Den årlige helsesjekken for puddelen er unnagjort.
Han får innkalling fra veterinæren.
Begynner å bli kjent på klinikken, for er der en gang i måneden for kloklipp også.
Koselige damer der, synes Barney.
Får klapp og kos og godbiter i tillegg til den litt vemmelige kloklippinga. Men nå altså sjekking av hele puddelen.
Veterinærdama lytta på hjertet og fant ikke noe galt.
Så bra.
Så på tennene, og de var fine, og det burde de være, for de pusses nesten daglig med babytannbørste og hundetannkrem.
Så fikk han den årlige nesevaksinen mot kennelhoste. Neste år skal han i tillegg ha en sprøytevaksine mot valpesyke, hepatitt og parvovirus. Hun sjekket til og med trykket i øynene hans, slik optikeren gjør på meg en gang i året.
Alt var OK.
Så Barney ble erklært frisk. Så ba jeg om resept på tablett mot flått, så da blir han beskytta mot det også. Dessuten sjekka jeg når tablettene mot parasitten «revens dvergbendelorm» måtte tas før turen vår til Sverige i mai. Vi tar 1 tablett den siste og 1 den nest siste dagen før avreise. Så nå skulle bissevovven være sikra mot både det ene og det andre, si….. Viktig å stelle pent med Barney-gutten. Burde vel kanskje klippe seg igjen litt histen og pisten også kanskje….. Helsesjekken i 2023
Jeg måtte ta turen til andre sida av byen. Hadde den årlige timen med mammografi på Evidia røntgensenter på den gamle Røde Kors- klinikken borti der. Gikk til trikken. Så trikk og buss for trikk og trikk til Skillebekk. Det er nemlig fortsatt buss for trikk på en liten del av den egentlige trikkestrekningen. Fra 4.mai er det over. Da er de nye trikkeskinnene og andre forbedringer på plass. Det blir helt sikkert fint. ♦️ Jeg rakk å ta en tur med bilen til kjøpesenteret på morran før denne kollektivreisen. Måtte bare handle inn mat til et lunsjselskap jeg skulle ha dagen etter. Og så prøvde jeg å få tak i et KK hvor Datter figurerte på framsida. Men de var utsolgt. Det vart en sjanse senere, nedi byen. Før og etter handleturen rakk jeg også 2 turer med Barney i skogen. Og så altså turen til Skillebekk. ♦️ Litt flaks der, for rett på andre sida av holdeplassen var det både en Narvesen-kiosk og en Jokerbutikk. Hvorfor trengte jeg det? KK-bladet hadde de ETT eksemplar av på kiosken. Check✅ På Joker fikk jeg tak i en stk. mango som jeg hadde glemt å kjøpe tidligere på dagen✅ Og så mammografien. Traska 5 minutter opp dit. Litt venting, for ute i god tid. Kom inn før tida. Av med klærne på overkroppen og så bilder. Tok 2 minutter. Derfor vart overskriften slik som den er. «Brukte opp 2 timer for kun 2 minutter på Frogner» Men fikk jo kjøpt et blad og en mango også da. Og på det nederste bildet sitter jeg på venteværelset med bladet på knærne. ♦️ Og etterpå vart det litt spasering, trikk- og busskjøring igjen før jeg var hjemme. Resultatet av mammografien får jeg en annen dag😌 Prøver alltid å tenke positivt. Ikke tro det verste. Ringer for å få resultatet noen dager etter røntgenundersøkelsen.
4. april 2020 skrev jeg et blogginnlegg som er litt rart å skjønne i dag. Men husker det jo godt, for er nøyaktig 4 år siden. Det var så selvfølgelig med koronapandemien som akkurat hadd starta at jeg ikke nevnte den med ord. Kunne bare lese det mellom linjene, og i noen små hint.
4.april var forresten også lørdag før palmesøndag det året.
Her er innleggget i sin helhet:
♦️
«På morgenturen med Barney var det stille. Veldig stille. Klokka var alt blitt halv ti.
Vi gikk delvis langsmed veier hvor det går biler til vanlig.
Ikke EN bil å sjå.
Ingen som skulle på butikken. Ingen som skulle på trening. Ingen som skulle på besøk.
Dødsens stille.
Nesten.
En plogformasjon av gjess var den første lyden og det første tegnet til liv.
Så kom skogsdua.
Eller…den satt der.
I toppen av bjørka.
Koselig klukkelyd som hørtes ekstra godt i dag.
Og en veldig hyggelig lyd. En lyd av vår og håp.
Pent vær og lite vind.
Fint å være ute med hunden.
Ro i sjela. Frisk luft. Forhåpentligvis uten farlig virus. Ingen mennesker å sjå. Ganske trygt.
Er folk på hytta likevel?
Tror ikke det. Håper ikke det. Det bare virker sånn. Det er så stille. Like stille, og faktisk enda mer stille enn en normal lørdag før palmesøndag.
Så inn igjen, sette på kaffen, smøre et par brødskiver og sette på nyhetene på TV.
Så er det i gang igjen med den daglige dosen informasjon. Og informasjon trengs.
Jeg må ha stadige påminnelser for ikke å falle tilbake til gamle vaner.
Gamle vaner som jeg håper snart blir normale igjen.
Som jeg får lov til å gjøre………
Ingen ute…men åssen er det inne?
Hadde et innlegg om det for noen dager siden…..
Og hvordan er det med deg? Kommer du deg ut på tur?»
♦️
Dette var altså et innlegg fra pandemitida, og så tidlig var det kanskje greit at jeg ikke visste hvor lenge det skulle vare. Og den dagen var det heller ikke lenge før jeg skulle flytte til Oslo. Oppussinga var i gang i den nye leiligheta og flyttelasset gikk 22.april. Utrolig at det alt er snart 4 år siden….
Overskrifta er riktig, den..
Bildet er ikke rettferdig overfor kjolen.
Den nyinnkjøpte kjolen.
Til 70-årslaget jeg var på forleden.
Hadde jeg vært proff nok….
ville jeg ha tatt bilde av kjolen på et menneske….
I dette tilfellet meg.
Men slik vart det ikke.
Kjolen er her fortsatt den, så ikke for sent.
Men føler ikke for å ta en selfie av meg sjøl med vidunderet akkurat nå.
Burde vurdert det….
for følte meg fin.
Mye finere på kroppen min enn liggende på senga faktisk.
Bra passform og kledelig turkis farge.
Men nå fikk den i hvert fall en oppreisning…
i form av et blogginnlegg.
Skal bruke kjolen mange ganger heretter….
så blir nok mulighet for et bilde på mannekeng også.
En eller annen gang. En staselig og uventet invitasjon.
To brødskiver får representere blogginnlegget i dag. DA har’a lite å blogge om, si. Sitter egentlig litt langt inne å gjøre det også, for alt som har med slanking å gjøre bør en holde for seg sjøl, så ingen tar skade av slikt snakk. Men det blir litt av det nå likevel. Regner med at jeg ikke når ut til de store mengder folk med innleggene mine, så antageligvis skader det ingen.
Dette var frokosten min i går, og den blir nok tilnærmet lik i dag. Kanskje litt annet pålegg. Brødskive nummer en med leverpostei og rester av baconmiddag fra dagen før. Nummer to med smør og ripsgele. Og så? Hva med det?
De ligger på en asjett oppå husholdningsvekta mi. Det skal jeg forklare grunnen til. Det er altså ikke bacon som bare var det sprø her, men rett og slett en metode. Se linken nederst på sida.
♦️
Det er best for helsa å ikke bli for tjukk. Får ikke brukt alle klærne heller hvis det skulle skje. Rett og slett ubehagelig og ille. Hadde ikke helt kommet ut av matvanene fra desember da jeg inntok januar. Nå er det snart februar, så klarte endelig å mobilisere. For det trengtes nemlig. Har prøvd dette før, så vet at det funker, hvis jeg bare holder ut… Spiser normal mat. Det jeg har lyst på. Men dropper sjølsagt søtsaker og snacks og slikt. Men det fine er at jeg faktisk ikke forsaker så mye. Jeg blir mett. Det er viktigst. Da er det lettere å holde ut.
♦️ Men…..jeg veier alt jeg spiser. Så her stiller merkelig nok salat, leverpostei, brød, poteter og alt mulig annet på lik linje. Høres rart ut. Men det er enkelt. Og det bør det være. Skriver opp vekta av all mat gjennom dagen på et ark og samtidig min egen morgenvekt. Ser da nedgangen min fra dag til dag. Vet ikke helt hvor stor forbrenningen min er i døgnet, men ser an. Det viktige er at inntak ligger under forbrenning. Vet veldig godt at det er kilokalorier som dette måles i, men det blir for vanskelig å holde styr på.
♦️ Denne enkle metoden gjør at jeg IKKE blir frista til å spise mer enn nødvendig. For alt må som sagt veies og antall gram noteres på arket. Da tenker jeg meg godt om når jeg fristes, og lar være…. På kvelden summerer jeg. Og mellom 800 og 900 gram er bra. Det er under døgnforbrenningen. Det må være det som gjør at det funker. Men i tillegg har jeg blitt flinkere til å drikke vann ofte. Har alltid en flaske med vann i nærheten av meg. Tar en god slurk når jeg får lyst på noe, og det hjelper på sultfølelsen. Dessuten er det viktig å drikke mye vann. Har alltid blitt for lite av det hittil.
♦️
Det eneste jeg ikke veier er vann, kaffe og te. Hvis jeg ta et glass vin, må jeg også veie det. Går litt sport i dette, og har nå funka i 6 dager, og vekta mi har gått ned. Og jeg er ikke sulten. Ikke minst er det mestringsfølelse og velvære. Har heldigvis ikke igjen noen julekaker. De vart spist opp i desember og januar. Og mesteparten spiste jeg sjøl dessverre. Og det var sjølsagt ikke bra for hverken vekta eller meg generelt. Klart at det hjelper å ikke ha slikt i hus. Dette skal jeg få til. Her er metoden forklart på Forskning.no Jeg må innrømme at jeg ikke gjør helt som det er anbefalt i artikkelen. Jeg har forenklet metoden litt. Men veier meg altså hver morgen og veier all maten (når jeg spiser hjemme). Du kan jo kanskje innvende at det ikke er så enkelt med all den veiinga av maten, men for meg går det greit. Er jo tross alt litt nerdete og glad i skjemaer og lister😅
Men dette passer sjølsagt ikke for alle.
På tide. Kan ikke bare drive med blogging og TV-titting. Men noen jobber kan kombineres.
Stelling av klær kan kombineres med TV for eksempel. Og det gjorde jeg i går. Har ligget lenge disse sokkene med hull i, dessverre. Men nå tok jeg tak. For at det ikke skal hope seg opp med slik arbeid, må jeg ta tak litt oftere.
♦️
For å være bærekraftig som tiden krever, er det lurt å reparere isteden for å kaste. Slik vi gjorde i gamle dager. Slik som min mor og bestemor gjorde. Da var det en selvfølge. Og de sydde klær. Jeg gjør ikke det lenger. Hendte det vart litt sying da jeg var yngre. I dag er det heldigvis blitt moderne igjen å sy klær, og ikke minst sy OM gamle klær. Lage nytt av gammelt. Veldig bra trend.
♦️
Sokkene vart brukbare igjen. På bildet er den ene gule vrengt og klar for stopping. Dette er nydelige ullsokker som jeg har fått av nabo K. Absolutt verdt å ta vare på.
Jeg har fått mange par sokker av henne, og her kommer et innlegg jeg en gang skrev om grønne sokker jeg fikk, samt et innlegg fra Gotland. Strikking? Gikk ullbananas på strømpefabrikken.
Den gule fargen
Har det vært mye av opp gjennom
I livet mitt
Jeg liker gult
Du ser noe av det her
Gul bil….Fiat Barchetta
Gul sydvest….har den fortsatt
Gul mat…..Eggs Benedict….nam….
Og jammen var det ikke gul himmel her en dag også
Og alt dette altså på grunn av
Frodiths lille januarmoro
Se link nederst på sida
Jeg gikk tilbake i arkivet og fant dette innlegget på bloggen den 13. januar 2019, som jeg nå reposter:
♦️ Jeg er lykkelig eier av en ekte sari. Sikkert ikke unikt. Du har kanskje også en sari?
Jeg har ikke bunad. Det er sikkert mer uvanlig å ikke ha bunad enn å ha en sari……
Min sari ligger i sin opprinnelige eske i skapet mitt. Har blitt tatt ut og brukt noen ganger, men dessverre litt for lite.
I visse deler av verden er sari hverdagsplagg og festplagg. Her i Norge er det heller sjelden å se det. Det har seg sånn at jeg ikke på noen måte har aner som hadde for vane å ikle seg sari. Langt unna det. Stammer fra Løten og Budalen blant annet. Faren min drev med slektsgranskning, så har en viss oversikt bakover.
Jeg var så heldig å få oppleve Sri Lanka for første gang i 1984. Jeg kunne ha skrevet en hel bok om foranledningen og oppholdet og alt som har med det å gjøre, men dropper det. Jeg kan heller fortelle litt bruddstykker sånn dann og vann, når det faller meg inn.
I dag lette jeg i fotoarkivet mitt på Min Sky igjen for å finne passende bilder til diverse innlegg her på bloggen. Da kom jeg over disse bildene fra juli 1984. Bilder av min sari og meg.
Min datter ble født i 1984. Det var grunnen til at jeg befant meg på Sri Lanka. Min mann og jeg var der for å adoptere henne. En fantastisk hendelse i livene våre.
Og her er vi i gang med dandering. Toppen fikk jeg forøvrig sydd hos en skredder, etter mål. Tror jeg trygt kan si at den ikke passer i dag. Fikk grundig opplæring i hvordan det skulle gjøres.
Jeg kan fortelle deg litt om sari, hvor den brukes og hvorfor den danderes forskjellig.
Da bruker jeg Wikipedia igjen:
Sari er en tradisjonell klesdrakt som blir båret av kvinner fra Sør-Asia, særlig i India, men også i Bangladesh, Nepal, Pakistan, Thailand, Burma, Afghanistan, Sri Lanka og Indonesia. Sarien består av et 5-8 meter langt og ca 1 meter bredt tøystykke som vikles rundt kroppen. Måten en sari bæres på kan variere fra kultur til kultur. Til klesdrakten bruker en i dag gjerne en tettsittende bluse, tsjoli (choli på engelsk), og et underskjørt, men det er også mulig å gå uten. Sari er både et fest- og hverdagsplagg, og finnes i en rekke forskjellige tekstiltyper og prisklasser.
Det har utviklet seg et utall ulike måter å feste sarien på i ulike regioner, folkegrupper og kaster i Sør-Asia. Den vanligste stilen i moderne tid er kjent som nivi, og fester nederdelen som et skjørt med folder framme ved livet og har palluen hengende nedover ryggen.
Tradisjonelt ble sarier laget av silke eller bomull. I dag finnes de også i en rekke kunststoff, særlig lette stoff som chiffon og viskose. Mange former for mønster er vanlig, både vevd inn i stoffet, påtrykt og brodert. Ofte vil overdelen være av samme stoff som sarien, eller i en farge som matcher.
En tar på seg sarien ved å feste den rundt livet, enten i et underskjørt eller med en knute. Deretter blir tøystykket viklet en gang rundt livet og som oftest brettet i folder som en fester, gjerne foran i livet. Resten av tøyet fører en over den ene skuldren slik at brystet og deler av ryggen blir dekt. Endestykket blir kalt pallu, og blir noen ganger brukt til å dekke hodet. Palluen kan også føres ned igjen til livet og festes der, eller brukes over den andre skulderen. I noen draperingsmåter, for eksempel i forbindelse med arbeid eller dansing, fører en også en del av sarien mellom beina og fester den, slik at nederdelen blir mer bukseaktig.
Litt for spesielt interesserte kanskje, men da jeg først skulle skrive om sarien min, måtte det bli litt faktainformasjon. Fint for meg å få repetert også.
Tja. Her er det også litt lettere. Akkurat som med FLAKS i går.
To betydninger av ordet. Verb og substantiv. Å hende og flertall av hånd, hender. Må finne et bilde som passer, da. Skal vi sjå. Dette er altså den 13.utfordringen i Frodiths lille januarmoro.
Og jeg har hittil klart å henge med på alle utfordringene. Det aller første var DYR. Senere en gang var det SMAK.
Mens jeg rabler ned dette nå, prøver jeg å tenke kreativt på ordet HENDER.
Der fant jeg bildet. Et gammelt bilde. Tatt i januar 2023. Yngste barnebarn sine hender. De pynter muffins.
Der, ja…..nå setter jeg press på meg sjøl. Kjøpte meg skisko, staver og smørning i dag. Hadde jeg ikke slikt fra før da? Er jo nesten født med ski på beina jeg som andre nordmenn. Og kan å gå på ski, sånn type vanlig turgåing dann og vann. Har blitt bare dann og vann de siste åra. Veldig dårlig unnskyldning, men har som oftest vært enklere å gå på beina sammen med puddelen Barney. Så skia har hatt pause noen år. Stått i boden sammen med skoa og stavene og vart også med på flyttelasset til Oslo i 2020. Tok ikke skade av det….inntil oversvømmelsen i kjelleren i august i fjor.
Med en og en halv meter vann i kjellerboden vart ski og staver «vaska» og skoa drukna. Enda en unnskyldning til ikke å gå på ski. Men så skjedde det noe som jeg skrev om i et annet innlegg: En litt koko skihistorie.
Helt utrolig snålt, men nå har jeg fullbyrdet det som vart spådd i det innlegget. Kjøpt meg nye skisko, staver og skismurning. Skia kan du lese om bak linken.
Som jeg skriver, så skjedde dette innkjøpet i dag, og har det skjedd noe, eller kommer det til å skje noe med det første….eller blir det pause på noen år igjen?
Jeg gir deg en foreløpig rapport i morgen😉 Litt vel optimistisk kanskje?
