For det første blir jeg imponert over hans måte å skrive på. Fengende, malerisk og lettlest, men samtidig imponerende velformulert.
Hovedinntrykket er at dette er en bok som er skrevet av en mann som har stor kunnskap og interesse for biler, landbruksmaskiner, vedhogst, militæret og skytevåpen. Disse temaene ville i utgangspunktet ha bidratt til at jeg fort mistet interessen, men neida, på en merkelig måte klarer forfatteren å fenge meg uansett. Det er jo en del mellommenneskelig situasjoner som også beskrives. Både tragedier, mystikk, vennskap og litt kjærlighet. Helt normalt.
Forfatteren er fra Fåvang i Gudbrandsdalen. I boka har han lagt handlingen til midt i dalen et sted, i såkalte oppdiktede Messingdalen. Men han nevner stadig navn på steder og butikker som faktisk finnes, eller har eksistert. Og det er i nærheten av Ringebu og Fåvang. Og til og med oppover mot Frya, Harpefoss, Hundorp, Vinstra og Otta.
Og skulle ikke forundre meg om demningen han skriver mye om er Hunderfossen.
Det er litt artig for meg, for kan lettere se for meg bilder av det han beskriver på grunn av det. Her nemlig bodd tre år på Ringebu og vært flere ganger i året på hytta på Venabygdsfjellet i bortimot 30 år.
På bokringen, når vi skal snakke om Vårofferet, vil nok jeg legge vekt på min kjennskap til alle stedsnavnene han beskriver i boka, som jeg er godt kjent med. Gi litt ekstra info.
Men det viktigste med hele boka er spenningen og den velformulerte teksten. Blir interessant å høre hvordan de fire andre i bokringen har opplevd Vårofferet.
Nå skal jeg begynne på Søsterklokkene, som han også har prestert. Den kom i 2018. Vårofferet som jeg nå har skrevet litt om, kom ut så tidlig som 2010, så jeg er litt treg i vendinga med å få med meg disse gode bøkene…..Men bedre sent enn aldri….
Jeg burde vel lese mer….
Tja…..
Hva med å lage minibibliotek i nabolaget?
Bokring, boksirkel eller bokklubb?