopiert fra siden til Romareiser.no) Den spesielle speilfunksjonen Både kirkekunst og noe leskende Bilder fra Roma 2022 som ikke ble med tidligere
Her på bloggen har jeg utvida besøket mitt i Roma noe grasalt. Nesten så jeg har «spamma» deg med inntrykk. Men heldigvis kan du sjøl velge hva du vil se og lese. Jeg har hatt en egennytte av det også, for når jeg er på et sånt sted med så utrolig mange inntrykk, blir jeg litt matt og «vant til det» sånn midt oppi der. Derfor er jeg glad for å ha masse bilder og at jeg i tillegg kan bearbeide inntrykkene her på bloggen. Mest for min egen del. Men håper at du kan ha nytte og glede av noe også. Jeg har faktisk vært hjemme i Oslo i 14 dager når dette innlegget skrives. Så i praksis har altså turen vart i 3 uker for meg. Var i Roma i 6 dager. Det kjedelige bildet på toppen er tatt fra baksetet av drosjen på vei til flyplassen. På veien mot flyplassen i Roma kjørte vi sjølsagt forbi mange attraksjoner. Ett av dem som jeg ikke besøkte da vi gikk eller tok buss og trikk, var denne pyramiden du ser under her. «Piramide di Caio Cestio» heter den på italiensk. Den ligger i bydelen Testaccio, som vi forøvrig besøkte da vi var på marked der. Men glemte altså å besøke pyramiden. Nå foreviget jeg den gjennom bilvinduet i full fart sørover til flyplassen.
Pyramiden Caius Cestius beskrives sånn i reiseguideboka mi: «Sent i første århundre før Kristus gjorde Kleopatras berømmelse at alt egyptisk var moteriktig i Roma. Cestius bygde pyramiden som grav. Det tok 330 dager å bygge den, og det er det eneste han er kjent for.» «Det ble bygd år 12 før Kristus. Den er 36 meter høy. Det egyptisk-inspirerte bygget ble laget på romernes typiske pragmatiske vis av murstein, som deretter ble dekket med marmor.»
Se på den kattepusen, da. Han er visstnok en gatekatt. Vi var i Trastevere. På skiltet bak stolen står det at vi kan legge en slant i kurven bak katten for å hjelpe med å ta vare på gatekatter. Og personen i butikken, som antageligvis hadde skrevet plakaten, drev med restaurering av instrumenter i tillegg til altså å hjelpe til med å gi gatekatter i Roma et et bedre liv. Han her så ut til å ta livet med ro og kose seg. Poserte elegant og enset ikke oss. Og under her på litt avstand, og da fikk jeg med andre pittoreske detaljer i den kule kunstneriske gata også.
Ikke langt unna kattepusen, i ei parallellgate, var det sjølsagt ei kirke. Mange kirker i Roma. Den jeg tok interiørbilder av her er den erverdige Basilica di Santa Maria in Trastevere. Min reiseguidebok fra Gyldendal sier: «Romas eldste kirke viet Maria, ble reist på stedet hvor en mirakuløs oljekilde sprutet opp på dagen for Jesu fødsel. Mirakelet er avbildet i den formidable mosaikken av Pietro Cavallini (1291). Dagens 1100-tallskirke har ulike antikke søyler, 1200-talls mosaikk og et sjeldent panelmaleri fra 1600-tallet.» Bra vi «datt inn» der, da, for dette var både severdig og imponerende. Leste først grundigere om kirka etter at jeg kom hjem. Sånt bør man jo sette seg inn i på forhånd for å få med seg det viktigste. Men bilder har jeg, da, så greit nok. Kan bli helt matt og stum av all kunsten i Romas kirker.
Og så litt pause igjen, etter masse inntrykk og tråkking på brostein. Hadde fortjent det, mente vi, og da vart det Aperol Spritz på en fortauskafé. «Happy hour» var det også, så da var det litt rimeligere enn ellers. Og vi slo til. Ikke vonde å be, si.
Hvem henger etter? Puddelen Barney? Eller Yngste Barnebarn? Ikke i det hele tatt. De er «oppi ringa» og «framme i skoa» vil jeg si. Hele tida. Det er meg det gjelder. Henger etter sånn tidsmessig når det gjelder blogginnlegg. Ikke rart, da, for opplevde så mye i Roma at hadde et alt for stort behov for å få det ut på bloggen. Godt å ha noe å skrive om også, da vettu, når jeg først er en blogger med daglige innlegg. Bildene her knipset jeg da Barney og jeg hadde besøk av Yngste Barnebarn. Hun hadde med seg malerkofferten sin, så da vart det kunstproduksjon. Og som du tydelig ser på TV-skjermen, er det langrenn som pågår. Kunne så klart ha vært i dag, men skal være ærlig å si at dette gjaldt VM i Trondheim. Og det er over for lengst. Så altså: Jeg henger etter…..
Se, jeg flyr! Er jeg en Roma-måke? Ser det ikke slik ut da? Jeg svever over hustakene og beundrer livet under meg og framover. Tenk for en deilig følelse å kunne spre ut vingene og flakse og seile av gårde. Jeg sto nok dessverre godt planta på takterrassen på hotellet vårt i Monti i Roma da dette skakke bildet vart tatt. Ser litt av nabobyggets takterrasse og Romas bebyggelse framover. Og hvis jeg var en fugl, hadde jeg vel her enten flydd i lav høyde over takene eller kanskje sittet på toppen av taket her.
Og her kikker jeg ned i bakgården på hotellet. Fortsatt oppå taket, som en fugl.
Og her da. Fugleperspektiv av den herlige bakgården, avskjermet fra den travle byen ellers, med både terrasse i 2. etasje og hage i 3.etasje. Du ser hagen under her også, og jeg kommer tilbake med flere bilder fra hagen….når jeg har landet….som fugl🤪
