Jeg har ikke kommet lenger. Da jeg var på Folkemuseet på Bygdøy før jul, var vi også innom det gamle apoteket der. Tok et par bilder som jeg viser her nå. Tenkte allerede da å lage et eget innlegg, men er først i gang med det her og nå. Det var så mye folk der, for det var julemarked. Var vanskelig å unngå folk på bildene, så resultatet vart så som så. Hvorfor så interessert i akkurat dette? Jo, det er fordi jeg har jobbet i apotek i hele min yrkeskarriere, på forskjellige steder i landet. Jeg har bestemt meg for å dra en tur tilbake til Folkemuseet til våren eller sommeren, og helst når det ikke er alt for fullt av mennesker. Blir vel uansett en hverdag, tenker jeg. Og Barney må nok være hjemme. Norsk Farmasihistorisk museum på Folkemuseet Jeg fant denne sida på nettet, og når jeg leser der, ser jeg at bildene jeg har tatt viser offisinet i Apoteket Hjorten fra 1856. Vi tok oss ikke tid til å se mer av dette apotekmuseet da vi var der, men det er faktisk verdt å dra tilbake, for det er mye mer å beskue innover i lokalene. Det fant jeg jeg altså ut da jeg klikket meg inn på hjemmesiden til Norsk Farmasihistorisk museum. Nå er nok dette hakket mer interessant for meg enn for de fleste andre, tenker jeg. Men vart ikke mindre interessert da jeg leste omtalen. Enten tar jeg bilen, eller så tar jeg buss nummer 13 og trikk nummer 30. Enkelt og greit, så ingen unnskyldning for ikke å ta den turen en vakker dag.
Jeg pleier de fleste ganger å produsere blogginnlegg litt eller lenge i forkant av publisering. Greit for alt som er unnagjort liksom. I dag har jeg drevet med så mye annet rart, og det er jo for så vidt bra, at det ikke vart noe forberedt innlegg til klokken 17:13, som det stort sett pleier å være. I skrivende stund er klokka 16:59, så kan likevel rekke det før 17:13, men er det så nøye? Hvorfor akkurat 17:13? Det kan du lese om i et tidligere innlegg: Det skjer 09:13 og 17:13 hver dag. Ikke det at jeg har gjort så uhorvelig mye spesielt i dag som gjør at jeg er litt bakpå med blogginga. De vanlige morgenrutinene og turene med Barney har foregått, så klart. Det som tok mest tid var nok fire telefonsamtaler med venner og naboer. Og de varte lenge, noe som bare var koselig. Dessuten litt prating med folk jeg traff i skogen på de to turene våre der. Tok meg god tid med spising og litt titting på nyhetene på TV og litt annet surr. Og plutselig var klokka blitt mye. Men hva så? Det er dette som er så deilig med å være pensjonist. Ha god tid til ting. Kunne ta meg god tid uten dårlig samvittighet. Senere i kveld skal jeg se litt mer på TV, spise litt til og ta kveldsturen med Barney. Og kanskje litt blogging for morgendagen? Vi får sjå. Og da vart det jammenmeg et lite blogginnlegg sånn i 5-tida i dag også, dog noe forsinket.
I går vart det mye idrett for meg. Store prestasjoner på mange plan. Må skynde meg å si at jeg sjøl absolutt ikke bidro med så mye annet enn å sjå på at andre svetta. Først satte jeg telefonen på vekking klokka halv åtte. Ting måtte ordnes før viktige ting skulle skje. Barney måtte blant annet få morgenturen sin. Så bar det av gårde til første økta. Som tilskuer og del av en heiagjeng. Det var endelig blitt Eldste barnebarn sin tur til å spille kamper i Norway Cup. 4 kamper a 15 minutter vart det før klokka var 11. Kan vel sies å være dårlig trent når jeg blir sliten i huet og beina av å stå stille og heie på 9-åringer som spiller 5-er-fotball på Ekebergsletta en lørdags formiddag. Etter disse kampene var det 3 timers pause. Da tusla jeg den korte veien hjemover til puddelen som hadde passa huset mens jeg var borte. Kokte meg en kaffekopp, spiste litt og satte meg med bena høyt. Gikk en liten luftetur med Barney og fant ut at jeg faktisk var trøtt fordi jeg hadde stått opp for tidlig. Slokna tvert og sov en halv time. Da var jeg klar for nye kamper, og tusla oppover igjen. Men denne gangen tok jeg med meg en gammel 70-talls campingstol som jeg har liggende i bilen. Det skal jeg si var et lurt trekk. For jammen vart det behagelig å SITTE på sidelinja å heie på gutta. Klarte meg derfor bra gjennom 3 nye kamper, og rakk til og med å trøkke i meg en iskrem under veis. Mange kiosker oppå sletta under Norway Cup, vettu. ♦️ Er vel alderen som tynger kanskje, når jeg blir så utlada av så lite? Eller kanskje lurt å starte treningsregimet igjen? Mye inntrykk, da, så kanskje forståelig denne slitenheta. Men nesten null trening. Kun spaserturene tur-retur hjemme og sletta, samt mellom banene. Tror kanskje at jeg skal la meg inspirere av alle disse sprekingene jeg bare sitter og ser på, og starte med egen trening igjen. I morra. Har jo opplegget klart. ♦️ Ikke bare smågutta på fotballaget KÅFFA (egentlig KFUM-kameratene) som imponerte i går. Det var en større gutt i nærheten som også imponerte stort. Og ikke bare litt stort heller. Han vant OL- gull i Paris, i 10-kamp. En fantastisk idrettsgren, eller rettere sagt 10 grener. Markus Rooth fra Lambertseter. Grattis
Jeg har faktisk ikke besøkt henne før. Men det var jammen på tide. For det var en trivelig visitt. Og interessant. Vi prata ikke, men hun formidlet sin historie om noe jeg også er veldig opptatt av. Som faktisk har vært mitt fagfelt…. Jeg har vært på besøk hos Pølsemakerfrue. Ikke fysisk møtt henne, men inne på bloggen hennes. Og det skjedde i dag. Grunnen var at hun ligger på plassen over meg på Toplista til Blogg.no, og da har jeg «forpliktet» meg til å snakke om dennes blogg og det innlegget som popper opp når en klikker seg inn der. Så da har du også linken til det nyeste innlegget hennes rett over her. ♦️ Jeg har ikke vært pølsemaker. Og ikke pølsemakerfrue. Det er ikke der vår «connection» ligger. Det er innholdet i dagens innlegg. Hun skriver om dosetter. Ikke do-seter, men dosetter som man legger tabletter i Det har du sikkert hørt om. Kan jo hende at du til og med har en slik boks sjøl. Veldig kjekt redskap for å holde styr på tablettene du må ta hver dag, og kanskje flere ganger om dagen. Hvorfor dette var så interessant for meg? ♦️ Har jo jobba i apotek i «100 år», da vettu, så dette var en av produktene vi solgte. Og i tillegg gir hun ros til akkurat den apotekkjeden hvor jeg var ansatt, nemlig Apotek 1, så det var hyggelig å lese. Ellers var det generelt en god opplevelse å lese hele innlegget hennes, for hun er god til å skrive. Heretter kommer jeg nok til å besøke henne jevnlig. ♦️ Og tilfeldighetene gjorde altså at jeg stakk innom henne. Ene og alene på grunn av at hun lå på 18.plass og jeg 19.plass på den eminente Topplista til Blogg.no Kanskje mer fram i skoa og opp i ringa? Hvem er den første bloggeren som får æren? Og nummer 2 i mitt nye konsept ble…. Detta vart stusselig. Bildet jeg har illustrert innlegget mitt med er fra min apotekarbeidsplass, og var også hovedbilde i dette innlegget jeg skrev i 2019 Kveldsvakt på lørda’n
Ikke skrivesperre egentlig, men hva i all verden skal jeg presentere på denne dagen, tenkte jeg. Må da vel heller ikke skrive innlegg hver dag? Det har bare blitt slik. Av og til har jeg hatt både en, to og tre innlegg daglig på bloggen til tider. Nå har jeg bare ett som regel. Økte vel antallet for å få opp lesertallene, men funka det? Ikke helt sikker. Det er vel sannsynlig at det tallet er mer avhengig av presentasjonen/prestasjonen, bildet og ikke minst innholdet og kvaliteten. Og ikke tjener jeg penger på dette, så sånn sett ikke noe press på meg. Jeg har min pensjon til å leve for. Hadde sjølsagt vært kult å tjene penger på skrivinga, men da måtte det ha vært såpass høye lesertall at noen var interessert i å sponse meg. Det vil si at jeg kunne reklamere for noens produkter mot å få en slant inn på konto. ♦️ I og med at jeg er på Blogg.no-plattformen, og de faktisk har et såkalt partnerprogram, får jeg en bitteliten prosentandel (eller promille) av den reklamen de putter vilkårlig inn i mine blogginnlegg. Men det er «klikkavhengig». Det vil si at jo flere som klikker seg inn på mine innlegg, dessto mer penger får jeg. Altså hvor mange lesere jeg har. Mer høres mye ut. Er ikke det vettu. Det er som Solliv-blogg skrev en gang: får til en kaffe latte på kafé en gang i måneden I desember lå jeg såpass høyt opp på Topplista at det resulterte i en kaffelattesum i uka ♦️ For å få tilgang til pengene, må jeg sende faktura til bloggplattformen. Men det kan jeg først gjøre når beløpet har kommet opp til kr.500,- Så du skjønner sikkert at dette kan jeg ikke leve av. Men hadde jo vært moro å være en toppblogger med litt mer inntekt. I 2019 hadde jeg et innlegg om bortimot det samme. Slik går det kanskje an å tjene litt penger? Har satt inn et bilde av penger som jeg fant på nettet, for hadde ikke så mye av det akkurat nå
Ikke at jeg har vinterferieuke, for ferie har jeg hele året. Er jo pensjonist. Men hvis man skulle finne på å ta seg en tur utafor hjemmet over mer enn ett døgn, vil jeg kalle det ferietur, eller i hvert fall miniferie. Det har jeg lært avFrodith. Nå har ikke jeg planlagt noen slike utflukter i det som er skolens vinterferie. Men det skal skje mye likevel. Ting som er planlagt. I tillegg vil det jo alltid komme uventede hendelser. Og spennende er jo det. ♦️ Mandag, altså i dag, eller rettere sagt i kveld, skal jeg delta på den månedlige kvelden med diskutering av en bok vi har lest siden sist. En bokring, kalles det vel. Artig. Nesten viktigere enn sjølve boka er sosialt samvær med mat og drikke hjemme hos en av oss. Blir nok min tur etter hvert også. Men ikke i kveld. ♦️ Tirsdag er det et styremøte i borettslaget på formiddagen og den månedlige quizen i lokalmiljøet. Onsdag er det igjen møte i borettslaget. Torsdag er det foreløpig ingen avtaler i kalenderen. Fredag derimot er det tid for den månedlige champanjelunsjen i samme lokale som quizen holdes. ♦️ Gode naboer deltar på disse aktivitetene sammen med meg. Så får vi sjå etter hvert hva uka ellers blir fylt med. Det som er helt klart, er at det blir tre turer med Barney hver dag. Og en annen ting som er sikkert. Det blir IKKE tur til Mjøsa ved Hamar slik dette gamle bildet viser. Det kan forøvrig nevnes at i år er det is på hele Mjøsa. Det er ikke hvert år at DET skjer. I 2019 skrev jeg et innlegg om isen på Mjøsa Legger den seg i år? PS. Vet du hva? Etter at jeg skrev første delen av dette innlegget, dukka det jammen opp en aktivitet på torsdagen også. Datter og Sønn lurte på om vi skulle ta en tur på restaurant på torsdagen. Kan det jeg, vettu. For da er jeg ledig. Du får nok garantert referat fra en god del av denne ukas hendelser etter hvert, tenker jeg…..
Det skjer da heldigvis forskjellige ting i livet mitt. Kjeder meg aldri. Har det helt topp. Og kjempedeilig å være pensjonist med de fordelene det innebærer. Og det er mange. Som oftest kan jeg stå opp når jeg sjøl ønsker om morran og legge meg når jeg vil. Og heldigvis har puddelen blir litt mer bedagelig med åra. I hvert fall når det gjelder å sove lenge om morran. Ellers kan han nok oppføre seg som en valp i mange tilfeller. Hopp og sprett og tjo og hei og litt rampestreker også. Men koselig å ha ham i hus, da. ♦️ Hvis du har lest noen av innleggene mine her på bloggen, har du vel skjønt at jeg er ute på andre ting enn bare å gå skogsturer med Barney. Her om dagen fikk jeg hjelpe til med å få logistikken i havn hos Datter med familie. Henta Eldste barnebarn på skolen og vi spiste middag sammen her, og han gjorde lekser. Og Barney som alltid hoppende glad for å få besøk. ♦️ Yngste barnebarn var på håndballtrening med mamman. Men så skulle mamman (min Datter) sjøl spille håndballkamp i samme hallen. Da troppet Eldste og jeg opp for å se på Yngste, og da hennes trening var over, forflytta vi oss bortover tribunen for å heie på mamman deres. Jeg tok et bilde fra den kampen. De vant, og det var jo stas. ♦️ Barney kunne jo ikke være med i hallen, så han var som vanlig hoppende glad da jeg kom hjem. Og så vart det luftetur på ham, før jeg datt ned i sofakroken min og glante litt på TV. Det er faktisk 30 år siden Pannekakedagen på fetetirsdag.
Uke 18 og avtaler hver dag. Slik er det å være pensjonist Jeg spøker ofte litt med dette. Påstår at det klarer seg med ETT viktig gjøremål, eller avtale, daglig. Kan fort bli sliten, vettu. Og så har vi jo så god tid, vi pensjonister. Ikke sant? Kan fordele oppgavene på flere dager i stedet for å gjøre masse hver dag. Og det er skikkelig godt å ha god tid. Var litt mer gjøremål daglig før i tida, da jeg hadde små barn og var i jobb. Denne uka har jeg fylt opp kvoten med EN avtale hver dag, og faktisk noen ganger TO. Ikke rart det vart travelt Her har du lista:
Flagging på den høye, ordentlige flaggstanga på fellesskapets tun 1.mai.
Avtale hos veterinær + henting av barnebarn (det var TO ting, det)2.mai
Kjøre barnebarn til skole/barnehage + tannpleierbesøk meg (TO ting da også)3.mai
Øyelege 4.mai
Følge Barney til veterinær for kloklipp + fest med naboer om kvelden (TO ting da også) 5. mai
Ikke noe lørdag 6.mai? Nei. Men kroning av kong Charles i England Ikke invitert, men måtte sjå litt på TV
Bursdagsselskap i dagDer, ja. Det var DEN uka. Og neste uke blir det ut på nye eventyr. Følg med, følg med,
En av fordelene med å være pensjonist er at jeg kan legge meg når jeg vil og stå opp når jeg sjøl finner det for godt. Må ta med seg den positiviteten man kan få.
Stort sett er det slik. For har ingen jobb å gå til lenger, og det er helt greit faktisk. Hadde en myk overgang fra jobbtilværelsen i apoteket til pensjonisttilværelsen, for arbeidet noen timer i uka de par siste åra. Det var kjekt. ♦️ Når jeg jobba tidlig, måtte jeg sjølsagt sette på vekking. Det er jo helt normalt for de fleste. Men nå altså, som pensjonist, er det heller sjelden at jeg trenger det. Kan ligge å dra meg til jeg våkner av meg sjøl, eller av nabobikkja som bjeffer…..eller søppelbilen….. ♦️ En av de få gangene var i går. Søndag og til og med første dagen med sommertid. Så ekstra hardt å stå opp tidlig når jeg i tillegg hadde mista en time i løpet av natta Det var et morsomt oppdrag jeg skulle ut på, så helt greit, sjøl om det tok litt tid før jeg følte meg våken nok til å møte verden. ♦️ Barnebarnet spiller hockey, og jeg skulle være tilskuer på kamper. De spilte flere kamper mot forskjellige klubber. Skikkelig flinke er de, sjøl om bare 7-8 år gamle. Så det er underholdende å se på. Dette foregikk i Manglerudhallen. Det er egentlig fint å komme seg opp tidlig om morran. Får mye mer ut av dagen. Til og med i går, sjøl om jeg hadde mista en time natta før. Og det er rart med denne tilvenninga. Etter overgangen til sommertid, og vise versa høst, tar det to-tre dager før huet skjønner hvor mye klokka egentlig er. Hvis du skjønner hva jeg mener. For eksempel så kan jeg føle at klokka er fire, men den er fem…. Men det går over, inntil ny runde om et halvt år. Så egentlig kunne jeg ha tenkt meg sommertid hele året. ♦️ Innlegget fra i går som het Om Sommertid, halvdaue blomster og spor i snø
Her om dagen skrev jeg et innlegg om det gamle apoteket «mitt» i Prinsensgate. Elgen apotek. Min første arbeidsplass hvor jeg jobba i 2 år. Jeg fant endelig ut hvor det lå, etter litt detektivarbeid. Nå har jeg funnet ut litt mer….
Søkte litt mer på nettet og fant noen bilder. For å gjengi dem her må jeg oppgi fotograf og nettsted, tenker jeg…. Det er Anne-Lise Reinsfelt som har tatt bildene for Norsk Folkemuseum i 1990. Det var det året apoteket vart nedlagt. Så de ville sikre seg bilder, kan jeg tenke meg. Det er altså Digital-museet til Norsk Folkemuseum. Som nevnt i det forrige innlegget mitt jobbet jeg der fra sommeren 1972 til sommeren 1974. Apoteket ble nedlagt i 1990, fant jeg ut ved å søke på Internett. Derfor var det vanskelig for meg å finne hvor det lå, da jeg prøvde på det. Det var litt artig at jeg etter litt research fant ut at det i dag er en frisør i lokalet, og at visstnok deler av apotekinteriøret er inntakt. ♦️ Har tenkt å ta trikken ned igjen en dag og gå inn der for å sjå. Under her har jeg tatt skjermbilde av et søk på Google maps, hvor du ser frisøren på hjørnet.
)2.mai
