Bursdagskortet som bare måtte fotograferes.
7-åringen i familien har laget det.
Skrevet koselig hilsen også.
Jeg snek meg til å ta bilde av det før jubilanten fikk æren av å motta kunstverket.
Det var altså ikke jeg som hadde bursdag denne gangen, men onkelen hennes.
Og er det ikke godeste Picachu fra Pokémonverdenen?
Joda, jeg følger litt med på slikt, men kan absolutt IKKE skryte på meg mye kunnskap om dette.
Det er vel takket være barn og barnebarn at jeg idet hele tatt snapper opp noe av slike ting….
Sommerlapskaus på høsten
Reklame | Neatsvor
Det var høstjevndøgn fikk jeg rede på i ettertid. Men det som egentlig sto i fokus var produksjon av min såkalte Sommerlapskaus. Litt på etterskudd.
Grunnen til det var rett og slett at min Sønn skulle komme på middag, og jeg hadde dagen i forveien spurt hva han ville ha. Det vart nevnte rett, som er en sommertradisjon han godt husker fra barndommen og opp gjennom. Koselig å etterkomme det enkle ønsket. For det er nemlig ikke en komplisert rett.
Diverse norske grønnsaker samt proteiner i form av farseboller. Men i dette tilfellet vart det ikke boller av medisterfarse, da det var umulig å oppdrive på de butikkene jeg har i nærheten, så da tydde jeg til medisterpølser som jeg skar opp i passe biter.
Men først passe med vann som ble kokt opp i den store kjelen min. Hadde kalvefond i kjøleskapet som jeg tilsatte til passe god smak, og ikke minst passe salt.
Kuttet opp alle de valgte grønnsakene, puttet de oppi kjelen og lot det putre og koke til alt var mørt.
Hva de grønnsakene var?
Poteter, gulrøtter, sellerirot, persillerot, purre, hodekål…. og en søtpotet som gjerne ville brukes da den hadde ligget litt lenge i kjøleskapet. Du ser kanskje noe annet grønt enn purre på bildene?
Jeg benyttet også anledningen til å putte oppi litt rester av edamebønner som sto i kjøleskapet etter et annet måltid. Passa jo greit sammen med de norske grønnsakene faktisk.
(Umodne soyabønner: Edamame er soyabønner som høstes i et tidlig stadium av modningsprosessen.)
Da alt var mørt, putta jeg oppi de oppskjærte pølsebitene.
Ferdig.
Sønn hadde med nydelig flatbrød bakt i Østerdalen, så det gjorde måltidet komplett.
Og som alltid når jeg lager slik mat, blir det mye. Kjekt å ha i fryseren til senere. Sjøl om det var godt og vi begge spiste mye, vart det igjen en god del.
Sommerlapskausen jeg nesten glemte
♦️
Klikk gjerne her for å lese om og eventuelt KJØPE Neatsvor robotstøvsuger. (Den vasker også!😀)
Jeg har typen X650 Pro selv, og er veldig fornøyd
Arakataka, sa du?
Kunstig intelligens (AI/KI) kan si mye riktig, men også mye rart. Denne var litt artig:
«Arakataka” er navnet på en restaurant i Oslo som ble oppkalt etter fødebyen til nobelprisvinneren i litteratur, Gabriel García Márquez. Ordet “arakataka” kan også være en onomatopoetikon, som imiterer lyden av å miste en telefon i en trapp»
Javel. Måtte dobbeltsjekke. Marques er faktisk født i byen Aracataca i Colombia. Det med telefonen tør jeg ikke å teste. Uansett. Restaurant Arakataka startet opp i 2001 og serverer nordisk-inspirert mat. Skulle vel heller tro at den var inspirert av Sør-Amerika…..
Kanskje den ene retten vi fikk er det? Lefsa som var fylt med blant annet fisk og het Arakataco. Den andre retten på bildet er spaghetti og løyrom. Rikelig med deilig løyrom.
Om ikke beskrivelsen av maten jeg spiste er helt korrekt, ser du i hvert fall bilder av den. Og hadde jeg gjort meg umaken å spørre Datter i ettertid, hadde jeg nok fått vite nøyaktig hva rettene besto av, tenker jeg. Hun husker slikt.
Det var altså min Datter og mitt Yngste barnebarn som spiste middag på Arakataka klokka 5 på lørdagsettermiddagen.
Da hadde jeg opplevd mye og nok den dagen. Først Matstreif på Youngstorget og bilspill i spillehallen Tilt, og nå altså deilig middag.
Heldige meg som kan være med på så mye moro med fine folk.
Hva med tyttebærrømme, elgburger og solbærsorbet?
Jeg i en spillehall?
Jeg i en spillehall?😜
Nå kan jeg krysse av for at jeg har vært i en spillehall også, eller hva det nå enn kalles. Det fantes i hvert fall flere etasjer med diverse spill. Du ser lysende skjermer langs veggene.
Jeg tok meg ikke dit alene. Vart ledet, men fullt frivillig. Jeg var på lørdagsbytur med Datter og Yngste barnebarn, og jeg kan skylde på at det var de som frista meg. Men som sagt var jeg lett å friste.
Stedet heter Tilt og barn har lov til å være med fram til klokka 17, og det gikk greit for oss. Kjøpte poletter og spilte stort sett «Mario Kart» og andre bilspill fra klokken 16-17. Datter og Yngste prøvde seg på «dansespillet» også, som du ser på bildet rett under her. Jeg sto over.
Nettstedet til Tilt, Oslo
Før min spillehalldebut var vi på Matstreif på Youngstorget.
Hva med tyttebærrømme, elgburger og solbærsorbet?
Og etterpå spiste vi middag på en restaurant rett over gata for Tilt. Har bilder derfra også, så kommer nok et innlegg……
PS
Det skal sies at jeg ikke er helt fremmed for spill. Så uskyldig er jeg ikke. Elsker å spille Candy Crush på telefon og iPad. Det må jeg bare innrømme.
Spiller du noe?
Hva med tyttebærrømme, elgburger og solbærsorbet?
Jeg befant meg på matfestivalen Matstreif på Youngstorget i Oslo sammen med Datter og Yngste barnebarn på en regntung lørdags ettermiddag.
Nedbør stopper ikke oss. Er da så heldige at vi jammen har klær for slikt vær også. Null problem. Bortsett fra at posene vi fikk til maten vi kjøpte for å ha med hjem, var av papir😅
På Youngstorget var det mye god mat denne lørdagen, og vi fikk smake både oster, spekemat, sorbet, lefser, honning, juicer og mye annet. Og vi fikk mulighet til å kjøpe med oss varer så klart.
På det øverste bildet er det Datter og Yngste som smaker på solbærsorbet hos Gårdsis-produsenten.
Her vises noen av bodene på Youngstorget, samt Datter som smaker på oster.
På noen av standene var det mulighet for å kjøpe mat for inntak der og da også. Som for eksempel her (nederste 2 bilder i collagen) hvor Bakken Øvre i Løten steker hjemmelagede elghamburgere og pølser fra gården.
Vi falt for den fristelsen, og kjøpte elghamburger i brød med stekt løk og tyttebærrømme.
Den sistnevnte ser du i kjelen på bildet. Veldig godt.
Jeg må lage tyttebærrømme en gang. Ligner på trollkrem i utseende, men inneholder altså rømme i stedet for eggehvite og sukker. Trollkrem er jo dessert. Mens tyttebærrømme er tilbehør til kjøttmat.
Rømme med bare tyttebær passer visstnok godt til gravet og røkt kjøtt.
Til elgburger er det faktisk best med litt sødme, så rørt tyttebær eller tyttebærsyltetøy innrørt i rømme er godt da. Mente å kjenne at det var sødme i den tyttebærrømmen vi fikk her. Veldig godt.
Tid for trollkrem kanskje?
Vart lite akevitt, men…
Hva driver du med inni der?
Jeg skjønner godt at Yngste barnebarn spekulerte på hva puddelvennen hennes drev med inni buskaset ved tennisbanen.
Hun var med på dagens første luftetur med Barney, etter å ha overnattet hos oss.
Jeg vet egentlig godt hva han driver med i slike buskas. I hvert fall når vi er i nærheten av tennisbanen. Hans elsker å lete etter tennisballer, og merkelig nok lukter han dem på lang avstand.
Og det er ikke mangel på dem utafor banene, for det er antageligvis en god del spillere som ikke oppnår det nedslagsfeltet de ønsker med slagene sine.
Derfor altså baller i skog, kratt og på gras i nærheten.
Og her altså i buskaset.
Og ikke bare var det EN denne gangen. Det var tre som han stolt fant fram til. Men for et dilemma. Hvordan få med seg tre baller i kjeften? Går ikke det vettu.
Tungespissen ut……og bedende øyne? Hjelp meg!
Han måtte klare seg sjøl og valgte en av dem etter mye om og men. Bar den stolt med seg hjem, men la den fra seg utafor inngangsdøra. Like greit. For jeg hater å krype på alle fire for å lete fram baller som triller under sofaen.
Dessuten får han ikke lov til å tygge på dem, noe han heldigvis ikke gjør, for belegget utenpå kan visstnok skade tennene.
Men før vi kom så langt, altså hjem, vart det litt lek med ballfangsten i graset.
En brå endring av planer
Det ble bråbestemt at jeg skulle på fotballkamp. Jeg hadde akkurat satt meg til i sofaen etter å ha spist middagen min da jeg fikk en telefon. Eldste barnebarn skulle spille fotballkamp oppå sletta. Det er ikke lange veien for meg dit, så i stedet for å sette meg enda bedre til rette i sofakroken med fjernkontrollen i hånda, vart det ny tur for Barney og meg i stedet for TV-titting.
Egentlig veldig greit. Og jeg er blitt forholdsvis flink med åra til å ta ting på sparket, så dette var en enkel beslutning.
Barney fikk ekstra fart på seg gjennom skogen da jeg sa til ham at vi skulle finne Eldste barnebarn. Han skjønner nemlig hva og hvem jeg mener når jeg sier navna til barnebarna. Han har lært seg mange ord opp gjennom livet, puddelen.
Og der det skjer ting elsker han å være. Særlig der det er barn. Og det var det så absolutt der. Både på banen og sidelinja. I tillegg var det en annen hund på fotballkampen i går kveld. Han hvite du ser på bildet….. en skikkelig leken valp, og de to kom godt overens.
Hvordan det gikk med kampen?
Er ikke helt sikker, for jeg hadde til tider mer enn nok med å følge med på hundene som lekte med en ung tilskuer. Men fikk heldigvis med meg mye av kampen, selv om den lave kveldssola også var medvirkende til at jeg ikke klarte å telle antall mål.
For mange mål ble det. Men hvem av laga som fikk mest er jeg nå neimen ikke sikker på. Det skal visst heller ikke telles på dette aldersnivået, sjøl om spillerne sjøl garantert vet hva sluttresultatet ble.
Skalldyr og boksnakk er en bra kombo
Så var det tid for dette spesielle nabotreffet igjen. Det er ikke nødvendigvis alltid skalldyrtreff. Menyen varierer fra gang til gang, og spennende er det.
Nå var vi hjemme hos Nabo G og hun serverte som du ser, skalldyr, noe jeg alltid setter stor pris på. Jeg bare elsker skalldyr. Uten at vi egentlig må ha en grunn til å treffes, hadde vi det nå.
Det var den bokringen jeg er så heldig å være med på som var grunnen til at naboene G, A, U og jeg treftes. Nabo V kunne ikke delta denne gangen.
Det starta som vanlig med bobler i glasset borti sofaavdelingen. Og etterpå forflyttet vi oss til spisestua.
Skalldyrkassa kom på bordet og vi kjørte på med godsakene. Fylte krabbeskjell, krabbeklør, sjøkreps, reker, skalldyrsalat, aioli, majones, brød og vin. Namnam, sier nå jeg.
Og om jeg ikke var mett nok da? Å jo da, for jeg spiser litt mer enn jeg bør når maten er så god.
Hun hadde kake også!
Og det var en nydelig sjokolademoussekake med et lag salt karamell i midten, samt hasselnøtter som crunch. Akkurat der sikra jeg i hvert fall inntak av kalorier for mer enn EN dag, si….
Et fantastisk måltid og hyggelig samvær.
Og lett å komme seg til og fra også, i og med at vi alle er naboer.
Og boka? Er det ikke en bokring dette dreier seg om da? Joda. Vi glemmer aldri boka, sjøl om det noen ganger blir mye mer prating om andre ting, samt som nevnt inntak av godsaker.
Boka vi hadde lest siden forrige samling heter «Mellom to slott» av den egyptiske forfatteren (og Nobelprisvinneren) Naguib Mahfouz. Den er første bok i en trilogi. De to andre bøkene heter «Begjærets palass» og «Sukkerhuset».
Dominoeffekten
Hadde besøk av Yngste barnebarn igjen her om dagen. Hentet henne på skolen, dro hjem til meg og laget en enkel middag for oss to. Barney ble som vanlig kjempeglad for besøket. Vi fikk tid til diverse sysler før hun ble hentet.
Jeg har et sjakkspill som ikke BARE er sjakkspill. Under lokket skjuler det seg flere typer brikker og figurer. Først er det så klart de klassiske hvite og svarte sjakkbrikkene. Og jeg kan spille sjakk, men er ikke spesielt god.
Hun ville at jeg skulle lære henne sjakktrekkene, men ombestemte seg da hun fikk øye på dominobrikkene oppi der. Det hadde hun sett på TV, så ville prøve å få til dominoeffekten. Og makan til tålmodighet på jentungen. Det raste sammen mange ganger før det var ferdig, og hun starta på nytt og på nytt…..Og jeg ga henne kompliment for både tålmodighet og utholdenhet. God egenskap, sa jeg…. å ikke gi opp. Og resultatet da blir ofte at man får det til. Og det skjedde. Bra jobba!
Jeg viste henne også hvordan domino ellers kunne spilles, så kanskje vi gjør det en annen gang. I tillegg spilte vi «Idiot» med de store Disneykorta jeg har. Kjempekortstokk som hun synes er veldig kul. Litt vanskelig å stokke, men ordnet seg det også.
Så dette vart en fin mommo-tid med Yngste barnebarn.
Wikipedia om dominoeffekten
Fargerik smykkeproduksjon av Yngste… og Barney?
Vi gjorde det igjen…
Impulsiv handling igjen. Altså uten særlig forvarsel. Vi kan få til slikt her jeg bor også. Kule folk. De fleste av oss naboer er pensjonister, så rimelig fleksible når det gjelder tidspunkt på dagen.
I går var det sol som det har vært mye av de siste månedene. Da blir alt så mye enklere. Bare å sette seg til utpå fellesarealet. I motsetning til i dag ……som det regner.
Vi er ikke SÅ ivrige at vi setter oss utpå der i regnvær, sjøl om det «ikke finnes dårlig vær….bare dårlige klær».
Det får holde at jeg går ut i regnet tre ganger om dagen med puddelen Barney.
Men altså impulsivt nabotreff igjen i går. Vi ble 7 stykker. Noen med strikketøy, jeg med det samme hekletøyet som jeg har holdt på med noen måneder og andre bare med kaffekopp. Jeg hadde også fylt opp termokoppen med kaffe. Og så skravla vi, og det får vi alle fint til.
Den forrige og egentlig den første gangen vi treftes på denne måten, ble det beskrevet slik:
Strikke-, hekle-, kaffe-og skravletreff
Det går mot høst. Eller det er vel allerede høst, sjøl om det ikke føltes sånn i går. Og vi kom på tanken om å ha slike enkle treff innendørs etter hvert også. Vi har tross alt et fellesrom her på bruket.
Et annet blogginnlegg med hekling som tema kan du lese her:
Hekle- og reparasjonsprosjekt
Dessuten var jeg på strikkekafé i Sverige i sommer. Bildet der inne viser for øvrig det nåværende hekleprosjektet mitt i sin spede begynnelse:
Strikkekafé og fika på Bäcken