Så vart det plutselig mørkt

På lørdagskvelden vart det mørkt. Helt mørkt. Ikke nok med at det er mørkt nok fra før i samfunnet nå….

 

En nesten helt normal lørdag, helt til…..

Satt i sjølpålagt karantene på lørdagskvelden og så på TV. Bra underholdning. Livet var greit. Hadde sikkert sittet der i normale omstendigheter også.

Klokka nærmet seg 22.
Poff, sa det….nei, det sa ikke poff…..
Det føltes slik.
Det ble bekkmørkt.
Helt svart.
Alt var svart.
Og det ble stille.
Det balanserte ventilasjonsanlegget slo seg av.
TV`n slo seg av.
Tenkte først sikringsskap.
Så ut gjennom vinduet.
Alt var svart.
Alle vinduer jeg øynet, var svarte.
Javel, da var det ikke noe jeg hadde å gjøre i sikringsskapet.

 

Var jeg forberedt?

Litt forberedt på sånne situasjoner. Sjøl om det er ytterst sjelden at strømmen går her.
Opplevd det bare en gang tidligere på denne adressen.

Ei lita lommelykt er plassert i nattbordskuffen.
Gasslighteren ligger fremst i andre kjøkkenskuff.
Et par-tre kubbelys står på bord.
I tillegg visste jeg hvor lageret av lys er 🙂

 

Fikk jeg det til?

Jeg klarte faktisk å fomle meg fram til dette i mørket.
Nå skal sies at jeg i tillegg har telefonen rett ved siden av meg som regel, og jeg kom på etter hvert at jeg der også har en lommelyktfunksjon.

Den fikk jeg bruk for nå. Tidligere har jeg brukt den kun på kveldstur med bikkja hvis det er så mørkt at jeg ikke ser hans etterlatenskaper på bakken 😉 Må jo has i pose. Og det har funka.

 

Åssen gikk det?

Etter at omtrent 10 levende lys ble tent, vart det rett så koselig.
Smått om senn ble det dunkle lysglimt i nabolagsvinduene der ute også.

Og DEN flotte stjernehimmelen! Nå syntes de vakre stjernene godt.

 

Så kom meldinga…

SMS fra Eidsiva Nett klokka 22:14.
Ble varslet om strømbrudd. Det skjønte jeg.
Beskjed om at de jobbet med saken og at de beklaget situasjonen.
Godt å få bekreftet.

 

Kunne vel egentlig ha lagt meg da

Men det var nå litt koselig å sitte oppe også, og var ikke trøtt ennå…
Så da satt jeg der.
Hadde jo telefonen, og der var det 4G-nett i fullt vigør, så var ikke helt utestengt.

 

Men så ……

Ville legge meg.
Du pleier sikkert også å slå av alle lys før du legger deg?
Det gjør jeg også.
Men hva nå?
Jeg prøvde å huske hvilke lamper som sto på før alt ble mørkt.
Ellers ville det bli skikkelig, unødvendig lyst her hvis og når de rettet feilen.
Gikk runden og trykte på brytere.
Tente på lommelykta før jeg begynte å slukke alle kubbelys.
Akkurat da jeg slukket det siste kubbelyset,
og dessuten brant meg på fingertuppen da jeg måtte klemme vekk den siste gloa, skjedde det.

Pang!
Nesten pang… 😉
Klimaanlegget starta og de 2 lampene jeg hadde glemt å skru av, fungerte igjen.
Så da la jeg meg i normal tilstand.
Klokka var blitt 00:17 og jeg fikk SMS om at det var i orden igjen.

 

Etterord

En bagatell.
De små ting.
Dette var en sånn triviell hendelse som egentlig ikke gjør seg fortjent til et blogginnlegg 😉
Men nå skjer det lite.
Og jeg har tid.
Til slike bagateller.

Det finnes også små hendelser som er gledelig.
De små ting.
De må vi verne om og ta vare på nå.

Jeg har et tidligere innlegg om nettopp det å se gleden i de små ting og hendelser rundt oss.
Det kan gjøre livet enklere.

En plakat i et vindu.

De 2 bildene under her viser den mørke lørdagskvelden.
Barney skimtes også på det ene bildet.

 

Er det noen folk og bikkjer der inne?

Vakkert vær. Litt kaldere igjen i dag. Minus 1 grad. I skyggen vel og merke. For sola varmer sjøl klokka 10 på formiddagen……som egentlig var klokka 9 på samme tidspunkt i går 😉

Ja, for vi har “mistet” en time i natt ved overgang til sommertid. Men vi får den igjen til høsten.

Barney må ut på tur til vanlig tid. Og vi gikk ut i finværet. Deilig å komme ut. Litt mer klær på i dag enn i går, på grunn av en anelse kaldere. Jeg altså 😉
Barney klarte seg med krøllene….
Men sola varmet godt allerede.

Men SÅ stille!
Vi var alene i verden.
Føltes slik.
Ingen å sjå!
Sjøl om vi ikke var ute akkurat grytidlig en søndagsmorgen.

Det pleier å være flere der ute.
Men altså helt tomt!

Folk er flinke og holder seg inne tydeligvis.
Litt tidlig var det kanskje, men likevel……

Det er aldri sånn ellers.

Ikke en hund og ikke et menneske.

Kun ei kråke. Den vanlige kråka som ofte er på samme sted om morgenen.
Godt at det er noe liv der ute.

Litt skremmende å føle seg så alene i verden. Men heldigvis vet jeg at de andre er der inne et sted, i leilighetene sine. Og forhåpentligvis kommer seg ut en tur i løpet av dagen, en og en eller to og to. Og holder avstand hvis det plutselig er flere som finner ut at de skal ut på samme tid 😉

Folk er flinke. Stort sett. Dette skal vi klare.

Litt flere bilder under her.

En øde strand ved Mjøsa og et like øde jorde hvor også Barney får turen sin. Og det rare er at alle disse tre bildene er fra en by……en stille by…..

Er det stille hos deg også? Og kanskje for stille?

Får vi til å holde avstand?

 

 

Du ska få en dag i mårå……igjen….

Reklame | AdLibris

Det har vært mange innlegg opp gjennom. Her om dagen la jeg inn et nøyaktig ett år gammelt innlegg. I dag har jeg tenkt å gjøre det samme. Og jeg gjør det…..

 

Det var den 26.mars 2019.
Skjedde vel ikke så spesielt mye på den dagen heller.
Har bare foreviget et inntrykk fra dagen.
Derfor vet jeg om noe som hendte.

Som vanlig på tur med hunden.
Den gangen langs Mjøsa der skulpturen av fargeblyantene står.
Store fargeblyanter.
Trykk på linken for å lese.

Med blanke ark…..

Fargestifter.
“Du ska få en dag i mårå”
Prøysenvisa passer i alle sammenhenger.

Alltid aktuell.
Også nå.

Her er andre innlegg jeg har hatt tidligere angående Alf Prøysen:
Slipsteinen og Prøysen.
Præstvægen og andre veger.

Apropos fargestifter. Under her ser du linker til kjøp av fargestifter 😉 Klikk og les!

Adlibris Fargestifter, 24-pack//Blokk, Fargestifter, A5, 120 ark, 100 g//Fargestifter, 12-pack, Prinsesse, Melissa & Doug

 

 

Et bekymringsløst liv…eller?

Spise, leke, drikke, sove, trene, løpe, og på`n igjen med samme regla…..og bjeffe litt.

Jeg snakker ikke om meg sjøl. Men det kunne ha vært slik i disse dager forresten 😉
Ikke så mye variasjon i hverdagen.
Bjeffer jo litt av og til jeg også. Sikter til hosten jeg har hatt i et par uker. Mye bedre nå.

Men det er altså Barney. Hovedforskjellen på ham og meg er vel kanskje tankene. Spesielt nå er tankene mine på hvordan dette vil gå. Det med viruset, altså….

Men jeg får nå uansett ikke vite hva han tenker.
Håper og tror at han ikke har den spesielle virus-situasjonen i tankene. Har ikke fortalt ham om det 😉

Men jeg skal ikke ilegge ham mer hjernekapasitet enn han har. Han er nok lykkelig uvitende….
Sjøl om dyr jo kan sense hvordan vi har det……Det har jeg både erfart og hørt…..

Han er uansett veldig fornøyd, virker det som. Ser det på ham.
Matmor er hjemme hele tiden. Ikke på jobb. Bare inne i leiligheta eller på balkongen. Eller går turer med ham.

Morgenturen er en fast runde i området her, mellom blokker, rekkehus og villaer. Ingen andre ute. Vi har verden for oss sjøl. Nesten. En annen hund med menneske i andre enden av båndet sees noen ganger. Men vi treffes ikke, slik som vi pleide å gjøre.

I dag tidlig var naboen og bikkja ute i samme ærend. Vi snakket til hverandre på 10 meters avstand. Det ble bare sånn, og det var greit. Hundene fikk ikke hilse.

I går ettermiddag var vi igjen nede på den nå etter hvert så faste lufteplassen vår. Et jorde/grassplen hvor ingen andre er. Perfekt. Barney løper med 15 meter langline. Jeg kaster en leke. Han storkoser seg.

Da rullet han seg rundt i det tørre graset i lykkerus av turen og leken. Koselig å sjå.
Måtte dusje ham. Ikke møkkete, men full av tørt gras.

Slik går nå dagene…..for menneske og dyr.

 

 

Det kunne like gjerne vært i dag…..

Hva med å ta et dypdykk? Jeg har for så vidt gjort det de siste dagene også her inne på bloggen. Da i form av dykk i gamle bilder. Kanskje prøve en annen type dykk?

Eksakt ett år tilbake i tid hadde jeg et lite, rart innlegg fra nærmiljøet.

Det kunne like gjerne ha vært i dag, for det viser noe som ikke inneholder kontakt med andre mennesker.

Det er Barney, meg, en stol og et gjerde 😉

Innlegget kan du lese her:

Tatt av vinden?

Og her er teksten, hvis du ikke har klikket deg inn 🙂

“Ja, dette var dagens rareste hendelse så langt. Og det synes både Barney og fotografen. Det er ikke så ofte det blåser kraftig herover, men i dag har det vært noen skikkelige vindkast. Da kan jeg tenke meg at det er atskillig verre i fjellet og langs kysten.

Det siste har jeg fått bekreftet ved å se på nyhetene i ettermiddag. Et cruiseskip med motorhavari ligger i det bølgende havet i Hustadvika. Der er det faktisk verre.

Det var på ettermiddagsturen vår at vi oppdaget stolen i nærheten av her vi bor. Det kunne vært en enkel sak å plassere stolen slik, men det har nok ikke skjedd. Det er vinden. Det rare er at det ene beinet har kilt seg fast i gjerdenettingen.

Barney syntes det var veldig rart. Aldri sett noe sånt før. Framstår nok som et monster for ham. Men han fant fort ut at det ikke ville angripe ham, så da var alt greit. Men han beveget seg forsiktig fram for å sjekke, brukte sansene sine på riktig måte og fikk altså avklart situasjonen ;-)”

 

det, så. Slik var det…..den 23.mars 2019.

Ikke helt slik i dag, 23.mars 2020:

  • Det er ikke snø utafor her.
  • Det er vindstille.
  • Stolen er borte.
  • Det er Koronapandemi
  • Og både Barney og jeg er ett år eldre 😉

Nå skal vi ut på vår andre tur i dag. Gå der andre ikke er. Eller gå omveier for å unngå dem. Skikkelig asosialt. Litt slitsomt, men får tross alt lov til å gå ut 🙂 Det er positivt!
Og jeg har “facetimet” med barn og barnebarn i dag. Heldige meg!

Hvordan er hverdagen din for tida?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Får vi til å holde avstand?

Det finnes faktisk områder hvor jeg kan være alene eller nesten alene i byen min. Jeg oppsøkte et av dem i går og i dag.

Vi har nok av plass i Norge til at hver og en av oss kan holde minst 2 meters avstand.
Men så er det flokkmentaliteten som slår til, da….

Og ikke alle har kanskje like stor mulighet til å oppsøke de øde stedene.
Jeg er heldigvis ikke så sosial at jeg MÅ være i nærheten av folk hele tida.

Det er mer synd på de som er avhengig av sosial omgang for å ha et godt liv. De kan ha det vanskelig i disse dager hvor vi helst skal holde 2-meters avstand.

På de 3 bildene under ser du at jeg og Barney fant et sånt romslig sted.

Fint med 15 meter lang line på puddelen.

Jeg kaster en leke og han løper og henter.

Akkurat på bildene her har

han funnet en egen “skatt”.

Han har det med å gjøre det, han krøllebøllen min.
Han elsker å finne hansker.

Tidligere i dag hadde jeg et annet innlegg om dagens situasjon.
Det kan du lese HER.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mission completed!…og grønne erter og slikt..

Ikke fått gjort så mye ennå. Det er passert midt på dagen. Men en ting er unnagjort. Det kommer jeg tilbake til.

Hvordan går nå dagene?

Først vil jeg rapportere om de små, vanlige gjøremål. De er små, men viktige, i min lille verden.

  • Sto opp og kjente på formen. Grei nok, men ikke helt grei. Fortsatt snev av forkjølelsen jeg har hatt i 14 dager nå. Men nå sitter det “bare” oppi nesen og bihulene. Ispedd litt småhoste og kremting av og til. Har ikke testet meg. Tror det er en vanlig forkjølelse. Men man vet jo aldri.
  • Holder meg derfor stort sett for meg sjøl.
    Går bare tur med bikkja og beveger meg ned i garasjen av og til for å ta en tur med bilen til et eller annet sted hvor det er forholdsvis øde. Må få litt variasjon i turgåinga også.
  • Hadde en pakke med harde, grønne erter.
    Den har stått i matskuffen noen år (!)
    Den er kjekk å benytte seg av i disse tider hvor handling skal begrenses.
    Satte dem til utvanning i går kveld, og videre til koking i formiddag. Bør stå et par timer på plata.
    Det skal bli erterstuing, har jeg tenkt.
  • Så var det morgenturen med mellompuddel Barney.
    Og befriende godt å komme ut i frisk vårluft. Og i bikkjas verden er alt som før. Nesten. Luktene er nok der. Det ser jeg på oppførselen hans. Men de som har satt spor, er ikke der. Vi er ute til forskjellige tider, vi hundeluftere, eller langt unna hverandre. Han får gjort det han skal, og a mor har fått frisk luft.
  • Det er frisk luft på terrassen også.
    I går var det deilig sol og vindstille. Koselig å sitte der.
    I dag er det litt mer surt vær. Tar nok ikke med saueskinnet og kaffekoppen ut der i dag.
  • Og så er det blogginga.
    Den fikk fart på seg igjen takket være medblogger Frodiths fargeutfordring.
    Det har vært moro å være med. Og jeg er ferdig med alle 9 fargene! 🙂
    “Mission completed”.
    Her er linker til alle fargetolkningene mine:
    BLÅ, GRØNN, GUL, RØD, LILLA, ROSA, BURGUNDER, TURKIS, ORANSJE.
  • Godt å ha TV.
    Der er det mye nyttig og viktig informasjon. Nyhetskanalen TV2 og NRK1 informerer kontinuerlig.
    Innimellom ser jeg på andre ting. Mye å velge i.
  • Har nok av mat foreløpig.
    Og vann i krana.
    Bruker av det jeg har i fryser, kjøleskap og matskap. Blir kreativ også av dette.

Karantene eller isolasjon?

Nei. Jeg er ikke pålagt hverken karantene eller isolasjon. Det er mer sjølpålagt karantene. Frivillig.
Og mye på grunn av den sesongforkjølelsen jeg har hatt, og har sneven av fortsatt.
Og ikke kan jeg jobbe som vikar på apotek heller på grunn av dette.
Men det hadde absolutt vært behov for meg der……
Det rapporteres om ville tilstander.

Og hva nå?

Jeg blogger og ser på nyheter på TV samtidig. Multitasking i liten skala.
Ertene koker i kjelen på plata en times tid til.
Barney piper og vil ut igjen.
Da blir det en ny luftetur på a mor også. I god avstand fra tobeinte, og helst firbeinte.
Men fuglene kvitrer, og det er koselig.
Så to hestehov i går også forresten.
Koselig……

 

 

Den femte dagen…..

Dypdykk i billedarkivet, god tid til blogging og TV-titting…. og lett snufsete. Dagens status.

Jeg tar femte dagen på dag nummer fire.

Og hvorfor ikke et nytt bilde av fotomodell Barney. Har ikke mye annet å ta bilde av for tiden 😉

Nå er det TURKIS som er fargen i Frodiths fargeutfordring.

Har noe turkis i fotoarkivet også. Det første er altså av Barney. Han er brun, men underlaget han sitter på er nå unektelig turkis. Eller virker turkis.

Så her er han igjen:

 

 

Og så denne TURKISE kaka som jeg laget til en barnebursdag i fjor:

Linken til innlegget som fulgte kakebildet kan du lese HER.

 

Har litt mer turkis også, jeg. Treningsbuksa mi (se under her). Ikke vært så flink med romaskina den siste tida, men snart i gang igjen, i og med at forkjølelsen er over snart.

Har en link til innlegg relatert til dette bildet. Se HER.

 

 

Den gule utfordringen er ganske kul……

To farger på en dag er vel lov. Ikke sant, Frodith? GULT er lett for meg. Jeg elsker gult.

Og fortsatt er det bilder fra arkivet. Litt latskap å spore. Skal snart ut på fotosafari igjen for å skaffe nye bilder til arkivet…når forkjølelsen er over.

Forresten…..jeg er jo ute på tur med Barney flere ganger daglig, så ingen unnskyldning…..
Men så fint og gult som det er på ett av bildene mine i dag, er det ikke ennå i naturen 🙂

Må bare ta med dette bildet av Barney som valp, plassert midt oppi steinrøysa/blomsterbedet 😉
Det var våren 2015. Han ble født på Valentine-dagen dette året.

 

Et gult, tidløst motiv fant jeg også i arkivet. Kunne like gjerne vært i dag, hvis jeg hadde rota meg til butikken for å kjøpe blomster. Droppet det….. Holder meg mest inne for tida. Kun turer med krøllebøllen.

 

Og under her:

Litt gul, deilig eggerøre er ikke dumt. Fikk lyst på det nå!
Og de optimistiske, gule ballongene som streber oppover, er bra motivasjon i disse dager 🙂

 

Er du med på Frodiths fargeutfordring?

Jeg har kommet til min tredje farge nå.
I går hadde jeg BLÅ og tidligere i dag hadde jeg GRØNN.

 

Håpet er lysegrønt……..

Det er den grønne utfordringen i dag. I Frodiths fotoutfordring. Det blir et bilde som gir håp om en ny, lysegrønn vår i optimismens tegn….

 

Dette GRØNNE bildet fra våren i fjor lar jeg representere Frodiths grønne utfordring.

Lysegrønt løv.

Den forrige utfordringen min var BLÅ.

Og på bildet er selvsagt puddelen Barney med… 😉
Han er ofte med på bilder, om han vil eller ei…..