Jada, jeg fikk en i hver arm på fredagen, sånn midt på dagen omtrent. Ikke en i hvert bein. Det var alt for tidlig😉 Jeg hadde bestilt meg time for å få til dette. Og veldig lettvint og nytt for året var det at jeg kunne få både i høyre og venstre arm på en gang. Eller i hvert fall nesten med en gang. Det var kun en person som utførte handlingen, så da ble det nødvendigvis med noen sekunders mellomrom. Min fastlege injiserte influensavaksine i høyrearmen og koronavaksine i venstrearmen. Og det var fort gjort. Måtte bare sitte 20 minutter på venteværelset i tilfelle jeg skulle få en uønsket allergisk reaksjon på injiseringen. Det skjedde ikke. Og da var det over for denne gang. Ett år til neste injisering. Og hvis du lurer. Jeg er absolutt ikke redd for sprøyter. Og jeg er 100% FOR vaksinering. Her er fire tidligere innlegg om samme emne: Om influensavaksine i 2018 Hvorfor jeg tar vaksine (2019) Så var det femte gangen(2023) Så var det gjort (2018)
Til og med puddelen lurer på hva som foregår. Snur på hodet og kikker undrende på meg fra hvileposisjonen sin på puffen foran sofaen. Hu mor drikker kaffe med sugerør? Hva i all verden har skjedd? Det er som du ser, sjøl om kaffen som er igjen i bunnen av Pippi-koppen min ikke synes på bildene. Det var en god grunn for det. Det var etter at jeg hadde besøkt den omtalte klinikken på Majorstua. Om full kroppsskanning, sutur i leppa og hvordan det gikk. Jeg hadde fått sydd ett sting i underleppa. Følte at det gjorde både spising og drikking litt komplisert de første timene etterpå. Var også redd for at jeg skulle komme borti såret, som igjen ville gi blødning. Derfor kom jeg på den geniale idé om å bruke sugerør. Da berørte jeg ikke såret. Funka som bare det. Hadde heldigvis sugerør liggende i en skuff på kjøkkenet. Drakk vann med sugerør også. Gikk fort over. Allerede dagen etter var jeg tilbake til normalen. Sjøl om suturendene er litt irriterende når jeg spiser, er det sjølsagt en bagatell. Fem dager etter inngrepet skal stinget fjernes hos fastlegen.
Kan ikke kjøre på med det verste bildet på framsida av bloggen. De bildene får du lenger ned her. En koselig sammensetning av interiørbilder fra venteværelset jeg besøkte her om dagen får æren av å «heade» innlegget. Se den tapeten, da. Stilig og vakker. Vet ikke om jeg ville hatt den hjemme i stua mi, for der går det mest i jordfarge-skalaen med grønt og brunt og slikt. Men her passet det fint. Og før jeg kom så langt, opp til 4.etasje, gikk jeg opp den vakre trappa du ser under her. Hvor jeg befant meg? Du kan kanskje tippe at det var vest for Akerselva et sted. Helt riktig. Befant meg, etter en halvtimes trikketur, midt på Majorstua i en er erverdige gammel bygård. Nok om arkitekturen og interiørdetaljene. Jeg var der for en grunn. Etter tips fra Datter hadde jeg bestilt meg time på den private klinikken «Austad diagnostikk» for å sjekke den gamle skrotten på en litt spesiell måte. ♦️ Bestilte time på nettet, og der kunne jeg velge mellom flere typer diagnostikk. Jeg valgte skanning av alle indre organer med ultralyd hos en lege og sjekk av føflekker hos en annen lege. «Hvorfor vil du det?»——-var det noen som lurte på. «Tenk om de finner noe! Bedre å leve i uvisshet?»——- «Nei», sa jeg. «Er det noe, så er det jo der uansett, og vil det ikke være bedre å få vite i god tid, før man sjøl kjenner symptomer?» Derfor gjorde jeg det, sjøl om jeg altså ikke hadde symptomer på at noe skulle være galt stelt inni kroppen, eller utapå huden. ♦️ En halv time hos hver av legene. Alt gikk greit og resultatet var heldigvis bra. Ikke noe funn av ulumskheter i halspulsårene, lyskearterier, lymfekjertler, bryst, tarmer, magesekk, urinblære, galleblære, nyrer, lever, lunger, skjoldbruskkjertel og bukspyttkjertel. Sikkert glemt noe av alt jeg har inni meg, men uansett så var alt bra. Jeg spurte hudlegen om en blåaktig flekk som jeg «alltid» har hatt på underleppa. Ville at han skulle sjekke den. Den er så gammel at jeg ikke husker når den oppsto, men for sikkerhets skyld tok han en biopsi av den for å gjøre meg trygg. Han mente at den ikke var farlig, men ville sende inn prøve likevel. ♦️ Jeg fikk et sting i leppa med sutur, og et lite plaster over. Og den gode nyheten der og da var at kanskje flekken ville bli borte i og med at han hadde åpnet og at noe væske hadde rent ut. Altså en god, gammal blodblemme kanskje. Vi får sjå. Så her får du et usminka selfiebilde av meg med plaster på leppa. Og OBS. Hvis du ikke tåler å se sår med sutursting og litt antydning av blod, må du stoppe her, for nederst viser jeg et bilde av såret uten plaster.
Den 9.oktober 2018 hadde jeg et blogginnlegg om en bærtype som kanskje ikke er så allment kjent, og i hvert fall ikke som menneskeføde. Svartsurbæra. Eller hva tror du? Jeg kan gjengi litt av det jeg skrev den gangen for 6 år siden, da jeg bodde på Hamar.
«Selv om det noen ganger kan være tungt å dra seg ut på tur med hunden tre ganger om dagen, er det så befriende godt når vi først kommer ut, uansett hvordan været måtte være.
Etter vikarjobbinga i dag, var det ut på tur igjen. Det var vakkert og mildt. Barney koser seg og lever i sin egen verden med snusing og atter snusing, mens jeg konsentrerer meg om å se på fargespillet og detaljene rundt meg der vi går.
I ettermiddag var vi ute i bare 20 minutter, så da ble det tur i nærområdet ved Jernbanemuseet igjen.
Svartsurbær (Aronia melanocarpa) er det mye av rundt oss. De vokser på busker som er plantet rundt boligkomplekset her. Det er en viktig bærplante. Den dyrkes nå profesjonelt i Norge for sine svært sunne bær. Bærene og saften fra dem er en kraftig antioksidant, og altså meget sunn. Det er massevis av disse bærene her, så kanskje jeg skal lese litt mer om det og lage saft….» Dette skrev jeg altså i oktober 2018 da bærene fortsatt hang på buskene. Jeg rakk ikke å plukke før en fugleflokk raida hele området for bærspising. Fint for dem, da. Så jeg har til dags dato ikke plukket svartsurbær, og dermed heller ikke laget hverken saft eller gelé av denne vidunderbæra. For her jeg bor nå har jeg ikke observert svartsurbær. I tilfelle er de nok i private hager, og dit kan jeg ikke gå. Svartsurbær…….Urtekildens planteleksikon I denne linken står det mer om hvordan du kan gjøre det, hvis du skulle komme over slike busker med modne bær……. før fuglene. Og her er et lite utdrag fra samme nettside:
«Svartsurbær til saft og syltetøy
Fruktene bør være helt modne før de spises og de er best etter en frostnatt eller to. Smaken er syrlig, ganske snerpende og ikke spesielt aromatisk. Man kan lage saft, syltetøy, gelé, vin eller likør av svartsurbær. Ved hjemmeproduksjon kan man bruke en saftkoker og gjerne tilsette litt syre i form av vinsyre eller sitronsyre. Bruker man litt sukker, dempes noe av den snerpende smaken. Juice lages kommersielt ved å kaldpresse modne frukter og filtrere saften. I utlandet blir juicen ofte tilsatt gelatin før filtreringen for å binde noe av garvestoffene, noe som gjør at juicen ikke blir så astringerende. Juicen tappes på flasker og pasteuriseres. Særlig i tidligere Sovjetunionen og andre østeuropeiske land dyrkes svartsurbær kommersielt til saft- og vinindustrien. I Polen lå produksjonen av slike bær for noen år siden på 10 000 – 12 000 tonn per år. Store deler av produksjonen av svartsurbær i Øst-Europa blir eksportert til næringsmiddelindustrien og helsekostmarkedene i USA og Tyskland, men noe går også til framstilling av alkoholholdige drikker som vin og likør. Fargestoffene i saften er stabile, noe som gjør at næringsmiddelindustrien kan bruke svartsurbær som en naturlig rødfarge i produkter med dårlig fargestabilitet. Konsentrat av svartsurbær blir enkelte ganger tilsatt i helsekostprodukter som inneholder mineraler og urteekstrakter for å maskere uønskede smaker.»
Jeg var så stolt over å ha fått til 3 avtaler på fredagen som var. Dagen med full fres og trøkk. Slettes ikke verst til pensjonist å være, og jeg skrøt av det i flere blogginnlegg. Først var det Champanjelunsjen klokka tolv. Så var det timen med sminkekurs klokka 15. Og ikke nok med det, så var det middag på restaurant nedi byen klokka 17. Det gikk altså slag i slag, og alt var supert. Det eneste var at øya mine var litt «vasne» under middagen. Skyldte da dessverre uberettiget på den nye sminken jeg hadde fått påført. ♦️ Men på søndagskvelden skjønte jeg at det ikke var tilfellet. For da hadde jeg i tillegg sår hals og en uggen følelse i kroppen. Jeg var blitt FORKJØLET, og rennende øyne var første stadium. Fikk hyggelige «god bedring»-kommentarer på det innlegget, hvor jeg takket og informerte om at dette nok var en lett forkjølelse. Ingen fæle symptomer. Jeg pleier nemlig ikke å få harde forkjølelser. ♦️ Det skulle jeg IKKE ha sagt. På mandagskvelden var jeg såpass slapp at jeg så vidt klarte kveldslufteturen med Barney. Huden var sår, hadde vondt i muskler og var varm i kroppen. VELDIG lenge siden jeg hadde feber, men husket symptomene. Hadde ikke feber da covid herja i kroppen min heller, jeg. Nå målte jeg det til 37,9. Ja vel, håpet fortsatt at det skulle gå over fort, så la meg faktisk til å sove allerede klokka 9 i går kveld. Og Barney er så grei at han hopper oppi senga sammen med meg, uansett når jeg finner det for godt å legge meg. Vi lå til klokka 9 i dag tidlig, vi. Og helt rått at puddelen ikke gjorde tegn til å stå opp tidligere. Så da vart det bortimot 12 timer søvn på oss to i natt, med noen avbrekk i form av lett oppvåkning, og raskt i søvnmodus igjen. ♦️ Viruser virrer rundt hele tida og over alt, så vanskelig å unngå, men tror nok at kroppens selvforsvar jobber bedre når jeg er uthvilt og ikke stresser alt for mye. Kanskje alle aktivitetene den siste tida har gjort meg mer mottagelig for virusangrep?
Det var en del av den travle men innholdsrike fredagen. Jeg hadde allerede rukket champanjelunsjen med damene i nabolaget. Og dette bildet jeg viser deg her vart så klart tatt før jeg vart forkjøla i går😉 Var ikke riktig så blid og nysminka på søndagen, nemlig: Det var forklaringen, ja… ♦️ Og tilbake til det blide fjeset. Det var ikke en selfie, sjøl om det kan se sånn ut. Jeg hadde ei dame på besøk som var sminkør av yrke. Er jeg blitt så jålete at jeg har fått meg privat sminkør også nå? Neida, kun en engangsforeteelse. Og det kan forklares (rettferdiggjøres😌) ved å fortelle deg at dette var julegava fra Dattera mi. Jeg har bare vært litt treg med å benytte meg av den. En time med veiledning i sminke av en profesjonell sminkør/makeupartist som Datter kjenner. ♦️ Så fikk jeg altså time hjemme hos meg få fredagen klokka 15, slik at jeg rakk å komme meg hjem fra champanjelunsjen før hun ankom. Vart til og med en liten tur med puddelen i skogen mellom avtalene også, så skikkelig fart på den fredagen. Og mer skulle det bli. Dagen med full fres og trøkk. Men altså sminkinga først. Dårlig timing med den sminketimen, tenker du kanskje, i og med at jeg allerede hadde vært ute på vift. Men skulle skje mer senere, så fikk vist fram resultatet til de jeg traff på restaurant klokka 17. ♦️ Hun var så effektiv og flink den dama, at det vart sminking av ansiktet mitt og grundig forklaring av hva hun gjorde, samt tips om produkter. Supert. Til daglig sminker jeg meg ikke. Kun litt mascara og kanskje litt øyebrynsblyant. Men artig å lære hvordan det kan gjøres med «full pakke» med foundationen, øyesminke også videre, og ikke minst finne ut hvilke farger og produkter som passer meg best. Det hender seg nemlig at jeg kjører bortimot «full renovering» de gangene jeg skal noe spesielt. ♦️ Husket jeg alt hun lærte meg? Vart litt bekymra for det. Men det hadde jeg ikke trengt, for på kvelden fikk jeg mail fra henne med lang og grundig beskrivelse av alt hun hadde foretatt seg, og hvilke produkter og koster som vart brukt. Noe av det jeg hadde fra før kunne jeg fortsatt bruke, men valgte også å erstatte og komplettere med kjøp. Hun hadde med seg produkter, så jeg tenkte at det var like greit å kjøre på med delvis fornying. ♦️ Litt artig med denne sminkeveiledninga, sjøl om jeg må innrømme at det ikke akkurat er mulig å foreta den helt store forandringen i mitt aldrende ansikt. Men noe kan pyntes på, viste det seg. Uansett var det en artig julegave jeg fikk av Dattera. Og jeg antydet til deg at jeg fikk vist fram resultatet senere på dagen. Det skal du få lese om. Kanskje i morra…..
Flere måneder sida sist, må det være. Kanskje et helt år. Husker ikke helt. Hadde nesten glemt hvordan det var. Og takk for det. For dette er ikke noe jeg ønsker velkommen. Reagerte ikke på de første symptomene en gang, nettopp fordi det var så lenge sida. På fredagen skyldte jeg egentlig på den nye sminken min, for øya begynte å renne. Var rimelig blank i øya hele kvelden. Var likedant etter at alt var fjerna, men klarte ennå ikke å koble det opp mot en gryende forkjølelse. Men nå husker jeg hvordan det er. Har nemlig to dager etterpå fått en uggen følelse i huet, øya renner fortsatt og ikke minst sneven av sår hals som virkelig gjør at jeg erindrer hvordan det var (og er) å være forkjølet. Men så blir det spennende å sjå hvordan det bærer i vei. Jeg minnes jo også at forkjølelser opp gjennom livet har arta seg veldig forskjellig. Håper at dette er av det milde slaget som slipper taket raskt. Og det er så klart avhengig av hvor flink kroppen min er til å stritte i mot virusangrepet……. Ja, det måtte komme Hvorfor jeg måtte melde avbud, og litt medisinråd
Sofia er sprek. Men blir jeg like sprek? Det er vel egentlig ikke målet. Det viktigste er at jeg blir sprekere enn jeg sjøl er nå. Har dessverre hatt en alt for lang pause fra treninga som jeg så kjekt skrev at jeg hadde starta med, og som jeg så klart skulle fortsette med i det uendelige. ♦️ Vart ikke slik. Akkurat som mange andre ganger opp gjennom livet. Vært mye på treningssentre, jeg. Mange forskjellige. Men har ofte dabbet av etter ei stund, blitt «støttemedlem» resten av året, for så å slutte. Før jeg har starta opp igjen med store ambisjoner og friskt mot. Også videre…. ♦️ Men så kom Sofia inn i livet mitt. Mye enklere, og ikke minst billigere, nå som jeg har blitt eldre. Hun maner jeg fram på TV’n min når jeg måtte ønske. «Sprek med Sofia» heter det på NRK og «Hemmagympa med Sofia» i opprinnelseslandet Sverige. «Hverdagstrim med svenske Sofia Åhman, med øvelser som kan tilpasses den enkeltes form og nivå.» ♦️ Men så er det sjølsagt nettopp å klare å holde ut med dette, da. Nå har jeg bestemt meg igjen. Trent 2 dager allerede. Hun finnes inne i NRK TV sitt arkiv. Mange sesonger og mange 20 minutters episoder, så der kan jeg få til variert styrketrening. Skal gjøre dette 4 eller 5 dager i uka. Det har jeg virkelig tid til. Finnes hverken gode eller dårlige unnskyldninger for å slippe unna. På bildet ser du Sofia. Det måtte bli henne. Orket ikke tanken på å ta en selfie av meg sjøl i aksjon på stuegulvet foran TV’n. Wish me luck!😅 Hvordan foregår treninga? Trening….hva er det?
I går vart det mye idrett for meg. Store prestasjoner på mange plan. Må skynde meg å si at jeg sjøl absolutt ikke bidro med så mye annet enn å sjå på at andre svetta. Først satte jeg telefonen på vekking klokka halv åtte. Ting måtte ordnes før viktige ting skulle skje. Barney måtte blant annet få morgenturen sin. Så bar det av gårde til første økta. Som tilskuer og del av en heiagjeng. Det var endelig blitt Eldste barnebarn sin tur til å spille kamper i Norway Cup. 4 kamper a 15 minutter vart det før klokka var 11. Kan vel sies å være dårlig trent når jeg blir sliten i huet og beina av å stå stille og heie på 9-åringer som spiller 5-er-fotball på Ekebergsletta en lørdags formiddag. Etter disse kampene var det 3 timers pause. Da tusla jeg den korte veien hjemover til puddelen som hadde passa huset mens jeg var borte. Kokte meg en kaffekopp, spiste litt og satte meg med bena høyt. Gikk en liten luftetur med Barney og fant ut at jeg faktisk var trøtt fordi jeg hadde stått opp for tidlig. Slokna tvert og sov en halv time. Da var jeg klar for nye kamper, og tusla oppover igjen. Men denne gangen tok jeg med meg en gammel 70-talls campingstol som jeg har liggende i bilen. Det skal jeg si var et lurt trekk. For jammen vart det behagelig å SITTE på sidelinja å heie på gutta. Klarte meg derfor bra gjennom 3 nye kamper, og rakk til og med å trøkke i meg en iskrem under veis. Mange kiosker oppå sletta under Norway Cup, vettu. ♦️ Er vel alderen som tynger kanskje, når jeg blir så utlada av så lite? Eller kanskje lurt å starte treningsregimet igjen? Mye inntrykk, da, så kanskje forståelig denne slitenheta. Men nesten null trening. Kun spaserturene tur-retur hjemme og sletta, samt mellom banene. Tror kanskje at jeg skal la meg inspirere av alle disse sprekingene jeg bare sitter og ser på, og starte med egen trening igjen. I morra. Har jo opplegget klart. ♦️ Ikke bare smågutta på fotballaget KÅFFA (egentlig KFUM-kameratene) som imponerte i går. Det var en større gutt i nærheten som også imponerte stort. Og ikke bare litt stort heller. Han vant OL- gull i Paris, i 10-kamp. En fantastisk idrettsgren, eller rettere sagt 10 grener. Markus Rooth fra Lambertseter. Grattis🎉
Mariestad fortsatt, og hadde opplevd mye, men hadde hele tiden følelsen av å være i Sverige, eller i hvert fall i Norden. Men så på den siste dagen opplevde vi noe mer eksotisk. Vi ble nærmest sugd inn i denne butikken som ligger i sentrum av byen Mariestad ved Vänern. Barney også, sjøl om han bare var nysgjerrig uten kanskje å være interessert i alt som var der inne. Men han fikk lov til å bli med inn. Bare det var jo helt spesielt. Ikke mange butikker hvor det er lov…
Jeg tok noen bilder som jeg har satt sammen i 2 collager. Der får du et visst inntrykk av hva jeg mener med at dette var både rart og spesielt. Det var SÅ mye trøkt sammen inni den lille butikken. Helt utrolig. Og jeg viser deg bare LITT av utvalget inni der. Da kan du tenke deg….. ♦️ Utafor butikken, på gata, sto det et stativ med kjoler. Det ser du på det ene bildet nederst her. Det var der vi starta. Alle kjolene var satt ned til 100 kroner stykket, og de var secondhand, fine og spesielle. Jeg fant en med riktig farge og passform for meg. Du ser den henge i front på stativet. Den brune. Kjøpte den uprøvd, jeg. Litt for mye utringa både foran og bak, men vi snakket om det, og fant ut at det ville bli lett å endre på den. Både med noen få nest med nål og tråd og kanskje en liten brosje på det mest utfordrende brystpartiet. Tok sjansen for 100 kroner, jeg. ♦️ Nabo A fant seg også et antrekk som hun tok sjansen på å kjøpe uprøvd, men som vi fant ut passet perfekt da vi kom hjem til ferieboligen. Artig med gjenbruksbutikker. Men hva jeg skal kalle resten av butikken er vanskelig å si, for der var det en blanding av antikviteter, andre brukte ting, butikkeierens egen kunst og mye annet som sikkert var nytt. Hun heter Leyla Salm og butikken heter «The Bohemian Emporium by Leyla Salm art & design» Så skulle du havne i Mariestad en gang, vet du hva du kan oppsøke for å få en eksotisk opplevelse….. Hun har forresten nettbutikk også…..
