Det er slettes ikke så verst. Sola skinner i dag og det gjorde den i går også. Så klart litt kaldere om morran enn de forrige månedene, men helt OK for meg. Jeg har klær….og attpåtil flere å velge mellom. Ikke veldig mye høst ennå her jeg bor, hvis det er gule blader som hovedsakelig karakteriserer denne årstiden. Mye grønt fortsatt, og størstedelen av bladene henger på trærne sine.
Bildene jeg viser her ble knipset i går kveld i halvsju-tida. Det var så fint og forholdsvis varmt at jeg tilbrakte tid utpå terrassen min. Det blir sikkert ikke så mye mer av slikt utover nå, så benyttet anledningen. Ikke verst….i slutten av september. Liker høsten godt også jeg, så gule blader, rim på bakken og mer påkledning skremmer ikke meg. Da får heller terrasselivet ta en pause.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har rapportert fra «skogen vår» her på bloggen. Og mange bilder er blitt knipsa og offentliggjort. Men det er en stor del av livet vårt. Og i og med at jeg er en blogger som har fortalt deg at «jeg viser bilder som jeg tar på min vei…» og at «du får ta del i mine tanker og gjerninger…», blir det slik. Mye Barney og meg her på denne livsstilsbloggen.
Så altså tre bilder igjen fra en av de mange skogsturene våre. Heldigvis er det variasjon i turene sjøl om vi veldig ofte velger de samme rutene. Som her da vi traff på hestene igjen. Hestene som bor på «EKT husdyrpark og rideskole» rett bortafor skogen.
Alltid et like vakkert syn når de elegant skritter bortover stien. Barney er blitt så vant til de store dyrene etter hvert, så han ser bare beundrende på dem når de passerer. Og hestene er vant til ham.
Jeg skjønner godt at Yngste barnebarn spekulerte på hva puddelvennen hennes drev med inni buskaset ved tennisbanen. Hun var med på dagens første luftetur med Barney, etter å ha overnattet hos oss. Jeg vet egentlig godt hva han driver med i slike buskas. I hvert fall når vi er i nærheten av tennisbanen. Hans elsker å lete etter tennisballer, og merkelig nok lukter han dem på lang avstand. Og det er ikke mangel på dem utafor banene, for det er antageligvis en god del spillere som ikke oppnår det nedslagsfeltet de ønsker med slagene sine.
Derfor altså baller i skog, kratt og på gras i nærheten. Og her altså i buskaset. Og ikke bare var det EN denne gangen. Det var tre som han stolt fant fram til. Men for et dilemma. Hvordan få med seg tre baller i kjeften? Går ikke det vettu. Tungespissen ut……og bedende øyne? Hjelp meg!
Han måtte klare seg sjøl og valgte en av dem etter mye om og men. Bar den stolt med seg hjem, men la den fra seg utafor inngangsdøra. Like greit. For jeg hater å krype på alle fire for å lete fram baller som triller under sofaen. Dessuten får han ikke lov til å tygge på dem, noe han heldigvis ikke gjør, for belegget utenpå kan visstnok skade tennene. Men før vi kom så langt, altså hjem, vart det litt lek med ballfangsten i graset.
Jeg fikk en utfordring. «Opplyst» er helgeutfordringen fra Utifriluft Jeg gikk til bildearkivet mitt. Der var det mye som kunne illustrere helgens tema OPPLYST. Hvilket bilde skulle jeg velge? Det vart vanskelig. Men kort prosess. «Ittno’ knussel. Je tek dem alle sju», som hu Marte Svennerud sa i fortellingen av Barbra Ring. Wikipedia om Barbra Ring
Altså i mitt tilfelle sju opplyste bilder. 1. Mjøsa opplyst av solnedgangen over Neslandet og Helgøya (ved Hamar brygge) 2. Trevifontenen i Roma. 3. Tåke- og snølandskap på Ekeberg. 4. Solnedgang bak et hus i gata mi på Ekeberg. 5. Barney opplyst av peisvarmen i stua vår. 6. Solnedgang over den lille sjøen i Middelalderparken Oslo. 7. Morgensola som skinner på Barney og hundeparken på Ekeberg. Hvilket synes du er finest og mest opplyst?
Det ble bråbestemt at jeg skulle på fotballkamp. Jeg hadde akkurat satt meg til i sofaen etter å ha spist middagen min da jeg fikk en telefon. Eldste barnebarn skulle spille fotballkamp oppå sletta. Det er ikke lange veien for meg dit, så i stedet for å sette meg enda bedre til rette i sofakroken med fjernkontrollen i hånda, vart det ny tur for Barney og meg i stedet for TV-titting.
Egentlig veldig greit. Og jeg er blitt forholdsvis flink med åra til å ta ting på sparket, så dette var en enkel beslutning.
Barney fikk ekstra fart på seg gjennom skogen da jeg sa til ham at vi skulle finne Eldste barnebarn. Han skjønner nemlig hva og hvem jeg mener når jeg sier navna til barnebarna. Han har lært seg mange ord opp gjennom livet, puddelen.
Og der det skjer ting elsker han å være. Særlig der det er barn. Og det var det så absolutt der. Både på banen og sidelinja. I tillegg var det en annen hund på fotballkampen i går kveld. Han hvite du ser på bildet….. en skikkelig leken valp, og de to kom godt overens.
Hvordan det gikk med kampen? Er ikke helt sikker, for jeg hadde til tider mer enn nok med å følge med på hundene som lekte med en ung tilskuer. Men fikk heldigvis med meg mye av kampen, selv om den lave kveldssola også var medvirkende til at jeg ikke klarte å telle antall mål.
For mange mål ble det. Men hvem av laga som fikk mest er jeg nå neimen ikke sikker på. Det skal visst heller ikke telles på dette aldersnivået, sjøl om spillerne sjøl garantert vet hva sluttresultatet ble.
Rett og slett en fortelling med stort sett mest bilder kommer her. Puddelen Barney i møte med sopp i skogen. Mistenker vel at han bryr seg null og niks om den soppen og hva det måtte være. Lukta vel litt på den og fant heldigvis ut at den ikke var spiselig kanskje? Tror at hunder har en bedre utviklet sans for slik enn meg. Håper jeg. Han ser for så vidt veldig interessert ut her, men regner med at det er andre lukter som var mer attraktive akkurat der.
Men når jeg først har tatt disse bildene av soppene på stubben og puddelen Barney kan det kanskje være greit å finne ut hva dette er slags vekst?
ChatGPT sa dette da den fikk bilde: «Soppen du har funnet på stubben ligner veldig på svovelkjuke (Laetiporus sulphureus), ofte kalt “chicken of the woods” på engelsk. Kjennetegn:
Vokser på stubber.
Store, hylleformede fruktlegemer som danner klumper.
Fargen er ofte gul-oransje når den er ung, men blir blekere/lysere etter hvert (som på bildet ditt).
Konsistensen kan være myk og saftig når den er fersk, senere hard og sprø.«
Javel, da lærte jeg noe nytt i dag også. Det er ganske mye av denne soppen akkurat i det området i skogen vår, så har nok vært fuktig nok for soppvekst i det siste.
Nå er valgkampen over. Vært mye tåkeprat også. Jeg stemte for lenge sida, så har egentlig ikke trengt å følge med på partilederdebatter og slikt på TV, men har jo blitt til at jeg har fått med meg ett og annet likevel. Om jeg har stemt riktig? Vanskelig å si. Nå er det for sent å ombestemme seg, og ikke vil jeg heller. Vi får snart vite åssen det går i dette Stortingsvalget. Kommer vel til å se litt på TV-sendingene utover kvelden, men ikke alt for lenge. Klarer å vente til i morra tidlig på resultatet.
I dag har det vært fint vær her jeg bor, og det vart det etter hvert i går også. Men på morgenturen i går så det slik ut som vist på bildene. Tåke på Ekebergsletta. Og for å få litt liv i bildet, knipsa jeg da ei dame som vandret inn i tåkeheimen. Håper at hun fant fram….. Borte vart a i hvert fall.
Litt dårlig forsøk på selfie av Barney og meg, men vi vart nå så vidt med på bildene begge to. Det får gå. Må nok trene mer på dette. Barney bryr seg ikke noe om at det regner. Tøff puddel. A mor er litt mer pysete. Må ha på meg både sydvest og regnfrakk. Men ingen av oss er redd været, uansett hvordan det er, og det gjelder sommer som vinter. Måtte være tordenvær for min del, da. Men bare «fornuftig redd», hvis du skjønner.
Jeg har tross alt en del klær å velge mellom for forskjellige vær- og føreforhold. Det har ikke regna mye denne sommeren. Vært fantastisk mye fint vær. Men i det siste har det kommet noen skurer sånn dann og van. Men mesteparten om natta faktisk. Det er jo beleilig. Da slipper jeg å ikle meg den gule habitten. Men altså her på morgenturen en av dagene…..
Hva med noen sinte sokker? Gå inn på linken under her for å se alle sokketekstene👇 My angry socks produktkatalog. Men OBS! Ikke bare sokker! De har T-skjorter, julegaver og krus med spesielle tekster også😜
Barney og jeg sa «takk for sist» til en kjenning. Vi har vært der to ganger før, så føler oss hjemme når vi kommer dit. Bildet viser Barney på grasbakken foran Klosterkroa og klosterruinene på erverdige Hovedøya i Indre Oslofjord. Vi hadde tatt båten dit så klart, for det er jo en øy. Rutebåten som går fra Aker brygge. Men vi hoppet ikke av båten første gang den la til på Hovedøya. Vi fortsatte turen til Gressholmen. Det kan du lese om her:
Apropos historie. Linken over her viser til det historiske Gressholmen og Heggholmen, men historien på Hovedøya er jo MYE eldre. Det heter Klosterkroa for en grunn. Ligger rett ved siden av klosterruinene. Her ser du en modell av det opprinnelige klosteret fra 1100-tallet, samt plakaten med informasjon. Jeg skrev et innlegg om dette også etter å vært der i 2023. Hva sa? Cisterciens…..hva for no?
Jeg var ikke flink nok til å ta bilder i år da jeg var på Hovedøya, så viser et koselig bilde av vaffelspising fra september i fjor da vi også var der. Her er blogginnlegget fra den gang: Og turen gikk videre
Vi befant oss plutselig på Heggholmen i Indre Oslofjord. Vi, det var Nabo A, Barney og jeg. Og hvorfor plutselig? Ikke så plutselig at vi vart dumpa ned der fra oven eller frakta dit med bind for øynene. Neida. Vi hadde helt frivillig tatt rutebåten fra Aker brygge ut til Gressholmen…først. Dro til sjøs igjen, da…
Videre, etter en god lunsj på Gressholmen kro, gikk vi den korte veien til vestsiden av øya. Men akkurat der er det en kunstig opparbeidet steinfylling over til den ganske så nærliggende Heggholmen. Derfor var vi plutselig på Heggholmen da vi gikk stien over denne gamle fyllinga. Så hoppet vi litt igjen
Det er mye interessant historie på Heggholmen, som på en del av de andre øyene. På det øverste bildet ser du Barney bokstavelig talt snusende på sporet av noe. Smalt jernbanespor på ei øy i Oslofjorden? Merkelig fenomen. Nysgjerrig som jeg er, måtte jeg finne ut av dette. Turkompanjongen Nabo A visste en del, og jeg lette opp skriftlig info senere. Wikipedia om Heggholmen Oslo byleksikon om Heggholmen
Kan hende du har fått info ved å klikke deg inn på de to artiklene jeg har linket til over her, men kortversjonen er: «I 1893 ble linoljefabrikken Hægholmen Kemiske Fabrik etablert ytterst på sørvestsiden av øya. Etter konkurs året etter ble fabrikken overtatt av Christiania Dampoliemølle som anla et maling- og lakkfabrikkanlegg her. Sporene til en trallebane fra denne bedriften er fortsatt synlige på øya. Lilleborg Fabriker flyttet på 1800-tallet såpekokeriet sitt fra Sandaker til Heggholmen etter klager fra naboene over lukten fra fabrikken, senere også sin produksjon av vegetabilske oljer.»
Derfor altså togskinner. Det gule huset jeg viser, som i dag inneholder ferieleiligheter, var arbeiderboliger på den tiden fabrikken var i drift. Oppå haugen bak brønnen på bildet rett under her, troner den gamle disponentboligen for Lilleborg fabrikker. Produksjonen ble avviklet i 1960-årene.
Jernbanesporet vi vandret langs ble brukt til å frakte produkter til og fra fabrikken på Gressholmen til vestsiden av Heggholmen der linoljepressa lå. Barney er på sporet mot stedet på bildet under her, og der kan du også skimte endestasjonen bak buskene.
Endestasjonen helt nede ved vannet, på vestsiden av Heggholmen, huset en dampdrevet linoljepresse. Når jeg først er i det historiske hjørnet, kan jeg nevne at det også var skole på Heggholmen. Dessuten var Oslos første flyplass på naboøya Gressholmen, rett ved såpefabtikken. Mye historie utpå disse to øyene altså. Dessuten har det vært en stor skytebane på Gressholmen.
