Du vakre krysantemum i blå drakt
Uvant….men fint
Dobbel glede
Speilbilde
Gir illusjon om flere skjønnheter
Jeg hadde bursdag
Fikk bukett og flaske med sprudlende dråper
Yngste barnebarn valgte buketten
Hun elsket fargen
Den ville passe for mommo
Og det gjorde den
Frisker opp i mitt grønne og brune interiør
Utradisjonelt og nydelig
Takk for kreativiteten og gavmildheten
Og jeg tok flere bilder av skjønnheten
Og lekte meg med redigering
Så det vart tre ulike buketter
Heisann Utifriluft– Margrethe🙋🏼♀️
Leste innlegget ditt om rare bilder du har tatt. Tror jeg kan konkurrere med deg der gitt. Bildene jeg viser her har jeg sletta fra kameraarkivet på telefonen, men de ligger fortsatt inne på Min Sky. Så da vart jeg altså frista av deg til å sjekke novemberbilder fra diverse år inne på skylagringa. Og her er noen av de rareste jeg fant. Har nok sletta de som var enda rarere, før de rakk å komme seg inn på Min Sky, tenker jeg.
Jeg kan forklare bildene.
♦️
1. En ung og rask Barney i snøføyka på balkongen i Hamar november 2015. Litt for kvikk for fotografen. Derfor vart han litt utydelig og rufsete i kantene. Barney vart født 14.februar det året, så her var han bare 9 måneder gammel. Lenge sida. Nå nærmer han seg ni år.
♦️
2. Det tomme, lite innbydende etasjefatet fra en Afternoon Tea i København vart knipsa i november 2017. Tror det vart brukt i et blogginnlegg som illustrasjon på hvor mye vi egentlig spiste. Hadde et FØR-bilde også, men det var litt penere.
♦️
3. Holder meg til november, så siste bilde er fra ei lagerbod på Hamar i november 2019. Da var jeg i gang med flytteprosessen. Prosjekt Oslo. Måtte leie ekstern lagerbod for midlertidig oppbevaring av alt som ikke skulle være med på prospektbilder for salg, samt visning. Dessuten var det kjekt å starte nedpakking av ting jeg ikke trengte de neste månedene.
Noen fototips, kanskje?
Og så var det te i København.
Nå fikk jeg bruk for veden jeg kjøpte for noen uker sida. Det hadde visst ikke vært så kaldt i Oslo på denne tida siden 2002, sa statsmeteorolog Walløe til Dagbladet her om dagen.
Kjøpte 10 sekker med bjørkeved som vart plassert på terrassen under presenning. I tillegg har jeg opptenningsved kjøpt på Plantasjen, samt pinner bragt i hus av puddelen Barney.
♦️
Det har seg slik at puddelen min elsker å drasse med seg skatter hjem. Noen ganger er det votter, luer, skjerf eller narresmokker som «Askeladden» finner. Men oftest er det pinner. Det er nok av pinner i trollskogen vår. Han får ikke lov til å tygge på dem, for det kan sette seg fliser mellom tenner og små pinner oppi gommen. Det har vi opplevd, og det er ikke noe gøy.
♦️
Men tilbake til kulda og veden.
Har endelig fått teken på oppfyringa i peisovnen. Hadde en del oppstartsutfordringer i fjor og forrige år. Men nå har jeg skjønt det. Og da blir jeg både letta og varm. Og det viser seg at Barney også setter pris på varmen fra ovnen. Skulle tro at det vart for varmt med den krøllepelsen, men neida. Legger seg foran ovnen, han, og koser seg i varmen. Og der er det skikkelig hett. Skjønner ikke at han orker. For med den pelsen tåler han jo også de mange kuldegradene som er utafor veggene våre.
♦️
Jeg vet garantert at han elsker den varmen, for når jeg ikke fyrer opp i ovnen, ligger han aldri på gulvet akkurat på den plassen.
Og han blir som tidligere nevnt ikke gutten i røyken lenger, for a mor klarer å fyre opp uten at det blir røyk i rommet og alarmen går.
Kanskje han liker å se på flammene også, slik som jeg gjør?
Skeptisk skattejeger?
Det har ikke akkurat vært lett.
Stolt fyrbøter blitt enda flinkere.
Fengselsfølelse? Har aldri vært i fengsel, men sett det på TV. Er det ikke slike trapper der? Eller hvor har jeg sett sånne skumle gittertrapper? Ekkelt å bevege seg på, sjøl om jeg inderlig vel vet at det ikke er farlig. Ser helt ned til bunnen av bygget her oppe fra tredje etasje.
♦️
Jeg befant meg på Hauketo. Måtte bruke GPS-en for å ta meg dit. Hva hadde jeg der å gjøre?
Det er ikke et skummelt fengsel som det ser ut som. Det er et minilager fullt av boder. Jeg mista kjellerboden min tidligere i høst da kjelleren vår plutselig hadde en og en halv meter høy vannstand. Det vart litt av en prosess i etterkant. Og det er ikke ferdig ennå. Vi fikk tilbud om eksterne boder dekket av forsikringen. Og det var grunnen til at jeg befant meg i dette bygget på Hauketo.
♦️
Ikke veldig lettvint å ha bod 20 minutters kjøretid unna, men heldigvis var det bare noen tomme kasser og litt anna ræl som jeg trengte å kjøre dit. Mye bodinnhold måtte jo kasseres også etter den berømmelige flommen i kjelleren vår. Og en del fikk jeg plass til inni leiligheta, så det var heldigvis ikke mye jeg frakta til langtvekk-boden.
Men kjekt å ha. Kan jo bli mer jeg trenger å oppbevare der. Inntil jeg får igjen boden min her jeg bor. Det skal bygges opp på nytt nedi kjeller’n….etter hvert.
Fryktelig mye søppel.
Søndagen som ikke vart hviledag.
Testa ut begge. Både levende fotvarmer og panorama. Den levende fotvarmeren Barney har jeg testa før. Skikkelig god og effektiv. Og det fine er at han elsker nærkontakten, også av føttene mine. Se på bildene. Der har han krølla seg skikkelig godt sammen på puffen foran sofaen min og er tilsynelatende i dyp søvn. Føler seg nok rimelig trygg også når han kjenner at jeg er i nærheten. Vet at jeg ikke stikker av med det første. Hvis så skulle skje, at jeg reiser meg opp fra sofagropa mi, reagerer han raskt. Eller har i hvert fall mulighet til det, i og med at han kjenner at føttene mine flytter seg fra krøllene hans.
♦️
Da jeg først satt slik planta i sofaen, fant jeg ut at jeg skulle teste ut litt ulike fotomuligheter på telefonen. Funksjonen Panorama er det ikke så ofte jeg bruker. Ikke det beste fotomotivet for utprøving av denne funksjonen, men lell….
Kan panorere både vertikalt og horisontalt har jeg funnet ut. Satte sammen en billedcollage av forskjellige alternativer. Skal prøve det ut en av alle gangene jeg er ute på tur med Barney også. Finnes som sagt bedre alternativer å teste det ut på. Kanskje det kommer på bloggen etter hvert…..
Orka i hvert fall ikke å gå ut akkurat da dette vart skrevet, og bildene vart tatt, for satt så godt med varme føtter sammen med krøllebøllen min.
Det var den snøen som falt sånn plutselig for ei stund sida. Den la seg, og jeg trodde den skulle bli liggende til våren. Kunne jo ha skjedd. For det kom mye. Men heldigvis vart den gradvis borte. Og piggskoa kunne heldigvis også settes i skapet igjen…midlertidig. Håper bare at det glatte føret ikke kommer tilbake på ei stund. Best slik.
Jeg aksepterer vinter og snø. Er ikke negativ til det, men er nå bedre med barmark og isfrie gater og stier. Så tar vi vinteren litt senere. Det er helt greit. Ikke jeg som bestemmer uansett…..
♦️
Snøen var varsla den gangen for ei drøy uke sida. Men likevel….hadde ikke fått raka vekk løvet på plenen, høstblomstene sto fortsatt i posene sine på terrassebordet og naboens og mine sommerblomster var dekka av et vakkert lag med den første snøen. Vart vel omtrent som den berømmelige julekvelden som kom brått på kjerringa, tenker jeg….
Så ut som det skulle bli liggende. Men burde jo ha visst bedre. Er jo slik nesten hvert år. Blir borte, for mildværet kommer. I hvert fall her jeg bor nå. Og slik vart det denne gangen også. Så vart det fortsettelse av høstarbeidet i hagen. Slapp ikke unna. Løvet vart raka vekk fra plenen og de nye plantene vart plassert i balkongkasser og krukker, etter at døde sommerblomster var fjerna.
♦️
Men det har ikke vært mer enn cirka en kuldegrad her, så noen av sommerblomstene er fortsatt i live, og de blomstrer. Georginene tåler ikke mye, så de har gått dukken, men de hvite margerittene mine lever og blomstrer. Og måtte de fortsette med det ei stund til…..
Så kom den…og gikk
Da slapp jeg å gjøre DET
Grønne blader i snø
Vakkert og rart
Og sjeldent?
Var slik her om dagen
Borte nå
Snøen altså
Bladene ble liggende
Sammen med de andre…..de gule
Det ble høst igjen
Inntil vinteren kommer tilbake
Men fikk en assosiasjon
Serviset jeg arva
Etter svigermor
Eller egentlig min sønn som arva
Men jeg fikk det av ham
Se på bildet
Så skjønner du
Vakkert servise
Som jeg alltid har beundra
Og så ble det mitt
Veldig takknemlig
Og bladene i snøen lignet
Ikke sant?
Jeg skulle ha vært der, men det går sin gang uten meg. Eller rettere sagt løper….
For skolebarna løper for å gi penger til Redd Barna, som igjen gir støtte til barn i andre land som trenger det.
Det foregår på Ekeberg skole i Oslo på sjølveste FN-dagen, i dag 24.oktober.
Jeg meldte min deltakelse som sponsor og ikke som løper.
For det er elevene på skolen som skal løpe runde etter runde på skoleområdet for å samle inn penger. Åssen blir det penger av slikt?
♦️
Jeg, for eksempel, har på forhånd meddelt at jeg gir 50 kr. til Redd Barna for hver runde Eldste barnebarn klarer å springe. Kan bli dyrt for meg, for han er sprek😅
Men penga går til et godt formål.
Det kom ingen bøssebærere på døra mi på sjølve TV-aksjonsdagen på søndag, så da fikk jeg mulighet til å gi på denne måten.
♦️
Hadde tenkt å dra bort dit for å se på unga løpe, men så kolliderte det med den månedlige quizen jeg pleier å delta på, så da vart det slik at jeg valgte quiz.
Er titt og ofte til stede på andre idrettsaktiviteter barnebarna deltar i, så har ikke dårlig samvittighet. Er nok mange andre som er der og heier på dem, og dessuten deltar jeg jo på en måte via Spleis.no. Der kom unnskyldningen😅
I ettertid får jeg vite hvor mange runder han løp, og dermed hvor stort innhugg det gjør på kontoen min😉
Hører med dem etter at quizen er ferdig, jeg🤗
Har i hvert fall ønsket ham lykke til på forhånd👍
♦️
Litt ymse sitater fra Internett om FN
FN er et «sted» der land møtes for å diskutere, kritisere hverandre, eller forsøke å bli enige om hvilke regler som skal gjelde i internasjonal politikk. FN er en møteplass for medlemslandene og en viktig arena for internasjonalt samarbeid. Slik er ikke FN noe mer enn hva medlemslandene får til sammen.
♦️
På slutten av den andre verdenskrigen, i februar 1945, på den såkalt Jaltakonferansen, ble USAs president Franklin D. Roosevelt, Storbritannias statsminister Winston Churchill og Sovjetunionens leder Josef Stalin enige om opprettelsen av en ny verdensorganisasjon kalt de Forente nasjoner, FN.
♦️
24.oktober 1945 regnes som FNs fødselsdag, da FN-pakten offisielt trådte i kraft. På dette tidspunktet hadde FN kun 51 medlemsland. Avslutningen på andre verdenskrig gjorde det mulig og ønskelig å organisere verden annerledes for å sikre freden og unngå en ny verdenskrig.
♦️
Og så en link til hva Wikipedia sier om Redd Barna
Og helt til slutt må jeg jo ha et bilde, og da jeg ikke var til stede på arrangementet, må det bli et bilde fra arkivet.
Et motiv helt irrelevant for bloggtemaet, men det får gå.
Det er fra 2018 av puddelen Barney ved Mjøsbredden nær Hamar. Og i bakgrunnen ser du Nes-landet.
Heldigvis har det blitt slik med åra at han ligger like lenge som meg. Da han var yngre ville han gjerne stå opp tidlig. Det kunne være slitsomt til tider hvis jeg ville sove lenger.
♦️
Han er 8 og et halvt år gammal, så blitt mer bedagelig med åra, sjøl om han fortsatt har veldig mye av puddel-livligheten og krøllebølle-entusiasmen i seg. Men altså blitt flinkere til å skjønne at det er lurt å hvile når han har mulighet til det. Han er ikke veldig kosete av seg. Vil helst sjøl bestemme. Å sitte på fanget er han for eksempel ikke så glad i. Det blir for mye. Men er veldig sosial og kosete når han vil, og det moduset er han ofte i. Han vil jo gjerne helst hilse på så mange som mulig.
♦️
Men altså å ligge i senga oppå dyna inntil meg, hvis han sjøl har bestemt det……helt greit. Og det virker som han liker det veldig godt, for gjør det hver natt. Det hender at han flytter seg i løpet av natta fra den ene til den andre sida av meg, eller tar seg en tur på gulvet for å drikke vann.
For så å hoppe opp igjen. Nå har det blitt litt mer trælete å hoppe opp og ned, for jeg investerte i ny seng her for ikke lenge sida. Den er nemlig mye høyere enn den gamle. Men han klarer det fortsatt, for er skikkelig sprek, enn så lenge. Får heller investere i ei trapp til ham etter hvert hvis det blir behov for det…..
Ikke akkurat en dagligdags hendelse.
Om ny seng, takstkvinne og full fres….
Det er lysestaker som jeg har arvet etter min mor og far. Jeg husker veldig godt at de ble brukt. Sto på salongbordet i finstua. Oppå en hjemmehekla duk på det blankpolerte teakbordet. Slutten av 50-tallet.
Men var nok med inn i 60-tallet også. Og enda lenger. Nå er det jo 2023, så de har hengt med hele tida uten å få en skramme. Fra 2000-tallet skal sies at de har fått en mer anonym tilværelse enn hos mine foreldre. De vart satt bort i et skap. Og de var med på opptil flere flyttelass.
♦️
Så hadde det seg slik at de havna i ei kasse nedi kjellerboden her. Den berømmelige kjellerboden med oversvømmelse. De overlevde det også, for de sto høyt oppe på ei hylle. Nå har de fått komme fram i lyset igjen. Står på stuebordet på vent.
♦️
På vent for hva? Vurderer å legge ut for salg på Finn.no, for er så i siget med annonseprodusering der for tida. Men må kartlegge litt. Hva er dette slags lysestaker egentlig?
Under stakene står inngravert KK. Og det har jeg funnet ut hva betyr.
Se bare her. Setter inn link til Kråkerøy Keramikk.
♦️
Dette låter jo kjent på en eller annen måte. Og jeg fant det ut. Det er jo der blogg-kollega Solliv bor. Ikke på fabrikken, men i hvert fall på Kråkerøy. Hun har mange fine blogginnlegg fra bostedet sitt. Her er ett av innleggene hennes om dette. God morgen Kråkerøy.
Gå gjerne inn for å lese mer av henne. Hun har en fin blogg, Solliv.
♦️
Men hva gjør jeg? De passer faktisk ganske bra inn sånn fargemessig med resten på stua mi, men de er litt spesielle, for hullene hvor lysa skal stå, er litt for små for de vanlige lysene jeg får kjøpt i dag. Var lysene annerledes på 50-tallet?
Men så har de litt nostalgisk verdi for meg, så tror jeg beholder dem. Dropper å selge, for får nok ikke så mye for dem heller. Kan jo fungere som pyntegjenstander kanskje, med eller uten lys. Ellers så havner de i et skap igjen……
