Det er da så koselig å få ros for noe en har gjort.
At folk setter pris på ting.
Ikke det at jeg skal ha ros for alt jeg gjør.
Og ikke har jeg alltid fått det.
Men jammen er det stas en gang i blant.
Det er mye man ikke trenger ros for.
Det er en del selvfølgeligheter jeg skal utføre uten å måtte «kreve» applaus. Ros og takknemlighet.
Jeg føler at det er lettere å utføre en tjeneste for noen når det vises takknemlighet.
At det ikke blir en selvfølge at jeg utfører en jobb eller tjeneste. Da er det lettere å gjøre det igjen….
Her om dagen stelte jeg noen blomster….
da jeg først var der…
og passet barn.
Dattera er alltid flink med positive tilbakemeldinger.
Denne gangen vart det en variant.
Jeg fikk en hyggelig hilsen via Snapchat.
Absolutt ikke forventet for denne lille tjenesten.
Men veldig koselig.
Og en hyggelig, hverdagslig gest. Og slik så Snapchathilsenen ut👇👇👇
Joda, hun er mora til de to små barna….Barna kan du se på det nederste bildet. Det gjelder gullranken som jeg fikk av Nabo K da hun ikke lenger hadde plass til den i leiligheta. Den har vokst masse siden da, og burde egentlig ha fått henge høyt for å vise sin prakt….med de lange greinene. Men slik vart det ikke. Får sjå om jeg finner en annen løsning.
🌿
Enn så lenge virker det som om den trives godt på kanten av bordet, med godt lys og alle de lange greinene kveila opp, og fletta inni hverandre. Så ville Datter ha avlegger av denne. Og det var lett å ordne. Bare å kutte av litt av grena og sette i et glass med vann. Ordna 2 stykker, jeg. 🌿 Så sto de der på kjøkkenet, da, og jeg kunne følge med på røttene som vokste fram inni vannet i glasset. Da de var store nok, puttet jeg dem i hver sin potte med jord og sørget for å vanne godt. Da kunne jeg ikke følge med lenger på røttene, så da måtte det bare stå til.
🌿
Etter et par dager overleverte jeg de små, nye barna til Datter, så nå er det hun som har tatt over ansvaret for dem. Jeg har mora å passe på fortsatt, men hu er så grei atte…..krever ikke mer enn litt vann og litt gjødsel av og til. Koselig plante.
Som vanlig kom jeg i god tid til møtestedet nedi Bjørvika, eller i hvert fall i nærheten der. Vi skulle på restaurant, Datter, Sønn og jeg, og den begivenheten har jeg allerede blogga om: Verdens beste epleterte?….og litt mer….
Nydelig solskinn og mildt vær var det fortsatt da klokka nærma seg 7 på vårkvelden.
Jeg hadde beveget meg til sentrum ved hjelp av trikk og buss, og var nå på plass i det nyeste området nedi der, innerst ved Bispevika og Rostockgata, Oslobukta. På odden rett utafor ligger Sørenga med alle de forholdsvis nye leilighetsblokkene.
Men der jeg befant meg var det enda nyere. Restauranten Lut/Laget som vi skulle besøke hadde åpnet for kun 1 måned siden, så hele bygget og området rundt var nytt. Og det er fortsatt byggeprosjekter rundt Bispevika. Utbygger skriver om Bispevika. Visit Oslo sier om Bjørvika.
På bildene befinner jeg meg vel i det som kan kalles Oslobukta. Og jeg har fanget både Munch-museet og deler av bebyggelsen nedpå der. Det heter vel muligens Sørenga helt inne i bukta der restauranten ligger, og Sørengautstikkeren utpå sjølve odden hvor boligkompleksene ligger?
Eller heter det rett og slett Bispevika innerst der jeg var?
Sjekka litt på diverse kart, men vart ikke veldig mye klokere av det, for sto litt forskjellige navn på kartene.
Men samma, det😜
Jeg visste hvor jeg var, og jammen er jeg imponert over både arkitektur og hvor fint de har planlagt og gjennomført prosjektene i denne nye bydelen i Oslo, som tidligere bare besto av containerhavner og en trafikkmaskin, visstnok….
4. april 2020 skrev jeg et blogginnlegg som er litt rart å skjønne i dag. Men husker det jo godt, for er nøyaktig 4 år siden. Det var så selvfølgelig med koronapandemien som akkurat hadd starta at jeg ikke nevnte den med ord. Kunne bare lese det mellom linjene, og i noen små hint.
4.april var forresten også lørdag før palmesøndag det året.
Her er innleggget i sin helhet:
♦️
«På morgenturen med Barney var det stille. Veldig stille. Klokka var alt blitt halv ti.
Det er lørdag før palmesøndag.
Vi gikk delvis langsmed veier hvor det går biler til vanlig.
Ikke EN bil å sjå.
Ingen som skulle på butikken. Ingen som skulle på trening. Ingen som skulle på besøk.
Dødsens stille.
Nesten.
En plogformasjon av gjess var den første lyden og det første tegnet til liv.
Så kom skogsdua.
Eller…den satt der.
I toppen av bjørka.
Koselig klukkelyd som hørtes ekstra godt i dag.
Og en veldig hyggelig lyd. En lyd av vår og håp.
Pent vær og lite vind.
Fint å være ute med hunden.
Ro i sjela. Frisk luft. Forhåpentligvis uten farlig virus. Ingen mennesker å sjå. Ganske trygt.
Er folk på hytta likevel?
Tror ikke det. Håper ikke det. Det bare virker sånn. Det er så stille. Like stille, og faktisk enda mer stille enn en normal lørdag før palmesøndag.
Så inn igjen, sette på kaffen, smøre et par brødskiver og sette på nyhetene på TV.
Så er det i gang igjen med den daglige dosen informasjon. Og informasjon trengs.
Jeg må ha stadige påminnelser for ikke å falle tilbake til gamle vaner.
Gamle vaner som jeg håper snart blir normale igjen.
Som jeg får lov til å gjøre………
Ingen ute…men åssen er det inne?
Hadde et innlegg om det for noen dager siden…..
Og hvordan er det med deg? Kommer du deg ut på tur?»
♦️
Dette var altså et innlegg fra pandemitida, og så tidlig var det kanskje greit at jeg ikke visste hvor lenge det skulle vare. Og den dagen var det heller ikke lenge før jeg skulle flytte til Oslo. Oppussinga var i gang i den nye leiligheta og flyttelasset gikk 22.april. Utrolig at det alt er snart 4 år siden….
Litt pjuskete og rare.
Men gule og søte.
De ble med på helgeutfordringen til Utifriluft.
«Finn en kylling»
Glemte det nesten.
Men rakk det.
For er jo langhelg og påske.
Skulle vært mer kreativ.
Men fant ingen andre.
Løsningen vart påskepynten min på bordet.
De pjuskete, dunete søtingene som er ganske gamle.
I tillegg er det de 2 litt hardere, gule søtingene.
På det nederste bildet.
Ganske gamle de også.
Alle får skinne hver påske.
PS:
Men så oppdaget jeg noe.
Da bildet vart så stort her inne.
Planta har skader på bladene😜
Påskepynten min var i kjellerboden da vannet kom fossende inn i august i fjor. Vannet stoppet opp først da det var en og en halv meter oppetter veggen. Naturlig nok hjalp det ikke med plastkasser da. De fløt rundt i vannet sammen med alt mulig annet. Reolene mine holdt stand og ble stående. Så de tinga som tilfeldigvis befant seg over vannkanten, vart ikke våte.Deriblant var esken med påskepynt. Etter hvert som vannet vart pumpa ut og vi kunne besiktige elendigheta, ble det «overlevende» tatt med til leiligheta.
I dag var det tid for å åpne esken med det gule igjen, og få det fram i lyset til påske.
🐣
Der i blant egga som barna mine malte i barnehage og skole for over 30 år sida. Oppbevares i eggkartong i påskeesken gjennom året, og har altså blitt tatt forsiktig fram en gang i året i 30 år og putta enda mer forsiktig tilbake i eggekartongen etter påske. Dyrebar skatt for meg …….og tradisjon.
🐣 Jeg leste en artikkel inne på nettsida til TV2 i går angående påskepynt. Setter inn link til artikkelen nederst på sida. Det er visstnok rekordsalg av påskepynt i noen butikker i år, og det kommer fram synspunkter om hvor problematisk dette er for miljøet. Hvor mye påskepynt trenger vi?Er det nødvendig å kjøpe nytt år etter år? Jeg synes det er koselig med det gamle jeg allerede har. Var jo nære på å måtte ha kjøpt nytt jeg også, men slapp altså det…..
🐣 PS
Den ene harepusen (på det nederste bildet) har til og med fått limt på igjen hodet sitt en eller annen gang. Husker ikke hendelsen og når det skjedde, men du ser tydelig skille mellom kropp og hals på påskeharen med det blå egget. Og han får lov til å være med på påsken år etter år…..
Jeg meddelte tidligere her på bloggen at jeg gikk til anskaffelse av en kaffemaskin. En slik maskin som en putter kaffekapsler oppi. Du skjønner sikkert hva jeg mener. Uten at dette er noen form for reklame, kan jeg si at det er en rimelig utgave av typen Nespresso. Veldig lettvint, så drikker nok mer kaffe enn jeg gjorde før.
Pleier å kjøpe nye kapsler når jeg er på matbutikken.
Så begynte jeg å Google. Fant et nettsted som selger kaffe i forskjellige varianter. Både hele bønner, filterkaffe og kapsler til forskjellige maskiner og innretninger.
Spennende å se på utvalget. Og det blir rimeligere enn å kjøpe originalkapsler beregnet for denne maskina, samt i matvarebutikken.
☕️
Jeg valgte ut forskjellige typer, som du kan se på bildet. Det vart såpass mye på grunn av at jeg fikk gratis frakt med denne mengden du ser her.
Har starta smakinga. Mye bra, og noe som jeg ikke kommer til å kjøpe mer av.
Så nå blir det forskjellig kaffe hver dag til å begynne med. Må jo smake på alle slaga. Og jeg noterer meg de som kan bli aktuelt å kjøpe nytt av etter hvert. Men nå burde jeg ha kaffe ei god stund. Ikke avhengig av det, men..
Søndag uten planer.
Deilig det også.
Men så er det så artig med overraskelser.
Litt uforutsigbarhet.
Uten at det blir FOR heftig, da.
Starta vanlig.
Tur med puddelen.
Nesten hjemme traff jeg Nabo K.
Skulle hatt en utskrift.
Og jeg har printer.
Grei jobb.
Under printinga kom vi på noe.
Tid for gule blomster kanskje?
Ikke påske ennå, men ikke lenge før….
Hva med en tur på Plantasjen?
Jeg har bil, så den var grei.
🍀
Raus nabo.
Å få rekesmørbrød og kaffe på kaféen der….
som takk for at jeg og Leafen tok turen….
Det var rimelig raust.
Jeg skulle jo også kjøpe gule blomster.
Veldig hyggelig vart det.
🍀
Det var så mye folk der.
Flere som hadde lyst på blomster denne søndagen.
Og derfor fullt på kaféen også.
Men ordna seg bra.
Vi fikk sitte ved et 4-mannsbord….
hvor det var 2 ledige plasser.
🍀
Og så trivelig det vart.
Ikke bare et høflig hei og takk for plassen.
Neida, vi prata hele måltidet med de 2 fremmede.
Så lurt å være åpen.
Så fint å snakke med nye mennesker.
Og så spennende mennesker!
Han var kunstner.
Veldig interessant å prate med begge.
For en dag det ble.
Denne dagen som egentlig ikke hadde planer….
Og ennå var ikke dagen over….
🍀 Fornyelse og nytt liv. Litt for tidlig kanskje?
Det var fredag og det var SOL….. og det var saueskinn i STOL….
Første dagen med kaffe i KOPPEN…
og sol på KROPPEN…
der ute i år….
på terrasssen.
Satt der i noen TIMER….
Og leste mer og MER…
i den nye boka mi «Stein i silke».
Og så vart det slutt på riminga….
for fantasien gikk opp i liminga.
😝
Barney liker seg også i sola.
Så endelig kan vi være der ute, tenker nok han.
Men han vil helst gå inn og ut…
og inn og ut… som han vil.
Men det blir for slitsomt for a mor.
For fortsatt må døra være lukket….
for ikke å fyre for kråka.
Puddelgutten skjønner ikke helt det.
Men vi koste oss.
Det blir så bra framover nå.
Ser enda mer til naboene også.
Vi «tyter ut» fra vinterdvalen hver og en.
Som hundeeier treffer nok jeg på folk oftere enn de fleste…
For uansett vær må puddelgutten ut å gå…
og bra er det egentlig.
Jeg har veldig godt av det.
Men så må ærlig innrømmes….
at sol og terrasseliv slettes ikke er dumt.
♦️
Noen lignende innlegg: Morgenstemning på østsida. Late, deilige dager. Første gang i år.
Litt sent ute med rapport, men ganske sikkert ikke så nøye. Det er søndagens hendelser jeg sikter til. Det er fint at det skjer ting i livet mitt. Stadig i aktivitet med et eller annet. Aldri fritidsptoblemer. Men det er av og til en lett blanding av både positive og negative hendelser. Slik er vel livet for de fleste av oss.
Lørdag avtalte jeg å bli med til hockeyhallen på Furuset Forum for å se Eldste Barnebarn spille hockeykamper igjen. Stadig turneringer i ishallene i byen for 8-åringen. Moro å se på. For hver gang jeg møter opp på disse kampene, ser jeg framgang i ferdigheter med puck og kølle, og ikke minst skøytegåing. Jeg er mektig imponert. De er bare 8 og 9 år de gutta på laget👏
♦️
På morraskvisten før jeg skulle ta bilen opp til Furuset, fikk jeg innkalling til ekstraordinært styremøte. Det skulle starte klokken 16, her på bruket.
Hadde allerede avtalt angående hockeykampen, så satset på å rekke begge deler.
Tre 15-minutters kamper mellom 14 og 15 burde gå, og det fungerte perfekt. Dro rett på styremøte her hjemme etter siste kamp.
♦️ Og nå kommer jeg til «motgangen», som nevnt i overskrifta.
Grunnen til ekstra styremøte var ny vanninntrenging i den berømmelige kjelleren vår. Jeg har rapportert tidligere om den store «flommen» i slutten av august i fjor, da det sto 1,5 meter vann oppetter vegga nedi der.
Nå var det heldigvis «bare» 5-10 cm, men problematisk likevel. Det er akkurat ferdig renovert etter forrige «flom», satt inn nye boder, støpt nytt gulv og nytt elektrisk anlegg. Puh…
♦️
Men det jobbes også med overvannsprosjekt og legging av rør ellers på eiendommen for tida, så bør vel bli bra etter hvert. Men man vet aldri. Kommer garantert både mye snøsmelting og styrtregn i åra framover også…..så blir egentlig litt for spennende…. Fra gravearbeidet i januar.
Slik så det ut i boden min i slutten av august i fjor, etter at 1,5 meter vannhøyde hadde blitt pumpa ut. Om flom, oversvømmelse og lokalavisa. Gutta boys.
