Litt pjuskete og rare.
Men gule og søte.
De ble med på helgeutfordringen til Utifriluft.
«Finn en kylling»
Glemte det nesten.
Men rakk det.
For er jo langhelg og påske.
Skulle vært mer kreativ.
Men fant ingen andre.
Løsningen vart påskepynten min på bordet.
De pjuskete, dunete søtingene som er ganske gamle.
I tillegg er det de 2 litt hardere, gule søtingene.
På det nederste bildet.
Ganske gamle de også.
Alle får skinne hver påske.
PS:
Men så oppdaget jeg noe.
Da bildet vart så stort her inne.
Planta har skader på bladene😜
Vi fikk en god grunn til å treffes for felles lunsj, en nabo og jeg her om dagen. Det foregikk i stua mi og jeg laget i stand litt enkel mat. Jeg synes det er praktisk å ha lomper og røkelaks i fryseren til enhver tid, for da kan jeg på kort varsel lage den enkle retten som jeg viser på bildet.
Hadde smøreost og ruccula også, så da vart det perfekt.
Bruker helst Snøfrisk naturell eller den nye med dill. Den siste er perfekt til røkelaks. Smører ost på lompa, legger på ruccula og røkelaks, ruller sammen og deler rullen i 3.
Akkurat passe stor som fingermat.
Putta en del ferske jordbær på fatet også, da jeg hadde kjøpt inn det til påske.
♦️ Turplanlegging?
Jada, vart det også. Vi har lenge snakket om å ta en togtur et eller annet sted, være borte 2-3-4 dager…. og ha med Barney.
Men nå fant vi ut hvor. Så vi bestilte både togbilletter og hotellopphold.
Og vi drar utenlands….men ikke veldig langt. Bare til Stockholm.
Der er det både hundevennlige hoteller, kaféer og restauranter, så blir sikkert OK for Barney-gutten også, tenker jeg……eller jeg håper i hvert fall det. Parker er det der også…..
Godt for ham å få litt variasjon i livet sitt kanskje.
Vi drar ikke før uti mai, så har god tid på oss til å planlegge mer…..
Absolutt ikke en ny bok. Men jeg har ikke lest den før nå. Fikk låne den av en nabo i god tid før påske. Påskeværet her jeg bor har ikke oppfordret til lange turer i solskinn og kos på terrassen. Sola har hittil vært fraværende.
Er helt greit. Har så mye annet å foreta meg, atte. Og turer ut får jeg uansett, for puddelen Barney må på 3 turer i løpet av dagen. Så frisk luft får jeg min dose av. En stille og fin uke. Det heter jo «den stille uken». Og det er sant. De 2 nabobikkjene borti gata som alltid gneldrer og bråker når hunder og folk passerer, er heldigvis på påskeferie. Boka om Abida Raja vart derfor en del av mine påskesysler, så langt.
♦️ Leste den på 3 dager, så vart ikke gjort veldig mye annet de dagene. Droppa TV-titting og krimserier. Vart bare litt nyheter, Bakemesterskapet og konserten med Eidsvåg i Oslo Spektrum, stort sett….hva TV gjelder. Så får vi sjå åssen det blir resten av påska. Men tilbake til boka, som jeg altså endelig fikk lest. «Abida Raja – Frihetens øyeblikk» er skrevet av journalist i VG og forfatter Håkon F. Høydal. Det er en dokumentar om livet til Abida Raja. ♦️ Som det står på baksiden av boka fra J.M. Stenersens forlag i 2022: «På 1980-tallet vokste Abida Raja opp midt i Oslo sentrum. Hun gikk på norsk skole, var norsk statsborger – men levde i en pakistansk familie og kjente ingen. Som storesøster i en av Norges mest kjente norsk-pakistanske familier, har hun vært taus om livet som barn, ungdom og voksen. Nå våger hun endelig å fortelle. Dette er historien om løsrivelsen fra foreldrene og ektemannen hun ble giftet bort til. Det er fortellingen om en mor som flykter med de fire barna sine – uten utdanning, et sted å bo eller egen bankkonto – og forsøker å skape sitt eget liv. Boka gir et sterkt innblikk i oppveksten og livet til en representant for dagens voksne norsk-pakistanske kvinner, de som ble født i Norge, men ikke ble en del av det norske samfunnet – og kampen for å bestemme over seg selv, hvem hun skal ha lov til å elske, og et liv i frihet»
♦️ Det var sterk lesning. Skremmende at vold kan pågå i så mange år uten at det skjer noe. Og at ingen fanger det opp. Mange årsaker til det, kommer det fram i boka. Forfatteren presiserer i etterordet at han ikke er ute etter å henge ut en spesiell religion, for som han sier, finnes mange eksempler på lignende handlinger i de fleste religioner. Og ikke nødvendigvis bare i religiøse miljøer heller. Har du lest boka?
Hvis ikke, anbefaler jeg den sterkt……
Jeg har en blogg som omhandler det som skjer i livet mitt. Ikke alltid like interessant for andre, men i og med at jeg har litt skrivekløe, er det greit å få rabla ned litt av det som skjer rundt meg og Barney.
Det er ikke alltid at Barney kan være med, så da koser han seg hjemme alene og ligger stort sett i senga mi, har jeg skjønt. Har nemlig overvåkningskamera på ham, så kan se hva han foretar seg. Og ikke minst sjekke at han har det bra når jeg er borte. Godt å vite. På champanjelunsj kan han ikke være med. Det skulle tatt seg ut. En gang i måneden, og jeg er der stort sett hver gang. Denne gangen var vi 4 naboer som meldte oss på og vandret i solskinnet på fredagen de 20 minuttene til lokalet hvor dette foregår. Samme mat og drikke hver gang, men det er helt greit, for er veldig godt. Derfor blir dessverre bildene også ganske like fra gang til gang. Men litt endringer er det. Og nå kan du se at det er påskestema på bordene.
Det vart veldig koselig denne gangen også. Jeg setter så stor pris på det sosiale livet jeg har fått her inni Oslo. Bodd her i snart 4 år nå. Og angrer ikke i det hele tatt på at jeg forlot Mjøsa, sjøl om det var fint på Hedmarken også.
Men det er ikke langt unna, så ganske overkommelig å ta seg en tur både med bil og tog.
Men nå var det altså lunsj i den nye byen min med noen av de hyggelige nabovennene mine.
Jeg ser ikke på noe særlig sport på TV’n. Gjorde mer av det før. På søndagen satte jeg tilfeldigvis på fjernsynet da det var NM-uka med diverse sportsgrener. Hundekjøring foregikk akkurat da. Eller det var i ferd med å starte. Snørekjøring for damer. En hund og ei dame pr ekvipasje. De fleste var vorsteh-hunder. Tidligere hadde det vært snørekjøring med hund for herrer. Jeg lot TV’n stå på, for artig å se på de fine og ivrige hundene. Jeg har hatt korthårede vorsteh-hunder sjøl også for lenge sida. Vi drev ikke med hundekjøring, men det var en nabogutt som lånte den første hunden vår og deltok i NM i hundekjøring, husker jeg. Nå har jeg puddel, og det passer bedre nå som jeg har blitt eldre. En vorsteh-hund krever MYE trening, og det blir for slitsomt for meg. Og hunden ville ikke fått det han fortjente her hos meg. Så Barney holder for meg. Og dette innlegget vart til på grunn av at Barney satte seg ned foran TV’n og så på hundeløp. Han er som regel alltid interessert når han ser dyr på skjermen. Hva han tenker om det, er det ingen som vet….
Måtte bare ta bilder av ham.
Puddelen Barney vet å kose seg.
Denne gromgutten og krøllebøllen har full adgang til senga mi hele døgnet.
Jeg vet inderlig vel at mange hundeeiere ikke gir kjæledyret sitt sånne friheter, og tar gjerne i mot kritikken, men her er det altså slik. Det skal sies at han er en type hund som ikke røyter.
Så det blir ikke hundehår i sengetøyet.
Men det kan fort bli litt bøss fra skogen, som kanskje har festa seg i pelsen på turene våre borti der.
Og tør ikke å tenke på eventuelle småkryp.
Tar sjansen på at det går bra med meg.
Dessuten ligger han aldri på lakenet.
Han ligger oppå dyna. Men denne kvelden da disse bildene vart tatt, lå han med hodet på puta mi.
Han har tydeligvis lært av meg. Det skal sies at han er veldig flink til å bevege seg vekk med en gang han skjønner at jeg er klar for å legge meg.
Da flytter han seg høflig slik at jeg får plass der han godt vet at jeg skal ligge.
Og sjøl kveiler han seg sammen på den andre delen av den 120 cm brede senga.
Er han ikke søt?
Onsdagen i forrige uke var jeg bedt bort på kveldsmat igjen. Kalte det heller middag, jeg, for droppet akkurat det måltidet hjemme hos meg sjøl den dagen. Regnet med at jeg fikk noe mer enn ei brødskive med syltetøy på…eller noe slikt….dit jeg kom. Og der fikk jeg rett. Maten kan du sjå bilde av under her. Vi var 6 stykker til bords og anledningen var den månedlige bokringen vår. Spekemat, melon, jordbær, ost og druer blant annet. Kjeks, brød og godt drikke. Vart som vanlig veldig hyggelig. Vi rakk til og med å snakke om den boka vi alle hadde lest den siste måneden. Absolutt det viktigste, for det er jo ene og alene grunnen til at vi treffes på denne måten. Eller er det nå egentlig det? I utgangspunktet er det slik, men bare det å samles for en god prat med mat og drikke har nok blitt enda viktigere etter hvert, for å si det rett ut. Og ikke noe galt med det, vil jeg si. Heller tvert i mot. Jeg kan lage et eget innlegg senere med litt anmeldelse av boka, som jo egentlig var «hovedpersonen». Den het «Stein i silke» og er skrevet av den svenske forfatteren Mikael Niemi.
Kommer etter hvert……
Det er mange av de spesielle dagene gjennom året. Har skrevet om det før, og gjør det igjen. Denne gangen er det den internasjonale VAFFELDAGEN, som hvert år faller på den 25.mars, som altså i år er en mandag, og altså i dag. Hvis du ikke vet hva du skal ha til middag i dag, kan du jo steke vafler?
Det hender at jeg velger vafler framfor pannekaker, på grunn av at det er raskere og enklere å steke. Men det er egentlig sjelden jeg har dette på menyen. Det hender at jeg serverer vafler til middag eller kveldsmat når barnebarna er her. Og hvis Yngste plutselig får lyst på vafler, er det kjekt å kunne hente opp fra fryseren også.
♦️
Når jeg først lager vafler, blir det såpass mye at det som ikke spises opp der og da, blir putta i fryseren i passe porsjonspakker. Lett å tine opp enten i mikrobølgeovn eller stekeovn.
Akkurat på vaffeldagen i dag må jeg ærlig innrømme at jeg ikke har laget vafler. Men jeg har et lager i fryseren.
Så de to bildene jeg viser her, er fra tidligere vaffelsteking.
Og nederst på sida kan du klikke deg inn på tidligere innlegg og artikler som er vaffelrelatert.
Takk for herlig helgeutfordring fra Utifriluft-Margrethe.
Ikke den verste utfordringen jeg kunne ha fått.
Ta bilder av noe gult, sa hun.
Gult er kult, sa hun også.
Og det er jeg enig i.
Jeg har og har hatt mye gult i livet mitt.
Så det er lett å finne gule bilder.
For andre er sikkert det også enklere akkurat nå.
Påsken er gul og den er her nå.
Eller snart.
Og de gule tinga våre dukker opp fra kasser, skuffer og skap.
Jeg hadde et «gult» innlegg i går også. Har påskepyntinga tatt helt av?
Der var det en del gule ting.
Nå må jeg presentere mer gult.
Og her er noe av det jeg har foreviget.
Både i fortid og nåtid.
Påskepynten min var i kjellerboden da vannet kom fossende inn i august i fjor. Vannet stoppet opp først da det var en og en halv meter oppetter veggen. Naturlig nok hjalp det ikke med plastkasser da. De fløt rundt i vannet sammen med alt mulig annet. Reolene mine holdt stand og ble stående. Så de tinga som tilfeldigvis befant seg over vannkanten, vart ikke våte.Deriblant var esken med påskepynt. Etter hvert som vannet vart pumpa ut og vi kunne besiktige elendigheta, ble det «overlevende» tatt med til leiligheta.
I dag var det tid for å åpne esken med det gule igjen, og få det fram i lyset til påske.
🐣
Der i blant egga som barna mine malte i barnehage og skole for over 30 år sida. Oppbevares i eggkartong i påskeesken gjennom året, og har altså blitt tatt forsiktig fram en gang i året i 30 år og putta enda mer forsiktig tilbake i eggekartongen etter påske. Dyrebar skatt for meg …….og tradisjon.
🐣 Jeg leste en artikkel inne på nettsida til TV2 i går angående påskepynt. Setter inn link til artikkelen nederst på sida. Det er visstnok rekordsalg av påskepynt i noen butikker i år, og det kommer fram synspunkter om hvor problematisk dette er for miljøet. Hvor mye påskepynt trenger vi?Er det nødvendig å kjøpe nytt år etter år? Jeg synes det er koselig med det gamle jeg allerede har. Var jo nære på å måtte ha kjøpt nytt jeg også, men slapp altså det…..
🐣 PS
Den ene harepusen (på det nederste bildet) har til og med fått limt på igjen hodet sitt en eller annen gang. Husker ikke hendelsen og når det skjedde, men du ser tydelig skille mellom kropp og hals på påskeharen med det blå egget. Og han får lov til å være med på påsken år etter år…..
