Vet ikke om jeg har tolket det rett…. men tar sjansen og kjører på. Frodith gir meg nemlig en liten utfordring. Den mest sære solnedgangen jeg har tatt bilde av? Eller….det var vel egentlig «sære ting i solnedgang»? Solnedganger er aldri sære, så det må bli det jeg har tatt bilde av i denne solnedgangen. Frodith har mange fine eksempler. Jeg vet neimen ikke om jeg har det….. men jeg må lete etter «det særeste» jeg har tatt bilde av i solnedgang. Hva er altså det særeste solnedgangbildet jeg har? Vet ikke. Fant ikke noe som var spesielt sært. Du må velge for meg faktisk. Setter derfor inn flere bilder, sjøl om oppgaven var å finne mitt særeste solnedgangbilde. Altså bare ETT😉 Men ærlig talt må jeg si at ingen av disse er spesielt sære. Bare helt vanlige og null snev av særhet. 1. Spesiell sky i solnedgang. 2. Perlemorskyer i solnedgang. 3. Barney i solnedgang. 4. Solnedgang på Gotland. 5. Brygge i solnedgang på Gotland. 6. Og til slutt solnedgang i Roma, bak monumentet El Vittoriano.
Ja, ja,Utifriluft- Margrethe. Nå fikk du meg til å jobbe. Denne helgeutfordringen vart litt utfordrende for meg, og det skal den sikkert være. Andre ganger er det enklere. Men moro er det uansett. Denne gangen er ufordringen som følger fra bloggeren Utifriluft: Båt i solnedgang Jeg måtte rett og slett gå gjennom hele fotoarkivet mitt for å finne et bilde som passet til temaet. Lyktes ikke helt, vil jeg si, men nesten, sånn halvveis. Altså ikke helt fornøyd, men håper det blir godkjent av oppdragsgiver på grunn av iherdig innsats😅 Hvis du ser nøye etter på det øverste bildet fra Vannsjø i Telemark tatt sommeren 2014, kan du skimte småbåter i bakgrunnen. Rett under her er Kielferja eller danskebåten på vei ut Oslofjorden, om ikke i solnedgang, så i hvert fall i lav sol. Helgeutfordring Skyggelek Noe som kan fly? Levende men ikke tobeint
Det at Barney og jeg går turer er ingen sensasjon og egentlig ikke noe å «skrive hjem om», eller blogge, da. Men av og til skjer det. Som nå. I går gikk vi ikke alene. Avtalte tur med en nabo og hennes hund klokka tre. Nydelig vær, men stedvis glatt som vanlig. Så på med piggsko for oss tobeinte. Og da føler vi oss trygge. Det er så mange fine turmuligheter her vi bor, så valgte en av rutene og var borte i cirka en time. Godt for Barney med både fysisk og mental trening på turen, før han skulle være alene hjemme senere på kvelden…. da jeg dro til byen for å spise middag med Sønn og Datter….. Kommer nok en oppdatering om den turen, tenker jeg….
Det er helt sant. Torsdagsmorra uten filter. Ikke det at jeg har så mye å filtrere bort av begivenheter og skumle handlinger her på bruket på morraskvisten. Så derfor altså innlegg uten filter. Men det jeg tenkte mest på, var at bildet er uten filter. Null redigering for eventuelt å gjøre det mer presentabelt. Det var heller ikke nødvendig, for SÅ vakkert nok var det i skogen for en times tid sida da Barney og jeg var på morgenturen vår. Sol i dag også altså. Og null grader. Så heldige vi er som kan kare oss ut av senga på morran og komme oss ut i denne fine verdenen. Takknemlig. Og hva skjer videre? Frokost, blogging, nyheter og slikt. Ellers er det kun spikra to ting i kalenderen i dag som er nødvendig. Kjøre barnebarn til trening utpå ettermiddagen og ordne teaterbilletter til en nabo og meg sjøl. Absolutt overkommelig. Kommer nok til å finne på mye annet rart å fylle dagen med også, men tar det som det kommer. Nydelig vær som sagt, så ut på tur med puddelen igjen etter hvert, og da antageligvis en litt lengre tur enn morrasrunden. Ha en fin dag 😀 Trøste og bære… Om å gjemme sola
Jeg måtte helt tilbake til september 2023 for å finne bilder i fotoarkivet mitt som kunne passe til Frodith sin homonym-utfordring SPARK. Kunne kanskje blitt morsommere hvis jeg hadde framskaffett et rykende ferskt bilde av meg sjøl som sparker en fotball, men har droppa det. For risikabelt prosjekt. Da blir det fotballkampen til Eldste barnebarn som Barney og jeg så på denne septemberdagen. I tillegg har ordet SPARK en annen betydning enn å sparke ball, og det er forutsetningen for at ordet i det hele tatt er kvalifisert til å delta i denne utfordringen som Frodith har satt i gang. Frodith sin fotoutfordring Det andre bildet mitt er av en SPARK, eller en sparkstøtting som det egentlig visstnok heter. Denne sparken skulle selges på Finn.no, men jeg ombestemte meg. Skia derimot, som de deler bilde med, vart solgt. Det skapte en egen historie, for jeg ombestemte meg også der, men litt for sent. Så etter å ha solgt dem, kjøpte jeg meg nye, eller rettere sagt Datter sine gamle. En litt koko skihistorie. Og nederst, under SPARK– og skibildet, finner du lenker til alle innleggene jeg har skrevet i forbindelse med Frodith sin gøyale utfordring.
Først av alt må jeg få tatt et bilde før jeg kan skrive veldig mye mer. Det gjelder «å MÅKE». Har nå måkt snø i alle år, mer eller mindre, men noe bilde av det blir det jo aldri. Har mer enn nok med å MÅKE når det først står på som verst. Og ikke er det et spesielt interessant motiv heller, hverken når jeg eller andre måker. Da får jeg ut å MÅKE, sette opp telefonen og stille inn kameraet på selvutløser og liksommåke snø med snøskyffelen. See you later….. ♦️ Der vettu, ordna det seg. Og raskere og enklere enn jeg tenkte på forhånd. Nå har jeg foreviget meg sjøl som snømåker også. Snøskuffa sto lettvint plassert utafor døra. Satte opp telefonen i passende høyde og brukte selvutløserfunksjonen innstilt på 10 sekunder. Da rakk jeg å komme i posisjon for å illudere og illustrere måking. Vart altså liksommåking, for akkurat DER gidder jeg ikke å måke. Trengte ikke. Men alt for bloggen og Frodiths homonym-fotoutfordring med tema MÅKE. Frodith sin fotoutfordring
♦️ Men MÅKE er mer enn som så. Det gjelder som skrevet fortsatt utfordringen fra Frodith dette, på åttende dagen, hvis du ikke allerede har skjønt det. Den mest innlysende måka er vel fuglen. Nå er det heldigvis ikke så mange måker akkurat rundt her for tida, så tyr til et arkivbilde som egentlig er litt stusslig. Det viser mange måker oppå Ekebergsletta en sommerdag. Så det vart ikke noe nærbilde av en enkel MÅKE her nå. Det får duge.
Er ikke tredje dag med IS, vettu, for det har vært IS og holke det jeg nesten kan huske bakover nå. Men det er den tredje dagen i Frodith sin HOMONYM-utfordring: Frodith sin fotoutfordring Da må jeg finne to betydninger av ordet IS, og det er ganske så lett og innlysende kanskje, men å finne bilder er litt mer utfordrende. Tema IS kunne lett ha lurt meg utpå for å vise bilde av et IS-medlem, men det gidder jeg ikke. Må heller velge noe bedre. Hva med ISkrem? Satser på det, jeg, og roter i billedearkivet, for har dessverre ikke slike godsaker i fryseren for tida. Da falt valget på den aldeles nydelige desserten som består av kjøpt krokanis og hjemmelaget kirsebærsaus. (Se forøvrig link til oppskrift nederst.)
Så må jeg ha en betydning til, og en illustrasjon av ordet IS. Tok et bilde i går morres som kan brukes. Lett å få til et holkebilde for tida. Så det ble rett og slett Barney på glattisen. Nå kan det vel diskuteres om de typer IS jeg har valgt her egentlig er forskjellige betydninger av ordet. Begge er frosne, men satser på at frossent vann og frossen kremblanding kan anses som forskjellig.
Vært på glattisen før, vi, både puddelgutten Barney og a gamlemor. Men i dag var det ille. Nesten som en blåmandag, som bloggeren Allan skriver ofte om, eller kanskje heller en blåismandag. Du vet hva jeg mener, for kan hende at det er slik hos deg akkurat nå også, hvis du skulle råke til å oppholde deg på et sted med slik vær som her. Dette bildet er fra plassen foran carportene våre her på bruket, men merkelig nok går det bra både for Barney og meg. Han har fire stødige og myke bein og i tillegg lavt tyngdepunkt. Jeg derimot er litt mer vaklete og høyere og kan dermed lett skli og falle litt letter enn han. Men jeg har satt ut pigga, og det hjelper veldig. Går konstant med piggsko nå for tida, og det har gått bra hittil (og bank i bordet). ♦️ Det var nesten verre at bilen måtte ut på glattisen i dag tidlig. Hatt Yngste barnebarn på overnatting, og måtte kjøre henne til skolen. Gikk heldigvis greit. Men vi kjørte sakte på de sporete, ustrødde, glatte sideveiene, og det gjorde heldigvis de andre bilene også. Så fikk loset bilen trygt på plass i carporten etterpå, dog først etter å ha manøvrert bortover isen du ser på bildet. Etterpå vart det tur i skogen med Barney. Og nå sitter jeg trygt i sofaen, og puddelen har tatt seg en formiddagshvil🤗
Vi hadde vel egentlig ikke så mye valg. Det snødde mye igjen i går. Helt greit, bare vi kom oss ut av døra, og det gjorde vi. Snøskuffa står strategisk plassert rett utafor døråpningen. Brukte den to ganger i går. Siste gang før vi tok kveldsturen. Snødde fortsatt da vi la oss, så må nok måke litt før vi går ut på morgenturen i dag også. Men bildene er altså fra i går kveld. Kunne ha valgt den brede veien, altså bilveien, men koseligere å gå oppover den smale stien du ser på bildene. Ikke lange turen. Puddelen gjør det han må gjøre og så snur vi og går vi inn igjen. Slik er det som regel på kvelden, sommer som vinter. Det er på dagtid den lengste turen foregår. Morrastuten pleier også være litt kort, for da vil vi fort inn til frokost. Men på alle tre bildene ser du at Barney leder an i snøværet. Han er en skikkelig tøffing. Bryr seg hverken om regn eller snø. Rister seg bare litt ekstra godt når han kommer inn igjen.
Utifriluft sin Helgeutfordring: Fra jeg var liten Ja, hva skal jeg finne på? Har ei kasse oppi skapet med noen få rariteter fra min egen og barnas barndom. Det vart likevel ikke vanskelig å velge, for har egentlig ikke så veldig mye, viser det seg. Jeg har et par dukker, ei lita og ei stor som jeg har tatt vare på. Både barn og barnebarn har hatt glede av dem. Men de har sjølsagt hatt sine egne dukker også, som ble mer aktuelt å leke med. De gamle celluloid-dukkene er litt uhåndterlige. Slik også med den lille tassen du ser på bildet. Historien hans, ja jeg sier han, for dukka fikk navnet Roy av meg på 50-tallet. Muligens fordi den har kort hår og kom fra Amerika. Det var nemlig en gave til meg, sammen med mye julepynt og slikt til resten av familien. Det var nok da vi hadde besøk av fars tante fra Wisconsin på slutten av 50-tallet. Søt er han i hvert fall. Litt medfart har han fått, ser jeg. Brudd i armen blant annet. De klærne han har på seg bærer også preg av alder. Mor strikket lua, og jakka tror jeg ble klippet til fra et gammelt strikkeplagg og sydd sammen. Han Roy fikk komme fram for å bli fotografert, og må nå tilbake i esken sin.
