Tja, hva skal man skrive om i dag, da tro? Ikke skjedd så veldig mye stort og heller ikke tatt noen bilder i går eller i dag, så da blir det vel bare litt småprating om dagligdagse ting, tenker jeg.
Det er faktisk ikke så mye jeg irriterer meg over akkurat nå heller her jeg sitter. Ikke noe jeg får gjort noe med i hvert fall, og da er det like greit å la det passere.
Sånn som nyhetene som detter ut av TV’n i form av bilder og lyd og som popup-varsler på iPhonen.
Her på min lille tue registreres det snøvær igjen, og at de første fuglene allerede har begynt å kvitre i skogen. Heldige meg som blir påtvunget de fine turene på grunn av puddelvennen min. Tre ganger om dagen.
Ellers da? Den hvite azalean jeg kjøpte til jul lever og blomstrer som aldri før. Koselig og nydelig. Små gleder, som også bloggeren Happy skriver om i dag.
Apropos azalean; alle plantene må vannes i dag. Dessuten må jeg stelle Barney litt ekstra. Pusse tenner, vaske øyne, klippe poter og stusse litt oppå kalotten. Dessuten barbere fjeset. Han er jo tross alt en ekte mellompuddel, så det fine ansiktet hans må ikke være tildekket av masse pels. Kan fort bli tatt for å være en type «Doodle», og det vil vi ikke, sjøl om jeg tror at han gir blanke f… i det. Klarte kanskje å provosere noen likevel nå?
Og ellers i dag og kveld? Vi får sjå. Blir nok litt TV-titting i dag også. Må få med meg Alle Mot Alle på TVNorge og Farmen kjendis på TV2…..
Åssen har dagen din vært?

I januar 2019 hadde blogger Frodith gitt oss andre bloggere en utfordring igjen. Eller? Hun er god på det, hun godeste, kreative Solfrid-Frodith. Nå ble jeg litt usikker på om det egentlig var en utfordring. Tror kanskje at jeg bare vart inspirert av at hun hadde foretatt et kreativt sprell i et innlegg, og at jeg lot meg lure utpå. Les selv. Her kommer i hvert fall en kopi av innlegget mitt fra den gang:
♦️
«Frodith hadde et dikt på bloggen sin i går. Hun brukte bare F-ord. Det vil si at alle ordene i diktet startet med F. Helt utrolig kreativt. Se det HER.

Hvilken bokstav skal nå jeg bruke?

Burde bli P for Pensjonistgunna. Hm …..Tenke, tenke……

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Pene Potespor På Parketten…. (Barney altså…)

Pelsdotten Poserer Pent På Plass...(Fortsatt fotomodell Barney…)

Pakka På Posten Pep Passelig ….(Ble henta i går…leke til Barney)

Puta På Pleddet Passer Perfekt…..(Litt interiørstyling….)

Pasta, Pesto, Pizza, Pannacotta, Piza….(Det hører vel sammen….)

Og nå må jeg stoppe før det tar helt av…..på ville og dumme veier…»
♦️
En ting kan jeg tilføye i dag, 6 år etter, i januar 2025.  Det gamle bildet jeg har valgt av Barneygutten ga meg nok en linje i P-diktet:
Puddelen Plassert Pent På Pleddet På Påskeaften😆

Rare greier.
Men fint, da.
På en av de faste rutene våre gjennom skogen i dag oppdaget jeg det.
Var nok hengt opp samme dagen, for var ikke der i går.
Et skikkelig blikkfang i det ellers så hvite, grå og brune landskapet.
Et rødt hjerte.
Og ikke bare det.
Tekst var det på hjertet også.
«Du er fin», sto det.
Takk for det.
Både Barney og jeg tok det til oss.
Hvorfor ikke, tenkte jeg.
Om hjertet så var tenkt for en spesiell person, kunne nå alle som passerte der ha muligheten til å ta det til seg som en positiv hilsen og anerkjennelse.
Bare helt nydelig.

Mitt forrige innlegg

Bloggeren FRODITH har et pågående prosjekt på bloggen sin hvor hun har oppfordret bloggere og andre lesere om å gi henne tips til hva hun kan tegne.
Jeg ga henne tipset «Bloggstjerna Barney», min kjære puddel.
Og i går publiserte hun et innlegg med det ferdige portrettet:
Tegneutfordring – Barney Bloggstjerne
Og jeg har kopiert bildet og satt det inn her.
Er det ikke fint?
Hun bruker visstnok det digitale tegneprogrammet Paint på PC.
Riktig Frodith?
Gå inn på bloggen hennes, så ser du alle de fine og artige tegningene hun lager.
Selfiekurs med bloggerne.

Jeg pleier de fleste ganger å produsere blogginnlegg litt eller lenge i forkant av publisering. Greit for alt som er unnagjort liksom.
I dag har jeg drevet med så mye annet rart, og det er jo for så vidt bra, at det ikke vart noe forberedt innlegg til klokken 17:13, som det stort sett pleier å være. I skrivende stund er klokka 16:59, så kan likevel rekke det før 17:13, men er det så nøye? Hvorfor akkurat 17:13?
Det kan du lese om i et tidligere innlegg:
Det skjer 09:13 og 17:13 hver dag.

Ikke det at jeg har gjort så uhorvelig mye spesielt i dag som gjør at jeg er litt bakpå med blogginga. De vanlige morgenrutinene og turene med Barney har foregått, så klart. Det som tok mest tid var nok fire telefonsamtaler med venner og naboer. Og de varte lenge, noe som bare var koselig. Dessuten litt prating med folk jeg traff i skogen på de to turene våre der.
Tok meg god tid med spising og litt titting på nyhetene på TV og litt annet surr. Og plutselig var klokka blitt mye. Men hva så? Det er dette som er så deilig med å være pensjonist. Ha god tid til ting. Kunne ta meg god tid uten dårlig samvittighet.
Senere i kveld skal jeg se litt mer på TV, spise litt til og ta kveldsturen med Barney. Og kanskje litt blogging for morgendagen? Vi får sjå.
Og da vart det jammenmeg et lite blogginnlegg sånn i 5-tida i dag også, dog noe forsinket.

På kveldstur med puddelen i blåtimen.
Dette var i går.
I dag kan det nok ikke gjenskapes, for himmelen er dekket av skyer.
Og den vakre lyskilden synes ikke.
Den befinner seg nok et sted bak skyene så klart.
Det vet jeg av erfaring.
Men i går fikk jeg altså idéen om å ta bilde av dette lyset, sammen med grantreet.
Månen i toppen av treet.
En optisk illusjon.
Grana med lys i toppen.
Om ikke stjerne, så i hvert fall måne.
Jula er definitivt over.
Så litt sent ute.
Tjuende dag jul i dag.
Siste frist for utkasting av jula, sa de i gamle dager.
Tjuendedagen

Fjerde dagen på rad med skitur. Det måtte bare bli slik med nydelig vær og nypreparerte løyper i nærmiljøet. Første dagen, torsdagen, satt det litt langt inne. Første gang på ett år. Barney og jeg på skitur? Måtte ha motivasjon fra andre for å få det til. Datter og nabo. Brukte muskler jeg ikke har kjent på lenge. Dagen etter, fredag, var det enda finere vær og jeg måtte bare ut igjen. Denne gang med Barney og Nabo A. Det gikk enda bedre. Balansen var bedre og musklene protesterte ikke lenger. På lørdag fikk jeg besøk av ei lita frøken som elsker å gå på ski, så da måtte jeg ut igjen så klart. Og ikke nok med det. Hun kom igjen en tur i dag, søndag, og vi dro ut igjen en times tid. En runde i løypene oppå sletta. Og Barney var sjølsagt med. Litt utfordrende av og til med andre hunder og folk som han helst skulle hilse på, men gikk stort sett greit. I dag var det Yngste som holdt styr på puddelen. Tøft gjort. For ikke bare enkelt når en i tillegg til ski og staver skal ha kontroll på Barney i bånd. Men seksåringen har så gode skiferdigheter, at det var null stress….

En nydelig fredag hittil, og mer blir det 
Akkurat nå….nesten….og hadde jeg noe valg?

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Det er så my det.
Som gjør meg glad altså.
Men så har Margrethe Utifriluft gjort det litt vanskelig for meg. Jeg må velge EN ting som gjør meg glad.
Kanskje noe av det dagligdagse?
Hva med turer i vakker natur med puddelen Barney?
Det er han som er hovedgrunnen til at jeg kommer meg ut på fine lufteturer og opplever for eksempel skogen vår sommer, høst, vinter og vår.
Hver eneste dag.
Skikkelig fint.
Noen ganger tar jeg bilder.
Utifrilufts helgeutfordring

Vi kom oss ut av senga i dag også, Barney og jeg. Takknemlig for hver dag. Ikke det at jeg har problemer med akkurat det, men er nå likevel takknemlig for at jeg kan starte dagen på denne måten med å sove så lenge jeg vil, men samtidig mestre fullt ut å starte dagen med å gå på egne bein og etter hvert ta både meg og puddelen ut i den fine naturen. Jeg vil si at det absolutt ikke er en selvfølge å kunne ha det slik.
I dag var og er det ekstra vakkert også. Sol og blå himmel. Og helt vindstille slik at snøen som falt for noen dager siden fortsatt henger fast på trær og busker. Rett og slett vakkert. I skrivende stund har jeg ennå ikke fått tatt et bilde av denne skjønnheten, men det kommer, og du vil se det her. Altså tekst først og så bilde i dette innlegget. Det er ikke alltid slik. Det hender at jeg har et bilde som jeg gjerne vil vise fram, og at jeg i ettertid rabler ned noen ord.
Og ellers? Skal kanskje på skitur igjen med Barney.
Skituren i går.
Og så skal jeg se på The Voice på TV2 Play. Klarer ikke å vente til i kveld på linjærTV. Dessuten skal jeg bort i kveld, og der blir det nok ikke TV-titting.
Og nå må jeg ut for å fange et vintermotiv i kameraet, som lovet…..
——————-
Noen timer senere:
Jeg hadde allverdens muligheter til fantastiske bilder i dag, for var på skitur igjen i det nydelige været. Måtte bare. Gikk sammen med en nabo og Barney. Men det vart ikke slik at jeg tok bilde, for vart litt for trælete med Barney og staver og telefon og slikt. Angrer litt, for var helt nydelig. Tro meg. Da jeg kom hjem skjønte jeg at det var dumt, for må være litt mer påskrudd når jeg nå først liksom skal være en blogger. Nødbildet vart derfor av blomsterkassa mi på terrassen etter at jeg kom hjem for ei lita stund sida. Ser i hvert fall blå himmel og snø.

Det var i går.
Sola kom fram bak skyene, eller rettere sagt under skyene, rett før den gikk ned bak horisonten.
Jeg var heldigvis akkurat ute på tur med Barney da det skjedde, og fikk det med meg.
Det varte ikke lenge.
Det var så fint med den oransje ettermiddagssola som lyste opp de hvitkledde trærne i skogen i øst👆
Så fint og uvirkelig at jeg må presisere at bildene IKKE er tukla med på noen måte i form av filter eller redigering.
Og i vest så det slik ut👇

Akkurat nå…nesten…..og hadde jeg noe valg?

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode