Rareste bildet ever her på bloggen? Er det ikke rett og slett tre brød som vises på TV-skjermen min? Mye rart jeg skal ta bilde av, si… Har det klikka for meg? Håper ikke det, men andre får vurdere. I hvert fall hadde det seg slik at jeg så et innslag på nyhetene i går angående forskning på brødspising. Jeg elsker brød og kan gjerne spise det ofte. Kanskje oftere enn jeg burde. I hvert fall i følge generelle råd jeg har oppfatta fra diverse hold opp gjennom. Særlig de siste åra.
Noen spiser ikke brød i det hele tatt. Enten fordi de TROR det er usunt eller at de rett og slett ikke tåler det. Og kanskje også at de tror det gir vektøkning. Men jeg tåler brød. Og det er godt. Prøver å spise så grovt brød som mulig, men hender at det slenger innom litt hvitt av og til også. Men mer og mer sjelden.
Men altså i går hørte jeg noe nytt. Det er ikke så galt å spise brød som mange vil ha det til! Jippi. Useriøs propaganda? Tror ikke det. For å virke litt mer seriøs i mine uttalelser kan jeg tilføye at Senter for ernæring ved Universitetet i Bergen har foretatt en studie (i følge NRK). HUSK-studien har fulgt kostholdet til flere tusen nordmenn siden slutten av 90-tallet. Noe av det som ble kartlagt var sammenhengen mellom brødspising og VEKT.
«I studien fant de ut at de som spiste grovbrød, uavhengig av mengde, IKKE gikk opp i vekt av den grunn» Men angående loff og annet hvitt brød fant de ut at mye spising av slikt kan gi vektøkning. «Det eksisterer en forestilling om at man går opp i vekt av å spise brød, og at grovbrød kjøpt i butikken er usunt. Denne studien er med på å knuse den myten», sier forsker Revheim.
Ja vel. Så bra. Da fortsetter jeg med brødspisinga mi til frokost som før. Hender også at jeg tar det til lunsj, hvis jeg ikke da kjører på med yoghurt, frukt og kornblanding. Ny forskning: Brød er bedre enn ryktet sitt (NRK Vestland)
Impulsiv handling igjen. Altså uten særlig forvarsel. Vi kan få til slikt her jeg bor også. Kule folk. De fleste av oss naboer er pensjonister, så rimelig fleksible når det gjelder tidspunkt på dagen.
I går var det sol som det har vært mye av de siste månedene. Da blir alt så mye enklere. Bare å sette seg til utpå fellesarealet. I motsetning til i dag ……som det regner. Vi er ikke SÅ ivrige at vi setter oss utpå der i regnvær, sjøl om det «ikke finnes dårlig vær….bare dårlige klær». Det får holde at jeg går ut i regnet tre ganger om dagen med puddelen Barney.
Men altså impulsivt nabotreff igjen i går. Vi ble 7 stykker. Noen med strikketøy, jeg med det samme hekletøyet som jeg har holdt på med noen måneder og andre bare med kaffekopp. Jeg hadde også fylt opp termokoppen med kaffe. Og så skravla vi, og det får vi alle fint til.
Den forrige og egentlig den første gangen vi treftes på denne måten, ble det beskrevet slik: Strikke-, hekle-, kaffe-og skravletreff Det går mot høst. Eller det er vel allerede høst, sjøl om det ikke føltes sånn i går. Og vi kom på tanken om å ha slike enkle treff innendørs etter hvert også. Vi har tross alt et fellesrom her på bruket.
Et annet blogginnlegg med hekling som tema kan du lese her: Hekle- og reparasjonsprosjekt Dessuten var jeg på strikkekafé i Sverige i sommer. Bildet der inne viser for øvrig det nåværende hekleprosjektet mitt i sin spede begynnelse: Strikkekafé og fika på Bäcken
Klær kan repareres i stedet for å kastes. Jeg er egentlig ikke flink til det, men her er ett av unntakene. Ei grønn, god og litt røff skjorte som jeg har hatt noen år og som jeg liker å bruke. Må være god kvalitet, for holder bra i vask etter vask dette litt tykke bomullsstoffet.
Men så hadde den fått en revne nederst. Kanskje sette på en lapp av et eller annet slag? Noe som en sikkert kunne ha fått kjøpt i en stoffbutikk? Ville i hvert fall ikke kvitte meg med skjorta.
Så kom jeg over ei oppskrift på heklede roser. Hm….det kunne være løsningen. Heklenål hadde jeg, og bomullsgarn….som kanskje var litt for tykt, men prøvde. Du ser resultatet på bildene. Fort gjort å lage. Starta med 3 luftmasker og jobba meg utover fra midten med lett blanding av fastmasker, halve og hele staver.
Litt rar vart den, kanskje mest på grunn av for tykt garn, men funka. Jeg sydde den på skjorta med små sting for hånd, og vipps så hadde jeg ei «ny» skjorte uten hull.
Litt dårlig forsøk på selfie av Barney og meg, men vi vart nå så vidt med på bildene begge to. Det får gå. Må nok trene mer på dette. Barney bryr seg ikke noe om at det regner. Tøff puddel. A mor er litt mer pysete. Må ha på meg både sydvest og regnfrakk. Men ingen av oss er redd været, uansett hvordan det er, og det gjelder sommer som vinter. Måtte være tordenvær for min del, da. Men bare «fornuftig redd», hvis du skjønner.
Jeg har tross alt en del klær å velge mellom for forskjellige vær- og føreforhold. Det har ikke regna mye denne sommeren. Vært fantastisk mye fint vær. Men i det siste har det kommet noen skurer sånn dann og van. Men mesteparten om natta faktisk. Det er jo beleilig. Da slipper jeg å ikle meg den gule habitten. Men altså her på morgenturen en av dagene…..
Hva med noen sinte sokker? Gå inn på linken under her for å se alle sokketekstene👇 My angry socks produktkatalog. Men OBS! Ikke bare sokker! De har T-skjorter, julegaver og krus med spesielle tekster også😜
Se den nydelige fargen. For meg er den i hvert fall det. Det var faktisk derfor jeg hovedsakelig kjøpte kjolen for kanskje tre år sida? Jeg ser den i skapet hver gang jeg skal velge antrekk. Prøver den av og til også. Men nei. Ikke at den er for trang. Heller motsatt. Vid, komfortabel og deilig fasong. Og den er lang. Mye lengre enn det ser ut på bildet. For der har jeg brettet den sammen for å få plass på bordet og innafor bilderamma. ♦️ Men det blir litt mye, føler jeg hver gang. Belte vil jeg ikke bruke. Føler ikke for det. Så det ligner rett og slett på en serk fra Vikingtida eller noe sånt. Men det er så synd at den bare henger der år etter år. Fargen er bare SÅ nydelig, og jeg kler den godt. Har ikke hjerte til å levere den fra meg hverken til UFF eller loppemarked. ♦️ Her om dagen fikk jeg et drastisk innfall. Ville jeg komme til å bruke den hvis det «bare» var en topp? En bluse? Hm….. Fram med saksa.
Og se hva som skjedde👇 Jeg turte, og jeg fikk det til sånn passe. Ikke alt for skakt. Men…..og det er et stort men. Jeg har ikke lenger symaskin, for den «fløt bort» under den store oversvømmelsen i kjellerboden for 2 år sida. Har ikke kjøpt meg ny, for har ikke sett det store behovet for å investere i slikt. Brukte maskina veldig sjelden de siste åra. I gamle dager var den oftere i bruk, sjøl om jeg ikke har vært den ivrigste til å sy opp gjennom. Skulle tro at jeg har gener for slikt, for min mormor var syerske og min mor sydde MYE. Men neida, slik vart det ikke med meg. ♦️ Men hva skal jeg gjøre nå da? Sy for hånd kanskje? Husker nok garantert mange av sting-variantene. Er som å sykle og svømme det vettu. Lært det en gang, så…… Kan i hvert fall starte med å falle opp med nåler, samt rette ut eventuell ujevn klipping. Men må kjøpe meg en liten og enkel symaskinvariant, tenker jeg…..Kjekt å ha. ♦️ Og det blir stoff til overs når man gjør slike drastiske steg. Vart det her også. Da må jeg bruke kreativiteten og finne på noe for DET stoffet. Bør være et enkelt prosjekt. Hva med et sjal? Vil jo kunne matche mesteparten av det jeg har av andre klær, tenker jeg. Enkel søm blir det også. Dette blir spennende. Fin måte å skaffe seg nye plagg på, sjøl om jeg ikke akkurat er i liga med Jenny Skavlan og Fæbrik-gjengen.
Nå er det nok…Og slutt, ja. Helt rett. Det var godt så lenge det varte, men ble litt mye. Du ser det på bildet. Deler av karamell-smellen. Det hadde seg slik at da jeg var på en femdagers ferie i Sverige i juli, ble det litt handling også. Det er jo så mye som er billig der borte. Barney og jeg satt på i bilen til Nabo A bortover, men tog tog hjem alene. For ikke å bære meg i hjel på hjemturen, satte jeg igjen noe av innkjøpene slik at hun kunne ta det med seg hit når hun var ferdig med Sverigeoppholdet sitt. Blir spennende å se loppiskuppet igjen
Og slik vart det. Veldig praktisk for meg. Blant annet mesteparten av loppiskuppet mitt, og en del annet. Og så litt godis til både Barney og meg. Jeg tør vanligvis ikke å kjøpe så mye godteri til meg sjøl, for av erfaring vet jeg at det blir spist opp alt for fort, og det har jeg absolutt ikke godt av, sjøl om det ER godt, da.
Jeg hadde falt for fristelsen til å kjøpe en boks med karameller som var så billig. Disse fikk jeg nå tilbake da hun returnerte fra Sverige. De var SÅ gode. Ja, jeg skriver VAR, for du kan gjette hva som skjedde. De vart ikke gamle her i huset, nei. Helt forferdelig. Men så tenkte jeg: hvorfor ikke få det unnagjort. Snakk om dårlig unnskyldning.
Som tenkt så gjort. Og du ser at jeg så vidt rakk å ta bilde før de to siste var fortært. Jeg må innrømme at det egentlig var flere avslørende papirer enn du ser på bildet☺️
Og nå da? Gjort er gjort er gjort og spist er spist. I morra, eller helst allerede i dag, blir det «andre boller». Må kjøre på med litt bra mat å rense systemet, og få bedre samvittighet…Litt mer vegetarkost for eksempel. Godteri har jeg fått nok av for ei stund. Hvorfor så rar frokost? Er dette noe for meg?
Starta som vanlig med at jeg sakte kom meg ut av senga. Og er så heldig at den snille puddelen min tar hensyn og ikke vil stå opp før jeg gjør det. Praktisk. Blitt sånn med åra. Da han var yngre var det han som bestemte når vi skulle stå opp.
Nå ligger vi også hver for oss; jeg i Jensensenga og han i hundesenga på gulvet med størrelse voksen dundyne brettet i fire oppi. Så han lider ingen nød nedpå der. Begge får mer ro i søvnen også.
Det var jo min plutselige flåttfrykt som gjorde at han måtte forvises fra senga mi tidligere i sommer. Jeg er fortsatt litt paranoid når det gjelder flått. Barney får antiflåttabletten Bravecto, så ingen fare for ham. Hvis de prøver seg på å suge blod av ham, dør de. Den er grei. Men så kan det jo være de som eventuelt kryper ut av pelskrøllene hans og over på meg.
Har vaksinert meg mot den skumle TBE. Noen flåtter kan ha dette viruset i seg (skogflåttencefalitt). Bakterien borrelia går det ikke an å vaksinere seg mot. Den gir sykdommen borreliose som fra ca. 3-30 dager gir et rødt voksende utslett. Og da må antibiotikakur settes i gang.
Alt dette har jeg skrevet om tidligere her på bloggen, for opptok meg veldig en periode. Se linker nederst på sida.
Men det som gjorde at jeg kom på det igjen nå, var besøket hos veterinæren i formiddag. Barney skulle ha sin månedlige kloklipp. Da jeg først hadde ekspertisen tilgjengelig, benytta jeg anledningen til å få litt kyndig info om flått.
Barney får flåttabletten sin med tre måneders mellomrom. Den første i april. Den andre får han i midten av juli. Den skal da virke til midten av oktober. Men med den økning av flåttbestand som er rapportert, vurderer jeg å gi ham en behandling til i år. Den teite flåtten tåler jo noen minusgrader også. De er visst så «heldige» at de er utstyrt med innebygget frostvæske😝
Jeg fikk derfor nye resept på flåttabletter til Barney da jeg først var hos veterinæren. Og jeg fortsetter altså med samme behandling, sjøl om dråper vart vurdert.
Dråpene virker avvisende, men dreper ikke. Når flåtten oppdager dråpeeffekten, kan de lett rømme fra Barney’s krøller og finne meg i stedet. Ikke aktuelt. Det blir derfor heller tabletter som dreper flåtten hvis de prøver å angripe Barney.
Dette innlegget skulle så fint gi deg dagens hendelser her på bruket, men endte opp med flåttprat igjen, så da var vel dette det viktigste så langt, da.. Ikke så veldig interessant, vil jeg si, men slik vart det…. Måtte til og med endre overskrifta, for opprinnelig sto det: Slik har dagen min vært hittil…..😅 Beklager, men dette blir ekkelt Barney er trygg, men hva med meg? Om flåtthelvete og etterpåklokskap
En lettvint vri på morgeninnlegget i dag. Jeg så tilbake på den 11.august 2019 og fant et innlegg som jeg syntes var greit å presentere en gang til. Sjøl om det er 6 år siden, er det mye som fortsatt stemmer nå i 2025. Det som ikke gjelder fortsatt, er jobbing på apoteket. Sjøl om jeg da også var pensjonist og altså tok på meg ekstravakter, sluttet jeg med det da jeg flytta fra Hamar til Oslo våren 2020. Men her kommer innlegget. Og spennende å høre hva du synes om kleskoder og daglig bekledning og slikt…. ♦️
“Klær skaper folk—ja, men klær skaper ikke mennesker”, sa visstnok Knut Hamsun. Hvor mye bryr jeg meg egentlig om dette, da?
Min mening om saken
Jeg er enig i Hamsuns utsagn. Eller hvem det er som måtte ha sagt det først. Det er ingen tvil om at det har betydning hva slags klær vi har på oss. Og det finnes kleskoder for forskjellige anledninger. Man skal vise respekt og kle seg etter anledningen. Det mener jeg absolutt er riktig og viktig. Det skaper også større anseelse.
Viktig er det også at vi er hele og rene i tøyet. Hel?….. Det er moderne med hullete klær også noen ganger. Da er det akseptert. Rare greier, den moten.
Men……..enda så er det faktisk viktigere hvordan vi er som mennesker. Vi har lett for å måle hverandre og sette i bås etter bekledning. Det slitte uttrykket om “å skue hunden på hårene” tar jeg fram igjen nå………..
Hva pleier jeg å gjøre?
Jeg vet hva som er riktig å gjøre. Det er ikke alltid jeg gidder. Men jeg er ikke alltid tøff nok til å ha på meg det jeg har aller mest lyst til. Jeg er for mye styrt av kleskoder og “hva vil folk si”.
I den jobben jeg har hatt, og hvor jeg fortsatt av og til jobber, er det arbeidsantrekk. Ikke i den forstand at det er en uniform. Men det er bestemte antrekk som arbeidsplassen holder oss med.
Da jeg jobbet hver dag, ble det til at jeg hadde på antrekket om morran og tok det av på kvelden. Enkelt og greit. Og da trengte jeg ikke så mye fine klær resten av dagen. Dette har vært lettvint opp gjennom.
Så jeg er bortskjemt med å slippe pynting med egenkjøpte klær på hverdager. Er for så vidt morsomt å pynte seg.
Og arbeidsantrekket som ikke alltid har vært av det mest fancy du kunne få tak i, var og er akseptert for hva det er. Ferdig med det. Kleskoden følges!
Åssen er det nå når jeg er pensjonist, og bare jobber av og til?
I går hadde jeg på meg arbeidsklærne igjen fra 9-14. Etterpå ble det til at jeg tok på meg noe lett som ikke strammer. Rett og slett behagelig.
Sånn pleier det å være. Så skal jeg ut med hunden, og da er det ingen grunn til at jeg pynter meg.
Langlina sleper i søla. Jeg kveiler den inn, den kommer borti klærne, og dermed blir det som det blir.
Derfor er det deilig og mest praktisk å gå på tur med de hverdagslige og romslige klærne.
Halvpynting blir det hvis jeg skal på butikken eller vise meg offentlig uten bikkja.
Det er liksom tillatt å være litt rufsete som hundelufter. Jeg har vel egentlig bestemt den regelen selv, men tror det er greit 😉
Skal jeg på noe litt finere enn butikken, tar jeg på meg noe som er enda litt penere.
Må se an situasjonen. Jeg tror at jeg fikser det ganske bra etter så mange år.
Stell av ansiktet (les sminking) øker proporsjonalt med pyntinga 😉
Her om dagen så jeg slik ut (se bildet)
Du ser selfien som egentlig ikke er en selfie, for hode og overkropp mangler. Men du ser hvordan jeg presterte å gå på tur med hunden en ettermiddag denne uka. Jeg ble ikke arrestert 😉
Varmt i lufta. Derfor legglange, gule sommerbukser som er deilige, gamle og romslige. Det styrtregnet. Derfor på med gul regnfrakk og gul sydvest. Og på føttene ble det sokker og vanntette Goretexsko. Herlig! Men ikke akkurat vakkert 😉 Og bildet ble tatt da jeg kom inn igjen…..
Mer og mer kommer jeg til å ignorere hva andre mener om påkledningen min. Jeg vet at ingen vil kommentere direkte til meg uansett. I tilfelle vil de heller få noe å snakke med andre om 😉
“Hu snåle dama med denna brune puddelen borti her….”…haha, sier nå jeg…..
Litt flere sitater
Googla litt og fant flere sitater om klær:
Klær skaper folk. Nakne mennesker har liten eller ingen innflytelse på samfunnet. Mark Twain
Kle deg så kostbart som din pung kan tåle, men uten luksus – rikt, men ikke glorete, for ofte kunngjør drakten hvem man er. William Shakespeare
Dessuten fant jeg noen gamle blogginnlegg som er relatert til dette. Se under her:
Ja, så har jeg kommet i gang igjen, da….. med treninga. Vært pause noen uker. Egentlig uvisst av hvilken grunn. Finner dessverre på unnskyldninger for å droppe noen ganger. Men nå altså i gang igjen med det som jeg føler funker for meg. Mikrotrening. Høres kanskje daft ut, men boka jeg følger er skrevet av dyktige folk, så stoler på at det funker. Det fine for late meg er jo at det ikke langvarig trening hver gang. Noen ganger bare 12 minutter daglig. Meget overkommelig, og helt på trynet at jeg har sluntra unna i flere uker.
Jeg følger opplegget i boka fra dag til dag i et 7-ukers opplegg og føler på den måten at jeg har privat PT (trener). Opplegg er viktig for at jeg skal henge med på slikt over tid. Jeg har jo fulgt opplegget 2 ganger tidligere, så øvelsene er kjente. Enda en ny start?
Kjøpte meg ny treningsmatte og en ny treningsstrikk her om dagen også. Dessuten har jeg spinningsykkelen min på soverommet. Den skal også brukes av og til i dette treningsopplegget. Da til intervalltrening. Op pulsklokka er lada opp. Frem fra glemselen
Jeg har jo sjølsagt ikke vært helt i ro disse ukene jeg har sluntra unna med denne mikrotreninga, for har de tre turene med Barney hver dag. Men blir ikke akkurat sliten av det, for han vil helst lukte masse langs veier og stier. Men jeg rører i hvert fall på meg. Da fikk jeg merke at treninga hjelper I hvert fall godt å være i gang igjen. Hvordan foregår eventuelt din trening? ♦️ Kjøp treningsutstyr HER fra Nordic Training Gear
Det var jeg som egentlig ikke skulle hverken strikke eller hekle noe mer. Egentlig ferdig med den hobbyen. Både strikket og heklet mye i gamle dager, det vil si på 60- og 70-tallet, men så mista jeg lysta. Vet ikke akkurat hvorfor. Drev vel med mye annet da, tenker jeg. Jeg hadde en liten raptus igjen for 2 år siden da jeg strikket meg et sjal av Gotlandsk saueull. Vart fint det. Du kan lese om det her: Det tok lenger tid enn forventet Så var det stopp igjen. Det er blogginga som er hobbyen min nå for tida, og dessuten er det moro å ta bilder. Det er jo for så vidt en god kombinasjon. ♦️ Så hørte jeg nyss om at min Nabo A skulle besøke strikkekafé da jeg skulle være med henne på litt av ferien hennes i Mariestad. Kanskje starte med et prosjekt igjen? Husker jeg gamle hekleferdigheter? Strikkekafé og fika på Bäcken Jeg tok med meg garn, oppskrift og heklenål i ryggsekken til Sverige, og la opp luftmasker den første kvelden. Kjørte på med et par omganger til også, så da tirsdagen med strikkekaféen kom, var jeg godt i gang. Se bilde i innlegget over her. ♦️ De bildene du ser her er nåværende status. Går mye lettere med heklinga enn i starten, for nå kan jeg oppskrifta. Kun tre forskjellige omganger. Vart litt krøll til å begynne med, for hadde økt bredden uforvarendes. Men tok meg inn igjen ved å trikse litt….jukse. Nå er det i hvert fall like bredt øverst som nederst….foreløpig. Må følge med så det fortsetter slik. Det som er mest spennende nå er hvor lang tid jeg bruker på denne toppen. Håper jeg ikke går lei.
