Jeg observerte enda mer vår. Fantastisk. På ettermiddagsturen i skogen vår nå nettopp så jeg plutselig dette. Grønne blader på et tre. Hva slags type tre er for meg noe usikkert enn så lenge, men vil nok kunne oppklare det etter hvert når bladene blir større. Bjørk er det i hvert fall ikke. Kanskje selje? Eller hegg? Er nok ikke lenge før jeg kan identifisere den. Hvis været holder seg som nå, kan bladene ha blitt større allerede utpå dagen i morgen, tenker jeg. Uansett er det like fantastisk hver vår. Som om det skulle være første gangen. En ny oppdagelse. En glede. Om å hoppe over et ledd Gitt opp jakten?
Antageligvis alltid morsomt for Barney når han får lov til gå tur i skogen. Vanskelig å vite, for sier ikke noe. Men kroppsspråket viser glede. Vi går der hver dag minst to ganger daglig. Prøver å variere turene med å velge forskjellige ruter. Kanskje mest for min egen del. Vet ikke hvor viktig det er for ham. Interessant uansett, tror jeg. Men noe jeg vet helt sikkert, er at når barnebarn er med på turen, blir det ekstra stas. Slik som her. Barney nesten usynlig mot den brune skogbunnen. Han fotfølger Yngste, så hadde egentlig ikke trengt å gå i bånd. Tre av fire på full fart gjennom skogen Trøste og bære Fra trollskogen vår
Naturens gang både her og der. Ting skal vanligvis skje i riktig rekkefølge. Du krabber før du lærer å gå for eksempel. Slik er det bare. Ute i naturen i botanikkens verden kan det vel sies å være omtrent det samme. Den første blomsten vi ser om våren er som regel hestehoven. Den liker å vinne kappløpet om å være den første blomsten for sesongen. Så kommer blåveis, og deretter hvitveis. Det er i hvert fall slik jeg har opplevd det opp gjennom livet. Slik vart det ikke hos meg i år. Nå har det seg nok sikkert slik at det ikke er hestehoven sin skyld, for den har nok garantert dukket opp både her og der til riktig tid. Det har jeg sett i mange innlegg her i bloggverdenen. Men JEG har ikke sett den ennå, og har vært lei meg for det. Hadde til og med et trøsteinnlegg her om dagen om en annen blomst; snøklokka. Gitt opp jakten? Men nå kommer jeg til poenget om å hoppe over et ledd. I går fant jeg hvitveisen. Hipp hurra. En nabo som tipsa meg. Da er det ikke så farlig med hestehovjakten lenger, men så klart at det vil bli stas når og hvis jeg ser den, for da får jeg et synlig bevis på at den ikke er utrydda i nærområdet mitt.
Morgenturene går som regel i samme område, men blir aldri helt like, for det skjer jo ting underveis. Slik som for eksempel nye lukter for puddelen, som sjølsagt ikke jeg kjenner. Men vi treffer på andre folk og hunder, været er forskjellig og årstidene varierer. Slikt er jo spennende nok noen ganger. Vi er nå bare glade for at vi kan kare oss ut av senga om morran og være så heldige å kunne bevege oss i skjønn natur. Små gleder heter det… Da vi gikk ut døra en av disse dagene, kom naboens hund med eier ut døra si samtidig med oss. Hva var vel mer naturlig enn at vi tok morrasturen sammen? Koselig variasjon det også. Jeg prøvde å ta bilde, men det vart ikke så bra, for livate hunder som koser seg sammen og drar i båndet er ikke lett å fotografere. Det måtte bli som det ble. Tror kanskje Nabo E fikk bedre bilder? Ser nå at hun også prøver. Morgenturen vart helt annerledes. Barneys gledelige morgenoverraskelse Nerdete morgentur
Vet ikke om jeg har tolket det rett…. men tar sjansen og kjører på. Frodith gir meg nemlig en liten utfordring. Den mest sære solnedgangen jeg har tatt bilde av? Eller….det var vel egentlig «sære ting i solnedgang»? Solnedganger er aldri sære, så det må bli det jeg har tatt bilde av i denne solnedgangen. Frodith har mange fine eksempler. Jeg vet neimen ikke om jeg har det….. men jeg må lete etter «det særeste» jeg har tatt bilde av i solnedgang. Hva er altså det særeste solnedgangbildet jeg har? Vet ikke. Fant ikke noe som var spesielt sært. Du må velge for meg faktisk. Setter derfor inn flere bilder, sjøl om oppgaven var å finne mitt særeste solnedgangbilde. Altså bare ETT😉 Men ærlig talt må jeg si at ingen av disse er spesielt sære. Bare helt vanlige og null snev av særhet. 1. Spesiell sky i solnedgang. 2. Perlemorskyer i solnedgang. 3. Barney i solnedgang. 4. Solnedgang på Gotland. 5. Brygge i solnedgang på Gotland. 6. Og til slutt solnedgang i Roma, bak monumentet El Vittoriano.
Ja, ja,Utifriluft- Margrethe. Nå fikk du meg til å jobbe. Denne helgeutfordringen vart litt utfordrende for meg, og det skal den sikkert være. Andre ganger er det enklere. Men moro er det uansett. Denne gangen er ufordringen som følger fra bloggeren Utifriluft: Båt i solnedgang Jeg måtte rett og slett gå gjennom hele fotoarkivet mitt for å finne et bilde som passet til temaet. Lyktes ikke helt, vil jeg si, men nesten, sånn halvveis. Altså ikke helt fornøyd, men håper det blir godkjent av oppdragsgiver på grunn av iherdig innsats😅 Hvis du ser nøye etter på det øverste bildet fra Vannsjø i Telemark tatt sommeren 2014, kan du skimte småbåter i bakgrunnen. Rett under her er Kielferja eller danskebåten på vei ut Oslofjorden, om ikke i solnedgang, så i hvert fall i lav sol. Helgeutfordring Skyggelek Noe som kan fly? Levende men ikke tobeint
Det at Barney og jeg går turer er ingen sensasjon og egentlig ikke noe å «skrive hjem om», eller blogge, da. Men av og til skjer det. Som nå. I går gikk vi ikke alene. Avtalte tur med en nabo og hennes hund klokka tre. Nydelig vær, men stedvis glatt som vanlig. Så på med piggsko for oss tobeinte. Og da føler vi oss trygge. Det er så mange fine turmuligheter her vi bor, så valgte en av rutene og var borte i cirka en time. Godt for Barney med både fysisk og mental trening på turen, før han skulle være alene hjemme senere på kvelden…. da jeg dro til byen for å spise middag med Sønn og Datter….. Kommer nok en oppdatering om den turen, tenker jeg….
Det er helt sant. Torsdagsmorra uten filter. Ikke det at jeg har så mye å filtrere bort av begivenheter og skumle handlinger her på bruket på morraskvisten. Så derfor altså innlegg uten filter. Men det jeg tenkte mest på, var at bildet er uten filter. Null redigering for eventuelt å gjøre det mer presentabelt. Det var heller ikke nødvendig, for SÅ vakkert nok var det i skogen for en times tid sida da Barney og jeg var på morgenturen vår. Sol i dag også altså. Og null grader. Så heldige vi er som kan kare oss ut av senga på morran og komme oss ut i denne fine verdenen. Takknemlig. Og hva skjer videre? Frokost, blogging, nyheter og slikt. Ellers er det kun spikra to ting i kalenderen i dag som er nødvendig. Kjøre barnebarn til trening utpå ettermiddagen og ordne teaterbilletter til en nabo og meg sjøl. Absolutt overkommelig. Kommer nok til å finne på mye annet rart å fylle dagen med også, men tar det som det kommer. Nydelig vær som sagt, så ut på tur med puddelen igjen etter hvert, og da antageligvis en litt lengre tur enn morrasrunden. Ha en fin dag 😀 Trøste og bære… Om å gjemme sola
Jeg måtte helt tilbake til september 2023 for å finne bilder i fotoarkivet mitt som kunne passe til Frodith sin homonym-utfordring SPARK. Kunne kanskje blitt morsommere hvis jeg hadde framskaffett et rykende ferskt bilde av meg sjøl som sparker en fotball, men har droppa det. For risikabelt prosjekt. Da blir det fotballkampen til Eldste barnebarn som Barney og jeg så på denne septemberdagen. I tillegg har ordet SPARK en annen betydning enn å sparke ball, og det er forutsetningen for at ordet i det hele tatt er kvalifisert til å delta i denne utfordringen som Frodith har satt i gang. Frodith sin fotoutfordring Det andre bildet mitt er av en SPARK, eller en sparkstøtting som det egentlig visstnok heter. Denne sparken skulle selges på Finn.no, men jeg ombestemte meg. Skia derimot, som de deler bilde med, vart solgt. Det skapte en egen historie, for jeg ombestemte meg også der, men litt for sent. Så etter å ha solgt dem, kjøpte jeg meg nye, eller rettere sagt Datter sine gamle. En litt koko skihistorie. Og nederst, under SPARK– og skibildet, finner du lenker til alle innleggene jeg har skrevet i forbindelse med Frodith sin gøyale utfordring.
Først av alt må jeg få tatt et bilde før jeg kan skrive veldig mye mer. Det gjelder «å MÅKE». Har nå måkt snø i alle år, mer eller mindre, men noe bilde av det blir det jo aldri. Har mer enn nok med å MÅKE når det først står på som verst. Og ikke er det et spesielt interessant motiv heller, hverken når jeg eller andre måker. Da får jeg ut å MÅKE, sette opp telefonen og stille inn kameraet på selvutløser og liksommåke snø med snøskyffelen. See you later….. ♦️ Der vettu, ordna det seg. Og raskere og enklere enn jeg tenkte på forhånd. Nå har jeg foreviget meg sjøl som snømåker også. Snøskuffa sto lettvint plassert utafor døra. Satte opp telefonen i passende høyde og brukte selvutløserfunksjonen innstilt på 10 sekunder. Da rakk jeg å komme i posisjon for å illudere og illustrere måking. Vart altså liksommåking, for akkurat DER gidder jeg ikke å måke. Trengte ikke. Men alt for bloggen og Frodiths homonym-fotoutfordring med tema MÅKE. Frodith sin fotoutfordring
♦️ Men MÅKE er mer enn som så. Det gjelder som skrevet fortsatt utfordringen fra Frodith dette, på åttende dagen, hvis du ikke allerede har skjønt det. Den mest innlysende måka er vel fuglen. Nå er det heldigvis ikke så mange måker akkurat rundt her for tida, så tyr til et arkivbilde som egentlig er litt stusslig. Det viser mange måker oppå Ekebergsletta en sommerdag. Så det vart ikke noe nærbilde av en enkel MÅKE her nå. Det får duge.
