Det finnes dager for alt. Kanelbolledagen, Ostedagen, Refleksdagen, Fårikåldagen…..you name it……
Tror ikke det finnes en Sjokoladekakedag. Men jeg bestemte at det skulle det være her i huset for noen dager siden. Tid for bursdagssjokoladekakebaking rett og slett.
Jeg skrev et lite innlegg tidligere hvor jeg varslet deg om hendelsen. Klarer jeg å toppe dette?
Produksjonen var grei. Har ei oppskrift som er god. Bruk av Kefir i røra gjør den ekstra saftig. Ellers ganske normal oppskrift. Anbefaler absolutt å bruke en eller annen form for syrna melk. Ikke sur melk, men surmelk. Skjønner? Så var det pyntinga. Det trengte mer planlegging. Tema skulle være ishockey i år også. Kjøre kopi av kaka fra i fjor? Den som du kan sjå i innlegget jeg linker til over her. Eller en ny vri? Men først var det sjokoladekremen. Smørkrem med kakao i. Enkelt og greit.
Meierismør, melis, vaniljesukker og litt sterk kaffe.
Så hadde jeg kjøpt inn diverse smågodt til pynt, som kanskje kunne passe.
Men også litt marsipan som jeg brukte for å lage bokstavene MS….for Manglerud Star.
Litt hjemmelaga vart det sjående ut, men så var det nå engang det som var sannheten. I stedet for å kna gul konditorfarge inn i marsipanen, valgte jeg å pensle bokstavene med den gule farga. For å rettferdiggjøre meg sjøl, kan jeg nevne at jeg pynta litt mer på det etter at bildet var tatt☺️
Jeg skar ut bokstavene med en skarp kniv.
Og logoen hadde jeg funnet på Internett, og printa ut.
🏒
Brukte en god del av godteriet jeg hadde kjøpt. Både det svarte, gule og grønne. Og litt hvitt. Kan godt si at dette vart til underveis…..pyntinga altså. Uten nevneverdig planlegging. Helt etter innfallsmetoden og ganske sprøtt og med fri fantasi. Tema skulle være ishockey. Klarte å oppfylle noe av det. Deler av MS-logoen, navnet til bursdagsbarnet i grønt og gult, svarte karameller som forestiller pucker og litt seigmennspillere.
🏒
Og sjølsagt lys og et 8-tall. Da vart det plutselig en bursdagskake, og håpte at jubilanten skulle bli fornøyd. Sjokoladekake var også et ønske, så da vart DET også oppfylt. Sjøl om det kanskje hadde passa bedre med hvitt marsipanlokk når kaka skulle ha tema ishockey. Men hele prosjektet vart et fantasiprodukt, så hvorfor ikke brun, ruglete is også😜
Jeg sto opp tidlig i dag. Ikke min skyld. Det er klokka sin skyld, eller vintertida sin skyld, eller sommertida….Det var den dagen igjen. Klokka skulle flyttes en time bakover mot sommeren og dyr og mennesker blir forvirret i huet ei ukes tid.
Leser på Internett: «Siden den amerikanske fysikeren Benjamin Franklin presenterte ideen om å få mer utbytte av dagslyset, i 1784, har skillet mellom sommertid og normaltid blitt innført og avskaffet en rekke ganger. I 1980 innførte Norge ordningen nok en gang og vi har hatt den siden da. I 1996 ble datoene for innføring av sommertid endret slik at vi skulle gjøre det samtidig med resten av Europa. Vi stiller klokka en time tilbake om høsten, den siste søndagen i oktober. Dette er standardtiden, som vi kaller «vintertid»(normaltid). Sommertiden er avviket, og da stiller vi klokken en time fram den siste søndagen i mars.»
Tidligere trodde man at folk tilpasset seg denne overgangen raskt, men undersøkelser viser at det tar opptil en uke for mange før de er optimalt tilpasset. Søvnforskere råder til innføring av permanent vintertid. Jeg er enig, selv om jeg aldri har hatt spesielle utfordringer med å tilpasse meg dette opp i gjennom. Jeg har faktisk aldri opplevd å bomme på tidspunkter/avtaler den søndagen endringa skjer heller. I dag er det enda lettere, for mobiltelefonen korrigerer heldigvis tida sjøl. Og jeg har ei klokke på veggen som også gjør det. Det er bare armbåndsuret og klokka på ovnen som må stilles….
EU-kommisjonen foreslo å oppheve sommertidsdirektivet fra og med 1. april 2019. Slik vart det ikke: «Slutte å stille klokka? EU-kommisjonen stemte “ja” i 2019 til å kutte ut sommertid fra 2021, og å stille klokka for siste gang 28. mars 2021, men dette, som så mye annet, skjedde ikke på grunn av korona. Det finnes foreløpig ingen nye, konkrete planer eller tidspunkt for en løsning.»
Korriger meg hvis jeg tar feil. Men har du hørt noe mer om dropping av sommertid?
Her ser du åssen han kan være
Bloggstjerna og puddelgutten Barney
Ingen turer er like for oss. Plutselig ser han noe spennende
Som her
Et grønt skjerf
Sikkert henslengt på bakken
Noen har reddet det
Trodde de…
Inntil krøllebølle kom
Da var det slutt
Skatt, skatt, for en fantastisk skatt
«Sa» Barney
Hopp og sprett
Og tøy og trekk
Vanskelig
Burde skamme meg over å si
At han fikk holde på
Løsna til slutt
Og puddelen bar grønn skatt stolt hjem
Jaja, tenkte jeg
Hva gjør vi nå?
Skatten blir vaska og tørka
Jeg leverer det i klessamlerkontainer’n
Røde Kors sin….nær oss
Kommer til nytte igjen, da
For vart ikke skadet av Barney’s skattejakt
Oktober er på hell. De fleste oransjefargede bladene har falt på bakken. Vakre der også, særlig i solskinnet. Her om dagen kjøpte jeg en blomsterbukett sammen med Datter. Den skulle gis bort på boklanseringen vi deltok på. Valget falt på den skjønnheten du ser på bildet. Foreviget den før vi leverte den fra oss.
🌸
Da jeg kom til kassa i blomsterbutikken så jeg budskapet som var trykt på omslagsplasten. «Kr.25,- av totalprisen går til Rosa Sløyfe-aksjonen». Veldig greit, og ikke en krone for mye, tenkte jeg.
Håper at veldig mange kjøpte sånne buketter den dagen. Og er den ikke vakker?
Både oransje, lilla og rosa.
🌸
Jeg kom også på at jeg ikke har gitt Rosa Sløyfe noe oppmerksomhet på bloggen i år. Ikke for sent ennå, for har ennå ikke gått inn i november.
Jeg vil hermed bidra med et gammelt innlegg som heter Den rosa sløyfa og jeg, og som ble publisert i oktober 2018:
Noen saker har en egen dag i året, som refleksens dag, som jeg skrev om forleden. Se HER. Andre saker er så heldige å ha en hel måned. Brystkreftsaken har hele oktober med Rosa sløyfe.
Ikke akkurat rosablogger
Jeg har tidligere nevnt at jeg ikke er rosablogger, men oransjeblogger (se HER), men akkurat i denne saken er jeg rosa.
Jeg leser i Wikipedia: “En rosa sløyfe er et internasjonalt symbol som brukes i forbindelse med en aksjon for å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon, øke kunnskapen om brystkreft, samt å samle inn midler til brystkreftforskning. I Norge står Kreftforeningen og Brystkreftforeningen sammen om aksjonen i oktober hvert år.” Det har sin opprinnelse i USA.
Oktober er på hell, og jeg hadde tenkt å skrive litt om dette før måneden var over. Det satt bare litt langt inne. Men jeg rakk det!
Jeg kjøpte sløyfe og var passelig engasjert/orientert om dette tidligere også, men da min mor fikk brystkreft på 90-tallet og døde noen få år etterpå…. og det samme skjedde med min tante, ble jeg litt mer på vakt for min egen del og ikke minst mer interessert i å støtte saken.
Jeg gikk etter dette årlig til mammografi og var alltid lettet hver gang det var over og alt var ok. Var ikke alltid like flink til å kontrollere meg selv hver måned (en merkelig aversjon).
Det gikk bra år etter år, inntil i 2015.
Da var brevet i februar med svar annerledes: De måtte ta nye bilder og ny sjekk. Redsel og angst, selv om det nødvendigvis ikke hadde trengt å være noe feil. Men, det var dessverre det.
Da fulgte en tid som ikke var helt god, men jeg kom meg gjennom den ved å tenke positivt (prøvde) og skrev dagboksnotater i en mengde og fart som jeg aldri før hadde gjort (!) (terapi for meg, det).
Jeg pratet også åpent med familie, venner og kolleger om det….. Det kan hende at jeg tar mot til meg og deler følelsene jeg hadde i denne perioden i et blogginnlegg eller to. Vi får se…..
Jeg var heldig. Operasjon ble det, men jeg slapp både stråling og cellegift. Og jeg har bestemt meg for ikke å tenke negativt og ikke være redd for at det skal komme tilbake.
Det som skjer, det skjer….
Jeg har det fint i dag.
Tar bare noen tabletter som skal minske faren for eventuelt tilbakefall, for å si det enkelt. I tillegg får jeg hvert halvår en infusjon av et preparat som forhindrer benskjørhet. Tablettene kan nemlig gi benskjørhet. Dette skal jeg holde på med i 5 år; det vil si etter planen ferdig våren 2020.
Alle de tankene jeg hadde rundt dette har gjort at jeg ser mer positivt på situasjoner generelt, samt nyter de små gleder.
🌸
Dette vart altså skrevet i oktober 2018.Jeg sluttet som planlagt med tablettene våren 2020. Det var vel omtrent da koronapandemien starta og jeg flytta til Oslo. Hadde litt bivirkninger som slapphet og trøtthet av både tabletter og Zometa-infusjonene en stund etterpå, men det er over nå.
Og den buketten var så vakker at jeg må sette inn enda et bilde av den👇🌸🙋🏼♀️
Og til slutt et gammelt innlegg fra 2018 hvor jeg viser dagboknotatene mine fra tida før og etter operasjon: Jeg blar i dagboka mi.
Det er artig å få kakeoppdrag, hvis jeg får det til.
Bidrar gjerne med å bake kake til barnebarnas bursdager.
Har blitt tradisjon, og jeg får ofte spesielle ønsker.
Det kan by på litt mye forberedelser, innsats og ikke minst kreativitet, men hittil har de vært fornøyd med resultatet. De sier nå i hvert fall det.
Opp gjennom har det dreid seg om sjørøverkake, PeppaGriskake,Lynet Mc Queen-kake, PawPatrolkake og hockeykake for å nevne noen. Hveteboller med rosa krem og tema Enhjørning for Yngste barnebarn var det siste bidraget, i vår.
Nå er det høst og tid for Eldste barnebarn sin bursdagskake igjen.
I fjor ville han ha….og fikk….tema hockey. I år er det ønske om samme tema. Og da er spørsmålet: Kopiere forrige års kake eller finne på noe nytt? Her er i hvert fall et blogginnlegg om DEN kaka, samt et bilde. MS for Manglerud Star. Innafor med gjenbruk av bursdagskake?
Jeg starter forberedelsene i god tid, tenker jeg.
Så får vi sjå åssen det går.
Jeg regner med at resultatet kommer på bloggen her etter hvert…..🙋🏼♀️
De rare ballene på Ekeberg er et fint fotomotiv. Og kun brukt til det formål av meg. Er vel egentlig plassert der som mulige treningsverktøy for ivrige mosjonister og andre ihuga treningsmennesker.
♦️
Fine, harde og dekorative er de, uansett bruk. Jeg ser på dem kun som dekorasjon. Blender fint inn i terrenget der sola skinner inn i området på morraskvisten.
Det er i tilknytning til Tufteparken/Tuftegymmen ikke langt unna skogen vår.
♦️
Vi går forbi der minst en gang om dagen, puddelen Barney og jeg. Trivelig område. Og det er nesten alltid en eller flere som trener styrke der når vi passerer. Det er ikke bare betongballene. Du skimter også noen av treningsstativene til venstre i bildet.
♦️
Jeg måtte komme meg nedpå Filipstadkaia ved Skur 13 før jeg skjønte at disse apparatene finnes mange steder. Og så Googla jeg og skjønte mer. Her er et bilde fra Tufteparken nedpå der. Vel og merke uten baller, så vidt jeg kunne sjå. Hørt om OSLOTREET og SKUR 13?
Jeg skulle ha vært der, men det går sin gang uten meg. Eller rettere sagt løper…. For skolebarna løper for å gi penger til Redd Barna, som igjen gir støtte til barn i andre land som trenger det.
Det foregår på Ekeberg skole i Oslo på sjølveste FN-dagen, i dag 24.oktober.
Jeg meldte min deltakelse som sponsor og ikke som løper.
For det er elevene på skolen som skal løpe runde etter runde på skoleområdet for å samle inn penger. Åssen blir det penger av slikt?
♦️
Jeg, for eksempel, har på forhånd meddelt at jeg gir 50 kr. til Redd Barna for hver runde Eldste barnebarn klarer å springe. Kan bli dyrt for meg, for han er sprek😅
Men penga går til et godt formål.
Det kom ingen bøssebærere på døra mi på sjølve TV-aksjonsdagen på søndag, så da fikk jeg mulighet til å gi på denne måten.
♦️
Hadde tenkt å dra bort dit for å se på unga løpe, men så kolliderte det med den månedlige quizen jeg pleier å delta på, så da vart det slik at jeg valgte quiz.
Er titt og ofte til stede på andre idrettsaktiviteter barnebarna deltar i, så har ikke dårlig samvittighet. Er nok mange andre som er der og heier på dem, og dessuten deltar jeg jo på en måte via Spleis.no. Der kom unnskyldningen😅
I ettertid får jeg vite hvor mange runder han løp, og dermed hvor stort innhugg det gjør på kontoen min😉
Hører med dem etter at quizen er ferdig, jeg🤗
Har i hvert fall ønsket ham lykke til på forhånd👍
♦️ Litt ymse sitater fra Internett om FN
FN er et «sted» der land møtes for å diskutere, kritisere hverandre, eller forsøke å bli enige om hvilke regler som skal gjelde i internasjonal politikk. FN er en møteplass for medlemslandene og en viktig arena for internasjonalt samarbeid. Slik er ikke FN noe mer enn hva medlemslandene får til sammen.
♦️ På slutten av den andre verdenskrigen, i februar 1945, på den såkalt Jaltakonferansen, ble USAs president Franklin D. Roosevelt, Storbritannias statsminister Winston Churchill og Sovjetunionens leder Josef Stalin enige om opprettelsen av en ny verdensorganisasjon kalt de Forente nasjoner, FN.
♦️ 24.oktober 1945 regnes som FNs fødselsdag, da FN-pakten offisielt trådte i kraft. På dette tidspunktet hadde FN kun 51 medlemsland. Avslutningen på andre verdenskrig gjorde det mulig og ønskelig å organisere verden annerledes for å sikre freden og unngå en ny verdenskrig.
♦️ Og så en link til hva Wikipedia sier om Redd Barna Og helt til slutt må jeg jo ha et bilde, og da jeg ikke var til stede på arrangementet, må det bli et bilde fra arkivet. Et motiv helt irrelevant for bloggtemaet, men det får gå. Det er fra 2018 av puddelen Barney ved Mjøsbredden nær Hamar. Og i bakgrunnen ser du Nes-landet.
Stolt eier av et nytt, sjølstrikka skjerf, sjal eller hva jeg skal kalle det. Ferdig vart det i hvert fall etter mange måneder. Garn og rundpinnen vart innkjøpt på impuls da jeg besøkte Gotland i midten av mai. Nesten flaut, men det tok altså over 5 måneder å få det ferdig. En dreven og ihuga strikker ville nok ha fått til dette på noen kvelder. Men slik vart det nå engang her. Har ikke strikka på mange år, for har prioritert andre sysler. Og det har jeg gjort i de siste månedene også.
Hvorfor det vart strikking igjen?
Jo, det skal jeg fortelle deg. Som sagt så vart garn og pinner innkjøpt på en tur til Gotland i mai. Ikke at jeg dro enkomst dit for å kjøpe det. Jeg var der på en tidlig sommerferie med Nabo A, som for øvrig er en ivrig strikkerske.
Og da vi poppa inn hos et veveri utpå landsbygda på Gotland, hvor vi tilfeldigvis passerte, ville hun kjøpe seg garn og pinner for å lage et sjal hvor det også fulgte en oppskrift med.
♦️
Da ble jeg revet med av stundens fascinasjon og apte etter henne. Bare at jeg kjøpte en annen farge. Grønn. Det er mer min type farge enn lilla, som hun kjøpte. Så vart det liggende der da, det feddet med Gotlandsk ullgarn og rundpinnen nummer 15. Passa forøvrig bra inn i interiøret mitt på stua, så fungerte som pynt ei god stund.
Så starta det
Husker ikke helt når det skjedde, men i hvert fall så tok jeg tak i saken sent i sommer en gang. Når jeg tenker meg om, har jeg skrevet innlegg om det tidligere, så kan gå tilbake for å sjekke. Setter inn de relaterte innleggene lenger ned her.
♦️
Da starta jeg med å lage nøste av feddet så klart. Fant fram oppskrifta og starta med å legge opp masker. Eller rettere sagt maske. For begynte i den spisse enden på sjalet. Utvide med en maske i starten av hver omgang med rettstrikk, og vipps vart det etter hvert slik du ser på det øverste bildet. Ferdig!
Ikke all verdens vanskeligste strikkeprosjekt vil jeg si. Kanskje noe av det enkleste. Det aller enkleste vil vel være å lage et langt skjerf. Da slipper du å legge på masker. Men ellers. Det verste var faktisk rundpinnen nummer 15. Skikkelig tjukk og vanskelig å håndtere. Men blir store, fine hull i strikketøyet, da. Luftig. Har du lyst på et sånt sjal? Fredag den 12.mai skjedde det mye. Pyntegjenstand? Vanskelig å strikke denne? Kanskje på tide?
