Den rare tida

Tid for koronavaksine nummer fem. Tenk det. Første gang var 8. april 2021. Rart å tenke på. Den etterlengta koronavaksina var endelig tilgjengelig etter over ett år med herjende koronasykdom. Ei slitsom tid med nødvendige restriksjoner og forholdsregler. Alt var så usikkert. Utrygt. Enda så var det ikke jeg som hadde det verst. Barney og jeg kunne fritt gå turene våre i skogen. Vi vart ikke sjuke. Måtte være i karantene en gang utpå høsten på grunn av mistanke om nærkontakt med en koronasyk, men likevel ikke noe problem for oss. For kunne likevel gå ut, bare jeg holdt meg minst 2 meter unna folk ute. Inne var det ikke lov. Gikk greit det også. Verre for de som skulle ha vært på arbeid. Men så vart det mye hjemmekontor for de som kunne.
Nå er det veldig rart å tenke på hvordan det var…….

Så var det altså femte gangen

Tid for koronavaksine nummer fem. Er ikke pålagt å ta den, men gjør det. Er i såkalt risikogruppe på grunn av alder. Det anbefales. Da gjør jeg så klart det. Ingen tvil. Tok også influensavaksine for et par uker sida. Gjør det hvert år. Ser absolutt ingen grunn til å droppe disse vaksinene. Vaksinering er viktig. Basta.
♦️
Under pandemien var det vaksinesentere mange steder i byen. Nå er det kun på ett sted her i Oslo. Og det er i Nydalen. Måtte komme meg dit, og det gikk veldig greit. Kunne ha brukt bilen, men valgte kolektivtilbudet. Det kan du lese om her: Ferden gjennom byen.
Hadde bestilt time på nettet på forhånd.
De har dropin også, men tryggest med timebestilling, tenkte jeg.
♦️
Etter kjøring med trikk, buss og T-bane, vandret jeg opp til vaksinesenteret. Var ute i riktig så god tid, men kom likevel inn med en gang. Mange båser for sprøytestikking der. Etterpå var det vanlig rutine med observasjon/overvåking i 20 minutter. Og så hjem igjen samme vei som jeg kom. T-bane, trikk, buss for trikk og trikk, litt spasering og så hjem til Barney.
Injeksjon inklusive observasjon tok 22 minutter og reisa cirka en og en halv time.
Det vart utflukten DEN dagen….i tillegg til 3 lufteturer med Barney, da….

Annonsørinnhold

100 gode julegavetips til han som (tror) har alt

Forkjølelse med paranoide tanker
Må vel leve på gamle minner, da

Det er da alskens kontroller man må eller bør gjøre i løpet av et år. Da tenker jeg nå hovedsakelig på min egen kropp. Det skal sies at det er kontroller for huset og bikkja også, men altså nå….gjelder det meg.

Det var tid for den halvårlige øyelegetimen igjen. Grunnen til at jeg må gå såpass ofte, er den brune flekken som ved en tilfeldighet vart oppdaga på venstre øyet mitt for 5-6 år sida. I tillegg har det blitt oppdage en tåkeflekk på høyre øye også. Det var i fjor. Er visstnok AMD, som står for Aldersrelatert Makula Degenerasjon. Det kan utvikle seg til det verre, og må derfor sjekkes.
For å si det med en gang. Det var heldigvis ingen endring på hverken den brune eller den grå flekkken. Og det var jo bra. Så blir det ny kontroll om et halvt år.
♦️
Men før jeg kom så langt som til øyelegen, måtte jeg ta trikken. Og det er lettvint og greit. Øyelegen min er på Sæter, et lite bydelssentrum i Oslo. Butikker er det også der, så da jeg først tok turen dit, benytta jeg meg av det tilbudet også. I hvert fall ett.
Bruktbutikker har jeg alltid hatt sansen for, og det er mer populært enn det noen gang har vært. På Sæter er det også en slik butikk. Jeg hadde god tid før jeg skulle inn til øyelegen, så kikka nøye på det de hadde i bruktbutikken.
Jeg fant et stort mønstret ullsjal i høstfarger. Kjøpte det, jeg. Kosta bare 40 kroner. Kunne bare ikke la det ligge igjen i hylla. Var for fint til det. Håper jeg får brukt det, da. Men tror faktisk at det er stor mulighet for det.
Min øyebekymring.
Hørt om føflekk på øyet?
Masse kontroller og sjekking.

Annonsørinnhold

Test: - Slik blir du kvitt hårveksten smertefritt og for godt!

Her ser du åssen han kan være
Bloggstjerna og puddelgutten Barney
Ingen turer er like for oss.
Plutselig ser han noe spennende
Som her
Et grønt skjerf
Sikkert henslengt på bakken
Noen har reddet det
Trodde de…
Inntil krøllebølle kom
Da var det slutt
Skatt, skatt, for en fantastisk skatt
«Sa» Barney
Hopp og sprett
Og tøy og trekk
Vanskelig
Burde skamme meg over å si
At han fikk holde på
Løsna til slutt
Og puddelen bar grønn skatt stolt hjem
Jaja, tenkte jeg
Hva gjør vi nå?
Skatten blir vaska og tørka
Jeg leverer det i klessamlerkontainer’n
Røde Kors sin….nær oss
Kommer til nytte igjen, da
For vart ikke skadet av Barney’s skattejakt

Hva fant’n nå, da?
Barneys skattejakt.
På skattejakt igjen.

Oktober er både oransje og rosa

Oktober er på hell. De fleste oransjefargede bladene har falt på bakken. Vakre der også, særlig i solskinnet.
Her om dagen kjøpte jeg en blomsterbukett sammen med Datter. Den skulle gis bort på boklanseringen vi deltok på. Valget falt på den skjønnheten du ser på bildet. Foreviget den før vi leverte den fra oss.
🌸

Da jeg kom til kassa i blomsterbutikken så jeg budskapet som var trykt på omslagsplasten. «Kr.25,- av totalprisen går til Rosa Sløyfe-aksjonen».
Veldig greit, og ikke en krone for mye, tenkte jeg.
Håper at veldig mange kjøpte sånne buketter den dagen. Og er den ikke vakker?
Både oransje, lilla og rosa.
🌸
Jeg kom også på at jeg ikke har gitt Rosa Sløyfe noe oppmerksomhet på bloggen i år. Ikke for sent ennå, for har ennå ikke gått inn i november.
Jeg vil hermed bidra med et gammelt innlegg som heter Den rosa sløyfa og jeg, og som ble publisert i oktober 2018:

Annonsørinnhold

Test: - Slik blir du kvitt hårveksten smertefritt og for godt!

Noen saker har en egen dag i året, som refleksens dag, som jeg skrev om forleden. Se HER. Andre saker er så heldige å ha en hel måned. Brystkreftsaken har hele oktober med Rosa sløyfe.

Ikke akkurat rosablogger

Jeg har tidligere nevnt at jeg ikke er rosablogger, men oransjeblogger (se HER), men akkurat i denne saken er jeg rosa.

Jeg leser i Wikipedia:
“En rosa sløyfe er et internasjonalt symbol som brukes i forbindelse med en aksjon for å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon, øke kunnskapen om brystkreft, samt å samle inn midler til brystkreftforskning. I Norge står Kreftforeningen og Brystkreftforeningen sammen om aksjonen i oktober hvert år.”
Det har sin opprinnelse i USA.

Oktober er på hell, og jeg hadde tenkt å skrive litt om dette før måneden var over. Det satt bare litt langt inne. Men jeg rakk det!

Jeg kjøpte sløyfe og var passelig engasjert/orientert om dette tidligere også, men da min mor fikk brystkreft på 90-tallet og døde noen få år etterpå…. og det samme skjedde med min tante, ble jeg litt mer på vakt for min egen del og ikke minst mer interessert i å støtte saken.

Jeg gikk etter dette årlig til mammografi og var alltid lettet hver gang det var over og alt var ok. Var ikke alltid like flink til å kontrollere meg selv hver måned (en merkelig aversjon).

Det gikk bra år etter år, inntil i 2015.

Da var brevet i februar med svar annerledes: De måtte ta nye bilder og ny sjekk. Redsel og angst, selv om det nødvendigvis ikke hadde trengt å være noe feil. Men, det var dessverre det.

Da fulgte en tid som ikke var helt god, men jeg kom meg gjennom den ved å tenke positivt (prøvde) og skrev dagboksnotater i en mengde og fart som jeg aldri før hadde gjort (!) (terapi for meg, det).

Jeg  pratet også åpent med familie, venner og kolleger om det….. Det kan hende at jeg tar mot til meg og deler følelsene jeg hadde i denne perioden i et blogginnlegg eller to. Vi får se…..

Jeg var heldig. Operasjon ble det, men jeg slapp både stråling og cellegift. Og jeg har bestemt meg for ikke å tenke negativt og ikke være redd for at det skal komme tilbake.

Det som skjer, det skjer….
Jeg har det fint i dag.

Tar bare noen tabletter som skal minske faren for eventuelt tilbakefall, for å si det enkelt.
I tillegg får jeg hvert halvår en infusjon av et preparat som forhindrer benskjørhet. Tablettene kan nemlig gi benskjørhet. Dette skal jeg holde på med i 5 år; det vil si etter planen ferdig våren 2020.

Alle de tankene jeg hadde rundt dette har gjort at jeg ser mer positivt på situasjoner generelt, samt nyter de små gleder.
🌸

Dette vart altså skrevet i oktober 2018. Jeg sluttet som planlagt med tablettene våren 2020. Det var vel omtrent da koronapandemien starta og jeg flytta til Oslo. Hadde litt bivirkninger som slapphet og trøtthet av både tabletter og Zometa-infusjonene en stund etterpå, men det er over nå.
Og den buketten var så vakker at jeg må sette inn enda et bilde av den👇🌸🙋🏼‍♀️
Og til slutt et gammelt innlegg fra 2018 hvor jeg viser dagboknotatene mine fra tida før og etter operasjon:
Jeg blar i dagboka mi.

Der vart det ferdig

Stolt eier av et nytt, sjølstrikka skjerf, sjal eller hva jeg skal kalle det. Ferdig vart det i hvert fall etter mange måneder. Garn og rundpinnen vart innkjøpt på impuls da jeg besøkte Gotland i midten av mai. Nesten flaut, men det tok altså  over 5 måneder å få det ferdig. En dreven og ihuga strikker ville nok ha fått til dette på noen kvelder. Men slik vart det nå engang her. Har ikke strikka på mange år, for har prioritert andre sysler. Og det har jeg gjort i de siste månedene også.

Hvorfor det vart strikking igjen?

Jo, det skal jeg fortelle deg. Som sagt så vart garn og pinner innkjøpt på en tur til Gotland i mai. Ikke at jeg dro enkomst dit for å kjøpe det. Jeg var der på en tidlig sommerferie med Nabo A, som for øvrig er en ivrig strikkerske.
Og da vi poppa inn hos et veveri utpå landsbygda på Gotland, hvor vi tilfeldigvis passerte, ville hun kjøpe seg garn og pinner for å lage et sjal hvor det også fulgte en oppskrift med.
♦️
Da ble jeg revet med av stundens fascinasjon og apte etter henne. Bare at jeg kjøpte en annen farge. Grønn. Det er mer min type farge enn lilla, som hun kjøpte. Så vart det liggende der da, det feddet med Gotlandsk ullgarn og rundpinnen nummer 15. Passa forøvrig bra inn i interiøret mitt på stua, så fungerte som pynt ei god stund.

Så starta det

Husker ikke helt når det skjedde, men i hvert fall så tok jeg tak i saken sent i sommer en gang. Når jeg tenker meg om, har jeg skrevet innlegg om det tidligere, så kan gå tilbake for å sjekke. Setter inn de relaterte innleggene lenger ned her.
♦️
Da starta jeg med å lage nøste av feddet så klart. Fant fram oppskrifta og starta med å legge opp masker. Eller rettere sagt maske. For begynte i den spisse enden på sjalet. Utvide med en maske i starten av hver omgang med rettstrikk, og vipps vart det etter hvert slik du ser på det øverste bildet. Ferdig!
Ikke all verdens vanskeligste strikkeprosjekt vil jeg si. Kanskje noe av det enkleste. Det aller enkleste vil vel være å lage et langt skjerf. Da slipper du å legge på masker. Men ellers. Det verste var faktisk rundpinnen nummer 15. Skikkelig tjukk og vanskelig å håndtere. Men blir store, fine hull i strikketøyet, da. Luftig.
Har du lyst på et sånt sjal?
Fredag den 12.mai skjedde det mye.
Pyntegjenstand?
Vanskelig å strikke denne?
Kanskje på tide?

Annonsørinnhold

Festsesongen er i gang: Årets lekreste julebordkjoler og tilbehør

Nesten hjemme…..hva skjedde da?

Vi hadde vært på trikke- og busstur til sentrum av Oslo. Ikke lange turen, men et koselig avbrekk fra vanlige rutiner for både Yngste barnebarn og meg.
Vi hadde vært på bollekafé og tatt trikk og buss og trikk hjem. I hvert fall nesten hjem. Så oppdaga vi det, rett ved trikkeholdeplassen. Stor plakat med varsel om marked. Det måtte vi sjekke ut. Innom en liten tur. Burde ha vært der lenger, for veldig mye fint. Både mat, klær, smykker, kremer og slikt.
♦️
Spesielt eksotisk var det også. Kun varer og produkter fra Thailand. Vi hadde nettopp spist boller nedi byen, så droppet å kjøpe mat. Men på ett bord lå det hårpynt i form av spenner, hårbøyler…..og en tiara.
Jeg spurte Yngste om hun ville ha noe på bordet. Valget falt veldig raskt på tiaraen med «rubiner», «smaragder» og «diamanter». Skjønner det godt, jeg.
♦️
Etterpå gikk vi den korte veien hjem til meg med lua hennes i hånda mi og tiaraen på hodet hennes. Kosta ikke mer enn 30 kroner den hårpynten, men vart nok skikkelig verdsatt, for dagen etter hadde hun valgt å troppe opp i barnehagen med de nye juvelene på hodet. En helt vanlig dag i barnehagen, som det vart sagt😅
Trikk og buss og trikk og….
Bollekaféen neste.

Da skjedde det.
Ikke veldig dramatisk.
Bare det at et grønt garnfedd fra Gotland
ble gjort om til et nøste.

Vart kjøpt i mai
Ligget til pynt i sofa’n
Men nå er det nok
Tok tak i dag

Og da vart det slik som på bildet
Pinnene er klare, nøstet er klart
Oppskrifta er klar
Så klar, ferdig, gå…….

Og her er tidligere innlegg om det etter hvert så berømte garnet :
Vanskelig å strikke dette?
Pyntegjenstand?
Fredag den 12. mai skjedde det mye.

Barney kan ikke lese, og heldigvis for ham. Nå var det nemlig nære på at han vart klipt. Og det er faktisk ikke det morsomste han gjør. FRISØR står det med tydelige bokstaver på vinduet.
♦️
Jeg skulle følge Yngste barnebarn til frisøren. Barney fikk være med, for tenkte bare å levere henne der, gå en tur i nabolaget med ham, for så å komme tilbake når hun var ferdig klippet.
♦️
Frisøren sa: «Bare å komme inn. Barney også altså» OK. Det var jo snilt. Hverken han eller jeg er vant til sånn gjestfrihet overfor hunder. Grei hun frisøren. Så da gikk vi inn, og han vart jo glad, for elsker Yngste og alle andre mennesker, og vil helst være i nærheten av dem så ofte han kan.
♦️
Men det han ikke visste, var jo at dette er et sånt skummelt sted hvor hår blir klippet. Men var han så lur at han skjønte det ikke gjaldt pels? Nå skal ikke jeg gjøre puddelen smartere enn han er. Tror faktisk han var lykkelig uvitende om alle saksene og klippemaskinene som befant seg der. Og ikke fikk han se dem heller.
♦️
En annen ting er at han faktisk trenger en klipp nå, så hadde ikke vært dumt. Men han får nøye seg med meg som frisør, slik det alltid har vært. Bortsett fra EN gang hvor jeg fikk en profesjonell hundeklipper til å frisere ham. Vart skikkelig fin da, men for å spare penger gjør jeg det heller sjøl. Og han er ikke så nøye på hvordan han ser ut….tror jeg.
♦️
Vi fikk gått turen vår også vi, mens Yngste ble klippet. Femåringen klarte seg fint alene med frisøren og var flink til å sitte stille, og oppførte seg eksemplarisk. Og vart fin på håret.
Da vi kom tilbake fra den lille lufteturen, var sjølsagt puddelen hoppende glad, som vanlig…..over å se henne igjen.
Her er et tidligere relatert puddelinnlegg om klipping:
«Salong ubehag» eller «Salong skamklipp»?

Annonsørinnhold

100 gode julegavetips til han som (tror) har alt

Blendet av farger

Det skjedde for mange, mange år sida. Det må ha gått 20-25 år siden hendelsen. Jeg var i Frankrike på besøk hos ei venninne. Var der flere ganger, så husker ikke eksakt når dette skjedde. Beklager, men nå høres det ut som om jeg legger opp til DEN store hendelsen. Kan berolige deg. Var ikke det, vettu. Men alt er jo relativt……..
♦️
Veldig mye trivelig å foreta seg der nede også. Blir som regel slik i ferier. Loppemarkeder og annen shopping, kafébesøk og sightseeing. Jeg er ingen stor shopper, heldigvis for lommeboka mi. Men av og til lar jeg meg blende.
Som av dette skjørtet som jeg falt for, nettopp i Frankrike. Det var fargene som blenda meg. Så vakkert, sommerlig og herlig det plagget var. Praktisk også kanskje? For et skjørt kan man alltids ha bruk for. Strikk i livet og riktig så anvendelig sånn sett, om livvidda skulle øke.
♦️
Konklusjon der og da: «Dette kommer jeg til å bruke mye, så et fornuftig kjøp»
Var ikke det, vettu. Har vel hatt det på meg 2 ganger, og det en kort stund. Hvorfor? Følte meg absolutt ikke like komfortabel med det som i den første entusiasmen i sommerlige Frankrike. Passa liksom aldri. Det har nå hengt i klesskapet i alle disse åra. Jeg ser på det og tenker: «Du er så vakker. Jeg må prøve deg igjen.» Ender opp på samme måte hver gang. Blir hengt pent tilbake på plassen sin.

Endringen

Så tok jeg grep. I går fikk jeg ånden over meg og ryddet i skap og skuffer for å fjerne klær jeg ikke bruker av ulike årsaker. Har jo en lett tilgjengelig kontainer fra Røde Kors rett bak hekken, hvor klær kan leveres.
Pleier å ta en sånn opprydding en eller to ganger i året.
♦️

Annonsørinnhold

100 gode julegavetips til han som (tror) har alt

I alle de cirka 20 åra det omtalte franske skjørtet har hengt i skapet, har jeg tenkt: «Jeg bruker deg ikke, men det kan jo hende senere…..og så er du så vakker» Da går jeg videre, og det får lov å henge på stas et år til…..
Men nå tok jeg til fornuft. Sa hardt til meg sjøl at nå er det nok.
«Det kan jo hende at en annen person også synes at skjørtet er fint, og at vedkommende til og med BRUKER det!»
Da den tanken dukka opp, vart det enklere for meg. Skikkelig Kinderegg:

• Skjørtet får et nytt og bedre liv.
• Den som får det blir kanskje glad for nyervervelsen.
• Og jeg får bedre plass i skapet

En annen ting jeg tenkte mens jeg vurderte hva jeg skulle gjøre:
Kunne jo ha brukt det til et omsømprosjekt. Det er jo blitt så moderne igjen å sy om klær. Jeg har symaskin, men den er det lenge sida jeg har brukt. Så kanskje skjørtet kan bli et nytt plagg? Det hadde vært koselig. Veldig mye stoff i dette skjørtet. Det er i hvert fall en god tanke at noen andre kan gjenbruke det på en eller annen måte. Uansett ikke aktuelt at jeg tar fram symaskina.
En annen ting: Jeg har bilde av skjørtet. Og det blir ganske likt det forholdet jeg har hatt til det siden det havna i klesskapet mitt. Har jo bare sett på det der også😅

Valgets kval når briller skal tas ut. Slettes ikke lett, skal jeg si deg. Hvordan er det med deg….hvis du bruker briller?

Dette kunne ha vært et innlegg med reklame for brillebutikken og optikeren min, men er ikke det, for gir deg ikke navnet på butikken. Tror ikke bildene viser hvor jeg er kunde heller. Samma, det. Ikke viktig.
Hovedpoenget mitt her er valg av briller. Og de er det mange av, ser du.
Jeg har inngått avtale med optikerkjeden om abonnement. Synes det er veldig greit. I stedet for å betale en stor engangssum når jeg må ha nye briller, betaler jeg et fast månedsbeløp. Da er synsprøver inkludert, forsikring, skifte av brilleglass samt eventuelt bytte av brilletype eller innfatning hvert år.
Har hatt denne avtalen i 2 år. Får årlig innkalling til synstest. Grei ordning.

I år valgte jeg ikke utskifting. Kunne ha gjort det. Men hvorfor når jeg er passe fornøyd med brillene jeg har?
Men synet mitt hadde endra seg litt. Så måtte skifte glass både i solbrillene med styrke og de progressive brillene. Skulle ta et par uker å ordne glassene. Stemte det. I går fikk jeg beskjed og dro av gårde. Kun 15 minutter å vente, og vips hadde de skifta glass i brillene mine. Så var det bare å masjere ut igjen uten å betale. Lettvint.
Glad for at jeg ikke bestemte meg for å bytte innfatning. Hvorfor det?

Litt tullete, men det er så vanskelig. Da jeg skifta i fjor, vart jeg i villrede. Ser jo absolutt ikke hva som kler meg best. Så takk og pris for at de som jobber der har peiling på slikt. Så jeg overlot alt tIl dem. Nesten alt. For har faktisk noen kriterier. Det er spesielle farger jeg ikke vil ha. Men ellers. Kjør på med forslag, sa jeg. Og det gjorde de. Og det funka. Men i år slapp jeg altså denne prosessen fordi jeg valgte bort muligheten.
Men kanskje jeg skifter til neste år hvis jeg vil fornye meg da.
Jeg eier dem ikke. Jeg leier. Kan jo bli som å lease en bil?

Og når briller leveres tilbake på grunn av at jeg vil ha nye, gjenvinnes de eller går til gjenbruksmarkedet de har. Ingen sløsing av ressurser der, nei. Bærekraftig forretningsdrif.
Et tidligere innlegg om temaet:
Det finnes briller