Vi var oppe tidlig på morran til oss å være, og dagens første luftetur foregikk i 8-tida. Fellesferie for arbeidende folk, så stille i nabolaget. De er vel på hytter, i syden eller på båttur, tenker jeg. Bikkjene deres er nok med dem, eller på kennel. Så altså ekstremt stille og rolig der vi vandret bortover veien.
Plutselig så jeg noe brunt i sidesynet. Hun sto helt stille. Hadde oppdaget oss før vi så henne. Sto fortsatt rolig den tida det tok for meg å få somla opp mobilen fra lomma og knipsa. Takk, kjære rådyr for at du var så tålmodig, for med min trege reaksjon var det ikke en selvfølge at bildet ville blitt som du ser her. Barney og jeg fortsatte bortover veien og på returen så vi henne igjen, litt lenger framme. Og ikke bare henne. Hun hadde kalv. Et enda bedre fotomotiv. Men som jeg så ofte opplever på turer som er en kombinasjon av fotografering og hundelufting, skjærer det seg. Barney i ene hånda og telefonen i den andre er ikke alltid en lur kombo. Akkurat slik var det her. Jeg filmet, men plutselig fant puddelen ut at han skulle ut i grøfta på andre sida, og vipps så hadde sjølsagt ikke jeg kontroll på filminga lenger.
Det vart banning og vinglete kameraføring og fokuset helt andre steder enn på de to skjønnhetene foran oss. Men jeg studerte filmen og fant et halvt sekunds sekvens med mor og barn, tok skjermbilde mens filmen rulla, og resultatet ser du under her. Bevis greit nok. Rådyrkalven og snurten av mamman. Ikke akkurat et blinkskudd.
Det er så vakkert. Sommerblomstene på et felt inne på fellesområdet vårt. En nabo kjøpte et par poser med frø i vår og sådde, i håp om at noe skulle spire og gro. Og DET skjedde. Nå er det et fantastisk blomsterflor bortpå der av mange forskjellige blomster, både høye og lave. Og de kommer nok til å glede oss videre utover sommeren og høsten helt til frosten kommer. Da er det slutt. Men det er lenge til. Med et så vellykket resultat blir det nok spandert på et par frøposer neste vår også, tenker jeg. Enkel og rimelig glede for mange.
Månedens blogger kåres nå også av Kjerringtanker. Artig konsept. Bloggeren Allan kårer også månedens blogger. Jippi Allan….takk. De har forskjellige kriterier, tror jeg…. I juni var jeg så heldig å få delt førsteplass hos Kjerringtanker. Bloggeren Kjerringtanker kjører på igjen med ny utfordring i juli. Her er innlegget hvor hun inviterte: Juliutfordring Kjerringtanker Og noe av det hun skriver i innlegget: «Det du da skal gjøre i løpet av juli er å skrive et innlegg om en severdighet og inspirere, influere til at en eller flere av leserne dine får lyst til å besøke den samme severdigheten og skrive innlegg om det, eventuelt bare fortelle det i en kommentar.» ♦️ Javel. Jeg har vært borti mange severdigheter allerede i juli, og også skrevet om dem, men ikke spesifikt tenkt på konkurransen til Kjerringtanker. Men begrepet severdighet er kanskje individuelt? Ikke de helt STORE severdigheter jeg har besøkt, men kanskje se meg litt tilbake likevel? Jeg setter inn linker her til de blogginnleggene det gjelder. På byvandring mot noe flott og godt. En tur til Solsiden Reisedagen og Emanuel Loppis i Tidan, så klart Beste isen og kurparken i Hjo Joda, vi var i Hjo Strikkekafé og fika på Bäcken Barney og Vänern
Vi kan ikke la være å gå ned til Vänern når vi først er i Mariestad. Slik er det de tre årene vi har vært der. Jeg er ikke avhengig av å bade om sommeren, hverken i ferskvann eller saltvann. Klarer meg godt uten, men er jeg sammen med noen andre mennesker som vil bade, blir jeg som regel med. Er jo godt, da. Men puddelen Barney elsker vann, så synd at han ikke får kjenne på vannet hvis det finnes i nærheten. ♦️ Jeg badet ikke denne gangen. Det var en del regn og overskyet av og til. Nede på Ekudden i Mariestad er det fint for Barney å hilse på vannet. Det vart ikke særlig mer, for han vasset bare litt. Men ble fornøyd tydeligvis. ♦️ Hadde jeg slengt meg uti hadde han nok kommet etter, men altså ikke denne gangen. Sommeren er ennå ung, så flere muligheter, om ikke i Vänern for vår del. Finnes andre vann også. Vårt andre bad for året (2024) Bading på Gotland 2023
Sommer på balkongen i Mariestad. Tidlig kveld med lav sol over nabohuset. Hvitvin i glasset og jordbær ved siden av. Lese gamle blader og nye bøker. Og litt hekling innimellom. Strikkekafé og fika på Bäcken Med lette klær og ingen mygg. Herlig. Ikke flått heller forresten. Liker meg best langt unna dens områder heretter. Er sikkert flått i krattene og i skogen ned mot Vänern også, akkurat som her i Oslo i lignende terreng. Om flåtthelvete og etterpåklokskap Men turer må Barney på uansett, og det er mange fine muligheter for slikt i Mariestad også. Og artig både for ham og meg å få variasjon i turene våre, som jo må skje 3 ganger daglig. Første kvelden Som hund og katt?
Barney elsker å gå turer i skog og mark….og andre steder. Blomsterenger med høyt gras er helt topp har jeg skjønt. Hender at han smaker på stråene også. Om det er godt, at det bare er for moro skyld eller om det er for fordøyelsen sin skyld er ikke godt å si. Det er i hvert fall slik på noen av turene våre. ♦️ Tidligere har det vært greit for meg å bevege meg litt uti der sammen med ham, i andre enden av båndet. Men nå er det slutt. Etter at jeg fikk to flåttbitt. Jeg elsker også å være ute i naturen heller enn å vandre på asfaltveier, men nå har det nesten endra seg. ♦️ Får se hvor lenge denne grasfobien varer. Jeg må bare være forsiktig. Flåtten sitter nemlig på slike typer vegetasjon. Venter på byttet sitt. ♦️ Men jeg kan nesten ikke ødelegge naturopplevelsen for puddelen. Må bare bruke langt bånd slik at jeg kan stå trygt på stien eller gangveien i andre enden av tauet. Du får IKKE meg uti der, Barney, sjøl om du gjerne skulle ønske det…
Stakkars lille vennen, puddelen Barney. Han har til nå fått tilgang på soveplass i Jensensenga mi, den luksusbikkja. Det bare vart slik en gang for noen år sida. Tror det skjedde da vi hadde flyttet fra ett sted til et annet i Hamar. Ville ikke at han skulle føle seg utrygg ved å måtte ligge alene i et annet rom i ny bolig. Da var det gjort. Så klart. Mye bedre å ligge i senga sammen med matmor enn alene på gulvet et annet sted i leiligheta. Prøvde vel først å la ham ligge på gulvet ved senga, men medfølelsen gjorde at jeg ikke nekta ham adgang da han hoppa opp på dyna. ♦️ Nå er han snart 10 og et halvt år, og har altså hatt fri adgang til senga mi siden den gang. Sofaen på stua har han aldri forsøkt seg på. Vet at han ikke har lov, og respekterer det. Så kanskje en gammel hund kan lære noe nytt? Nå må han for øvrig forvises fra senga mi heretter på grunn av mine to skrekkopplevelser med flåttbitt. ♦️ Var forberedt på at det kunne bli vanskelig. Prøvde med dyne på gulvet gjennom den første dagen og ga godbiter og ros da han entret senga. Så fikk jeg låne hundeseng av en nabo. Barney har ikke villet bruke det tidligere. Legger seg heller på gulvet. ♦️ Natta kom og vi måtte legge oss. Hvordan få en puddel til å skjønne at det nå ikke lenger var lov å hoppe oppi senga til a mor? Jeg synes sjøl at kravet er skikkelig urimelig, og naturlig at han både protesterer og ikke forstår. ♦️ For å slippe å dytte eller kaste ham ut av senga, barrikaderte jeg meg. Helt koko. Brukte stoler og diverse hindringer slik at han ikke skulle klare å hoppe opp. Funka det, men jeg lå lenge og lot som jeg sov mens han frustrert vekslet mellom å stå sutrende på gulvet og vandre hvileløst rundt senga for å finne smutthull for eventuelle opphopp. Barrikaderingen funka, og jeg kjempet standhaftig mot å gi etter for hans sutring og misnøye. ♦️ På bildene ser du dyna han nå disponerer som seng. Dundyne bretta 4 ganger. Myk nok. Etter hvert skal jeg legge den oppi den lånte hundesenga, slik at det forhåpentligvis blir enda mer behagelig, eller rettere sagt mindre ubehagelig. Han er jo vant til Jensenseng😅 ♦️ Han sovna på dyna etter hvert. Fant ut at det tross alt var bedre enn det harde gulvet. Sikkert trøtt av utmattelse. Og tilsynelatende lå han behagelig. Du kan sjøl se på bildene som jeg lurte meg til å knipse oppe fra den gode senga mi på morraskvisten, og ett bilde fra dagen før…. ♦️ Det blir nå spennende åssen det går neste natt. Pudler er lærenemme vesener, så kanskje han ikke trenger så mange netters tilvenning for den store, grusomme, urettferdige omveltningen? Alt på grunn av matmors skrekk for den JÆ••LA flåtten av et udyr. Synd at det er Barney som må lide……Jeg vil IKKE ha flått i senga, og derfor kan heller ikke puddelen være der, for har mistanke om at udyrene kan gjemme seg i pelsen hans etter skogturene….. ♦️ Sjøl er han trygg, for hvis de biter ham, dør de. Han har tatt antiflåttmiddel nemlig. Hvis du lurer på mer om hva jeg har funnet ut om flåtten og slikt mens dette styret har pågått, kan du klikke deg inn på de tre innleggene under her. Håper at jeg snart blir ferdig med «å skrive av meg» dette flåtthysteriet, slik at du slipper å lese mer om denne dritten….. Barney er trygg, men hva med meg? Om flåtthelvete og etterpåklokskap Beroliget av prøvesvar?
Våkna brått klokka halv fem i dag tidlig. Visste ikke helt hvorfor. Men skjønte det vel etter noen minutter mens jeg samtidig også hadde prøvd å sovne igjen. Altfor tidlig å stå opp. Klødde bittelitt på innsiden av venstre overarm. Slettes ikke unormalt. Kjente en liten «knupp» akkurat der og prøvde å klore vekk. Gikk ikke. Sto opp. Nei, ikke nå igjen! Eller? ♦️ Fant pinsetten og prøvde å nappe ut/knipse vekk, for sikkerhets skyld, for var svart og ikke hudfarget. Inga vorte altså? Tok sjansen på å nappe. Ødela bare huden rundt. Fortsatt svart prikk. Nå var jeg blitt veldig våken da klokka nærma seg fem på morran. Heldigvis føltes det ikke som natt, for sola hadde allerede stått opp. Fint ute, men panikk i heimen. Hadde det vært en flått igjen? Vanskelig å se. Små ting ekstra vanskelig å se med søvn fortsatt i øya og upussa brilleglass.
♦️ Ga opp, renset for sikkerhets skyld med klorhexidin og etterpå desinfiserende sårsalve, og tenkte at jeg fikk se det an utover dagen. Lagde meg kaffe og en unormalt tidlig frokost. Skulle rydde vekk pinsetten og så plutselig at det satt noe på tippen av den. Måtte se i forstørrelsesglass. What? Et dyr. Et insekt. En flått måtte det være. Jeg hadde fått den ut, og den svarte prikken på huden er vel hodet, har jeg lest meg til. Blæh…. Men nå er den dau, og det gjør visstnok ikke noe at det sitter igjen noe etter udyret. ♦️ Jeg bruker et bilde til dette innlegget som bare vart tatt helt uten mål og mening på tur i skogen vår en av de siste dagene. Skogen som jeg har gitt navnet Trollskogen på grunn av dens urskoglignende karakter med stubber, kvister og gamle og nye trær tatt av vinden. Og de får ligge der urørt har myndighetene bestemt. Fint for insekter av ymse slag visstnok. Og videre fint for fuglene som dermed også får nok mat. Det blir liv i skogen. På godt og vondt. ♦️ I den senere tid har skogen vår fått et annet navn også av meg. Flåttskogen. Ikke SÅ koselig. Fikk for et par uker sida bortimot panikk da jeg oppdaget en stor flått på leggen min. Om flåtthelvete og etterpåklokskap Venting og sneven av paranoia Har tatt alskens forholdsregler ved turer i skogen etterpå, så bør være trygt nå for meg, har jeg tenkt. Barney er også sikra, for han har fått antiflåttmiddel i form av tablett. ♦️ Så er det en ting jeg har tenkt på lenge, men som jeg har skjøvet litt fra meg, for det er både ubehagelig og trist. Barney får lov av meg til å ligge i senga mi både på dagtid, og om natta når jeg ligger der. Sjøl om eventuelle udyr i pelsen (fra skogen) vil dø hvis de prøver å suge blod fra ham, kan de kanskje bli frakta inn i heimen via pelsen hans og overleve der, inntil de får teften av meg og heller kryper over dit? Æsj…. ♦️ Skremmende tanke som jeg altså inntil nå har skjøvet fra meg. Ikke på grunn av at det er utenkelig, men for at det er ekkelt og ukoselig. Men nå er det slutt. Den flåtten jeg kverka i dag tidlig klokka fem må da vel ha funnet meg på den måten, i senga? For jeg har vært ekstremt paranoid forsiktig på skogsturene våre i det siste. Kan bare ikke ha fått flått der, tror jeg….. ♦️ Hva gjør vi nå, Barney? Ikke lett å få ham til å skjønne at han ikke kan ligge i senga mi lenger. Hundeseng har jeg prøvd før. Vil ikke, men så klart min egen feil. Jeg har vært for snill. Men så er det koselig å ha ham i senga også, da. Skikkelig dilemma her nå på morraskvisten. ♦️ Fant ei dyne, bretta den sammen til en passende seng og la den på gulvet ved senga mi. Håper at han vil prøve den. Jeg orker bare ikke flere flåtter……Ikke bare det at de er ekle, men at de kan være farlige også. Legekontroll og/eller vaksine? PS Tok et bilde akkurat nå. Se, han la seg på dyna på gulvet! Men så spørs det da om dette vil vare. Jeg må nok jobbe hardt med godbiter for å få ham til å skifte sengeplass sånn varig fra den gode senga mi til denne dyna, tenker jeg. En annen grunn til at han ikke har hoppa oppi der kan være at jeg i desperasjon har fjernet og nå vasker sengetøy, i tillegg til at jeg har spraya senga med Centaura flått-og myggmiddel. Fjerner tydeligvis krøllepelsgutter også det 🤗 Paranoid, jeg? Ikke i det hele tatt😆
Dette er meg, ja. På vandring i skogen. En slags selfie er det jo, sjøl om bare deler av bena synes. Går trygt på opptråkka sti uten sneven av flåttbefengte grasstrå akkurat her. Bare gamle barnåler under sålene. Ikke det at jeg går uti graset ellers heller. I hvert fall ikke etter at jeg fant den stygge flåtten på leggen. Men Barney vil gjerne uti graset, og jeg kan ikke nekte ham det. Dessuten har han fått antiflåttmiddel i form av tablett. De vil ikke sette seg fast på ham. Enten stikker de av, eller så dør de.
Og så da? Blodprøver vart jo tatt på tirsdagen. Diverse prøver som gjelder antistoffer, hvite blodlegemer og immunforsvar generelt. Og ikke minst den som heter «S-Anti-Borrelia IgG», som det sto på analyseresultatet.
Ja, for jeg har fått svar på prøvene. Alt var greit hadde de funnet ut. Så da så. Ingen borreliainfeksjon påvist. Men, så begynte jeg å lese mer på analysen fra Fürst-laboratoriet. Skulle ikke gjort det, vettu.
«Ettersom det tar tid før Borrelia-bakterien trigger antistoff-produksjonen, er det en risiko for negativt analyseresultat før det har gått 6-8 uker, selv om man er smittet. Etter 8 uker vil nær 100% av smittede teste positivt på antistoffprøvene.»
Såpass, ja. Det er bare snaut 2 uker siden jeg fjernet udyret fra leggen. For sikkerhets skyld kan jeg ta ny blodprøve etter 8 uker, da, paranoid som jeg er. I mellomtida må jeg sjekke bittstedet angående eventuell rød ring som utvider seg. Det er jo også et tegn på borreliose. Måtte det bare ikke skje.
Kanskje denne informasjonen kan være til nytte for deg også, i tilfelle du treffer på denne blodsugende flåtten. Nå har jeg bestilt meg TBE-vaksinetime på tirsdagen. Og ellers skal jeg leve normalt og kose meg, bortsett fra at jeg opptrer som på bildet når jeg vandrer i skogen. Ikke akkurat vakkert, men forhåpentligvis nyttig og forebyggende mot den forrige (og heldigvis døde) flåttens slektninger og bekjente. Med buksebeina nedi sokka altså…..
Puddelen reagerer tilsynelatende ikke på at skogen vår er blitt annerledes, og bra er det. Sjølve skogen med alle luktene og de vanlige fuglelydene og vinden som suser i trærne er der. Vi hører det innimellom de nye og annerledes lydene som kommer mellom trærne. En annerledes og malplassert skogslyd.
Klokka 10 i dag tidlig var det bare øving med testing av anlegg, og de dro noen enkle låter på en av scenene. Ikke de mest heavyrocka låtene som vart kjørt på øving da vi var i skogen altså.
Det er jo slettes ikke i skogen det foregår, sjøl om det høres slik ut. Det skjer på sletta rett ved. På stier i skogen hvor vi vanligvis kommer inn på sletta, er det nå satt opp lange og høye gjerder for å sperre av området som Tons of Rock disponerer disse dagene som festivalen pågår.
Vi valgte en av disse stiene i dag tidlig for å se og lytte. Inn mot gjerdet. Bildene er fra utsida der. Toppen av noen telt og et Pariserhjul stikker opp over sperringen.
En halvtimes tur i skogen som vanlig på morran, hjem til frokost og nyheter på TV, litt blogging og andre forefallende gjøremål. Så var det bare å vente på at konsertene starta i ett-tida. Får jo med meg en god del lyd utpå terrassen min.
Det er 4 scener og vanligvis 2 konserter om gangen, så noen ganger kan lydbildet bestå av en mix av disse to. Litt rart. Men andre ganger gjør vindretningen at jeg bare hører 1 av konsertene, på den nærmeste scena, og det er mer behagelig😜 Rocka vafler på terrassen If you can’t beat them, join them..
