Det vart litt annerledes enn planlagt på den lørdagsettermiddagen i slutten av november. Barney, jeg og Leafen måtte ut på kjøretur. Det hender nemlig at vi også hjelper til med å frakte andre enn oss sjøl rundt omkring. Barney må ha lufteturene sine 3 ganger om dagen, og hvor det foregår spiller ingen rolle for ham, tror jeg. Det kan antageligvis være ganske spennende å utforske nye områder. Nye stolper, trær og slikt å lukte på…..og kanskje skvette litt på. Markere. Han liker forresten godt å tisse på bilhjul også. Hva nå enn han mener med det. Merkelig fyr. ♦️ Vi befant oss plutselig på et sted som Barney ikke hadde vært før. I hvert fall ikke utendørs. Det har hendt at han har ligget igjen i bilen der når jeg har parkert for å gjøre et ærend på senteret. Det er ikke det kjøpesenteret jeg oftest bruker, men greit med variasjon for meg også. Så befant vi oss ved Manglerud senter. Uten å gå inn. Mens vi venta på passasjeren vår, benytta jeg anledningen til å ta en av dagens lufteturer med Barney. Gikk an det også, sjøl om det ikke akkurat var skog og sletter som oppe ved oss.
♦️
Det er ei kirke ved parkeringsplassen. Manglerud kirke. Med fin grasplen og et mini- skogholt rundt. Idyllisk. Funka bra nok for hundelufting. Barney var fornøyd. Ikke akkurat stille der, for sjøl om plassen var fredfull nok, går E6 nedafor haugen, som du ser. Mye rart en skal ta bilde av, men vart nå frista til det. Kontrasten mellom fredfull kirke med snødekt plen og 4 felters motorvei i solnedgangen var et interessant nok motiv. Noen ganger tar jeg bilder som kanskje aldri blir brukt. Men filosofien min etter hvert har blitt at det er bedre å ta for mange enn for få. Kan jo kanskje få bruk for et bilde eller to i et blogginnlegg. Da vart det slik denne gangen…..
I går lanserte jeg en idé om å publisere «dagens bilde» på bloggen. Og da vil det jo i utsagnets rette betydning måtte bli HVER DAG. Får sjå hvor lenge jeg klarer å innfri løftet mitt. I dag er det bare andre dagen, så kan i hvert fall ikke svikte allerede nå. Derfor altså et bilde som vart tatt i dag tidlig på morgenlufteturen med puddelen Barney.
Knipsa i trollskogen vår i «høydepanorama-format». Dette for å forklare hvordan jeg i all verden har fått med meg både Barney, skogbunn, toppen av trærne og litt himmel.
Temaet «Dagens bilde» kan kanskje være noe for bloggen min?
Men det krever jo at jeg tar et bilde som er presentabelt, og at jeg i det hele tatt får tatt et bilde hver dag. Eller jeg kan kanskje tillate meg sjøl å bruke gårsdagens bilde til nød, hvis det ble tatt flere bilder akkurat den dagen…..
Og kom kanskje på tanken da jeg fant ut at noen kaller seg fotobloggere, eller har en fotoblogg. Leste også om det inne hos blogger Gryende.
Her er i hvert fall bloggstjerna mi, Barney igjen, også denne gangen på glattisen. Han liker seg utpå den frosne flata, krøllegutten. Her i solnedgang.
Så får vi sjå om det blir noe av dette prosjektet. Ikke helt sikkert innbiller jeg meg…..
Kanskje heller en gang i uka? På glattisen igjen.
Meteorologene og værdamene sier det
På NRK og TV2
Høst fortsatt
November er per definisjon høst
Kommer vel litt an på hvor en bor?
Tenker jeg
Kan nok stemme her jeg holder til
Så slik ut her om dagen
Som på bildene
Var litt mer rim på bakken i dag tidlig, men lell….
Nydelige, høstfargede blader var det
Som kler både Barney og meg
Samme fargepalett som jeg har i stua faktisk
Sånn omtrent
Godt å gå tur i tørre og knasende blader Vakre er de også Og Barney er kamuflert Hvor lenge varer det? At bladene synes altså…. Har allerede vært snøfall Men det er borte Kommer nok snart igjen…
Så var isen der igjen Akkurat som i fjor Og året før Og alle år før der Kan jeg tenke meg
Sjøl om jeg bodde i Hamar Og ikke her i Oslo Den gang kunne det være is på Mjøsa Etterhvert Men aldri så tidlig som nå
Kommer kanskje senere
Barney liker utfordringer Og spennende, nye opplevelser Her er han på glattisen
En fredagsmorgen
I november
Trygt for ham som er så lett Vært verre med meg, tenker jeg Han klarer seg bra på glatta Med fire lodne bein som sklir avgårde Med meg trygt på land I andre enden av den oransje langlina
Hun har alltid en som passer på seg, Yngste barnebarn, når hun er på besøk hos meg. Puddelen er nesten alltid i bånd når vi går på tur. Barney har både kort og blått bånd, mellomlangt og grønt bånd samt 15 meter oransje langline. Det er den siste vi bruker på vanlige turer i skogen og på sletta. Jeg pleier alltid å holde i andre enden, med få unntak. Og det er blant annet når ett eller begge barnebarn er med oss på tur. Da kan lett båndet slippes. Han sleper det bare etter seg. Ingen fare for at han plutselig stikker av til ting som er mer spennende enn oss. For barna er så viktig for ham at han fotfølger dem. Se bare på bildene. Hun har faktisk sin egen bodyguard, Yngste barnebarn. Puddelen Barney. Hvorfor? Hvordan? Kan være for at det er mulighet for mer spennende aktiviteter med barna i nærheten. Litt mer sprett og hopp og tjo og hei….som jo også puddelen setter pris på. Kan fort bli litt kjedelig for en aktiv puddelgutt med meg i hæla til stadighet. Skjønner det godt, jeg. Dessuten tror jeg faktisk det er et element av vakthold også. Altså bodyguard. Han vil passe på henne. Uansett grunn, så er det hyggelig for begge parter viser det seg. Og litt enklere for meg også, som slipper å aktivere ham og passe på ham. Det er nok egentlig en krevende jobb for ham, for blir alltid ekstra sliten og trøtt etter en dag eller døgn med barnebarn på besøk.
Her ser du åssen han kan være
Bloggstjerna og puddelgutten Barney
Ingen turer er like for oss. Plutselig ser han noe spennende
Som her
Et grønt skjerf
Sikkert henslengt på bakken
Noen har reddet det
Trodde de…
Inntil krøllebølle kom
Da var det slutt
Skatt, skatt, for en fantastisk skatt
«Sa» Barney
Hopp og sprett
Og tøy og trekk
Vanskelig
Burde skamme meg over å si
At han fikk holde på
Løsna til slutt
Og puddelen bar grønn skatt stolt hjem
Jaja, tenkte jeg
Hva gjør vi nå?
Skatten blir vaska og tørka
Jeg leverer det i klessamlerkontainer’n
Røde Kors sin….nær oss
Kommer til nytte igjen, da
For vart ikke skadet av Barney’s skattejakt
De rare ballene på Ekeberg er et fint fotomotiv. Og kun brukt til det formål av meg. Er vel egentlig plassert der som mulige treningsverktøy for ivrige mosjonister og andre ihuga treningsmennesker.
♦️
Fine, harde og dekorative er de, uansett bruk. Jeg ser på dem kun som dekorasjon. Blender fint inn i terrenget der sola skinner inn i området på morraskvisten.
Det er i tilknytning til Tufteparken/Tuftegymmen ikke langt unna skogen vår.
♦️
Vi går forbi der minst en gang om dagen, puddelen Barney og jeg. Trivelig område. Og det er nesten alltid en eller flere som trener styrke der når vi passerer. Det er ikke bare betongballene. Du skimter også noen av treningsstativene til venstre i bildet.
♦️
Jeg måtte komme meg nedpå Filipstadkaia ved Skur 13 før jeg skjønte at disse apparatene finnes mange steder. Og så Googla jeg og skjønte mer. Her er et bilde fra Tufteparken nedpå der. Vel og merke uten baller, så vidt jeg kunne sjå. Hørt om OSLOTREET og SKUR 13?
