Her om dagen, eller det vil spesifikt si torsdag som også var Kristi Himmelfartsdag, steg Barney og jeg inn i bilen for å ta en 15-minutters tur sørøstover. Det var egentlig to mål for turen. Spasertur i andre omgivelser enn den vanlige skogen vår, samt se etter flere sommerblomster på hagesenteret der bortre. Som du kan lese i innlegget rett under her, endra planene seg… Enten for tidlig eller for sent
Etter et par runder på den stappfulle parkeringsplassen til Plantasjen, ga jeg opp DET prosjektet. Hvorfor ikke heller ta en tur en vanlig hverdag?
Men prosjekt tur vart gjennomført, og i tillegg kom et nytt prosjekt. Stolpejakt. Da vart det en vellykket tur likevel, og vi dro hjem, men uten planter. Helt greit. Hadde tross alt plantet en del blomster allerede.
Dagen etter, på fredag, som var en helt vanlig hverdag, men dog såkalt inneklemt, tok vi turen tilbake til området vi besøkte dagen før. Ville gjenta opplegget med blomsterhandel, hvis det ikke var for folksomt der, samt lufting av Barney og meg kombinert med jakten på flere stolper.
Det var veldig mye lurere enn helligdagshandling av planter. FOR en endring det var på parkeringsplassen. Skygge til bilen fant jeg også, så Barney kunne trygt ligge der inne med vinduene på gløtt mens jeg fråtset i blomster inne på Plantasjen.
Det vart en del med hjem. Først plassert på terrassebordet, og senere på dagen og i går, plantet ut i krukker ved inngangen og ellers. Synes det vart fint, jeg… Nå er det skikkelig sommer, og i dag 1.juni starter jo offisielt også den første sommermåneden.
Må ikke være det, vettu. TO altså. Går helt greit å være bare EN i mange situasjoner. Men akkurat i den sammenhengen jeg skal skrive om nå, er det viktig at det er TO. Utifrilufts Helgeutfordring TO
For godeste bloggkollega Utifriluft-Margrethe har gitt meg og andre bloggere en kjærkommen Helgeutfordring igjen. Da er det bare å gå på jakt i fotoarkivet for å finne noe som passer til temaet. Og det var vel egentlig veldig lett.
Men hva jeg velger som illustrasjon på tema TO? Det finnes altså flere muligheter der inne. Jeg valgte det mest nærliggende, bokstavelig talt, for han ligger ved siden av meg i sola på terrassegulvet her nå….. Vi TO, Barney og jeg. «Du och jag, Barney». (Men bildet er fra mars 2023)
Kunne som sagt ha valgt mye annet. De TO barna mine for eksempel. De TO barnebarna….for eksempel.
Det siste bildet jeg viser, som er ganske søtt, er av de TO hundevennene Barney og Blu. Hun er dessverre død. Ble 13 år gammel. Bildet ble knipset da vi var på biltur i Sverige i 2023🥰
Barney har tydeligvis ikke noe problem med det. Å gå forbi, og ikke minst under, en hegg som er fullstendig dekket med et slør av spindelvev, eller hva det nå heter….som heggspinnmøllen effektivt og veldig raskt har kreert. Treet er jo helt grått og spøkelsesaktig. Stakkars. Håper det overlever angrepet. Men altså ikke nok med det. Blir jo dessverre ikke helt ferdig med saken, for det var så ekkelt. Det KRYDDE av larver oppetter hovedstemmen, alle grener, kvister og blader. Det som var igjen av blader. Mye verre…Hælte bare ikke
Må innrømme at jeg er skikkelig pysete når det gjelder slike kryp, sjøl om jeg vet at de absolutt ikke vil meg noe vondt. De holder på med sitt, og er en del av naturen og næringskjeden. Apropos det. Må vel være en delikatesse for alle småfuglene som kvitrer i skogen for tida?
Men altså…..i går turte jeg ikke å gå tilbake samme vei. Pyse. Men i dag tok jeg sjansen på å passere og samtidig ikke få fullt av larver i huet, som jeg jo egentlig var redd for. Det gikk så greit atte. Barney fikk turen sin i solskinnet og vi gikk tilbake samme vei uten problem, og inn til frokost……Jeg så bare til andre sida av stien da jeg passerte spøkelsestreet….
Knipsa bildene i går. Vi var på ettermiddagstur et annet sted enn vanlig. Greit med variasjon i turene våre. Trollskogen her er fin nok den, og blir aldri lei, men likevel. Tok bilen. Vi har vært der før. Stor parkeringsplass ved Skullerudstua ved inngangen til Østmarka. Det er skistadion der også. Selvsagt om vinteren. Om den barneskia som lå henslengt….. eller gjenglemt på bakken der, var noe usikkert. Det var nå bare en, og ski bør komme i par.
Malplassert var den også, litt «off season» for å si det sånn. Virket som om Barney også stussa over denne dingsen som for bare et par måneder siden hadde vært i sitt rette element, men som nå var skikkelig rart.
Da vi først var borti området der, sjekket jeg parkeringsmuligheter på Plantasjen også. Det er like ved. Ga fort opp DET prosjektet, for i går på torsdagsfridagen hadde tydeligvis «alle» bestemt seg for å kjøpe planter. Slike ærender er det best for meg som pensjonist å gjøre på vanlige hverdager, og helst på formiddagen eller midt på dagen når andre er på jobb. Det er jo vanligvis slik jeg tenker, men da vi nå først var der……
Men Barney og jeg gikk også en fin luftetur, og i tillegg skjedde det noe annet. Turruta vår vart nemlig etter hvert bestemt av noen stolper. Var ikke i tankene mine en gang da vi gikk ut av bilen, men plutselig åpenbarte det seg en Stolpejakt-stolpe, og da var det fram med kartet på mobilen, og jeg «fanget» 4 stolper.
Klokka nærmer seg 10 på morran og jeg har naturlig nok ikke opplevd veldig mye ennå i dag. Og attpåtil har jeg ikke publisert et blogginnlegg heller. Noen ganger gjøres det ferdig dagen før og legges på «forfall» til klokka 09:13 (!?) dagen etter. Ikke i dag. Ikke i går heller. Men er det så nøye….Kanskje bedre med litt spontane tanker fra huet….i nuet.
Tidspunkt 09:13 er for såvidt helt sprøtt. Det bare ble slik. Det er lov å være litt rar. Tillater meg sjøl mer det etter hvert som åra har gått. Åssen det vil ende opp da er ikke godt å si😂 Men uansett vanlig morgenrituale for puddelen og meg i dag. Nydelig vær er det også. Den sure nordavinden er borte vekk.
Og dagens bilder er fra den vakre morgenturen vår i skogen. Fantastisk start på dagen som alltid med den morgentutinen, sjøl om noen typer bær kan være utfordrende gjennom året. Noe særlig mer har vi ikke opplevd ennå i dag. Men hva er opplevelser? Trenger ikke å være store de, vettu.
Alle de små gledene. Vært mange av dem allerede i dag når jeg tenker meg om…..på den korte tida vi har vært våkne. Sånn som gode brødskiver, kaffe, vennen Barney og at jeg i det hele tatt er så heldig å kunne stå opp om morran. Føler meg også forholdsvis sprek for alderen. Å kunne gå tur rett ut i skogen i nydelig vær. Å snakke med naboer på veien hjem. Vi møter andre hunder og eiere i skogen. Sankthansblomsten har tatt over for hvitveisen…..for lenge sida. Har bare ikke tatt bilde av den. Er ikke det tidlig? Håper den holder seg fin til Sankthans, da… «Skogstorkenebb, botanisk navn Geranium sylvaticum, er en vanlig, flerårig plante i Norge som blomstrer i juni og juli. Den er kjent for sine lilla eller rødfiolette blomster og håndflikete blader, og er ofte kalt “sankthansblomst” eller “jonsokblom” i mange deler av landet. Skogstorkenebb vokser i skoger, skogkanter og enger, og kan bli opptil 80 cm høy»(KI/ AI og bildet er lånt fra Internett)
Vet du hva dette er slags vekst? Jeg plukka dem i dag. Rett utafor inngangsdøra mi. Fikk et innfall på trammen da jeg skulle på morgentur med puddelen. På bordet rett utafor står ei potte med oransje og blå blomster. Stemor og pereleblomster. Kjøpt ferdig dandert på Plantasjen før påske. Jeg har to sånne. En på hvert sitt bord, på hver sin side av huset. De har holdt seg bra og gjør det fortsatt. Bortsett fra at de blå perleblomstene nå er avblomstret. Så nå var det bare oransje og grønt. Tenkte å fjerne alle løkene slik at stemorsblomstene kunne få mer plass oppi potta, og at løkene kan brukes om igjen og blomstre på nytt neste vår. Har nemlig gjort det med de som står i potta på sørsida. ♦️ Nå gadd jeg ikke med den andre. I farta på vei ut og med Barney i andre hånda, fikk jeg et innfall om å rydde i potta. Merkelig. Plukket de grønne stilkene og tenkte å kaste dem. Hm…..var de ikke egentlig ganske fine? Jeg hater å kaste planter og blomster hvis de ikke er fullstendig daue eller veldig stusslige, så la dem på bordet der ved inngangen og gikk tur i skogen med Barney. ♦️ På vei inn igjen tok jeg med meg buketten fra bordet inn. Tanken var at de kanskje kunne være litt dekorative på brettet med kongler og lys på spisebordet i noen dager. Som tenkt så gjort, og her ser du resultatet. Rett og slett gjenbruk av blomster. Fra skjønnheter i blå prakt til grønn dekorasjon. ♦️ Løkene som tilhørte disse grønne kan nok ikke brukes opp igjen, for hvis det skal skje, og bli vellykket blomstring neste år, må de grønne stenglene få lov til å visne slik at næringen går tilbake til løken. Men slik vart det ikke med disse….. Slik vart det i år
Jeg satt og rabla ned noen ord på iPaden for å få til et nytt blogginnlegg for ettermiddagen i går. Det var sånn i 12-tida det starta. Ikke noe dramatisk med det. Og når det gjelder dramatikk, vil jeg sterkt presisere at «alt er relativt». For med all elendigheten i verden i tankene, er det ikke akkurat dramatisk det jeg nå skal berette. Det er nesten bare for å ha noe å skrive om. Tja…..skrev jeg i går I gårsdagens innlegg skrev jeg som følger: «Og så da? Snart kan jeg sette meg på terrassen, for det blir fint utpå der i dag….å sitte i skyggen. En fin sommerdag for meg er det når jeg kan sitte i skyggen….og at det likevel er passe varmt.» Gjorde som jeg skrev. Prøvde i hvert fall. Rakk å drikke en kopp kaffe i sola, men det blåste en god del. Hadde tatt seg skikkelig opp fra morran av. Men ly var det, så holdt ut…..enn så lenge. Plutselig vart det fryktelig mange mørke skyer, vinden økte så kraftig at jeg vart engstelig for at blomster skulle knekke oppå terrassegelenderet. Så hørte jeg årets første tordenskrell, og dermed luska jeg innatt med kaffekoppen og lukka døra etter meg. Barney hadde gått inn for lenge sida. Lur, han. Så kom styrtregnet. Og da det verste hadde stoppa opp, drista jeg meg til et bilde av blomstene; som mirakuløst hadde overlevd, og som i løpet av regnskura var blitt pyntet med nydelige regndråper. Etter et kvarter var alt over, sola kom fram igjen og vinden stilna. Da var det vel folk lenger nord som fikk smake det samme etter hvert. Det var nemlig sønnavind, men neimen om den sønnavinden var god. Mer lik en nordavind, vil jeg si. Bra at Barney og jeg ikke var ute på tur i dette plutselige væromslaget. Vi hadde nemlig mulighet til å avbryte terrasseoppholdet og bevege oss inn i roligere omgivelser. Retrettmulighet, heter det…. Men etterpå gikk vi utpå der igjen, og litt senere vart det ny skogstur på Barney og meg….. Alt er så mye bedre
Tja, hva skal man skrive om når det ikke skjer all verden her på «min lille tue»? ….. Slik begynner jeg bare….. Og ser hva det blir til…….. Ny mandag, og sol…… Bare litt vind….. Det er blitt formiddag når jeg skriver dette. (Men publiseres vel først i 5-tida…..) Sto opp først klokka 9…. Barney lå som vanlig like lenge…. Ut på tur i skogen…..som vanlig….men alltid trivelig. Små gleder over alt. Fredelig og rolig, vakker fuglesang, nydelige blomster, grønt gras, grønne trær, sola varmer og Barney koser seg tilsynelatende med sin «lesing av aviser»…. Ja, for det er det hunder gjør når de snuser…. Sjekker hvem som har vært der før dem…. Og hva slags typer var det? Hva hadde de å melde? Hans interessante liv…… Og mitt parallelle liv der på stien som setter pris på helt andre ting…..som nevnt. De små gleder i livene våre… Som er så utrolig viktig…. Og ikke MINST veldig viktig at jeg virkelig observerer….og SETTER PRIS PÅ DET… Og så da? Snart kan jeg sette meg på terrassen, for det blir fint utpå der i dag….å sitte i skyggen. En fin sommerdag for meg er det når jeg kan sitte i skyggen….og at det likevel er passe varmt. Så tar vi det der i fra….hva som skjer videre i dag altså. Skal i hvert fall trene, lade bilen for tur i morgen, to nye skogsturer med puddelen gjenstår, og så……kjeder meg uansett ALDRI. Har til og med ei bok jeg akkurat har starta på. Virker veldig spennende. Og er utrolig godt skrevet. «Vårofferet» av Lars Mytting. Har du lest den? Jeg har kommet kun til side 36, men dette lover bra, så denne blir jeg fort ferdig med, tenker jeg…… Alt er å mye bedre Er graset grønnere på andre sida?
Det vart medalje, ja. Etter endt løp. Barneløp 700 meter gjennom Ekebergskogen. Ekebergløpet arrangert av Bækkelaget Sportsklubb. Skrev litt om det tidligere i dag. Alle fikk medalje. Om bryllupshelvete og løp i skogen Vi bor ikke langt unna start-og målområdet, så veldig greit å ta en tur bort dit, og det vart en kombinasjon av skogstur med Barney i duskregnet og heiing på barnebarn. Både Yngste og Eldste deltok. Og Barney fikk brukt sine supersosiale egenskaper. Der var nok av morsomme barn å hilse på. Litt for morsomt etter min smak, for vanskelig å ta gode bilder med ene hånda når jeg har en ivrig puddel i den andre. Han bare elsker mennesker; og særlig barn. Fikk trent litt på være rolig innimellom. Gikk ganske greit. Blir inspirert av å se på «Fra bølle til bestevenn», vettu😅 På det øverste bildet holder Yngste Barney i båndet for at jeg skal få tatt et bilde til bloggen. Bevisst en hodeløs unge, for hun skal jo ikke vises her🤗 Ellers en collage med rare bilder som bare måtte bli som de ble….
Godt utpå søndagsformiddagen sitter jeg i sofaen og skriver. Barney og jeg sto opp sånn omtrent klokka 9 i dag. Greit med søvn, sjøl om natta starta litt senere enn jeg sjøl ønska. Det var andre som holdt meg våken til bortimot klokka to. For bortimot to uker siden fikk jeg et nabovarsel i postkassa. Det skulle holdes bryllupsfest i partytelt i hagen tvers over veien for der jeg bor. Og det skulle foregå i går. Og DET gjorde det. De gifter seg vel forhåpentligvis bare en gang i livet, så slik må både jeg og alle de andre naboene her godta. Og attpåtil var de så høflige å melde fra. Livemusikk fra klokka halv ti, sto det på arket. Det starta klokka elleve. Skulle vare en time, og deretter «bare» DJ-musikk i teltet. Jada. Vart altså forsinkelse. Helt normalt. For antageligvis alt for mange lange taler. Og overgangen fra livemusikk til DJ vart ikke «bare», for å si det sånn. Like høyt. Og hvorfor må musikk spilles så jævlig høyt? Jeg drøyde litt med å legge meg. Så noe på TV som jeg ikke hadde fått med meg tidligere blant annet. Men klokka tolv la jeg meg…..og prøvde å sove. Umulig. Fant lyddempende ørepropper. Hørselvern. Hjalp ikke mye det heller vettu, for den forferdelige bassen blir ikke filtrert vekk. Barney reagerte heldigvis ikke, så hadde nok med min egen innsovningsproblematikk. Enten var det øreproppene som etter hvert utvida seg og gjorde jobben sin, eller så var det musikken som vart dempa. Jeg sovna i hvert fall. Jeg hater nesten musikk på grunn av sånne opplevelser med kun dunkende, terroriserende basslyder på avstand. Om det så er fra russebusser eller what ever…. Sur, gammal kjerring? Heldigvis tar slik terror slutt etter hvert, men enda viktigere er det at jeg underveis prøver, og klarer å endre tankesettet mitt slik at det ikke bare blir negativ elendighet. Og så da? Hva med lovnad om løp i skogen? Det er heldigvis ikke jeg som skal løpe. Barney og jeg tok bare morgenturen vår oppom start- og målområde for Ekebergløpet som foregår i dag. Rett bortafor oss, rett oppi skogen her faktisk. Bildet viser ei av løypene. Der skal Yngste og Eldste barnebarn delta, og jeg skal være tilskuer. Enkelt å få til. Kan hende at Barney får være med også, som tilskuer altså, sjøl om han mer enn gjerne garantert hadde likt å løpe de 700 meterne med barna. Rapport kommer sannsynligvis senere i dag….. Ble det et spennende døgn? (2019) 3 av 4 på full fart gjennom skogen
