Stille før stormen. Eller stille før kampen. Du ser det på bildet. Oppvarming. Det skulle være håndballturnering for smågutta.
Jeg kjørte Eldste barnebarn til hallen lenger nedi byen og satt på tribunen i 3 kamper. De spiller kun kamper på 15 minutter disse gutta. En kamp i timen, så det vart lange pauser innimellom. Men det var bare greit. Jeg slappa av med vekselvis å se på livet rundt meg og kikka i telefonen.
Og guttungene slappet av og lekte i pausa, med oppsyn av treneren.
♦️
Barney var hjemme. Får ikke lov til å være med i idrettshaller. Han klarer seg bra hjemme alene. Jeg vet at han gjør det, for overvåker ham med kamera. Et Tapo-kamera  som registrerer bevegelser og som gjør opptak og sender melding til meg på telefonen. Der kan jeg også kikke på ham. Veldig betryggende å vite at han klarer seg bra. Kunne jo ellers vært usikker på om han bjeffer eller gråter når jeg er borte.
♦️
Vi kjørte bil til håndballhallen. Kan være utfordrende, for ikke veldig godt tilrettelagt for parkering i Oslo. Skal vel helst ikke være biler, har jeg skjønt at noen mener. Vi skal bruke kollektivtrafikk. Ikke alltid at det funker. Kan ta litt lang tid med bytting mellom buss, trikk og/eller T-bane. Så denne gangen passa det absolutt ikke.
♦️
Så det vart bil. Egentlig et sjansespill å dra av gårde til ukjent sted uten å vite hvordan parkeringsfasilitetene er. Men gjorde nå det, da. Eneste muligheten i nærheten var et lite kjøpesenter med parkering i kjelleren. Vart litt lureri, for handla ikke. Tok sjansen. Der var det gratis parkering i 1,5 timer, men så måtte det punges ut, og det til gangs. Betalte 75 kroner timen.
Det er kanskje helt vanlig? I hvert fall på steder hvor det finnes få andre parkeringsmuligheter kanskje……
♦️
Helt greit. Det var gratis å se på kampene til guttene, så får sjå på det som en glad betaling for å se fine og flinke gutter i gode kamper.
Og for å tenke enda mer positivt: Jeg fikk i hvert fall parkert bilen slik at både han og jeg kom oss inn i hallen og kunne være der ei god stund.
I verste fall måtte jeg ha lempa ham av og kjørt hjem igjen med Leafen.
Men det skjedde altså ikke, så dette vart bare velstand🙋🏼‍♀️

Skulle prøve meg på en fransk gryte, en såkalt Boeuf Bourguignon, bortimot en slik en som Hellstrøm lager.
Men må i all respekt for superkokken si at det absolutt kun blir bortimot riktig, tenker jeg.
Nå vet ikke jeg hvordan hans gryterett smaker, men kan bare tenke meg at min ikke ble like god. Skulle bare mangle.
♦️
Starta med oppskrifta som jeg fant på internett.
Aperitif sin Hellstrømoppskrift på biff bourguignon 
Jeg fulgte oppskrifta til punkt og prikke, så resultatet burde bli bra. Med en forskjell. Det er nok en grunn til at det kalles en Burgundergryte, og det kan dermed godt være at vinvalget er viktig. Det bør antageligvis være en burgundervin. Jeg brukte IKKE en «fruktig rødvin fra Burgund» som det anbefales ellers på nettet. Holdt meg til en rimeligere variant. Husker ikke hva. Men ellers altså…..fulgte oppskrifta ganske nøye.
Jeg gjentar ikke den her, for du finner den ved å klikke på linken. Men du ser litt av prosessen på bildene mine.
Tok lang tid, og ikke minst skulle kjøtt og mye av grønnsakene marineres i rødvinen i ett døgn. Glemte det nesten, så vart bare 14 timer.
Men ellers….fulgte jeg oppskrifta, mener jeg sjøl.
♦️
Vart faktisk godt, og gjestene som fikk det servert likte det også. Ikke den beste gryta jeg har laga opp gjennom, men det kan ha med sneven av bitterhet som kanskje kom av rødvinen, og at det rett og slett ikke var den riktige og fineste rødvinen. Vet ikke helt…..
♦️
Serverte hjemmelaget potetmos til. Det passer veldig godt.
Skrelte og delte opp poteter i biter. Kokte dem møre, og vel og merke uten salt. For ellers ville den ferdige retten blitt seig. Helte av vannet og moset potetene i kjelen. Så tilsatte jeg VARM melk (hadde nesten nådd kokepunktet).
For eksempel 2 dl varm melk til 800 gram poteter.
Tilsatte også noen spiseskjeer med smør, samt salt og gressløk.
Og slik var desserten: Kirsebærsaus og iskrem.

Annonsørinnhold

Festsesongen er i gang: Årets lekreste julebordkjoler og tilbehør

Du vakre krysantemum i blå drakt
Uvant….men fint
Dobbel glede
Speilbilde
Gir illusjon om flere skjønnheter
Jeg hadde bursdag
Fikk bukett og flaske med sprudlende dråper
Yngste barnebarn valgte buketten
Hun elsket fargen
Den ville passe for mommo
Og det gjorde den
Frisker opp i mitt grønne og brune interiør
Utradisjonelt og nydelig
Takk for kreativiteten og gavmildheten
Og jeg tok flere bilder av skjønnheten
Og lekte meg med redigering
Så det vart tre ulike buketter

Krysantemum (Plantasjen)

Heisann Utifriluft– Margrethe🙋🏼‍♀️
Leste innlegget ditt om rare bilder du har tatt.  Tror jeg kan konkurrere med deg der gitt. Bildene jeg viser her har jeg sletta fra kameraarkivet på telefonen, men de ligger fortsatt inne på Min Sky. Så da vart jeg altså frista av deg til å sjekke novemberbilder fra diverse år inne på skylagringa. Og her er noen av de rareste jeg fant. Har nok sletta de som var enda rarere, før de rakk å komme seg inn på Min Sky, tenker jeg.
Jeg kan forklare bildene.
♦️
1. En ung og rask Barney i snøføyka på balkongen i Hamar november 2015. Litt for kvikk for fotografen. Derfor vart han litt utydelig og rufsete i kantene. Barney vart født 14.februar det året, så her var han bare 9 måneder gammel. Lenge sida. Nå nærmer han seg ni år.
♦️
2. Det tomme, lite innbydende etasjefatet fra en Afternoon Tea i København vart knipsa i november 2017. Tror det vart brukt i et blogginnlegg som illustrasjon på hvor mye vi egentlig spiste. Hadde et FØR-bilde også, men det var litt penere.
♦️
3. Holder meg til november, så siste bilde er fra ei lagerbod på Hamar i november 2019. Da var jeg i gang med flytteprosessen. Prosjekt Oslo. Måtte leie ekstern lagerbod for midlertidig oppbevaring av alt som ikke skulle være med på prospektbilder for salg, samt visning. Dessuten var det kjekt å starte nedpakking av ting jeg ikke trengte de neste månedene.
Noen fototips, kanskje?
Og så var det te i København.

Fredagsfølelsen er vel ikke helt som den engang var. Ikke noe galt med det, men da jeg var i arbeid på apotek, var det alltid litt forskjell på ukedagene. Søndag var det fri. Lørdager jobbet jeg av og til. De andre dagene var det som regel arbeid.
Dagene blir mer like nå som jeg er pensjonist. Men så absolutt ikke ensformige og kjedelige av den grunn. Det er bare det at jeg kan velge å gjøre forskjellige ting stort sett når det måtte passe meg, uavhengig av om det er hverdag eller helg. Et privilegium som gir en deilig frihetsfølelse.
♦️
Som på fredagen da jeg igjen tok den 20 minutters spaserturen ned til stedet hvor det arrangeres damelunsj en gang i måneden. Har skrevet om det før, og kommer nok til å gjøre det igjen. Kanskje. Jeg hadde en koselig nabo som følge.
Storkoste oss denne gangen også, vi. Før vi labba hjemover, stakk vi innom Apote1 og handla litt nødvendige ting. Begge hadde tilfeldigvis ærend der. Da fikk vi gjort det også. Vel hjemme vart det enda en tur. Denne gang med krøllen min, Barney.
♦️
Videre litt huslige gjøremål, grøt til middag, litt TV-titting, blogging og lesing av noen sider i den nyinnkjøpte boka for neste boktreff. Ny kveldstur med Barney, litt puddel-pelsstell og så senga. Det var vel stort sett det som skjedde denne fredagen, og det var akkurat passe, synes jeg.
♦️
Bestilte forresten julegave på nettet til Eldste barnebarn. Lettvint, for datter sender link til ønsket julegave, slik at jeg kommer rett inn på bestillingssida. Kan ikke bli enklere. Etter hvert kommer pakka på døra.
Jo flere slike linker jeg får, dessto bedre. Jeg er nemlig ikke flink til å finne på julegaver til alle de som skal ha det.
A for……
Like vanskelig hvert år.

Da ble det jammen bursdagslunsj på meg i år. Takket være barna mine. Jeg får ikke lov til å «liste meg» gjennom bursdagen min av dem. Så da vart det slik at vi møttes på erverdige Theatercaféen.
Vi kom fra hver vår kant. Sønn kom gående fra jobb, Datter kom med T-bane og jeg med trikk.
Det var bestilt bord klokken 12 og vi hadde 2 timer på oss. Burde være nok tid for lunsj.
♦️
Jeg valgte Skagenrøre med løyrom….og toast. Datter spiste en tartar og Sønn valgte stedets gode, grillede osteburger.
Koste oss veldig, vi. Og maten smakte. Veldig hyggelig å kunne dra en kort tur hjemmefra for å spise lunsj med barna mine på en vanlig mandag. Kaller det en vanlig mandag, jeg, sjøl om det viste seg å være bursdagen min.
Og før vi dro hjem, fikk vi tid til en kaffekopp og et bløtkakestykke også.
Jeg fikk lunsjen i bursdagsgave av Sønn, og om ikke mange dagene vil de ha mer feiring her hos meg. For det viser seg at barnebarna også vil være med på mommo sin bursdag, og da skal jeg få bursdagsgave av Datter med familie også.
♦️
Så da må jeg akseptere det…..feiring altså. Og jeg kommer til å servere middag med dessert, tenker jeg…..
Sjøl om jeg ikke egentlig vil ha så mye oppstyr rundt denne bursdagen, er det nå skikkelig koselig at det er såpass mange som vil feire meg. Og det er uansett alltid koselig å finne anledninger til å treffes.
Og jeg bør absolutt sette pris på den alderen jeg har oppnådd.
Så det er kanskje greit å kunne feire livet på denne måten?

Tok en del bilder, og viser deg et lite utvalg her på bloggen.
Jeg har vært på Theatercaféen en eller to ganger tidligere, men det er mange år siden. Det er mange restauranter å velge blant i Oslo, og en god del av dem bør prøves, men tror nok ganske sikkert at jeg kommer til å besøke dette stedet senere. Fin beliggenhet er det også, sett i forhold til trikkeruta mi.
Et innlegg fra 2019 om bursdagen min:
Så var det bursdag igjen, da.
På vei til bursdagslunsj.

Annonsørinnhold

Test: - Slik blir du kvitt hårveksten smertefritt og for godt!

På vei til lunsj med Datter og Sønn. Bursdagslunsj. Jeg er ikke fan av å feire min egen bursdag. Andres er veldig OK. Men så har det seg slik at jeg ikke får lov til å «skli lett» gjennom bursdagen min uten markering.
Så må bøye meg for det. Datter foreslo derfor lunsj på sjølveste dagen. Helt greit. Og det viste seg å bli kjempekoselig. Jeg takker henne for forslaget, og at det vart gjennomført😉 Jeg kommer tilbake med bilder og rapport fra sjølve lunsjen.
♦️
Først måtte jeg komme meg dit. Slettes ikke vanskelig og heller ikke langt, nå som jeg bor så lettvint til i hovedstaden. Har skrevet om både trikk og buss og den slags før her inne på bloggen, men kan ta en runde til.
Det vart som vanlig trikk, buss for trikk, trikk og enda en trikk før jeg nådde målet. Denne «buss for trikk»-greia er fordi de jobber med utbedring av trikkespor og området rundt, fram mot sommeren. Her er forresten et bilde av det:

Nede i Bjørvika gikk jeg av en trikk og hoppa på en annen noen minutter etterpå. Toppbildet og to av de andre er tatt på den holdeplassen. Har skrevet tidligere om det å bruke panoramafunksjonen på kameraet i telefonen min. Det rakk jeg å teste på nytt da jeg sto og venta på trikken. Du ser det spesielt godt på det øverste bildet, hvor jeg har fått med både gatenivå, toppen av bygget og taket på trikkeholdeplassen.
Artig funksjon som jeg kommer til å bruke mer framover.
Trikk og buss og trikk og….
Hopping både her og der for Barney

Annonsørinnhold

Festsesongen er i gang: Årets lekreste julebordkjoler og tilbehør

Jeg har ikke vært flink nok til å lese skjønnlitteratur de siste åra. Det er så mye annet å lese, så mye å se på TV og enda flere andre ting som skjer.
Dårlig unnskyldning, men slik har det vært.
Det å bli «tvunget» til å less en bok er slettes ikke dumt, når det ender opp med en festlig samling av folk som har lest samme boka. Frivillig og festlig tvang, vil jeg si.
♦️
Da vart det en slik kveld for ikke lenge sida.
Boka var ferdiglest både av meg og de andre på forhånd, og vi var klare for samling.
Det var min aller første inntreden i denne bokringen. Det viser seg at de starter med å diskutere boka. Det er veldig lurt har de funnet ut, for ellers kan det fort skli ut med alskens temaer etter hvert som kvelden skrider fram med såpass mange snakkesalige damer, samt god mat og drikke.
♦️
Vi var flinke og fikk diskutert boka.
Den heter «Tollak til Ingeborg» av Tore Renberg.
Har du lest den?
Jeg kan gi en kort innføring, hentet fra baksida av boka.
«Dei kallar han Tollak til Ingeborg. Den gamle stabukken som bur oppe ved sagpladsen. Han har ikkje mer tid igjen. Det er på tide å fortelje.»
Jeg er enig med bokanmelderne som blant annet sier:
«Et uhyre sterkt portrett og et intenst familiedrama»(Marta Norheim, NRK P2)
«Denne tettvevde, thrilleraktige romanen om kjærlighet, vold og protest må være noe av det beste Tore Renberg har skrevet»(Anne M. K. Prinos, Aftenposten)
«Mørkt og troverdig» (Ellen Lauritzen, Dagens Næringsliv)
♦️
Konklusjon: Veldig bra bok som er intens og spennende til siste side. Språket er nynorsk. Kun 165 sider, og forfatteren får fram Tollak sine tanker på en kortfattet, fin og lettlest måte. Tollak sa heller ikke mye, så det kommer godt fram. Korte avsnitt er det også.
♦️
Det vart ikke mindre koselig utover kvelden, for deilig mat og drikke vart som sagt servert. Du ser litt av det på bildene. Til slutt vart det bestemt hvilken bok vi skal lese til neste gang vi treffes. Da møtes vi hos en av de andre. Blir nok min tur til å være vertinne etter hvert også, men ikke ennå…..
Avslutta i passe grei tid, for Barney-gutten min måtte få kveldsturen sin før vi la oss.
Her har du link til et par av de forrige blogginnleggene mine:
Bodyguard Barney og barnebarn.
Levende fotvarmer og panoramatesting.

Hun har alltid en som passer på seg, Yngste barnebarn, når hun er på besøk hos meg.
Puddelen er nesten alltid i bånd når vi går på tur.
Barney har både kort og blått bånd, mellomlangt og grønt bånd samt 15 meter oransje langline.
Det er den siste vi bruker på vanlige turer i skogen og på sletta.
Jeg pleier alltid å holde i andre enden, med få unntak.
Og det er blant annet når ett eller begge barnebarn er med oss på tur.
Da kan lett båndet slippes.
Han sleper det bare etter seg.
Ingen fare for at han plutselig stikker av til ting som er mer spennende enn oss.
For barna er så viktig for ham at han fotfølger dem.
Se bare på bildene.
Hun har faktisk sin egen bodyguard, Yngste barnebarn.
Puddelen Barney.
Hvorfor?
Hvordan?
Kan være for at det er mulighet for mer spennende aktiviteter med barna i nærheten.
Litt mer sprett og hopp og tjo og hei….som jo også puddelen setter pris på.
Kan fort bli litt kjedelig for en aktiv puddelgutt med meg i hæla til stadighet.
Skjønner det godt, jeg.
Dessuten tror jeg faktisk det er et element av vakthold også.
Altså bodyguard.
Han vil passe på henne.
Uansett grunn, så er det hyggelig for begge parter viser det seg.
Og litt enklere for meg også, som slipper å aktivere ham og passe på ham.
Det er nok egentlig en krevende jobb for ham, for blir alltid ekstra sliten og trøtt etter en dag eller døgn med barnebarn på  besøk.

Grønne blader i snø
Vakkert og rart
Og sjeldent?
Var slik her om dagen
Borte nå
Snøen altså

Bladene ble liggende
Sammen med de andre…..de gule
Det ble høst igjen
Inntil vinteren kommer tilbake

Men fikk en assosiasjon
Serviset jeg arva
Etter svigermor
Eller egentlig min sønn som arva
Men jeg fikk det av ham

Se på bildet
Så skjønner du
Vakkert servise
Som jeg alltid har beundra

Og så ble det mitt
Veldig takknemlig
Og bladene i snøen lignet
Ikke sant?