Stille før stormen. Eller stille før kampen. Du ser det på bildet. Oppvarming. Det skulle være håndballturnering for smågutta.
Jeg kjørte Eldste barnebarn til hallen lenger nedi byen og satt på tribunen i 3 kamper. De spiller kun kamper på 15 minutter disse gutta. En kamp i timen, så det vart lange pauser innimellom. Men det var bare greit. Jeg slappa av med vekselvis å se på livet rundt meg og kikka i telefonen.
Og guttungene slappet av og lekte i pausa, med oppsyn av treneren.
♦️
Barney var hjemme. Får ikke lov til å være med i idrettshaller. Han klarer seg bra hjemme alene. Jeg vet at han gjør det, for overvåker ham med kamera. Et Tapo-kamera som registrerer bevegelser og som gjør opptak og sender melding til meg på telefonen. Der kan jeg også kikke på ham. Veldig betryggende å vite at han klarer seg bra. Kunne jo ellers vært usikker på om han bjeffer eller gråter når jeg er borte.
♦️
Vi kjørte bil til håndballhallen. Kan være utfordrende, for ikke veldig godt tilrettelagt for parkering i Oslo. Skal vel helst ikke være biler, har jeg skjønt at noen mener. Vi skal bruke kollektivtrafikk. Ikke alltid at det funker. Kan ta litt lang tid med bytting mellom buss, trikk og/eller T-bane. Så denne gangen passa det absolutt ikke.
♦️
Så det vart bil. Egentlig et sjansespill å dra av gårde til ukjent sted uten å vite hvordan parkeringsfasilitetene er. Men gjorde nå det, da. Eneste muligheten i nærheten var et lite kjøpesenter med parkering i kjelleren. Vart litt lureri, for handla ikke. Tok sjansen. Der var det gratis parkering i 1,5 timer, men så måtte det punges ut, og det til gangs. Betalte 75 kroner timen.
Det er kanskje helt vanlig? I hvert fall på steder hvor det finnes få andre parkeringsmuligheter kanskje……
♦️
Helt greit. Det var gratis å se på kampene til guttene, så får sjå på det som en glad betaling for å se fine og flinke gutter i gode kamper.
Og for å tenke enda mer positivt: Jeg fikk i hvert fall parkert bilen slik at både han og jeg kom oss inn i hallen og kunne være der ei god stund.
I verste fall måtte jeg ha lempa ham av og kjørt hjem igjen med Leafen.
Men det skjedde altså ikke, så dette vart bare velstand🙋🏼♀️
Lystunnelen i Vinterland
Jeg var der på bursdagen min for noen dager siden. Hadde litt tid før lunsjen med barna, og ruslet bort til lystunnelen. Den befinner seg ved Spikersuppa, og nær Nationalteateret og Teaterkafeen.
♦️
Jeg har lest og sett bilder av denne i flere år, men aldri opplevd den sjøl. Ikke den beste tida på døgnet å besøke den, for klokka var bare litt før 12, midt på dagen, og lysene kom ikke fullt til sin rett.
Men denne portalen er såpass Instagramvennlig at det har vært produsert mange bilder herfra, som jeg har sett tidligere år, og da helst tatt i kveldsmørke.
♦️
I tilknytning til lystunnelen er det bygd opp et Vinterland som eksisterer mellom 11.november og 31.desember i år.
Jeg gikk kun att og fram i lystunnelen før jeg vandret til Teaterkaféen for lunsj. Men jeg kan tenke meg å ta en tur ned dit igjen en gang det er mørkt. Da er sikkert alle salgsbodene åpne også. Julemarked, pariserhjul og lysfest er stas i førjulstida.
♦️
På Internett fant jeg dette:
Jul i Vinterland og Oslo har posisjonert seg som en viktig juledestinasjon både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Siden 2015 har Jul i Vinterland etablert seg raskt som et av Europas ledende julemarked og turistdestinasjoner i adventstiden. Visjonen er å bli Nordens mest besøkte juledestinasjon.
Vinterland – julemagi i Oslo
Bursdagslunsjen.
På vei til bursdagslunsj.
Og til slutt litt panorama igjen. Denne gang fikk jeg trøkt inn Teaterkafeen og Nationalteateret på samme bilde🙋🏼♀️
Boka jeg vart «tvunget» til å lese🤗
Jeg har ikke vært flink nok til å lese skjønnlitteratur de siste åra. Det er så mye annet å lese, så mye å se på TV og enda flere andre ting som skjer.
Dårlig unnskyldning, men slik har det vært.
Det å bli «tvunget» til å less en bok er slettes ikke dumt, når det ender opp med en festlig samling av folk som har lest samme boka. Frivillig og festlig tvang, vil jeg si.
♦️
Da vart det en slik kveld for ikke lenge sida.
Boka var ferdiglest både av meg og de andre på forhånd, og vi var klare for samling.
Det var min aller første inntreden i denne bokringen. Det viser seg at de starter med å diskutere boka. Det er veldig lurt har de funnet ut, for ellers kan det fort skli ut med alskens temaer etter hvert som kvelden skrider fram med såpass mange snakkesalige damer, samt god mat og drikke.
♦️
Vi var flinke og fikk diskutert boka.
Den heter «Tollak til Ingeborg» av Tore Renberg.
Har du lest den?
Jeg kan gi en kort innføring, hentet fra baksida av boka.
«Dei kallar han Tollak til Ingeborg. Den gamle stabukken som bur oppe ved sagpladsen. Han har ikkje mer tid igjen. Det er på tide å fortelje.»
Jeg er enig med bokanmelderne som blant annet sier:
«Et uhyre sterkt portrett og et intenst familiedrama»(Marta Norheim, NRK P2)
«Denne tettvevde, thrilleraktige romanen om kjærlighet, vold og protest må være noe av det beste Tore Renberg har skrevet»(Anne M. K. Prinos, Aftenposten)
«Mørkt og troverdig» (Ellen Lauritzen, Dagens Næringsliv)
♦️
Konklusjon: Veldig bra bok som er intens og spennende til siste side. Språket er nynorsk. Kun 165 sider, og forfatteren får fram Tollak sine tanker på en kortfattet, fin og lettlest måte. Tollak sa heller ikke mye, så det kommer godt fram. Korte avsnitt er det også.
♦️
Det vart ikke mindre koselig utover kvelden, for deilig mat og drikke vart som sagt servert. Du ser litt av det på bildene. Til slutt vart det bestemt hvilken bok vi skal lese til neste gang vi treffes. Da møtes vi hos en av de andre. Blir nok min tur til å være vertinne etter hvert også, men ikke ennå…..
Avslutta i passe grei tid, for Barney-gutten min måtte få kveldsturen sin før vi la oss.
Her har du link til et par av de forrige blogginnleggene mine:
Bodyguard Barney og barnebarn.
Levende fotvarmer og panoramatesting.
Den spennende, fine lørdagen🤩
Jeg ble invitert på boklansering
Det var skikkelig stas. Det gjelder det du ser på bildene. Og de har jeg tatt sjøl. Så dermed kan jeg stolt si at jeg var til stede. Har altså ikke kopiert andres bilder. Befant meg på Torshov sammen med Datter Siri, Yngste barnebarn og mange flere.
Men vi tre kom oss dit med min bil, jeg som sjåfør og Siri som navigatør. Og Yngste som forventningsfull passasjer i baksetet ved siden av blomsterbuketten vi skulle gi fra oss.
Var heldige og fant en plass for Leafen. Det var ikke lett i bygatene på Torshov. Men kom heldigvis tidsnok.
♦️
Vi kom ikke rett hjemmefra, for hadde først sett på en av kampene til Eldste barnebarn på Oppsal. Derfor var det praktisk å bruke bilen. Kom raskere fram enn med kollektivt. Sjøl om vi visste at det kunne bli en utfordring med parkering. Men det ordna seg jo perfekt.
Tok et bilde i håndballhallen også. Bevis for at jeg VAR der😅
Og så boklanseringen igjen
Jeg var heldig som fikk være med, for her var det kun inviterte folk. Datter kjenner jo sjølveste Hellstrøm, og var invitert til boklanseringen med mann og barn. Så var det den håndballturneringa, da. Eldste og pappa’n måtte være der, og da vart jeg spurt om å være med på boklanseringen i stedet for dem. Klart jeg ville. Aldri vært på lukket boklansering før, jeg, så kanskje på tide etter så mange levde år?
♦️
Etter å ha avlevert blomst og gratulert og hilst på både Eyvind Hellstrøm og hans medforfattere Anita og Nils, beveget vi oss videre innover i lokalene og hilste på flere folk. Prøvde å oppføre meg normalt så det ikke skulle synes at jeg var starstruck😅 Noen av dem var Harald Rønneberg, Truls Svendsen og Solveig Kloppen. Ingen grunn til engstelse. Helt normale, hyggelige mennesker.
♦️
Det helt store og uventede var at vi fikk servert mat, og at hver husstand fikk sitt eksemplar av den nye boka til Eyvind Hellstrøm og Nils Rennan Lilleheie. Veldig raust. I ettertid var vi derfor glade for at vi hadde investert i en blomsterbukett til dem, sjøl om det ikke kom opp i verdi mot alt vi fikk på denne boklanseringen.
Under her ser du litt av den deilige maten.
Om Kokkeskolen, Hellstrøm og datter Siri
Og så var plutselig både Sønn, Barney og jeg på Kokkeskolen.
Dette var spennende…..
Da var det i gang igjen
Opptakene av TV2-programmet The Voice – Norges beste stemme har starta. Og jeg fikk være publikum igjen i år også. I første runde var det blindaudition hvor alle de utvalgte sangtalentene en etter en framførte bidraget sitt på scena med live-orkester.
Og i de 4 skumle stolene med ryggen til, sitter de 4 mentorene som avgjør sangernes skjebne. I hvert fall i dette programmet.
♦️
Alle som står på scena er gode til å synge, for det har vært en utvelgelse FØR denne siste audition foran mentorene. Så derfor er det en fin konsertopplevelse for oss som sitter i salen. Vi satt på første rad, så fikk en skikkelig bra konsert.
♦️
Det har vært 6 forestillinger med blindaudition. Nå er det over. Jeg var der den siste dagen. Så alle de som kom seg videre i konkurransen er klare. Men det er naturlig nok hemmelig, for dette var opptak, og programmet sendes på TV om noen måneder. Da blir det først sendinger med audition-opptakene, og så duell-delen. Den er ikke spilt inn ennå, så spørs om jeg skal sikre meg billetter når DET starter også. Og kanskje til knockout-delen og finalen? Tiden vil vise.
♦️
Er lettvint å komme seg dit for meg nå i og med at jeg bor i Oslo. Og jeg kan enten bruke bilen eller ta kollektivt ut til arenaen på Fornebu. På mandag tok jeg bilen. Er forresten glad for at jeg «har turt» å kjøre i hovedstaden etter at jeg flytta hit, for ellers kunne det fort ha blitt slik at bilen vart stående.
Dattera mi har litt av æren for det, for hun har ofte spurt meg om å kjøre henne både hit og dit nedi sentrum og utover til Fornebu og andre steder.
♦️
Apropos Datter, så er jo hun også programleder for The Voice i år. Du ser henne så vidt på det øverste bildet. Ellers vart det ikke mye knipsing, for deltakerne kan ikke vises fram ennå. Derfor tok jeg heller ingen bilder av dem.
Men litt interiørbilder tar jeg meg den frihet å publisere, for stolene, logoen og The Voice-hånda med mikrofon er jo med hvert år i dette The Voice-konseptet.
Det norske programmet heter The Voice – Norges beste stemme
Tidligere innlegg som er The Voice-relatert:
TV-opptak og jeg var der.
Endelig starter det.
Får du vite alt?
Finalen sett fra min plass salen.
Jakten på trapper
Dag 2 i Frodiths høstutfordring
Prøver å oppfylle
Det gjelder temaet TRAPPER
Ikke veldig vanskelig å få til
Trapper er det over alt
Nye og gamle
Fine og staselige
Gamle og erverdige
Tarvelige og slitte
Jeg valgte en kjent trapp
Eller rettere sagt
Bygningen den fører opp til er kjent
Rådhuset i Oslo
Var der på torsdag
Og var der igjen på søndag
En av de mange Rådhustrappene
Ikke nødvendigvis den fineste der
Frodiths høstutfordring dag 2, TRAPPER
Hørt om Oslo-treet og Skur 13?
Turen gikk videre for Barney og meg
Barney og jeg labba av gårde i oktobersolskinnet. Befant oss nedpå Aker brygge på grunn av at vi hadde tatt trikk, buss for trikk, trikk og så enda en trikk….og tatt bena fatt etter det. Du kan lese de tidligere innleggene nederst her, hvor jeg har satt inn klikkbare linker.
Etter Aker brygge gikk vi over gangbrua til Tjuvholmen og videre vestover langsmed fjorden mot Filipstadkaia. Er du kjent, skjønner du. Hvis ikke har du kart her. Filipstadkaia med Kielferga sin havneplass er utafor kartet på venstre side.
Tufteparken ved Skur 13
Jeg var ganske uvitende om hva dette var inntil jeg fatta interesse for å sjekke det ut, i og med at vi nå plutselig befant oss på stedet. Merkelig nok har jeg ikke fått med meg hva en Tuftepark er. Det var ikke parken foran Skur 13 som het Tufteparken. Dette er nemlig en benevnelse på et treningsprodukt. Tufteparken er et varemerke for nettopp en type utendørs treningsapparater. Dette fant jeg på internett:
«Tufteparken er et konsept utviklet og ledet av Lasse Tufte. Det hele startet i 2011 da ideen bak prosjektet ble til.»
♦️
Når jeg tenker meg om er det en del slike treningsstativer i nærheten av min bopel også.
Og Skur 13 da?
Jo, det er en stor hall som i dag rommer en svær skatepark. Klikk på linken for mer info. Og fasaden har endret seg opp gjennom, på grunn av at kjente kunstnere har dekorert veggene. Det kan du også lese om via linken. Etter mye Googling fant jeg ut at kunstneren som står for fasadedekorasjonene nå, er fotografen David Yarrow.
Men Oslo-treet da?
Spesielt det også. Ikke noe vanlig tre, nei. Ser slik ut på avstand i både dagslys og tussmørke. Men da vi kom nærmere så jeg at det var kunstig. Det øverste bildet tok jeg i svart/hvitt og det nederste her er originalfargen. Grønne blader og nesten naturlig. Så viser det seg at alle bladene er utstyrt med lys. Og det mest fantastiske er at lysene skifter farge. Jeg må nok dit en kveld for å oppleve lysshowet.
-
Treet er 14 meter høyt, med en 14 meter bred trekrone.
-
Det står i Trettenparken, ved Skur 13 på Filipstad.
-
De 150.000 LED-lampene lager et fargerikt, datastyrt lysspill. Lyset vil dimmes om natten.
-
Oslo Treet er tilpasset norske forhold, slik at det tåler frost og snø.
-
Canica dekker kostnader for drift og vedlikehold.
Les mer om treet her:
OSLOTREET
Mer fra turen: Så dro han på tur igjen.
Både andektig, seriøst og fint vart det.
Både andektig, seriøst og fint vart det…..
Barney på tur igjen. Det var godt at han fikk oppleve bylivet på nytt. Ikke lenge sida sist, men likevel ser jeg på ham at han blir skikkelig glad og eksaltert av å få lukte på nye stolper og se på mange folk både på trikk, buss og gata. Så det var vel på tide.
Vi hadde gått av trikken ved Nationalteateret. Vi skulle på ettermiddagstur i sola. Nydelig vær i går. Idag regner det igjen. Fra holdeplassen gikk vi strake veien nedover mot sjøen, forbi rådhuset, over Rådhusplassen og ned mot Aker Brygge. Tok sin tid, for puddelen fikk lov til å utforske bra langs strekningen. Tenkte at jeg skulle være grei med ham. Hadde god tid, jeg.
Tok noen bilder som du ser. Over her er bildet av Nobels Fredssenter som ligger på Rådhusplassen, nærmere bestemt i bygningen hvor Vestbanen togstasjon engang var. «Nobel Peace Center CELEBRATION» står det på banneret som henger på veggen. Da jeg tok bildet var jeg fullstendig klar over hvorfor det sto «celebration». For i dag skulle Nobels fredspris deles ut. Derfor tok jeg bildet. Andektig og spent. I dag klokka 11:00 fikk vi alle vite hvem som fikk æren i år. Narges Mohammadi er en meget verdig vinner av Nobels Fredspris.
Det skal sies at kunngjøringen av prisen foregår på Nobelinstituttet et annet sted i byen. Fredssenteret er et museum for Nobels fredspris. «Det formidler fredsprisvinnernes ideer og arbeid for å inspirere til små og store endringer for en fredeligere verden», som Wikipedia sier.
Måtte bare ta med dette i innlegget i og med at Barney og jeg vandret forbi Nobels fredssenter i går. Vi var ikke inne der, for det er midlertidig stengt på grunn av oppussing. Men hadde vel ikke gått inn uansett med puddelen. Det får vente til en annen gang, og til de åpner igjen…..
Vi vandret videre bortover mot Aker brygge og observerte atmosfæren der på hver vår måte, tenker jeg. Har satt inn en billedcollage som viser deg hvordan det så ut der i går. Hvis du vil være med videre på ferden, må du vente til neste blogginnlegg……
Her er starten på ferden:
Så dro han på tur igjen, da.
Walking Woman 2013, 2019 og 2023.
Mimring igjen med bilde. Denne gangen fra Ekebergparken i Oslo 2013.
Nå kunne dette like gjerne ha vært i nåtid, for parken med skulpturene er der og jammen har jeg ikke den samme jakka fortsatt også. Åra går. Trodde ikke jakka var så gammel.
♦️
Har aldri vært sånn overivrig etter å iføre meg nyeste mote. Funker det som beskyttelse mot vær og vind og ikke er alt for gammeldags, bruker jeg det. Tror jammen den ble kjøpt på salg den gangen også, jeg, så da har jeg kunnet bruke penger på noe annet pga min sparsomhet den gangen.
♦️
Det skal sies at jeg faktisk har noen andre ytterplagg også…hehe…så går ikke bare i dette lysegrønne plagget. Den gang var det nok finjakka mi ettersom jeg iførte meg den på Oslotur. I dag er den degradert til lufteturer med hunden. Ikke det at lufteturer med hunden er rangert nederst, men det er litt praktisk med kombinasjonen røffe klær og hundehold.
♦️
Så var det parken. Det er så mange fine skulpturer der. Jeg tar ikke detaljene og historikken her, for det kan du lese deg fram til andre steder.
Den jeg fattet mest interesse for var skulpturen som du ser på bildet. Den heter «Walking woman» og kunstneren er briten Sean Henry. Den ble laget i 2010, og materialet er bronse som er malt. Dama er 217 cm høy. Og jeg er bare 169.
♦️
Vet du hva? En overraskelse. Eller lureri? Alt som står over her ble skrevet i 2019. Kunne jo like godt ha vært i dag.
Har flere bilder av dama, jeg. Både med meg og Barney og helt alene. Det er nemlig mye enklere å få tatt bilder nå enn i 2013 og 2019, av den enkle grunn at nå bor jeg i nærheten av dama. Den gang i 2013 var jeg i hovedstaden fordi jeg besøkte min datter som bodde her allerede da. Jeg tok turen fra Hamar. Hun ville gjerne vise meg byen sin, og jeg vart villig med i ukjent terreng. Trikken oppover til Ekebergparken og vandring i parken for å se på mange av skulpturene. Fin tur.
♦️
Og hvorfor ikke skrive om dette Oslobesøket før i 2019? Jo, av den enkle grunn at blogginga mi starta først i september 2018. Og følte nok ikke for å fortelle om akkurat dette før året etter. Da i 2019 bodde jeg forresten fortsatt i Hamar.
Men litt artig at det var i nærheten av denne dama, The Walking Woman, jeg havna våren 2020, og fortsatt altså bor, når dette skrives i oktober 2023.
Fremmed dame på tur med Barney.
Blir du med på runden?
Og så var plutselig både Barney, Sønn og jeg på Kokkeskolen🫣
Kokkeskolen på TV2 ser jeg på. Andre episode sendes i kveld. Og som tidligere nevnt på bloggen her, kan jeg stolt gjenta at min datter Siri er en av de 12 elevene. Men ikke nok med det. Nå skal jeg fortelle deg noe.
♦️
Toppbildet må nok forklares, for det er ganske uforstående uten videre kommentar. Du ser TV’n min oppå skapet. Så langt greit sikkert. Så tok jeg bilde av skjermen mens jeg så på Kokkeskolen via TV2 Play. Klarte ikke å vente til i kveld klokka åtte når det sendes lineært på TV2 Direkte.
♦️
Ser du så vidt en krøllebølle bak tallerkenen? Det er Barney. På Kokkeskolen i kveld vises nemlig litt av et par videosnutter som Siri tok sjøl i forberedelsene til deltakelsen på Kokkeskolen (Siri-cam) Begynner du å skjønne?
Og dette var en av de middagene som Siri, Dag og jeg hadde her hos meg, og som jeg har blogget om tidligere. På det tidspunktet var det hemmelig at hun skulle delta, så jeg måtte være litt kryptisk i formuleringen.
♦️
Men nå kan altså noe fra den ene middagen ses på kveldens episode av Kokkeskolen. Det var faktisk overraskende og litt sjokkartet da det dukka opp på skjermen foran meg. Bare en bitteliten snutt, men nok til at både Barney, min sønn Dag og jeg plutselig vises på skjermen. Og som nevnt er det Siri som filmer oss.
♦️
Under her har jeg satt sammen noen bilder jeg tok av TV-skjermen da jeg så på.
Og her er blogginnlegget jeg hadde i sommer om den middagen, samt det jeg skrev om Kokkeskolen da det starta forrige uke:
Confitert eggeplomme, hollandaise, Sønn og Datter.
Om Kokkeskolen, Hellstrøm og datter Siri.
