Barney elsker å gå turer i skog og mark….og andre steder. Blomsterenger med høyt gras er helt topp har jeg skjønt. Hender at han smaker på stråene også. Om det er godt, at det bare er for moro skyld eller om det er for fordøyelsen sin skyld er ikke godt å si. Det er i hvert fall slik på noen av turene våre. ♦️ Tidligere har det vært greit for meg å bevege meg litt uti der sammen med ham, i andre enden av båndet. Men nå er det slutt. Etter at jeg fikk to flåttbitt. Jeg elsker også å være ute i naturen heller enn å vandre på asfaltveier, men nå har det nesten endra seg. ♦️ Får se hvor lenge denne grasfobien varer. Jeg må bare være forsiktig. Flåtten sitter nemlig på slike typer vegetasjon. Venter på byttet sitt. ♦️ Men jeg kan nesten ikke ødelegge naturopplevelsen for puddelen. Må bare bruke langt bånd slik at jeg kan stå trygt på stien eller gangveien i andre enden av tauet. Du får IKKE meg uti der, Barney, sjøl om du gjerne skulle ønske det…
Jeg må følge opp det jeg starta på. Har jeg sagt A, må jeg si B….også videre. Jeg skrev et innlegg etter første natta med omveltning. Det måtte bare bli et nytt nattregime. Jeg skrev nemlig dette innlegget i går morres: Forvist og utstøtt. Åsen går det? Hvis du har lest det, har du skjønt det. Hvis ikke kan jeg kort forklare at det dreier seg om adskillelse. Barney kan ikke lenger ligge i samme seng som meg av en grunn….Nå må du nok klikke deg inn for å lese, hvis du ikke skjønner……
Første natta gikk «så der». Slitsomt for oss begge til å begynne med, en times tid, men greit etter hvert. Før andre natta tok til, var jeg mer enn spent. Samme situasjon som første natt med litt surving og rastløs tassing rundt senga mi, eller?
Jeg ble overrasket og mektig imponert over puddelen min. Jeg vet fra før at han lærer nye ting fort, for det har jeg opplevd opp gjennom når jeg innøvd nye triks og slikt. Har alltid gått mye raskere å lære ham det enn det står i boka. Men pudler er jo blant de klokeste hunderasene, så sånn sett….
Men at han allerede etter en natts trening skulle skjønne at « jeg må ligge på den senga og dyna på gulvet, og ikke oppe hos a mor». Det var overraskende. Han har tross alt fått ligge i senga mi i 8 år cirka. De to første åra lå han i egen seng. Men så skled det ut.
8 år er lenge, og at han da aksepterer og lærer en ny natterutine etter bare ett døgn, er mektig imponerende mener nå jeg. Snakk om å undervurdere hunden min. Han kunne ha lært seg mye flere triks og handlinger enn jeg har testa ham på. Og ganske sikkert ikke for sent. Det er meg det står på. Min evne til å gidde.
Men altså, en natt i hver vår seng, uten problemer. Sov bedre gjorde vi sikkert begge to også, uten å bli forstyrra av at den andre rører på seg. Måtte dette bare fortsette🤞 Spent på tredje natta også, men tror det går bra. Jeg er tross alt i nærheten av ham. Han ligger på gulvet rett ved siden av nattbordet mitt. Barney er trygg, men hva med meg?
Må ha en avkobling fra den bobla jeg er inni nå. En negativ boble med noe dritt i fokus. Vet at det er en bagatell og skikkelig navlebeskuing, og prøver derfor å sprekke bobla. Finnes verre ting i verden… I kveld skal jeg gjøre noe med det. Skal på restaurant med Datter og Sønn nedi byen. Gleder meg. Bord er bestilt for lenge siden av Datter. Solsiden restaurant ligger på Akershuskaia rett under Akershus festning. ♦️ Men så litt inn i bobla igjen. Jeg hadde bestilt time hos legen for vaksinering mot TBE, den farlige virusvarianten av flåttbåren sykdom. Jeg var der i dag klokka ett. Hun som satte sprøyta skjønte godt at jeg ville sikre meg med vaksine i og med at jeg har fått to flåttbitt allerede. Men informerte om at den ikke virker mot bakterien borrelia som gir sykdommen borreliose. Men det vet jeg. Har Googla så mye i det siste at jeg snart kan holde foredrag om flått😜 ♦️ Dessuten er visstnok ikke TBE observert ennå her, men med varmere klima vet man jo ikke når den finner det for godt å krype oppover og innover fra Sørlandet heller. Best å være føre var, tenker jeg, og vet jo ikke hvor jeg kommer til å ferdes etter hvert heller. Vaksinen må tas minst tre ganger for å gi full beskyttelse, og den andre tidligst om en uke. Så anbefales det å sette nummer fire også i min alder. ♦️ Men nå altså: Glemme flåttstyret og kose meg på fiskerestauranten med Datter og Sønn. Kommer garantert referat derfra også, kjenner jeg meg rett. Og aporopos boble (flåttbobla altså) skal du ikke sjå bort i fra at det blir andre BOBLER nedi byen i kveld…..og god fiskemat, da😉 Legekontroll og/eller vaksine? Barney er trygg, men hva med meg?
Våkna brått klokka halv fem i dag tidlig. Visste ikke helt hvorfor. Men skjønte det vel etter noen minutter mens jeg samtidig også hadde prøvd å sovne igjen. Altfor tidlig å stå opp. Klødde bittelitt på innsiden av venstre overarm. Slettes ikke unormalt. Kjente en liten «knupp» akkurat der og prøvde å klore vekk. Gikk ikke. Sto opp. Nei, ikke nå igjen! Eller? ♦️ Fant pinsetten og prøvde å nappe ut/knipse vekk, for sikkerhets skyld, for var svart og ikke hudfarget. Inga vorte altså? Tok sjansen på å nappe. Ødela bare huden rundt. Fortsatt svart prikk. Nå var jeg blitt veldig våken da klokka nærma seg fem på morran. Heldigvis føltes det ikke som natt, for sola hadde allerede stått opp. Fint ute, men panikk i heimen. Hadde det vært en flått igjen? Vanskelig å se. Små ting ekstra vanskelig å se med søvn fortsatt i øya og upussa brilleglass.
♦️ Ga opp, renset for sikkerhets skyld med klorhexidin og etterpå desinfiserende sårsalve, og tenkte at jeg fikk se det an utover dagen. Lagde meg kaffe og en unormalt tidlig frokost. Skulle rydde vekk pinsetten og så plutselig at det satt noe på tippen av den. Måtte se i forstørrelsesglass. What? Et dyr. Et insekt. En flått måtte det være. Jeg hadde fått den ut, og den svarte prikken på huden er vel hodet, har jeg lest meg til. Blæh…. Men nå er den dau, og det gjør visstnok ikke noe at det sitter igjen noe etter udyret. ♦️ Jeg bruker et bilde til dette innlegget som bare vart tatt helt uten mål og mening på tur i skogen vår en av de siste dagene. Skogen som jeg har gitt navnet Trollskogen på grunn av dens urskoglignende karakter med stubber, kvister og gamle og nye trær tatt av vinden. Og de får ligge der urørt har myndighetene bestemt. Fint for insekter av ymse slag visstnok. Og videre fint for fuglene som dermed også får nok mat. Det blir liv i skogen. På godt og vondt. ♦️ I den senere tid har skogen vår fått et annet navn også av meg. Flåttskogen. Ikke SÅ koselig. Fikk for et par uker sida bortimot panikk da jeg oppdaget en stor flått på leggen min. Om flåtthelvete og etterpåklokskap Venting og sneven av paranoia Har tatt alskens forholdsregler ved turer i skogen etterpå, så bør være trygt nå for meg, har jeg tenkt. Barney er også sikra, for han har fått antiflåttmiddel i form av tablett. ♦️ Så er det en ting jeg har tenkt på lenge, men som jeg har skjøvet litt fra meg, for det er både ubehagelig og trist. Barney får lov av meg til å ligge i senga mi både på dagtid, og om natta når jeg ligger der. Sjøl om eventuelle udyr i pelsen (fra skogen) vil dø hvis de prøver å suge blod fra ham, kan de kanskje bli frakta inn i heimen via pelsen hans og overleve der, inntil de får teften av meg og heller kryper over dit? Æsj…. ♦️ Skremmende tanke som jeg altså inntil nå har skjøvet fra meg. Ikke på grunn av at det er utenkelig, men for at det er ekkelt og ukoselig. Men nå er det slutt. Den flåtten jeg kverka i dag tidlig klokka fem må da vel ha funnet meg på den måten, i senga? For jeg har vært ekstremt paranoid forsiktig på skogsturene våre i det siste. Kan bare ikke ha fått flått der, tror jeg….. ♦️ Hva gjør vi nå, Barney? Ikke lett å få ham til å skjønne at han ikke kan ligge i senga mi lenger. Hundeseng har jeg prøvd før. Vil ikke, men så klart min egen feil. Jeg har vært for snill. Men så er det koselig å ha ham i senga også, da. Skikkelig dilemma her nå på morraskvisten. ♦️ Fant ei dyne, bretta den sammen til en passende seng og la den på gulvet ved senga mi. Håper at han vil prøve den. Jeg orker bare ikke flere flåtter……Ikke bare det at de er ekle, men at de kan være farlige også. Legekontroll og/eller vaksine? PS Tok et bilde akkurat nå. Se, han la seg på dyna på gulvet! Men så spørs det da om dette vil vare. Jeg må nok jobbe hardt med godbiter for å få ham til å skifte sengeplass sånn varig fra den gode senga mi til denne dyna, tenker jeg. En annen grunn til at han ikke har hoppa oppi der kan være at jeg i desperasjon har fjernet og nå vasker sengetøy, i tillegg til at jeg har spraya senga med Centaura flått-og myggmiddel. Fjerner tydeligvis krøllepelsgutter også det 🤗 Paranoid, jeg? Ikke i det hele tatt😆
Dette er meg, ja. På vandring i skogen. En slags selfie er det jo, sjøl om bare deler av bena synes. Går trygt på opptråkka sti uten sneven av flåttbefengte grasstrå akkurat her. Bare gamle barnåler under sålene. Ikke det at jeg går uti graset ellers heller. I hvert fall ikke etter at jeg fant den stygge flåtten på leggen. Men Barney vil gjerne uti graset, og jeg kan ikke nekte ham det. Dessuten har han fått antiflåttmiddel i form av tablett. De vil ikke sette seg fast på ham. Enten stikker de av, eller så dør de.
Og så da? Blodprøver vart jo tatt på tirsdagen. Diverse prøver som gjelder antistoffer, hvite blodlegemer og immunforsvar generelt. Og ikke minst den som heter «S-Anti-Borrelia IgG», som det sto på analyseresultatet.
Ja, for jeg har fått svar på prøvene. Alt var greit hadde de funnet ut. Så da så. Ingen borreliainfeksjon påvist. Men, så begynte jeg å lese mer på analysen fra Fürst-laboratoriet. Skulle ikke gjort det, vettu.
«Ettersom det tar tid før Borrelia-bakterien trigger antistoff-produksjonen, er det en risiko for negativt analyseresultat før det har gått 6-8 uker, selv om man er smittet. Etter 8 uker vil nær 100% av smittede teste positivt på antistoffprøvene.»
Såpass, ja. Det er bare snaut 2 uker siden jeg fjernet udyret fra leggen. For sikkerhets skyld kan jeg ta ny blodprøve etter 8 uker, da, paranoid som jeg er. I mellomtida må jeg sjekke bittstedet angående eventuell rød ring som utvider seg. Det er jo også et tegn på borreliose. Måtte det bare ikke skje.
Kanskje denne informasjonen kan være til nytte for deg også, i tilfelle du treffer på denne blodsugende flåtten. Nå har jeg bestilt meg TBE-vaksinetime på tirsdagen. Og ellers skal jeg leve normalt og kose meg, bortsett fra at jeg opptrer som på bildet når jeg vandrer i skogen. Ikke akkurat vakkert, men forhåpentligvis nyttig og forebyggende mot den forrige (og heldigvis døde) flåttens slektninger og bekjente. Med buksebeina nedi sokka altså…..
Jeg er fortsatt litt småparanoid på grunn av den flåtten jeg observerte på leggen min for over ei uka sida. Om flåtthelvete og etterpåklokskap. Fryktelig dumt å henge seg opp i slikt, vettu, men så har det nå blitt på denne måten siste uka. Kjenner etter symptomer og har skikkelig hypokondriske tendenser. Hadde bestilt meg vaksine mot den verste flåttinfeksjonen TBE, som er en virus. Skulle settes i dag.
Så tenkte jeg i går at jeg kanskje heller burde snakke med en lege først. Avbestilte vaksineringen og fikk erstattet den med fastlegetime. Klokka 10:30 var jeg der. Fikk snakket om flåttbittet og hørt legens mening om situasjonen. Jeg spurte om det var mulig å påvise infeksjon ved blodprøve, og det er riktig, men kun bakterieinfeksjonen borreliose, og ikke virusinfeksjonen TBE. Nei vel, men ta ble det tatt blodprøve og svar vil foreligge om 2-3 dager.
Etterpå kommer jeg til å bestille ny time for å få tatt vaksinen mot TBE, den farligste varianten. Sjøl om det er få flåtter som har enten borreliabakterien eller TBE-viruset i seg, er det greit å ta vaksinen som finnes og altså beskytter mot TBE.
Borreliose finnes ingen vaksine mot, for det er en bakterie. Der må man bare følge med i bortimot en måned etter bittet for å sjå om bittstedet utvikler seg med en rød ring eller rødt felt som blir større….
Jeg orket bare ikke å vente på dette i uvisshet, så tok blodprøve. Hvis det viser seg at flåtten hadde borreliabakterien i seg, må jeg ta en langvarig antibiotikakur. Håper jeg slipper. Det er jo egentlig veldig mange flåttbitt som ikke gir infeksjon, da……Snakk om å være paranoid….. Venting og sneven av paranoia «TBE står for skogflåttencefalitt, en virussykdom som kan overføres via flåttbitt. Sykdommen kan føre til betennelse i hjerne og ryggmarg (hjernebetennelse). TBE er sjelden i Norge, men kan være alvorlig. Det finnes ingen spesifikk behandling, men det er mulig å forebygge sykdommen gjennom vaksinasjon.»
Det er vel å gå litt langt når jeg nevner ordet paranoia, for det er alvorlige greier. En diagnose man helst ikke vil ha. Men sneven av det kan spores her i heimen nå for tida.
Jeg vet veldig godt at mange mennesker har hatt flåttbitt opp gjennom og kanskje opptil flere ganger, og til og med mange på en gang, og tatt det med langt mer knusende ro enn jeg gjør. Om flåtthelvete og etterpåklokskap.
Hvis jeg bare kunne innfinne meg med at det er blitt ganske så vanlig til og med i indre strøk av landet. Jeg vet at det har vært langs kysten i bortimot all tid. Og folk overlever har jeg skjønt.
Utfordringen for meg nå er at denne blodtørstige flåtten vart oppdaga på leggen min for bare 3 dager siden, så fortsatt i litt sjokk, da jeg aldri hadde opplevd det før, oppvokst i innlandet som jeg er.
Dessuten er jeg slik laga at jeg gjerne vil finne ut av ting, så da vart det rimelig mye Googling. Ikke bare bra, for der står det mye rart som kan skje, også når en blir bitt av flått. Men samtidig er det mye nyttig informasjon, som gjør at jeg i visse stunder føler meg trygg på at dette skal gå bra.
Så da sjekket jeg symptomer ved både TBE og Borreliose og alt annet som skrives om tema flått og flåttbitt. Vil ikke kalle meg sjøl hypokonder, men faren med å vite om symptomene gjør vel antageligvis at jeg kjenner ekstra godt etter. Huff.
Det verste nå er det jeg leser om at symptomer kan komme først 2-30 dager etter bittet! Grøss og gru. Skal jeg være redd en måneds tid nå da? Klarer jeg å unngå det? Roer meg vel antageligvis snart. Er tross alt bare 3 dager siden «skrekkopplevelsen». Men….
Så da blir det ventinga, da. Prøve å glemme, men vil nok murre i bakhuet til bortimot slutten av juli. Må uansett følge med på bittstedet for å sjekke om det blir et mer utvidet rødt område, eller en ring. Da hadde flåtten boreliabakterien i seg. Og da blir det antibiotikakur. TBE er det verre med, for det er en virus. Jeg skal forresten ta vaksine mot det om ei uke. Ikke at det hjelper hvis jeg allerede er smitta, men for senere….
Det jeg må prøve å tenke på nå framover er det faktum at mindre enn 1% av flåttene som biter har TBE-smitte i seg. Dessuten er det 1 av 50 bitt som gir borreliose (2%). I tillegg nevnes at mange av de som blir smittet heller ikke får symptomer, på grunn av at kroppens immunforsvar ordner opp.
Jeg tror faktisk at det er dette jeg må konsentrere tankene mine rundt. Ikke bruke store deler av sommeren på «tull-tenking» og «paranoia». Men på skogsturene putter jeg buksebeina nedi sokka, og tenker fornuft. Der seirer den over forfengeligheten, ja.
Jeg rakk å ta bilde, men vet du hva? Jeg ville egentlig forskåne deg fra synet av kreket som satt på leggen min i går ettermiddag. Men et bilde måtte jeg jo ha, så….ombestemte meg. Sjokkartet syn da jeg brettet opp buksebenet og så udyret midt på leggen. Rett under høyre kne. Jeg kjente at det klødde litt. Derfor så jeg etter. Var ikke i mine tanker at flåtten ville angripe huden min, for hadde både gode sko, sokker og lange bukser da jeg gikk tur med Barney.
Men der var den altså. Interessert i meg. Den første jeg noen gang har sett. Skrekk og gru. Satt fast i huden, som du ser. Rødt rundt var det også. Panikk i heimen. Fant pinsetten, tok tak helt inne ved huden og dro den rett ut. Måtte faktisk Google først for å være sikker på framgangsmåten. Hele dritten kom ut, tror jeg. Håper jeg.
Vasket med såpe og vann som anbefalt og renset med Klorhexidin etterpå. Så får vi sjå åssen det går. Uvisst om den hadde smittestoffer i seg, så må være OBS på åssen det utvikler seg rundt bittstedet etter hvert. Må kontakte lege hvis jeg blir i tvil.
Har jo ment at det er Barney som er mest utsatt for flått, for han snuser og vandrer i graset. Jeg prøver å holde meg på stien. Dessuten er jeg tildekket med sokker og bukser. Alltid. Barney er nok trygg, for han får tabletter to ganger i sommerhalvåret som gjør at flåtten dør eller bare stikker av ved kontakt med huden hans.
Jeg har følt meg forholdsvis trygg. Men nå fikk jeg et minisjokk. Når jeg tenker tilbake på den siste turen vi gikk, ville Barney ut i enggraset som var kanskje 20-30 cm høyt, og jeg måtte etter. Ulempen var at det akkurat hadde regna, så graset var vått. Dette var i 5-tida i går. Men kunne flåtten ha sittet på huden siden morgenturen? Vanskelig å si. Det var først rett etter at vi kom inn fra andre turen at jeg kjente det var noe rart med huden under buksa. Tror du at den kan ha sittet lenge når det ser sånn ut, eller blir det kanskje sånn etter bare en halvtimes tid? (Panikkspørsmål til deg som eventuelt vet…☺️)
I ettertid har jeg lest at flåtten elsker å sitte på VÅTE gresstrå og vente på byttet sitt. Men jeg leste noe annet også, som jeg kanskje burde ha tenkt på i forkant. Det er KJEMPELURT å putte buksebeina NEDI sokka når jeg ferdes på slike steder. Da hadde det jo ikke skjedd! Etterpåklokskap er dårlig klokskap, men lærer av det….. Den hadde sikkert festet seg på sokkene mine og krøpet oppover leggen. Fritt leide under buksebenet oppover huden til ønsket sted.
Hvor lenge den hadde sittet der er som sagt uvisst. Fjernet den så fort jeg kunne, og kastet den, så jeg nesten ikke rakk å studere den. Men merkelig nok tok jeg bilde. Tenkte vel i et klart øyeblikk at det kunne være greit å vise fram til legen, hvis det i verste fall blir slik at jeg oppsøker henne.
Har du hatt flåttbitt? Og hvis du har noen tips til meg, så kom igjen! Vi må nemlig ut på tur i eng og skog tre ganger om dagen heretter også…. Nå leste jeg heldigvis at det er bare 2% av bittene som fører til borreliose, så tvitvi…. Men enda verre er sykdommen TBE. Den kan man vaksinere seg mot. Men ikke mot borreliose. Nå skal det vaksineres, ja……
PS
Kom på noe. Spray mot mygg og flått! Har en ubrukt, stor sprayboks i skapet som jeg kjøpte for noen år siden til bruk på Barney i tilfelle antiflått-tabletten ikke var nok. Centaura. Og myggspray trenger vi heldigvis ikke, for de er sjelden jeg ser og hører her jeg bor.
Den skal jeg spraye på bena mine før hver tur i skogen heretter. I hvert fall på morran. Skal virke i 14 timer, men skal ikke sjå bort fra at det blir noen sprayer senere på dagen heller, paranoid som jeg er blitt av det flåttsynet.
Sjøl om det har vært stille om treninga mi her på bloggen, er jeg fortsatt i gang. Skulle kanskje tro at jeg hadde droppa ut ettersom det var null rapport om åssen det går, men neida.
Det er den nye mikrotreninga, ifølge boka jeg kjøpte. Skrev om den for noen uker sida. Enda en ny start? Ikke ny trening i den forstand at det er en ny oppfinnelse. Neida. Bare nytt for meg. Og egentlig ganske revolusjonerende. For det passer meg perfekt. Og ingen ting er bedre.
Kan ha med latskap og dårlig stayerevne at jeg stadig opp gjennom livet har droppa ut av andre treningsopplegg. Fant alltid på unnskyldninger for å slippe etter ei stund. Fryktelig dumt. For det er jo viktig å holde kroppen i form, og særlig i min alder er det lurt å foreta en del styrking av musklene, har jeg skjønt. I tillegg er det heller ikke dumt å få opp hjertefrekvensen noen hakk av og til heller i form av intervalltrening. Her er et innlegg om en av mange tidligere treningsperioder: Trening, hva er DET?
Nå har jeg faktisk fått det til i 7 uker. Det som er startopplegget i boka jeg kjøpte. Det har vært noen få dagers hvile, før jeg skal teste formen igjen i morra, slik jeg gjorde før treningsopplegget startet. Blir spennende.
Men vet du hva? Jeg kjenner allerede at jeg er i bedre form. Før testen. Det skjedde noe i går og i dag som fikk meg til å tenke slik. Jeg passet barnebarn. Overnatting, henting og bringing til skole, måltider, kjøring hit og dit og att og fram. Rett og slett litt mer logistikk, arbeid, farting og prating enn både puddelen og jeg er vant til sånn daglig.
Tidligere har jeg blitt sliten etter sånne økter, sjøl om barna er skikkelig greie og snille, men altså likevel en del endringer i rutiner for mommo. Det er vel en grunn til at vi får barn når vi er yngre, og ikke som pensjonister. Men skikkelig stas å ha dem på lån av og til.
Men vet du hva jeg merker nå, filosoferer over og konkluderer med? Jeg er ikke så sliten som jeg pleier etter sånne besøk. Det MÅ være den nye treninga mi. Det funker. Og gjett om jeg skal fortsette? Så klart. Nå skal jeg først ta den testen på hvor lenge jeg holder ut på de forskjellige øvelsen jeg foretar på matta på stuegulvet, og så er det på’n igjen med jevnlig trening igjen, med boka og stoppeklokka på telefonen som min personlige trener. Frem fra glemselen Det går så bra atte
Hun viste to bilder av en amerikansk kjendis som alt for tydelig har benyttet seg av alskens plastisk kirurgi i ansiktet. Før- og etterbilder. Ikke tydelig på den måten at det var stygt. Neida. Dette var nok ei som hadde nok penger til å benytte seg av de beste plastiske kirurger, og derfor oppnådde et fantastisk resultat. Du kan lese og se hvem det gjelder i dette innlegget til bloggkollega Kjerringtanker: Kjerringtanker om evig ungdom Hverken hun eller jeg har definitivt aldri benytta oss av slike endringsmuligheter.
Det har hun uttalt. Om seg sjøl altså. Tror også at hun er flinkere enn meg til å akseptere at vi skal eldes med verdighet som det heter, og være stolte av at levd liv synes i rynker, slappe øyelokk og halshud. Slik som nevnt her ser det i hvert fall ut når jeg ser meg i speilet om morran. Jeg må ærlig innrømme at jeg prøver å pynte på det med litt sminke av og til, særlig når jeg skal bort. Men den halsen er vanskeligere. Men med riktig holdning, det vil si hodet opp og litt framskutt, kan jeg endre litt på inntrykket, har jeg sett…..i speilet.
Hater etter hvert å bli tatt bilder av. De må i hvert fall vinkles riktig, slik at jeg framstår best mulig. Hater også selfier, men hender at jeg må, for som blogger bør jeg være tøff nok til å vise trynet mitt av og til. Leserne bør vite hvem jeg er. Men da er jeg stort sett sminka litt, da.
Men så hender det at jeg for å pynte på situasjonen benytter meg av mer eller mindre morsomme og vellykkede filtre på Snapchat for å få en liksom-selfie. Ikke helt ærlig, men jeg pleier å oppgi hva jeg har drevet med. Vil ikke lure folk til å tru at jeg er ung og vakker.
Men etter innlegget til Kjerringtanker, kom tankene. Ikke om at jeg kanskje burde koste på meg et ansiktsløft både her og der, men at jeg må slutte å la meg påvirke av medie- og SOME-skapt hysteri om at det er ungt utseende som gjelder. I en alder godt over 70, må jeg da for søren snart erkjenne fullt og helt at jeg får væra som jeg er og akseptere det fullt ut.
Kommer nok aldri helt i mål, men må si at jeg beundrer stort de som med verdighet og i alle situasjoner tør å vise seg fram slik som de er……og altså har blitt opp gjennom åra de har levd…. Selfiekurs med bloggerne Hva synes jeg om å ta selfie?
