Bildet ble knipset i fjor, men ikke lenger tilbake enn i desember. Det var i adventstida og det skjedde mens jeg var med familien på Folkemuseet Julemarked på Bygdøy i Oslo.
Der var det mye fint å sanse. Både lukt-, smak- og synssansen vart aktivert.
Wikipedia om SANSENE
Og når jeg leser hva Wikipedia skriver om sansene, og jeg tenker meg om, kan jeg tilføye at vi fikk vel testet ut både hørsel- og berøringssansen også.
Altså enkelt sagt masse inntrykk på kort tid.
Blant de beste?
Boden med alle krystallsteinene var også fascinerende. Det overrasket meg at Yngste barnebarn var så interessert i disse. Hun hadde med seg lommeboka si med noen hundrelapper i og ville gjerne kjøpe seg noe for en del av pengene. Hun valgte boden med steinene. Og hvilken stein ville hun ha? Den store, fine, lilla ametysten var vakker, men litt for dyr, syntes hun. Valget falt på en type som egentlig er like vakker. Og steinene var formet som uimotståelige hjerter; ROSENKVARTS.
Hun kjøpte en av disse, og jeg tok bilde for ikke å glemme navnet.
Da vart det blogginnlegg av dette også.
Wikipedia om Rosenkvarts
Nettstedet Sariel skriver: «Den rosa fargen på rosenkvartskrystall symboliserer kjærlighet og varme. Noen tror at rosenkvartsen kan brukes som en lykkebringene talisman for å forbedre kjærligetsauraen.»
💕
«Rosenkvarts åpner hjertet til medfølelse for seg selv og for andre, og øker selvtilliten. Rosenkvarts letter skyld og balanserer følelser, senker stress og bringer fred. Bruk Rosenkvarts for å forbedre det positive i deg selv. Den beroligende energi til Rosenkvarts fremmer empati, forsoning og tilgivelse av andre.»
♦️
Kanskje flere av oss hadde trengt en sånn stein? Kanskje du allerede har den……
Når starta perlinga?
Det var litt perling igjen da for den kreative, lille jenta, Yngste barnebarn.
Ikke i dag og ikke i går, men en tid tilbake.
Rekker ikke å skrive ned alt som skjer i riktig rekkefølge her på bloggen, da vettu.
Hun fikk «lurt» meg til å bli med på «galskapen» også, og det viste seg å være både morsomt og stas.
Yngste er proff i gamet og benytter seg av pinsett for å velge ut de riktige fargene.
Jeg valgte meg stjernebrettet og fylte det med mine yndlingsfarger.
Da brettene/kunstverkene våre var ferdige, tok jeg fram strykejernet for å foreta sluttprosessen med å gjøre kunsten varig for evigheten.
Dette drev vi da faktisk med da unga mine var små også.
Det var kanskje på 80-90-tallet dette kom?
I hvert fall var det da det foregikk hos oss og i barnehagen.
Vet du når dette starta her i Norge?
Har du drevet og /eller driver med det?
Jeg fant Perleporten i Oslo
Fra jeg var liten…..
Ja, hva skal jeg finne på? Har ei kasse oppi skapet med noen få rariteter fra min egen og barnas barndom.
Det vart likevel ikke vanskelig å velge, for har egentlig ikke så veldig mye, viser det seg.
Jeg har et par dukker, ei lita og ei stor som jeg har tatt vare på. Både barn og barnebarn har hatt glede av dem. Men de har sjølsagt hatt sine egne dukker også, som ble mer aktuelt å leke med. De gamle celluloid-dukkene er litt uhåndterlige. Slik også med den lille tassen du ser på bildet. Historien hans, ja jeg sier han, for dukka fikk navnet Roy av meg på 50-tallet. Muligens fordi den har kort hår og kom fra Amerika. Det var nemlig en gave til meg, sammen med mye julepynt og slikt til resten av familien. Det var nok da vi hadde besøk av fars tante fra Wisconsin på slutten av 50-tallet.
Søt er han i hvert fall. Litt medfart har han fått, ser jeg. Brudd i armen blant annet. De klærne han har på seg bærer også preg av alder. Mor strikket lua, og jakka tror jeg ble klippet til fra et gammelt strikkeplagg og sydd sammen.
Han Roy fikk komme fram for å bli fotografert, og må nå tilbake i esken sin.
Hva med en Västerbottenpai?
Det var ikke jeg som laget den. Og aldri har jeg gjort det heller. Västerbottenpai altså. Men etter å ha smakt den på torsdagskvelden, er det ganske så sikkert at jeg skal lage den sjøl en gang også.
Det var den omtrent månedlige bokkvelden vår, hvor vertinnerollen går på omgang og vi diskuterer boka vi alle har lest hver for oss siden sist.
Forrige gang var i november, så vart to måneders intervall denne gangen. I desember drev vi med andre ting.
Spennende meny og fin kveld i november
Men nå altså tid for den koselige samlinga igjen. Boka skal stå i fokus, og den vart diskutert lenge og vel sammen med bobler i glasset.
Inni er vi alltid unge
Og etterpå var det servering av hjemmelaget mat. Som tidligere nevnt var det paien laget med den svenske Västerbottenosten. Nydelig.
Oluf Lorentzens originaloppskrift på Västerbottenpai
Grønn salat med reddiker ved siden av, samt kokt skinke og spekeskinke. Etter det igjen var det litt mer ost, samt druer, kjeks og brød.
Som vanlig gikk timene veldig fort, så litt sent vart det, men pytt pytt. Før jeg fikk lagt meg måtte jeg ut på siste lufteturen for dagen med Barney også. Helt greit når en kan ligge så lenge en vil dagen etter. Privilegert pensjonisttilværelse.
PS
Västerbottenpaien passer visstnok også godt til kreps og krabbe, og for meg som elsker skalldyr, skal i hvert fall dette prøves. Sødmen i skalldyr går godt sammen med denne osten sies det.
Greit på skitur med Yngste og Barney?
Fjerde dagen på rad med skitur. Det måtte bare bli slik med nydelig vær og nypreparerte løyper i nærmiljøet. Første dagen, torsdagen, satt det litt langt inne. Første gang på ett år. Barney og jeg på skitur? Måtte ha motivasjon fra andre for å få det til. Datter og nabo. Brukte muskler jeg ikke har kjent på lenge. Dagen etter, fredag, var det enda finere vær og jeg måtte bare ut igjen. Denne gang med Barney og Nabo A. Det gikk enda bedre. Balansen var bedre og musklene protesterte ikke lenger. På lørdag fikk jeg besøk av ei lita frøken som elsker å gå på ski, så da måtte jeg ut igjen så klart. Og ikke nok med det. Hun kom igjen en tur i dag, søndag, og vi dro ut igjen en times tid. En runde i løypene oppå sletta. Og Barney var sjølsagt med. Litt utfordrende av og til med andre hunder og folk som han helst skulle hilse på, men gikk stort sett greit. I dag var det Yngste som holdt styr på puddelen. Tøft gjort. For ikke bare enkelt når en i tillegg til ski og staver skal ha kontroll på Barney i bånd. Men seksåringen har så gode skiferdigheter, at det var null stress….
En nydelig fredag hittil, og mer blir det
Akkurat nå….nesten….og hadde jeg noe valg?
Ikke juleselskap i januar vel?
Hos meg er all julepynten rydda vekk, lenge før tjuende-dagen. Men noen julekaker er igjen. Noe i frysern og noen få i kakebokser. Skal nå helst ikke spise opp dette sjøl, så vart glad da jeg vart invitert til Nabo E for å teste ut den nye, hjemmelagede plommelikøren hennes sammen med rester av julekaker. Hadde jeg noe igjen? Jada, det har jeg, sa jeg. Da laget vi en julekakespleis på fredagskvelden. Nabo G kom også innom en tur. Jeg hadde med lussekatter, krumkaker og fikenkake. Sistnevnte kake er forøvrig veldig god sammen med blåmuggost, og det hadde hun, så da fikk de også smake dette. Dessuten vartet hun opp med diverse julekaker og multekrem. Så koste vi oss noen få timer med kaker, kafffe, likør og skravling. Og jeg testa igjen ut selvutløser på telefon-kameraet, som du ser nederst her.
Tjuendedag jul er forresten på mandag den 13.januar, så da skal liksom jula definitivt være over for denne gang ifølge gamle tradisjoner. Så egentlig var det innafor at vi spiste julekaker på den 10.januar, eller 17.dag jul.
Pepperkake og fikenkake med blåmuggost
Fikenkaketradisjonen min
Både Barnebarn og jeg på glattisen……(og Barney)
Kopi av innlegget får du her: «Barney beundrer (?) skøyteisen på Ekeberg. Ikke godt å si hva som foregår bak krøllene på hodet hans. Men koste seg på tur gjorde han. Vi våget oss ikke ut på isen.
De siste årene har mitt forhold til is kun dreid seg om å vakle meg fram på holka med brodder under skoa. Enten på veien eller på Mjøsisen.
Og så er det å observere fra sidelinja at Storhamar-gutta jager en puck på isen. Det er jo mektig imponerende hvilke skøyteferdigheter de har.
Det er mange år siden jeg hadde skøyter på bena sjøl. Siste gangen var da barna var små på begynnelsen av 90-tallet. Det var vel da jeg fikk nok også.
I riktig gamle dager, da jeg sjøl var unge, på 50- og 60-tallet, hadde jeg et eldre søskenbarn som gikk på lengdeløpsskøyter. Hun ble jo et forbilde. Jeg skulle også få skøyter, og det ble selvsagt samme type. De fleste jenter hadde hvite kunstløpskøyter og gutta bandyskøyter eller lengdeløp.
Så du kan si at vi to skilte oss litt ut. Moro var det stort sett. Verre var det når det var skikkelig kaldt. Frøs mye på bena den tida. Og skifte måtte vi gjøre utendørs.
Jeg husker at jeg faktisk var med på et par konkurranser også. Resultatet husker jeg ikke. Men det var sikkert ikke storveies, ettersom jeg ga opp karrieren ganske raskt. Den ble lagt på is ……
Så fikk vi barn etter hvert, og man skal jo være med på barnas aktiviteter. Hadde fortsatt de gamle skøytene med langt skjær, men i og med at barna hadde henholdsvis kunstløpskøyter og bandyskøyter, ble det til at jeg gikk til anskaffelse av et par brukte kunstløpskøyter. Dette for lettere å kunne bli en del av gruppa. Vi måtte jo holde oss på indre bane, altså feltet i midten. Ytre bane var forbeholdt de som gikk lengdeløp på Hamar stadion.
Jeg brukte ikke de skøytene så mye. Husker hvorfor. Som alle vet og som jeg ikke tenkte over da…..det er flere hakk på tuppen av skøyteskjæret! På kunstløpskøyter altså.
Det fikk jeg merke. Jeg som var vant til lengdeløpsskøyter med mye skjær foran skotuppen, gikk rett på trynet med nyervervelsen. Bikka framover, gitt….Og det fort og hardt og mest gikk det utover kneet, som kanskje derfor er rart den dag i dag. Turte ikke mer, jeg. Det ble finnladder eller Nesnalobber på isen etter det. Jeg var i hvert fall med barna. Pappa`n og barna sto for skøytinga.»
Rått parti?
Heier på gutta
Stille ETTER stormen…….
Det kan være ekstra stille før stormen.
Og det var det denne dagen også.
Veldig stille.
Vindstille og sol.
Disse bildene kunne like godt ha vært knipset da.
Altså på forhånd.
Slik var det på fredag i skogen vår, men det skal sies at det var ikke slik hele dagen.
Dette var i tretida.
Noen få timer tidligere var det skikkelige vindkuler som knekte et tre igjen i skogen, den ene blomsterkassa mi deisa i terrassegulvet og snøføyke sto rundt husvegga her.
Barney og jeg var heldigvis inne da.
Men etterpå gikk vi tur, og da var det blitt brått stille igjen. Sjelden vi opplever slike plutselige vindkast her jeg bor.
En nabo med følge gikk tur i skogen i det vindstille været da det plutselig vart kastevinder.
Ti meter unna knakk et høyt grantre i to og deisa i bakken.
Det gikk bra med dem, da….
Vi går ikke tur i trollskogen vår når det blåser hardt, men når det kommer bokstavelig som kastet på deg, er det ikke lett å være føre var…..
Et annet tre hadde løsna fra rota👇
Tømmerhogger og bestefar
Fra trollskogen vår
Så skjedde det igjen
Nå starter det på ordentlig.
Det starta egentlig i oktober da de første opptakene vart gjort. Det gjelder musikkonkurransen The Voice på TV2. Men det er nå det virkelig starter. Det er nå alle har muligheten til å se det.
Må drive litt reklame. Første program sendes nemlig i kveld, fredag 3. januar. God Morgen Norge med Vår og Peter reklamerte også for The Voice i dag tidlig, for mentor Eva Weel Skram og programleder Siri var invitert ditt. Det måtte jeg så klart se på.
♦️
Det starter med Blind Auditions, som for øvrig ble spilt inn i oktober. Jeg var på en av opptaksbolkene, og her er et blogginnlegg om det:
Det har starta, og hele kroppen gleder seg.
Jeg vet ikke om jeg klarer å vente til i kveld med å se. Det ligger nemlig ute allerede på TV2 Play.
Skal du se på The Voice?
Den treretters nyttårsmiddagen
Men altså den nærmeste nyttårsaftenen. Og Barney var med meg. Det ser du bevis på i innlegget her:
Hundene og katten på nyttårsaften
Det var ikke bare Barney og meg. Nabo A har katten Minki som opplevde sin første fyrverkerikveld. Dessuten var Nabo G der med hunden Iva.
Og da var det i gang.
♦️
Fikk servert spennende snacks og hjemmelaget velkomstgløgg.
Stekt bacon surret rundt sviske.
Salte mandler.
Parmesankjeks, pepperkaker og blåmuggost.
Og den siste, som også var kjempegod, husker jeg dessverre ikke hva inneholdt☺️ Jeg må spørre henne, for den må lages her også en gang.
Alt var forresten laget av vertinnen.
Så var det hovedretten som besto av Boeuf Bourguignon og potet/gulrotstappe. Nydelig, og en nyttårsaften verdig.
Jeg laget det en gang jeg også, og blogget om det:
Fransk burgundergryte med potetmos.
Og så dessert til slutt så klart. Den var litt spesiell, men veldig god. Ser du hva det er? Italiensk Panettonekake med Limoncello-krem inni, servert med vegansk vaniljeis og sitronsorbet. I glasset fikk vi Limoncello, som er en italiensk sitronlikør. Veldig godt.
♦️
Vart mett nok denne kvelden også, som mange av de andre dagene vi har lagt bak oss i jula og romjula.
Nå er det nok
Og så var det fyrverkeriet, da, som vi ikke oppsøkte. Vi holdt oss inne mest på grunn av dyra våre. Vi hørte nok av det, og så noe av det gjennom vinduene. Og det var ikke noe savn. Hensynet til dyra er viktigst. Vi hadde alle en super nyttårsfeiring. Ikke det at dyra sa noe om det, men vi fikk inntrykk av det…..