Vidunderet er framme i lyset igjen.
Stått stille i hele vinter.
I sykkelstativet under tak….
Men dog i kulde og snøføyk.
Tålte den det?
♦️
Ville vise seg, tenkte jeg.
Fjerna låsen og trilla den over gårdsplassen.
Da oppdaget jeg det….
Bakdekket var flatt.
Helt uten luft.
Bare å pumpe opp kanskje….
Håpte at det ikke var verre.
♦️
Har arva en litt finere pumpe av en nabo.
Lettere å bruke enn den gamle min.
Med instrument på og greier…
Lettere å sjekke riktig lufttrykk.
Funka som ei kule.
Og dekket holdt på lufta.
Deilig.
Det var altså ikke hull.
♦️
Sykla så til månedens quiz sammen med nabo.
Og lufta var der både da jeg kom fram…
og da jeg kom hjem.
Får vel sjekke igjen før neste tur.
Burde vel ha tatt en skikkelig vårservice på’n også🤗
Ikke hver dag jeg bruker sykkelen.
Blir som oftest gåturer på Barney og meg.
Men har Springerfeste…
Så han kan bli med på sykkeltur….
Hvis han vil….
Nå vart det litt mye sykkel.
Lugumt nerover dal’n
Blir så flau, men nå….
Vant vi konkurransen?

Som vanlig kom jeg i god tid til møtestedet nedi Bjørvika, eller i hvert fall i nærheten der. Vi skulle på restaurant, Datter, Sønn og jeg, og den begivenheten har jeg allerede blogga om:  Verdens beste epleterte?….og litt mer….
Nydelig solskinn og mildt vær var det fortsatt da klokka nærma seg 7 på vårkvelden.
Jeg hadde beveget meg til sentrum ved hjelp av trikk og buss, og var nå på plass i det nyeste området nedi der, innerst ved Bispevika og Rostockgata, Oslobukta. På odden rett utafor ligger Sørenga med alle de forholdsvis nye leilighetsblokkene.
Men der jeg befant meg var det enda nyere. Restauranten Lut/Laget som vi skulle besøke hadde åpnet for kun 1 måned siden, så hele bygget og området rundt var nytt. Og det er fortsatt byggeprosjekter rundt Bispevika.
Utbygger skriver om Bispevika.
Visit Oslo sier om Bjørvika.
På bildene befinner jeg meg vel i det som kan kalles Oslobukta. Og jeg har fanget både Munch-museet og deler av bebyggelsen nedpå der. Det heter vel muligens Sørenga helt inne i bukta der restauranten ligger, og Sørengautstikkeren utpå sjølve odden hvor boligkompleksene ligger?
Eller heter det rett og slett Bispevika innerst der jeg var?
Sjekka litt på diverse kart, men vart ikke veldig mye klokere av det, for sto litt forskjellige navn på kartene.
Men samma, det😜
Jeg visste hvor jeg var, og jammen er jeg imponert over både arkitektur og hvor fint de har planlagt og gjennomført prosjektene i denne nye bydelen i Oslo, som tidligere bare besto av containerhavner og en trafikkmaskin, visstnok….

Jeg måtte ta turen til andre sida av byen. Hadde den årlige timen med mammografi på Evidia røntgensenter på den gamle Røde Kors- klinikken borti der. Gikk til trikken. Så trikk og buss for trikk og trikk til Skillebekk.
Det er nemlig fortsatt buss for trikk på en liten del av den egentlige trikkestrekningen. Fra 4.mai er det over. Da er de nye trikkeskinnene og andre forbedringer på plass. Det blir helt sikkert fint.
♦️
Jeg rakk å ta en tur med bilen til kjøpesenteret på morran før denne kollektivreisen. Måtte bare handle inn mat til et lunsjselskap jeg skulle ha dagen etter. Og så prøvde jeg å få tak i et KK hvor Datter figurerte på framsida. Men de var utsolgt. Det vart en sjanse senere, nedi byen.
Før og etter handleturen rakk jeg også 2 turer med Barney i skogen.
Og så altså turen til Skillebekk.
♦️
Litt flaks der, for rett på andre sida av holdeplassen var det både en Narvesen-kiosk og en Jokerbutikk.
Hvorfor trengte jeg det?
KK-bladet hadde de ETT eksemplar av på kiosken. Check✅
På Joker fikk jeg tak i en stk. mango som jeg hadde glemt å kjøpe tidligere på dagen✅
Og så mammografien. Traska 5 minutter opp dit. Litt venting, for ute i god tid.
Kom inn før tida. Av med klærne på overkroppen og så bilder.
Tok 2 minutter.
Derfor vart overskriften slik som den er.
«Brukte opp 2 timer for kun 2 minutter på Frogner»
Men fikk jo kjøpt et blad og en mango også da.
Og på det nederste bildet sitter jeg på venteværelset med bladet på knærne.
♦️
Og etterpå vart det litt spasering, trikk- og busskjøring igjen før jeg var hjemme.
Resultatet av mammografien får jeg en annen dag😌
Prøver alltid å tenke positivt. Ikke tro det verste. Ringer for å få resultatet noen dager etter røntgenundersøkelsen.

Venter på trikk nr. 2 nedi byen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Her er kartet inne på EN-appen som viser spaserturen fra holdeplassen til klinikken👆
Og under er et bilde fra venteværelset👇

Forsidepike igjen.
Min rosa-historie.

Vi fikk en god grunn til å treffes for felles lunsj, en nabo og jeg her om dagen. Det foregikk i stua mi og jeg laget i stand litt enkel mat. Jeg synes det er praktisk å ha lomper og røkelaks i fryseren til enhver tid, for da kan jeg på kort varsel lage den enkle retten som jeg viser på bildet.
Hadde smøreost og ruccula også, så da vart det perfekt.
Bruker helst Snøfrisk naturell eller den nye med dill. Den siste er perfekt til røkelaks.
Smører ost på lompa, legger på ruccula og røkelaks, ruller sammen og deler rullen i 3.
Akkurat passe stor som fingermat.
Putta en del ferske jordbær på fatet også, da jeg hadde kjøpt inn det til påske.
♦️
Turplanlegging?
Jada, vart det også. Vi har lenge snakket om å ta en togtur et eller annet sted, være borte 2-3-4 dager…. og ha med Barney.
Men nå fant vi ut hvor. Så vi bestilte både togbilletter og hotellopphold.
Og vi drar utenlands….men ikke veldig langt. Bare til Stockholm.
Der er det både hundevennlige hoteller, kaféer og restauranter, så blir sikkert OK for Barney-gutten også, tenker jeg……eller jeg håper i hvert fall det. Parker er det der også…..
Godt for ham å få litt variasjon i livet sitt kanskje.
Vi drar ikke før uti mai, så har god tid på oss til å planlegge mer…..

Haster med planlegging nå
Planlegging, Puddel, Portvin og Pepperkaker.

Han vart med, men ikke på bildet.
Glemte det helt.
Å ta bilde av Barney.
For han var nemlig med på kafé igjen.
Glemte ikke bare det.
Glemte bilde av maten også.
Tyder vel på at det var andre ting som skjedde.
Fotografering er ikke viktigst.
I en sånn stund.
Opplevelsen med to naboer på kafé er viktigst.
På denne kaféen som heter Sletta….
er hunder velkomne inn.
Derfor var Barney med oss.
Fin tur over Ekebergsletta både bort og hjem
Maten var grei.
Surdeigtoast med ost og skinke.
Var så sulten at jeg glemte bilde.
Så den tomme eplemostflaska vart motiv.
En tidligere gang:

Lunsj borti svingen

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så er det 17.mars igjen. Sikkert mye som har hendt på denne datoen opp gjennom. Men for meg er det to ting. Min mor vart født på denne datoen i året 1927. Hun kunne ha vært 97 år i år, men det er lenge siden hun dessverre døde.
For ganske nøyaktig ett år siden hadde jeg et blogginnlegg med samme tema. Det har jeg kopiert, redigert litt og satt inn under her:
☘️

Jeg oppdaget plutselig i dag at det er nasjonaldagen til Irland. Den kalles “St. Patricks day”. Og det er altså 17.mars. Og at det er min mors fødselsdag husker jeg alltid.

Jeg er ikke opptatt av alle lands nasjonaldager, men Irland er litt spesielt. Jeg var der en tur i mai 2017. Veldig fin opplevelse.

Jeg har skrevet flere blogginnlegg om den turen. Du kan lese noe av det HER. (Ser litt annerledes ut enn opprinnelig publisert, da noen av bildene vart borte  i overføringen fra gammel-versjonen av blogg.no i 2019)

Gratulerer til Irland! Nedenfor er noen bilder fra turen.

Men, det er ikke bare Irland sin dag. Min mor var altså født den 17.mars. Det var året 1927. Hun døde dessverre for en god del år siden, bare 67 år gammel.

Men her altså noen av bildene fra Irland:

Og her kommer et blogginnlegg fra feiringen av St. Patricksday i Oslo:

Da Barney og jeg pynta oss og gikk i tog.

Det er gårsdagen jeg snakker om. Starta som en vanlig onsdag her på bruket med toalettbesøk, påkledning og skjøv vekk plisségardinene foran vinduene i hele leiligheta. Så ser alle at jeg har stått opp. Sikkert ingen som bryr seg, men en vane som henger igjen fra tidligere tider. Dessuten fint å kunne sjå ut på dagslyset og det som eventuelt måtte skje der ute.
Noe særlig mer rekker jeg ikke før turen med Barney skal tas. Alt dette er rutine. Frokosten tar vi etter turen.
I går vart det en variasjon som er et blogginnlegg verdig. Tok med meg bilnøkkel og kortholder på vei ut, for tenkte å gå lufteturen med Barney i skogen først, og så rett til bilen for å ta en tur med den.
♦️
Ikke bare for å lufte bilen, nei. Men oppdaget på kjøreturen forrige dagen at det igjen var blitt for lite luft i spesielt ett dekk. Får profft varsel på displayet på dashbordet, så slipper å klemme på dekka for å finne ut av slikt. Og bra er det.
Ville ikke ta turen bortom bensinstasjonen da jeg oppdaga det på tirsdag, på grunn av fare for å komme midt i verste rushtida i Ryenkrysset.
Ei rundkjøring som jeg anser som en av de verste i landet. I hvert fall som JEG har opplevd. Og det er nok. Tre filer rundt hele og 10 veier inn og ut. Er faktisk så mange.
♦️
Men gått bra så langt. Stasjonen jeg bruker for påfylling av luft ligger dessverre rett på andre sida av denne rundkjøringa, i forhold til der jeg kommer fra.
Men før dette skjedde det noe annet. Fint plassert på en skoleparkeringsplass på veien mot nevnte rundkjøring, vart det bråstopp.
Bilen gikk den, men rundt svingen og 10 meter foran meg så jeg plutselig en politimann i veikanten.
Rart hvor katastrofetenker jeg plutselig kan bli, tenkte jeg etterpå.
Det var da politimannen skred ut i veien, viste stopptegn og deretter viste vei inn på parkeringsplassen at katastrofetankene kom.
♦️
Hadde ikke akkurat sett på speedometeret da jeg kjørte bortover i 40-sona, for hadde en nærgående Tesla i hæla som stjal oppmerksomheten. Så min første tanke var at jeg hadde kjørt for fort. Så for meg 1000-lapper som flagre ut av bankkontoen. Rakk å tenke: Hvor mye kan jeg miste på grunn av dette?
Det var ikke bare EN politimann. Det var i hvert fall 6 stykker i aksjon i veien og på parkeringa. Hjertet banka ekstra hardt. Men jeg måtte jo stå i det. Fikk ned vinduet og tok også ordet. Vart altså ikke helt sjokka og målløs.
«Har jeg kjørt for fort nå da?»
♦️
Neida, det hadde de ikke målt. De skulle måle promillen min. Eller den jeg eventuelt ikke hadde. Og jeg trakk inn pusten og blåste ut, og sjølsagt var det i orden. Jeg hverken drikker eller tar piller på morraskvisten skal vite. Og ikke kvelden før heller for den del.
Men jeg fikk heldigvis trøkt ut av meg at det er veldig bra at de foretar sånne kontroller.
♦️
Sertifikatet mitt skulle de også studere. Det vart også godkjent. Letta over at jeg var ferdig og at det ikke hadde vært noen som helst grunn for katastrofetanker, satte jeg bilen i bevegelse. Men neida.
«Du skal vel ha med deg sertifikatet?» Joda, kunne vært kjekt. Måtte innrømme overfor de to som jeg prata med at jeg hadde blitt litt stressa. Det er de sikkert vant til. Har litt respekt for polititet. Og det skal vi ha. Men de var veldig hyggelige, og det trengs nok for at jeg og andre skal bli beroliget i en slik situasjon hvor vi uten grunn blir engstelige.
♦️
Men hvis noen som kom der før eller etter meg virkelig hadde grunn til å engste seg, hadde de godt av det. For å kjøre i rus av alkohol eller piller er rett og slett forkastelig, og heldigvis straffbart. Måtte det bare være enda flere slike kontroller.
Etterpå fikk jeg mer luft i dekka og i tillegg handla mat på Rema. Barney lå i buret sitt i bilen da alt dette skjedde, og fikk vel også en litt annerledes onsdagsmorgen. Hvis han ikke sov seg gjennom alt dette, da.
Og vel hjemme igjen var klokka bare halv elleve og da først inntok vi frokosten.

Kvinnfolkjobb eller mannfolkjobb?
På leting etter luft.
Jeg feilparkerte ved politihuset.

Søndag uten planer.
Deilig det også.
Men så er det så artig med overraskelser.
Litt uforutsigbarhet.
Uten at det blir FOR heftig, da.
Starta vanlig.
Tur med puddelen.
Nesten hjemme traff jeg Nabo K.
Skulle hatt en utskrift.
Og jeg har printer.
Grei jobb.
Under printinga kom vi på noe.
Tid for gule blomster kanskje?
Ikke påske ennå, men ikke lenge før….
Hva med en tur på Plantasjen?
Jeg har bil, så den var grei.
🍀
Raus nabo.
Å få rekesmørbrød og kaffe på kaféen der….
som takk for at jeg og Leafen tok turen….
Det var rimelig raust.
Jeg skulle jo også kjøpe gule blomster.
Veldig hyggelig vart det.
🍀
Det var så mye folk der.
Flere som hadde lyst på blomster denne søndagen.
Og derfor fullt på kaféen også.
Men ordna seg bra.
Vi fikk sitte ved et 4-mannsbord….
hvor det var 2 ledige plasser.
🍀
Og så trivelig det vart.
Ikke bare et høflig hei og takk for plassen.
Neida, vi prata hele måltidet med de 2 fremmede.
Så lurt å være åpen.
Så fint å snakke med nye mennesker.
Og så spennende mennesker!
Han var kunstner.
Veldig interessant å prate med begge.
For en dag det ble.
Denne dagen som egentlig ikke hadde planer….
Og ennå var ikke dagen over….
🍀
Fornyelse og nytt liv.
Litt for tidlig kanskje?

Jeg vet ikke om du ser på dette programmet. Utifra overskriften tenker du sikkert at jeg mener NRK-programmet «Maskorama». Men av bildet ser du at det er noe helt annet. Og som sagt….hvis du har sett på dette programmet på TV Norge, vet du at det er «71 grader nord – team»
Jeg følger med på begge produksjonene av 71 grader nord, både for enkeltpersoner og team. Men nå for tida er det altså team-versjonen som går på skjermen torsdager og søndager.
🌝
Fint program, flinke deltakere og nydelig norsk natur.
De starta med 4 team bestående av 2 personer på hvert lag.
Etter hvert i konkurransen røk ett team ut. Pr. nå er det altså igjen 3 team.
På torsdag vart alle overrasket med å få forsterket laget med en maskert person. Som du ser på det øverste bildet.
Altså tilsynelatende ukjente for teamdeltakerene.
Disse tre skal bare være med på en del av turen.
🍀
Så falt maskene, og foran dem sto plutselig tre kjente fjes. Jeg visste litt før maskene falt, for dette vart innspilt i fjor høst, og jeg har fått litt info.
Linnéa Myhre og Emil Gukild fikk nemlig min datter Siri på sitt lag for et par-tre dager.
Hun har ikke fortalt meg hvordan det gikk i konkurransene, men hun sa at hun var storbegeistret for opplevelsen hun hadde under oppholdet i den vakre naturen i Steigen. Og heldige med været var de også.
🌞
Jeg så torsdagsepisoden hvor de ekstra deltakerne ankom, og i kveld søndag, blir det det mer fra etappen deres. Gleder meg. Og blir spennende å sjå hvordan det går. Skal visst bli både matlaging og klatring og mye annet, vart det fortalt på torsdag.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ustadig vær på freda’n. Kan være mye vær her på Østlandet også, men så klart ikke på langt nær så voldsomt som lengst nord og vest i landet.
Ut å gå må vi uansett. I hvert fall vi som har bikkjer. Så hender det at vi tar oss ut uten hunder også. Ikke alle steder at puddelen er velkommen, og ikke sikkert det hadde vært så moro for ham heller.  Klarer seg heldigvis fint alene noen timer.
Nabo E og jeg trasket av gårde litt over 11 på fredagen. Skulle ikke mer enn en halvtimes gåtur unna, men med regn, vind, holke og STORE vanndammer bortover veien, valgte vi trikken. Litt mindre gåing vart det da. Sklei oss bare ned til trikkeholdeplassen, en 7-minutters tur. Hadde pigger under skoa, så sklei egentlig ikke, heldigvis.
♦️
Har satt inn bilde av trikken også, jeg. Ikke mye trafikk på den tida vi dro.
Men som du har skjønt av den øverste billedcollagen, var vi igjen på den månedlige champanjelunsjen i bydelen.
Er bare prosecco, men mer enn godt nok det også. Koldt-tallerkenen var som vanlig, men alltid like god. Og så kaffe og makroner til slutt.
♦️
Da vi skulle hjem hadde det sluttet å regne, og vi tok likesågodt beina fatt. Droppa trikketuren. Godt å gå av seg litt av både mat og drikke, og ikke minst få frisk luft.
Det siste var ikke så nøye egentlig, for fikk mer enn nok frisk luft da jeg gikk ut med Barney etterpå. Da hadde det begynt å blåse en god del, og med 4 varmegrader vart det flust med snøsmelting og enda større vanndammer og nye bekker i skogen.
Under bildet setter jeg inn noen tidligere innlegg.

Planer for vinterferieuka.
Helt i tåka både her og der?
Hva i huleste har’n funnet nå, da?
Starta feiringa litt tidlig…