For å få en statue av deg sjøl, må du vel være litt spesiell? Eller ha utretta noe stort? Den statuen jeg viser deg her har jeg sett mange ganger, men nå først tok jeg bilde, både forfra og bakfra. Og puddelen Barney lurte seg sjølsagt med på bildet. På sokkelen står det å lese: «Anne-Marie Andersdatter 1815-1905 signekone og helbrederske» Hun var visstnok en av Norges mest kjente «kloke koner», samt signekjerring og naturmedisiner. Les mer om henne her: Wikipedia om Anne Brannfjell Selvsagt står hun ved nordenden av Brannfjell, ved Ekeberg skole. Det var der hun bodde deler av sitt spennende liv, på husmannsplassen Ekeberglien, og navnet har hun etter «fjellet». ♦️ For ei dame, sier nå jeg, etter å ha lest om henne. Verdig en statue så klart. Jeg innbiller meg at jeg skjønner hvorfor hun bærer på en kurv. Sanking av urter vart det mye av, for hun brukte kunnskapen sin om disse til å lindre og helbrede sykdommer. Kanskje forløperen til ett av de fagene jeg hadde i mitt studium, nemlig farmakognosi. «Farmakognosi er læren om naturstoffer og naturprodukter som brukes som legemidler eller som brukes ved framstilling av legemidler. Farmakognosi er et farmasøytisk fag.»
Tre planlagte avtaler på EN dag? Orker en pensjonist det? Nå i ettertid vet jeg at jeg fikk det til, og egentlig høres det vel ikke helt uoverkommelig ut heller. Men etter å ha passert de 70 og vel så det, har jeg godt med tid på dagene. Men det har likevel blitt slik at vanligvis EN avtale pr dag er nok. Jeg pleier i hvert fall å legge opp til det. ♦️ Timer som bestilles til ditt og datt og besøk og slikt, fordeles utover uka og gjerne uka etter. Da rekker jeg fint å gå turer med Barney, se på TV, lese bok og ellers «late meg» innimellom. Det er jo deilig med et slikt pensjonistliv. Men altså på tirsdagen vart det litt annerledes. Glad for at jeg har egen bil forresten, for da blir slikt mye enklere. ♦️ Fra mandag etter skoletid hadde jeg barnebarn på overnatting til tirsdag morgen. Dakjørte jeg dem til skolen i 8-tida.Det var første oppdrag. Så var det morgentur med Barney. Det regnes ikke blant de tre oppdragene jeg hadde, for det er blant de dagligdagse hendelsene. ♦️ Jeg har tidligere nevnt et legebesøk jeg hadde angående ultralydskanning av kroppen og snitt i leppa med sutursting. Det måtte fjernes etter hvert. Hadde time klokka 13 for fjerning av stinget.Altså andre oppdrag. Fort gjort og så hjem. Litt mat og sofasliting før jeg raste av gårde igjen med bilen for å hente Yngste barnebarn på skolen og følge henne til frisør. Tredje oppdrag utført. ♦️ Alt gikk etter planen, og jeg var fortsatt forholdsvis oppegående etter dagens gjøremål. Tur med Barney igjen, middag og så bena på puffen foran sofaen og øya vekselvis på TV’n og iPaden, mens puddelen som vanlig lå ved beina mine på puffen. Konklusjon: jeg er glad for å kunne være til hjelp, og jeg er glad for å få hjelpe. Jeg er glad for at de setter stor pris på det jeg gjør og at jeg også klarer å si nei hvis det ikke passer. Slik må det være. Men det passer veldig ofte, da…… Om full kroppsskanning, sutur i leppa og hvordan det gikk
Barney med skatt i munnen. En liten ball som han fant i skogen. Derfor så åpen munn. Viser ikke tenner av en mer skummel grunn. Du ser jo at kattepusen ikke er redd. På veien hjem fra skogen traff vi Minki, den nye kattevenninna til Barney. De bor ikke sammen. De er bare naboer, og treffes av og til. De forsiktige møtene hittil har gjort at de absolutt ikke er «som hund og katt». De er blitt vant til hverandre, snuser på hverandre og liker seg sammen. Veldig praktisk for oss eiere. ♦️ En annen ting. Etter at jeg så dette bildet og fant ut at øynene til Barney var borte vekk bak luggen, vart det panneluggklipping med saks da vi kom hjem, skal jeg si deg. Han bryr seg antageligvis ikke, men jeg bestemmer….. Og så må nok barbermaskina fram også, for en puddel skal ikke ha lang krøllepels i ansiktet så klart. Kan jo fort bli tatt for å være en «Doodle», og det kan jo ikke en puddelmamma akseptere. Han driter nok i det også…..
Det vart fristende, for det rimte. Hadde tatt noen bilder på et par morgenturer i området, og hadde også forberedt to nye blogginnlegg med disse bildene. Men hadde ikke begynt å skrive. Ett med hestene i tåka og et annet med Barney og kråka. Så smattet jeg litt på titlene. Der, ja. Ikke så voldsomt mye innhold i et par innlegg med disse temaene kanskje? Kråke og tåke rimer jo bra, så hvorfor ikke en annen vri? Da kom overskriften av seg sjøl, og vipps var to blogginnlegg i startfasen smeltet sammen til ett. Altså det du ser og leser akkurat nå. Uansett er det bildene og opplevelsen jeg vil formidle. De vakre hestene i tåkeheimen på EKT og Barney og kråka som på ett eller annet vis kommuniserte oppi trollskogen vår. Blogger som jeg har blitt, er jeg forholdsvis rask på avtrekker’n når fotomotiv dukker opp. Kunne faktisk vært mer PÅ noen ganger, men øvelse gjør mester…..eller bortimot mester…..eller i hvert fall litt bedre.
Vet du hva, Margrethe…. og alle dere andre som leser her akkurat nå Jeg pleier å måtte lete i fotoarkivet mitt etter bilder til helgeutfordringen. Helgeutfordring….hva er det? Margrethe vet, for det er hun som har gitt meg og andre bloggere denne oppgaven. Hun gjør det hver helg, og takk til henne for det, sier nå jeg. Spennende å se fram til hva hun finner på slags tema fra uke til uke. Nå vart det slik: Helgeutfordring fra Utifriluft:….RØD Og denne gangen kan jeg stolt vise fram et helt ferskt bilde. I hvert fall nesten. Det vart knipsa rett utafor huset her om morgenen da Barney og jeg gikk forbi mot skogen på den første lufteturen for dagen. Ei enslig rose i tåkeheimen. En oktoberdag. Vakker, ikke sant? Måtte bare ta bilde av den. Kunne jo få bruk for det på bloggen. Og det skjedde…..2 dager etterpå. Perfekt. Oppdrag utført, for den er så RØD som det går an å få blitt.
Til og med puddelen lurer på hva som foregår. Snur på hodet og kikker undrende på meg fra hvileposisjonen sin på puffen foran sofaen. Hu mor drikker kaffe med sugerør? Hva i all verden har skjedd? Det er som du ser, sjøl om kaffen som er igjen i bunnen av Pippi-koppen min ikke synes på bildene. Det var en god grunn for det. Det var etter at jeg hadde besøkt den omtalte klinikken på Majorstua. Om full kroppsskanning, sutur i leppa og hvordan det gikk. Jeg hadde fått sydd ett sting i underleppa. Følte at det gjorde både spising og drikking litt komplisert de første timene etterpå. Var også redd for at jeg skulle komme borti såret, som igjen ville gi blødning. Derfor kom jeg på den geniale idé om å bruke sugerør. Da berørte jeg ikke såret. Funka som bare det. Hadde heldigvis sugerør liggende i en skuff på kjøkkenet. Drakk vann med sugerør også. Gikk fort over. Allerede dagen etter var jeg tilbake til normalen. Sjøl om suturendene er litt irriterende når jeg spiser, er det sjølsagt en bagatell. Fem dager etter inngrepet skal stinget fjernes hos fastlegen.
Puddelen Barney som har blitt stjerna her på bloggen opp gjennom, er jo stadig på farten. Dog ikke så veldig lange turer vanligvis. Men av og til hender det jo at han får være med både på bilturer, trikketurer og kaféer. Det har du sikkert fått med deg hvis du har vært innom bloggen tidligere. Men det mest vanlige er turene rundt her vi bor, i skogen og på slettene. Det vil alltid være litt variasjon på disse lufteturene sjøl om de skulle foregå på samme steder dag etter dag. Treffer forskjellige folk og hunder, været og årstidene er forskjellig og Barney finner forskjellige skatter😉 🩷 En morgen før helga var enda en slik dag i vante omgivelser på morrasturen. Men så skjedde det noe. Vi hørte herlig barnelatter og «skrik og skrål»; noe som hender rett som det er oppå sletta. Mange skoler og barnehager benytter seg av området for utflukter til tider. Plutselig står Yngste barnebarn ved siden av oss nedi skogkanten. Hun hadde sett oss, og hun var på tur med skolen sin. Om ikke hele skolen, så i hvert fall en god del andre førsteklassinger. 🩷 Så stas og overraskende for oss alle tre på en helt vanlig morrastur. Barney elsker barn, og spesielt barnebarna mine. Hun ville vise fram puddelvennen sin til de andre, og det hadde ingen noe i mot. Det vart hopp og sprett og tjo og hei på puddelen sammen med lekne, entusiastiske skolebarn. For en herlig, uventet morgen. Det ble både mental og fysisk trening på Barney, så godt med en formiddagshvil for puddelgutten da vi kom hjem🥰 Tjo og hei med barnebarn og Barney
Det er ikke så ofte jeg tar bilder i regnvær. Egentlig av naturlige årsaker, da telefonen ikke er så glad i vann, innbiller jeg meg. For det er der kameraet mitt befinner seg. Gidder ikke lenger å dra rundt på et speilreflekskamera eller slikt, som jeg gjorde i gamle dager. Det blir altså vanligvis bildetaking i solskinn og til nød overskyet vær, og kanskje litt snøvær. Jeg dykket i arkivet for å finne noe som kunne passe til Helgeutfordring Utifriluft: KLISSVÅTTog kjører på med diverse billedspam. ♦️ Først ut er faktisk et regnværsbilde. Men det er tatt innenfra, godt beskyttet mot regnet utafor ruta👇 ♦️ Videre følger et bilde av en klissvåt Barney som akkurat har bada i den lille sjøen i byen Visby på Gotland i 2023. ♦️ Så er det absolutt noe som er forferdelig klissvått. Nemlig kjellerboden min og alt som befant seg inni der høsten 2023, da det var en vannstand på 1,5 meter i kjeller’n🫣 ♦️ Til slutt ser du de to bildene fra en regnfull dag i skogen vår. Til og med Barney stusser fælt på hvor stor den vanndammen egentlig er. Gotlandsturen mai 2023 Orker du mer vann?
Du ser vel omtrent hvor store disse pinnene er? De står nå oppreist på utsida av terrassen min. Hvorfor det? Jo, skal bli ved😉 Eller rettere sagt opptenningsved til vinteren. Og vet du åssen de har havna der? Jeg har faktisk tatt vare på alle pinner som puddelen Barney har tatt med seg fra skogen etter at det vart bart i vår. De fleste er mye mindre enn disse og egentlig passe til å putte i ovnen, så de har jeg lagt til side i en egen oppbevaringsboks. Og det er ikke FÅ, skal jeg si deg. Han bærer som regel med seg en pinne i hvert fall en gang om dagen. Noen er altså så lange at det må gjøres noe med dem før de kan få plass i ovnen min. De må sages. Og jeg har gammeldags håndsag. Nå har jeg altså plassert dem «lagelig til for hogg», bokstavelig talt. Tar fram saga i morra tenker jeg. Synd å kaste så fin ved som er møysommelig bært i hus. Synes ikke du det også? Skeptisk skattejeger? Den fangsten tar kaka😅 Barneys skattejakt Trøste og bære😝
Husker du Minki? Bare hvis du har lest blogginnleggene mine om henne tidligere. Som hund og katt, eller er det håp? Velkommen lille kattepus Beklageligvis har jeg stadig glemt å ta bilde av Minki og Barney når de møtes, så derfor benytter jeg meg av en nødløsning med en collage bestående av tidligere bilder av dem, hver for seg. De har møttes flere ganger, både ute og inne. Vi var «lure mødre» og gjorde tilvenningen gradvis, slik du kan lese i innleggene bak de to linkene over her. ♦️ Så nå er de venner. Hurra. De er foleløpig i bånd begge to for sikkerhets skyld, for i og med at de ikke bor sammen, og kun treffes av og til, tar prosessen litt lengre tid. Men de er begge veldig ivrige på å møte hverandre, leser vi av kroppsspråket når de ser hverandre på avstand. Og nærkontakt er faktisk ønskelig fra begge parter har vi skjønt. Så de får snuse på hverandre. Snutene møtes og det er ingen tegn til hverken aggresjon eller mishag. Perfekt. Så da fortsetter vi på samme forsiktige vei… De er absolutt ikke «som hund og katt».
