Ikke skrivesperre egentlig, men hva i all verden skal jeg presentere på denne dagen, tenkte jeg. Må da vel heller ikke skrive innlegg hver dag?
Det har bare blitt slik. Av og til har jeg hatt både en, to og tre innlegg daglig på bloggen til tider. Nå har jeg bare ett som regel. Økte vel antallet for å få opp lesertallene, men funka det? Ikke helt sikker. Det er vel sannsynlig at det tallet er mer avhengig av presentasjonen/prestasjonen, bildet og ikke minst innholdet og kvaliteten. Og ikke tjener jeg penger på dette, så sånn sett ikke noe press på meg.
Jeg har min pensjon til å leve for. Hadde sjølsagt vært kult å tjene penger på skrivinga, men da måtte det ha vært såpass høye lesertall at noen var interessert i å sponse meg. Det vil si at jeg kunne reklamere for noens produkter mot å få en slant inn på konto.
♦️
I og med at jeg er på Blogg.no-plattformen, og de faktisk har et såkalt partnerprogram, får jeg en bitteliten prosentandel (eller promille) av den reklamen de putter vilkårlig inn i mine blogginnlegg. Men det er «klikkavhengig». Det vil si at jo flere som klikker seg inn på mine innlegg, dessto mer penger får jeg. Altså hvor mange lesere jeg har. Mer høres mye ut. Er ikke det vettu. Det er som Solliv-blogg skrev en gang: får til en kaffe latte på kafé en gang i måneden 😅
I desember lå jeg såpass høyt opp på Topplista at det resulterte i en kaffelattesum i uka😉
♦️
For å få tilgang til pengene, må jeg sende faktura til bloggplattformen. Men det kan jeg først gjøre når beløpet har kommet opp til kr.500,-
Så du skjønner sikkert at dette kan jeg ikke leve av. Men hadde jo vært moro å være en toppblogger med litt mer inntekt.
I 2019 hadde jeg et innlegg om bortimot det samme.
Slik går det kanskje an å tjene litt penger?
Har satt inn et bilde av penger som jeg fant på nettet, for hadde ikke så mye av det akkurat nå😂

Ikke at jeg har vinterferieuke, for ferie har jeg hele året. Er jo pensjonist. Men hvis man skulle finne på å ta seg en tur utafor hjemmet over mer enn ett døgn, vil jeg kalle det ferietur, eller i hvert fall miniferie. Det har jeg lært av Frodith.
Nå har ikke jeg planlagt noen slike utflukter i det som er skolens vinterferie.
Men det skal skje mye likevel. Ting som er planlagt. I tillegg vil det jo alltid komme uventede hendelser. Og spennende er jo det.
♦️
Mandag, altså i dag, eller rettere sagt i kveld, skal jeg delta på den månedlige kvelden med diskutering av en bok vi har lest siden sist. En bokring, kalles det vel. Artig. Nesten viktigere enn sjølve boka er sosialt samvær med mat og  drikke hjemme hos en av oss. Blir nok min tur etter hvert også. Men ikke i kveld.
♦️
Tirsdag er det et styremøte i borettslaget på formiddagen og den månedlige quizen i lokalmiljøet.
Onsdag er det igjen møte i borettslaget.
Torsdag er det foreløpig ingen avtaler i kalenderen.
Fredag derimot er det tid for den månedlige champanjelunsjen i samme lokale som quizen holdes.
♦️
Gode naboer deltar på disse aktivitetene sammen med meg.
Så får vi sjå etter hvert hva uka ellers blir fylt med.
Det som er helt klart, er at det blir tre turer med Barney hver dag.
Og en annen ting som er sikkert. Det blir IKKE tur til Mjøsa ved Hamar slik dette gamle bildet viser. Det kan forøvrig nevnes at i år er det is på hele Mjøsa. Det er ikke hvert år at DET skjer.
I 2019 skrev jeg et innlegg om isen på Mjøsa
Legger den seg i år?
PS.
Vet du hva?
Etter at jeg skrev første delen av dette innlegget, dukka det jammen opp en aktivitet på torsdagen også. Datter og Sønn lurte på om vi skulle ta en tur på restaurant på torsdagen. Kan det jeg, vettu. For da er jeg ledig.
Du får nok garantert referat fra en god del av denne ukas hendelser etter hvert, tenker jeg…..

 

Det skjer da heldigvis forskjellige ting i livet mitt. Kjeder meg aldri. Har det helt topp. Og kjempedeilig å være pensjonist med de fordelene det innebærer. Og det er mange.
Som oftest kan jeg stå opp når jeg sjøl ønsker om morran og legge meg når jeg vil. Og heldigvis har puddelen blir litt mer bedagelig med åra. I hvert fall når det gjelder å sove lenge om morran. Ellers kan han nok oppføre seg som en valp i mange tilfeller. Hopp og sprett og tjo og hei og litt rampestreker også. Men koselig å ha ham i hus, da.
♦️
Hvis du har lest noen av innleggene mine her på bloggen, har du vel skjønt at jeg er ute på andre ting enn bare å gå skogsturer med Barney.
Her om dagen fikk jeg hjelpe til med å få logistikken i havn hos Datter med familie. Henta Eldste barnebarn på skolen og vi spiste middag sammen her, og han gjorde lekser. Og Barney som alltid hoppende glad for å få besøk.
♦️
Yngste barnebarn var på håndballtrening med mamman. Men så skulle mamman (min Datter) sjøl spille håndballkamp i samme hallen. Da troppet Eldste og jeg opp for å se på Yngste, og da hennes trening var over, forflytta vi oss bortover tribunen for å heie på mamman deres. Jeg tok et bilde fra den kampen. De vant, og det var jo stas.
♦️
Barney kunne jo ikke være med i hallen, så han var som vanlig hoppende glad da jeg kom hjem. Og så vart det luftetur på ham, før jeg datt ned i sofakroken min og glante litt på TV.
Det er faktisk 30 år siden
Pannekakedagen på fetetirsdag.

Uke 18 og avtaler hver dag. Slik er det å være pensjonist😅
Jeg spøker ofte litt med dette. Påstår at det klarer seg med ETT viktig gjøremål, eller avtale, daglig. Kan fort bli sliten, vettu. Og så har vi jo så god tid, vi pensjonister. Ikke sant? Kan fordele oppgavene på flere dager i stedet for å gjøre masse hver dag.
👵
Og det er skikkelig godt å ha god tid. Var litt mer gjøremål daglig før i tida, da jeg hadde små barn og var i jobb.
Denne uka har jeg fylt opp kvoten med EN avtale hver dag😅, og faktisk noen ganger TO. Ikke rart det vart travelt😆
Her har du lista:

• Flagging på den høye, ordentlige flaggstanga på fellesskapets tun 1.mai.
• Avtale hos veterinær + henting av barnebarn (det var TO ting, det👍)2.mai
• Kjøre barnebarn til skole/barnehage + tannpleierbesøk meg (TO ting da også😅)3.mai
• Øyelege 4.mai
• Følge Barney til veterinær for kloklipp + fest med naboer om kvelden (TO ting da også) 5. mai
• Ikke noe lørdag 6.mai? Nei. Men kroning av kong Charles i England😉 Ikke invitert, men måtte sjå litt på TV
• Bursdagsselskap i dag🎉Der, ja.
  👵
  Det var DEN uka. Og neste uke blir det ut på nye eventyr. Følg med, følg med🙋🏼‍♀️😉,

 

En av fordelene med å være pensjonist er at jeg kan legge meg når jeg vil og stå opp når jeg sjøl finner det for godt. Må ta med seg den positiviteten man kan få.

Stort sett er det slik. For har ingen jobb å gå til lenger, og det er helt greit faktisk. Hadde en myk overgang fra jobbtilværelsen i apoteket til pensjonisttilværelsen, for arbeidet noen timer i uka de par siste åra. Det var kjekt.
♦️
Når jeg jobba tidlig, måtte jeg sjølsagt sette på vekking. Det er jo helt normalt for de fleste. Men nå altså, som pensjonist, er det heller sjelden at jeg trenger det. Kan ligge å dra meg til jeg våkner av meg sjøl, eller av nabobikkja som bjeffer…..eller søppelbilen…..
♦️
En av de få gangene var i går. Søndag og til og med første dagen med sommertid. Så ekstra hardt å stå opp tidlig når jeg i tillegg hadde mista en time i løpet av natta😅
Det var et morsomt oppdrag jeg skulle ut på, så helt greit, sjøl om det tok litt tid før jeg følte meg våken nok til å møte verden.
♦️
Barnebarnet spiller hockey, og jeg skulle være tilskuer på kamper. De spilte flere kamper mot forskjellige klubber. Skikkelig flinke er de, sjøl om bare 7-8 år gamle. Så det er underholdende å se på.
Dette foregikk i Manglerudhallen.

Det er egentlig fint å komme seg opp tidlig om morran. Får mye mer ut av dagen. Til og med i går, sjøl om jeg hadde mista en time natta før. Og det er rart med denne tilvenninga. Etter overgangen til sommertid, og vise versa høst, tar det to-tre dager før huet skjønner hvor mye klokka egentlig er. Hvis du skjønner hva jeg mener.
For eksempel så kan jeg føle at klokka er fire, men den er fem….
Men det går over, inntil ny runde om et halvt år.
Så egentlig kunne jeg ha tenkt meg sommertid hele året.
♦️
Innlegget fra i går som het
Om Sommertid, halvdaue blomster og spor i snø

Her om dagen skrev jeg et innlegg om det gamle apoteket «mitt» i Prinsensgate.
Elgen apotek.
Min første arbeidsplass hvor jeg jobba i 2 år.
Jeg fant endelig ut hvor det lå, etter litt detektivarbeid.
Nå har jeg funnet ut litt mer….

Søkte litt mer på nettet og fant noen bilder.
For å gjengi dem her må jeg oppgi fotograf og nettsted, tenker jeg….
Det er Anne-Lise Reinsfelt som har tatt bildene for Norsk Folkemuseum i 1990.
Det var det året apoteket vart nedlagt.
Så de ville sikre seg bilder, kan jeg tenke meg.
Det er altså Digital-museet til Norsk Folkemuseum.

Som nevnt i det forrige innlegget mitt jobbet jeg der fra sommeren 1972 til sommeren 1974.
Apoteket ble nedlagt i 1990, fant jeg ut ved å søke på Internett.
Derfor var det vanskelig for meg å finne hvor det lå, da jeg prøvde på det.
Det var litt artig at jeg etter litt research fant ut at det i dag er en frisør i lokalet, og at visstnok deler av apotekinteriøret er inntakt.
♦️
Har tenkt å ta trikken ned igjen en dag og gå inn der for å sjå.
Under her har jeg tatt skjermbilde av et søk på Google maps, hvor du ser frisøren på hjørnet.

Og her er det forrige innlegget:
Jippi! Nå fant jeg ut hvor det var.

 

 

På bildet ser du hus nummer 22.

Dette er Prinsensgate i Oslo. Og jeg tok et tilfeldig bilde gjennom trikkevinduet da jeg passerte her om dagen. Det kjente Pascal konditori. Trikken stoppa for rødt lys. Og jeg knipsa. Tar mye bilder for tida, uansett hvor jeg er. Kan få bruk for det til blogginga. Sletter heller når jeg kommer hjem, hvis bildene blir håpløse og uaktuelle.
♦️
Ikke så fint dette bildet heller, men faktisk aktuelt for et blogginnlegg. Skal forklare deg hvorfor etter hvert.
Som tidligere nevnt (i andre innlegg) flytta jeg til Oslo for ganske nøyaktig 3 år sida. Det var pandemi, og ikke så aktuelt å utforske byen i begynnelsen.
Etter hvert tok jeg meg ned til sentrum. Gikk noen ganger i deler av Prinsensgate også, i forskjellige ærend.
♦️
Tenkte og sa alltid når jeg vandret der, at her har jeg jobba. Elgen apotek lå i Prinsensgate, men ble nedlagt. Det er så lenge siden at jeg husket ikke eksakt hvor det befant seg. Jeg jobbet der da jeg var ferdig med studiet. Ble bare 2 år før vi flyttet nordover igjen. Men altså min første arbeidsplass.
Og jeg har ikke klart å stedfeste det. Før trikketuren her om dagen.
♦️
Jeg kom hjem, og jeg Googlet. Søkte på Elgen apotek, Oslo, og fikk opp dette du ser på bildet under her:

♦️
Jeg startet å jobbe der rett etter studiene sommeren 1972 og sluttet høsten 1974.
Da var min mann ferdig utdannet, og vi flytta tilbake til Hedmark.
Husker ikke ombygginga av apoteket, så det starta nok rett etter at jeg forsvant.
Så ble dessverre det fine, gamle apoteket nedlagt i 1990, kunne jeg lese meg
til.
♦️
Men det er flere butikker/bedrifter som har adresse Prinsensgate 22, så jeg har ennå igjen litt etterforskningsarbeid🤓
Kan være Pascal sine lokaler, eller kanskje naboen?
Er så nysgjerrig at jeg tror jeg må finne ut av det😅
♦️

PS.
Nå fant jeg ut litt mer. Det viser seg at bygget ble satt opp av «Brage og Sigyn». Kalles Bragegården i dag. Inne på siden til Torp eiendom står det:
«Bygget har store kontor-og butikklokaler. Interiøret fra tidligere Apotek Elgen lever videre hos vår leietager Olimb & Co Frisører»
♦️
Jippi👍 Der satt’n🙋🏼‍♀️ Det ligger på hjørnet av gården, til høyre for Pascal og utafor bildet.
Mission completed…mens jeg blogga😅
Nå gjenstår bare å oppsøke frisøren og fortelle dem at jeg bare er nysgjerrig og vil sjå på lokalet😂
Har en fornemmelse av at kanskje Pascal sine lokaler også tilhørte apoteket? For apotek trengte plass i gamledager. Var laboratorium med produksjon blant annet og stort lager av råvarer og droger (urter).

Et relatert innlegg fra 2019 kan du lese her:

Hvorfor jeg utdannet meg som reseptarfarmasøyt.

 

Gode tider for blogging. Det var Frodiths fargerike kreativitet som fikk meg utpå igjen. Eller innpå 🙂

Vi trenger en fargerik hverdag nå

Heisann! Her er jeg! Takk for kreativitet og fargeutfordring, Frodith 🙂
Hvis du lurer på hva jeg mener, kan du gå inn på linken til hennes innlegg her:

Frodiths fargeutfordring

Jeg har tenkt å hive meg med på dette.

 

Dette skriver hun blant annet: 

 

“-Hva går utfordringen ut på?

Jo:

-Legg ut et foto på egen blogg for hver dag ut fra de temaene(fargene)  jeg har satt opp i listen.

-Du velger selv hvilken tema du legger ut første dag, andre dag, tredje dag osv. (i alt 9 dager) 

-Det er lov å skrive litt tekst til for å belyse temaet, men ikke et “MUST”.

-Si fra til meg om du blir med på utfordringen, så legger jeg ut linker hver dag over hvem som er med. Slik kan dere finne hverandre også, og kanskje finne noen nye blogger å følge. “

 

Og de 9 fargene er:

Blå, Grønn, Gul, Rød, Turkis, Lilla, Burgunder, Oransje og Rosa.

Og jeg kan altså sjøl velge hvilken jeg starter med 🙂

Blå blir den første fargen min

Tja, har ikke vært på fotosafari de siste dagene, så får dykke ned i fotoarkivet.
Skal vi sjå…..

Den vakre, blå himmelen blir mitt bidrag til fargen BLÅ.

Bildet er tatt på Skeikampen for et par år siden, og viser min kjære puddelvenn Barney på toppen av snøhaugen.

Kun EN sky på himmelen der.
Vi bør vel minne hverandre på, at sjøl om himmelen er grå, og skyene ligger lavt og tyngende, er himmelen blå over der.

Det er håp!

Ellers:
Statusrapport fra Pensjonistgunna 🙂

• Dårlig timing for sesongforkjølelse for min del. 
  Luftveisinfeksjon på 11. dagen. Ikke feber og ikke slapp. “Kun hue full av snørr” akkurat nå. Bra.
  Tenkte: Kan det være….?? 
  Nei. Blir ikke testet. Holdt meg borte fra apotekjobbing. Er bare vikar og pensjonist.
  Risikogruppe på grunn av alder.
  Holder meg inne. Går bare turer med bikkja.
  Fine greier med teknologien, forresten.
  Så glad for Facebook, Snapchat, Instagram, Facetime, Whatsapp, SMS, TV, Messenger, mail og telefon!
  Blir ikke ensom da, vettu 😉
  Mat har jeg også, og vann i krana. Og dopapir…..
  Og 1 venn som jeg har kontakt med. Akkurat som barna har lov til 😉
• Flytteprosessen lurer du sikkert på?
  Den jeg har skrevet så mye.
  Det går sin gang.
  Heldigvis fikk jeg solgt før dette Korona-spetakkelet kom.
  Har også fått satt i gang håndverkere i den kjøpte leiligheten i hovedstaden.
  Der driver nok maleren på, og har heldigvis godt med plass og avstand til andre mennesker.
  Fin arbeidssituasjon for ham, så lenge han holder seg frisk….og det skal han.
• Og min kjære krøllebølle Barney har det som før og skjønner ingenting av dette Korona-oppstyret….heldigvis.
  Vi klarer oss og skal klare oss.
  Og håper at flest mulig av alle andre også kommer gjennom dette på en grei måte.Tvitvi…og ta vare på hverandre 🙂

Noen linker som er relatert til dette innlegget

Fargehjulet, flyttebobla…og Bloglovin

Nå har det skjedd ting.

 

 

 

 

 

 

 

 

Med min apotektilknytning er det naturlig at jeg engasjerer meg i nyhetsoppslaget om Aspirin.
Det er mange meninger om dette også, som alt annet…

Hva dreier dette seg egentlig om?

Jeg vet, og kanskje du, at Aspirin, eller stoffet acetylsalisylsyre, virker lett blodfortynnende.
Det fantes også i produktene Dispril og Globoid.
De er ikke i markedet lenger.

Nå er det kun Aspirin og Acetylsalisylsyre som fåes uten resept. Begge inneholder 500mg av stoffet.

Det har lenge vært snakk om at dette kan brukes som blodfortynnende. Men det er egentlig en bivirkning.
For det som det egentlig skal brukes som er:  febernedsettende og smertestillende.

I apotek har vi ikke lov til å selge det som blodfortynnende i håndkjøp. Det vil si: ikke uten resept.

Men nå har det kommet for offentligheten i større grad dette med ASA (forkortet acetylsalisylsyre) og den blodfortynnende egenskapen.

Jeg gir deg link til 2 artikler under her.
Les, så skjønner du hva jeg mener.
Og jeg kan tilføye at det er hjerteinfarkt som er temaet.

Statens legemiddelverk uttaler på sin nettside.

NRK Buskerud hadde denne nettartikkelen.

Litt om stoffet

Er det ikke greit å ta dette “uskyldige” stoffet?
For sikkerhets skyld?
Det selges jo reseptfritt!

Det er ikke farlig. Det er bare flere inntak som kan gi andre bivirkninger enn den blodfortynnende effekten. Det er “hardt for magen”. Det vil si at det kan gi syreplager og magesår blant annet.
Derfor er det paracetamol som er førstevalget ved smerte og feber. Både for barn og voksne.

Alt kan ha bivirkninger. Så når jeg nevner paracetamol, må jeg si at det kan ha skadelig effekt på levra ved overdreven bruk. Skal ikke bruke paracetamol ved leversykdom.

Du vet kanskje at ASA også selges som reseptpliktig i lavere dose, 75mg.
Hva er logikken i det? 500mg er reseptfri og 75 mg er reseptbelagt!

75 mg Albyl E (ASA) selges som nettopp blodfortynnende til pasienter i risikogruppa.
Det er nemlig nok med 75 mg for å oppnå denne effekten. Og denne tabletten er godkjent av SLV for dette bruk. Og  de skal bruke den i stedet for den reseptfrie 500 mg, for å minske faren for bivirkningene som rammer magen. Trenger ikke mer enn nødvendig…

Men for å få febernedsettende og smertestillende effekt, må vi opp i 500 mg, som nettopp de uten resept inneholder.

Ble det forvirrende? Og vart du noe særlig klokere?

Hvorfor diskusjon?

Det de er redde for, er feilmedisinering. Noen eksperter mener at det kan være helt greit å ha med seg et brett med noen ASA-tabletter i lomma uansett hvor man er.

Det skal tas med en gang det er tegn til hjerteinfarkt. Eller det kan være noen i nærheten av oss som har tegn på det. Men da må du vite at det er det du har!
Det vet vi jo ikke!

Da skal det tygges 1 tablett ASA 500mg, og det kan hjelpe å løse opp blodproppen/infarktet.
NB!!   Men så presiseres det veldig sterkt fra fagfolk, at det er en ting som er enda viktigere!

Det viktigste er å ringe 113

Dersom du får akutte brystsmerter må du kontakte 113 for å få råd selv om du har smertestillende med acetylsalisylsyre tilgjengelig. Rådfør deg med akuttmedisinsk helsepersonell og få bekreftelse før du inntar tabletten.

(Dette er klipp fra SLV-artikkelen som jeg har linket til over her)

Og videre? Kan det konkluderes?

• SLV (Statens legemiddelverk) har gått ut offentlig med sitt standpunkt.
• Da er det bare å håpe at folk bruker sunn fornuft og ikke gomler ASA 😉
• Det er alltid en fare for at noen feiltolker informasjon.
• Men hvis hele artikkelen leses, bør alle skjønne at det er greit å ha med seg ASA, men at det aller viktigste er å ringe 113 først! Hvis de anbefaler å ta ASA, ta det!

Og hva mener du om dette?

Det er mange meninger innen apotekvesenet om dette utspillet, men jeg mener at det er et greit råd, hvis det bare følges til punkt og prikke…..Bruk fornuft!

 

 

 

I 1969 var jeg 18 år og ferdig med 12 års skolegang.
Jeg måtte velge en yrkesretning. Hva ville jeg egentlig?

Det vanskelige valget

Jeg husker at jeg gikk til yrkesveilederen på skolen. Var like forvirret etter møtet som før. Det gjorde heller ikke saken lettere at jeg var usikker og sjenert i visse situasjoner.

Jeg la et press på meg selv om å kjøre på med videre skolegang til høsten samme år. Det var vanlig å gjøre, mente jeg. Noe friår var ikke aktuelt. Jeg vet at noen tok et år på folkehøyskole for å tenke seg om.

Det var ikke aktuelt for meg. Jeg ville ikke “kaste bort” et år (!) Det fristet ikke i det hele tatt. Litt dumt tenkt, for å være etterpåklok.

Hvorfor valgte jeg det jeg gjorde til slutt?

Det er nesten flaut å si det, men jeg utelukket faktisk en del yrker på grunn av at det ville innebære for mye kontakt med mennesker (!) Ja sånn var jeg den gang. Det har bedra seg heldigvis.

Jeg hadde realfag på gymnaset, så vinklet mot yrker hvor jeg kunne få bruk for det. Var inne på tanken om å bli ingeniør i Televerket. Faren min jobbet der.

Jeg vurderte læreryrket. Men slo fort fra meg det.
Tenkte på arkitekt. Likte å tegne, og i tillegg hadde jeg jo fagene som trengtes.

Til slutt sto det mellom farmasøyt, reseptar eller fysiokjemiker.
Da hadde jeg tenkt fryktelig mye for å komme så langt.

Farmasøyt er masterstudium 5 år på universitet (heter i dag provisorfarmasøyt).
Reseptar (som i dag heter reseptarfarmasøyt og er et batchelorstudium) er 3 år på høyskole.

Så er det en ting til som jeg også kan være flau over å si i dag. Gammeldags tenkemåte. Jeg syntes det ble for lenge å studere i 5 år! Skulle gifte meg å få barn etter hvert, jeg da!! Så derfor ble det bare 3 år. Noe så dumt!

Men angrer ikke, for har hatt det bra som reseptarfarmasøyt på forskjellige apotek.

Da sto altså valget mellom reseptar og fysiokjemiker.
(Bioingeniør er betegnelsen på fysiokjemiker i dag.)

Så ble det som dere kanskje vet, apotekvesenet jeg satsa på.

Hva er reseptarfarmasøyt?

Og hvordan var det?

Studiet var sånn lagt opp at jeg fikk praksisplass i apotek samtidig som jeg studerte de 2 første årene. Siste året var jeg i Oslo. En del av studiet var basert på praktiske laboratorieoppgaver som skulle utføres i apoteket, for så å sende inn rapporter/oppgaver til høyskolen.

Jeg fikk være på Svaneapoteket i Hamar. Der var jeg stort sett på laboratoriet hvor produksjonen foregikk. Jeg lærte å lage piller, tabletter, salver, kremer, urteblandinger, tinkturer, hostesaft, sterile øyedråper og alt av medisiner du egentlig kan tenke deg. I tillegg var det også mye teori.

De lærer mye av dette i dag også, men det praktiseres ikke så mye lenger i yrkeslivet. Veldig få apotek som har laboratorium i dag. Medisiner lages på fabrikker.

Men det er artig å ha vært med på det. Føler meg som 100 år når jeg tenker på hvilken utvikling det har vært i apotek på disse åra 😉

Nedleggelse

Jeg kom på dette temaet her om dagen da jeg leste i lokalavisa om at det gamle apoteket “mitt” er nedlagt.

I gamle dager var det færre apotek enn i dag.

I 2001 kom det en ny apoteklov. Da kunne selskaper eie apotek, og det ble tillatt med kjededannelse. Det gjorde at det ble opprettet mange nye apotek på kort tid.

 

Veien videre  for meg etter studiene.

Senere har jeg jobbet på mange forskjellige apotek, og selv om jeg nå er pensjonist, jobber jeg litt som tilkallingsvikar i Apotek1.

I og med at det ble opprettet så mange nye apotek fra 2001, og at det stadig åpnes nye, ble det større behov for farmasøyter og apotekteknikere. Men noen få blir altså nedlagt. Det kan sies at bare i Hamar by er det fortsatt 6 apotek! Og rett utafor bykjernen er det flere.

Det er derfor jeg er så heldig  å være ønsket selv om jeg er pensjonist 😉

Det er som en venn sa til meg en gang: “Det er farmasøyt en skulle ha blitt. Da blir en ikke arbeidsledig. Du var lur som valgte det.”
Sant nok, men neimen om det var nøye planlagt 😉 Så var egentlig ikke lur i det hele tatt. Bare flaks!

Det var nemlig en rimelig tilfeldig hastverksbeslutning som gjorde at jeg ble apotekarbeider 😉

Du kan lese et innlegg fra oktober 2018 om ca. samme tema HER.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mitt første apotek har stengt dørene.

 

 

“Mitt” første apotek har stengt dørene for godt.