Onsdag var jeg på ettermiddags-/kveldstreff med koselige damer. Jeg ble kjent med en av dem i juni en gang og de fire andre i en sammenkomst hjemme hos hun første for en snau måned siden. Hva med en kald agurksuppe i varmen….
Så veldig hyggelig å bli invitert til å være sammen med dem igjen. Denne gangen skulle vi dra ut for å spise. Og de andre damene bestemte tid og sted. Jeg takket ja til invitasjonen og hang meg med på deres påfunn. Veien til målet på en onsdag
Som overskrifta sier heter spisestedet Hei Solvik og ligger rett og slett idyllisk til på Malmøya i Oslo. Ganske smal og kronglete vei utover der, men det finnes møteplasser, så biler kan passere hverandre. Heldigvis slapp jeg å kjøre der sjøl. Vi brukte Rosa buss utover og vanlig taxi hjem.
Først satte vi oss på det fine uteområdet og bestilte oss et glass hvitvin hver. Serveringsstedet ligger idyllisk til rett ved fjorden med fin utsikt. Og så skulle vi spise. Da valgte vi å sitte inne. Hadde bestilt bord. Jeg valgte en «Sous Vide Andesalat» og angrer ikke på det. Den var helt nydelig. Den inneholdt altså and tilberedt via metoden Souse Vide, som jo gjør kjøttet mørt og lett å dele opp. Dessuten salatmiks, appelsin, eplepuré, soyamajones og ikke minst zucchini-pickles (squash)😋
Det var så koselig der at jeg bare må reklamere, men uten å få betalt for det. Så derfor er ikke dette innlegget merket med «reklame»😊 Et lite kjøkke som altså tryller fram gode retter på kort tid, enda det var mange gjester der. Og de som serverte var kjempehyggelige.
Nederst her er det flere bilder fra stedet. Fin badeplass er det der også, men ingen av oss badet denne gangen. Men burde selvsagt ha gjort det, for minst 20 grader i vannet.
Sola gikk ned før vi kom oss på hjemveien, men mye av grunnen var drosjer som ikke kom. Vi måtte bestille på nytt. I mellomtida nøt vi kveldsstemningen ute ved vannet. PS Men heter det Hei Solvik eller bare Solvik? De ble nok gjenåpnet med nye eiere for noen få år siden, og dermed nytt navn….tror jeg. På menyen står det Solvik, men på hjemmesida deres står det Hei Solvik. Såpet er nok riktig.
I går var jeg invitert sammen med 5 andre damer til et sted jeg ikke har vært før, men som jeg har tenkt lenge at jeg burde besøke. Så innmari koselig å få en sånn invitasjon av folk som jeg absolutt ikke kjente for en måned siden.
Jeg fortalte her tidligere om hvordan jeg ble kjent med en av dem. På den månedlige champanjelunsjen i bydelen. Etter det igjen vart jeg overraskende invitert hjem til henne på middag i juli, og der var de samme damene som jeg i går traff igjen. Kjempehyggelig. Hva med en kald agurksuppe i varmen, sa hun
Men for å komme meg til treffstedet, labbet jeg av gårde en sjuminutters tid til trikkeholdeplassen. Tok trikken kun to stasjoner, en liten spasertur på to minutter, og vipps var jeg der den egentlige turen skulle starte. Møtepunktet for alle 6. Bildene i dag viser turen mot møteplassen, samt en liten selfie i sofakroken hjemme før avgang….
Fra møtepunktet tok vi den såkalte Rosa bussen videre. Veldig lur, komfortabel og billig transport for seniorer som oss. Det er nemlig litt dårlig med annen kollektivtrafikk ut dit vi skulle. Egentlig for godt til å være sant
Jeg kommer tilbake med mer om sjølve treffet….. Jeg kan si så mye som at det var på restauranten Solvik på Malmøya🤗
Jeg var i Sverige i juli. Det vart behørig dokumentert her på bloggen. Blant annet besøkte vi et loppemarked i Tidan Det vart mer kjøp enn beregnet, men det var billig, så null problem. Vart ikke budsjettsprekk.
Det spesielle var, som jeg skrev om i innlegget om loppisen, at Barney og jeg skulle kjøre tog hjem fra Mariestad via Göteborg, og jeg hadde en sekk på ryggen, og ville helst ikke ha den for tung, og i hvert fall ikke annen bagasje i tillegg.
Derfor inngikk jeg en avtale med vår vertinne i Mariestad, Nabo A, om at hun tar med seg tingene i bilen sin når hun returnerer til Oslo litt uti august.
Det du ser på bildet, 6 tøyservietter og en heklet brikke, som alle matcher med fargene i spisestua mi, vart liggende igjen og kommer altså om ikke altfor lang tid hjem til meg. Men bildet tok jeg altså den dagen jeg kjøpte det.
Det som blir spennende når jeg får de to posene hit, er at jeg nå ikke helt husker alt jeg putta oppi der i begynnelsen av juli. Blir nesten som gave på julekvelden dette.
Jeg vet at det er ei dongeribukse, hvit skjorte og litt annet også som jeg kjøpte på loppisen. Dessuten skittentøyet mitt, Barney’s bilsele, litt godis jeg kjøpte både til Barney og meg, og helt sikkert noe annet…. Som jeg har glemt. Tok med meg bare det jeg virkelig trengte i sekken hjemover med toget. Strikkekafé og fika på Bäcken
Har ikke dashcam i bilen. Burde vel kanskje. Hvis jeg hadde hatt det i dag, ville jeg ha fått en både rar og litt skummel filmsnutt på kameraet. Men altså ikke. Må bare prøve å forklare situasjonen. Om ikke filmsnutt, så ville bare et bilde ha forklart noe av hendelsen. Bilder skal og kan fortelle en historie. Av mangel på beskrivende bilde, fant jeg ett i arkivet av bilen min. Den var i hvert fall med da det skjedde.
Men der jeg satt bak rattet i bilen min i fart var det ikke aktuelt å ta bilde med mobilen heller. Dessuten skjedde det så fort. Heldigvis bare 40-sone på strekningen.
Plutselig dukka det opp en ung mann løpende fra en innkjørsel ca 10 meter foran meg på høyre side, med ene hånda advarende i været og andre hånda på siden av en bil som trilla ganske fort ut den lille bakken fra huset, over den trafikkerte veien inn mot Abildsøkrysset, og stoppet på andre sida med fronten på fortauskanten og bakenden ut mot midten av veien. Og jeg bremsa, bremsa, bremsa…..også for å varsle bilen bak. Men hva skjedde egentlig der?
Flaks eller? Det hadde nok både han, jeg og alle og alt i nærheten. Hadde jeg vært 1-2 sekunder tidligere ute, ville jeg fått bilen i høyresida. Jeg kjørte videre inn mot lyskrysset, for ingen skade hadde skjedd så vidt jeg så i speilet, og da jeg returnerte fra Skullerud var bilen borte.
Hva som gjorde at den trilla ut i hovedveien er for meg rimelig uklart, og ikke gidder jeg å sjekke det heller. Men både nifst og rart var det.
Vet du hvor dette er? Det heter Tonsenhagen i virkeligheten, og det var faktisk helt virkelig både den gang for 53 år sida da jeg bodde der og i går da jeg besøkte stedet igjen.
Men hvorfor bruke ordet «virkelig»? Det kan jeg fortelle med en gang. Det viser seg at disse tre blokkene (for det er tre like ved siden av hverandre) som synes godt oppi lia over Groruddalen hvis du kikker til høyre når du ankommer E6 inn mot Oslo, ble brukt som lokasjon for filminnspilling på 80-tallet.
Det var vel strengt tatt bare en av de tre blokkene som var bosted for Anne Cath Vestlys karakter Guro og moren Erle. I bøkene og filmen het det Tiriltoppen. Og da var blokkene blå, som på bildet her👇 Og det er nettopp denne blåfargen jeg husker. Den gang var blokkene mer blikkfang enn de er i dag. Det har skjedd en renovering, som jo er naturlig etter så lang tid. De ble bygget på 50-tallet.
I går var jeg der altså igjen. Tok en tur med bilen for å sjekke ut gamle tomter fra den gangen jeg studerte og blant annet bodde på hybel høyt oppe i den ene blokka på Tonsenhagen. Det var ei gammel dame som leide ut ett av soverommene sine.
Da jeg var der i går, tenkte jeg vel egentlig at «de blokkene var da vel blå?» Kunne jeg huske så feil; at det rett og slett bare var balkongene som var blå? Innfant meg med at etter 53 år kan det være lett å huske feil. Og noe bilde har jeg ikke sjøl fra den tida.
Men så var det «research-genet» mitt som slo til igjen, for jeg ville finne ut et annen ting også. Hadde nemlig en forestilling om at det var dette som var Anne Cath Vestlys Tiriltopen. Det stemte i hvert fall, fant jeg ut ved Googling.
Men det som reddet dagen min🤓😅 var det bildet jeg fant av blokka som vises lenger opp her. Den VAR blå, og jeg husket rett. Jippi. Snakk om å ha unyttige ting å drive med i varmen😅 Barney var forresten med på turen. Du ser ham så vidt i nederste kant på det nederste bildet til venstre👇
Månedens blogger kåres nå også av Kjerringtanker. Artig konsept. Bloggeren Allan kårer også månedens blogger. Jippi Allan….takk. De har forskjellige kriterier, tror jeg…. I juni var jeg så heldig å få delt førsteplass hos Kjerringtanker. Bloggeren Kjerringtanker kjører på igjen med ny utfordring i juli. Her er innlegget hvor hun inviterte: Juliutfordring Kjerringtanker Og noe av det hun skriver i innlegget: «Det du da skal gjøre i løpet av juli er å skrive et innlegg om en severdighet og inspirere, influere til at en eller flere av leserne dine får lyst til å besøke den samme severdigheten og skrive innlegg om det, eventuelt bare fortelle det i en kommentar.» ♦️ Javel. Jeg har vært borti mange severdigheter allerede i juli, og også skrevet om dem, men ikke spesifikt tenkt på konkurransen til Kjerringtanker. Men begrepet severdighet er kanskje individuelt? Ikke de helt STORE severdigheter jeg har besøkt, men kanskje se meg litt tilbake likevel? Jeg setter inn linker her til de blogginnleggene det gjelder. På byvandring mot noe flott og godt. En tur til Solsiden Reisedagen og Emanuel Loppis i Tidan, så klart Beste isen og kurparken i Hjo Joda, vi var i Hjo Strikkekafé og fika på Bäcken Barney og Vänern
Hei, vil du leke med meg? Den lille, søte jenta på toget fra Göteborg til Oslo ville gjerne hilse på Barney. Og det fikk hun lov til. Først hylskrek hun av begeistring; så dette kan bli slitsomt, tenkte jeg. Men hun roet seg….av og til😅 Det var forresten mye lyd fra storfamilien hennes i kupeen også, men det bestemte jeg meg for å tåle. ♦️ Barney elsker barn, så dette var helt topp. Og det viste seg at hun skulle av i Oslo akkurat som oss, så det var god tid til samvær i løpet av de tre og en halv timene som turen varte med VY-toget. Hun løp att og fram i midtgangen sånn jevnlig for å besøke Barney. ♦️ Vi hadde først reist med Västtrafik sitt tog fra Mariestad og altså byttet over til dette i Göteborg. Mariestad til Göteborg Alt gikk greit. Null stress. Og Barney har kjørt tog før og oppførte seg eksemplarisk. Vi var heldige med sete på dette toget også. God plass foran oss, som du ser på bildet. Av og til ville han sitte på fanget, og det var helt greit for meg. ♦️ Framme i Oslo tok jeg bilde av toget og Barney, og etterpå gikk vi rake veien mot Bjørvika og trikkestoppet hjem, og siste transportetappe. Jeg med sekk på ryggen og Barney i venstre hånd. Trikken går hvert 5. minutt, så null stress der også. Da var den 5-dagers ferieturen vår over.
Den lille ferieturen som varte i 5 dager var nesten over. Vi hadde kun igjen hjemkjøring med tog. Hadde sittet på i bilen til Nabo A fra Oslo til Mariestad. Men hun skulle være lenger i ferieleiligheten sin og derfor valgte Barney og jeg togtransport hjemover til Oslo. Vi har gjort det før, for vært i Mariestad de to foregående årene også. Den ene gangen kjørte vi tog bortover og satt på i bil hjem, og den andre gangen var det som nå. Tog med Västtrafik fra Mariestad stasjon til Göteborg sentralstasjon. Togturen til Göteborg 2023 Veien videre fra Göteborg 2024 Vi fikk fin sitteplass og til å begynne med satt Barney på fanget for å få litt oversikt. Etter hvert lå han på gulvet. Da vi nærmet oss Götebeorg vart det mer folksomt om bord, så sekken måtte flyttes vekk fra sidesetet og Barney opp på fanget igjen. Det hadde han ingenting i mot. ♦️ Vel framme i Göteborg var det 43 minutter til VY-toget mot Oslo hadde avgang, så da rakk vi begge å late vannet på hvert vårt sted og jeg fikk kjøpt en bolle og et rundstykke. For toginteresserte: Det blå toget på bildet kom vi med. Det grønne var et finsk tog som skulle et eller annet sted…(gadd jo ikke å sjekke det). VY-toget vårt sto bortafor der igjen.
Må jeg? Inn i bruktbutikken altså, sier Barney. Vertinna vår i Mariestad gikk innom der før puddelen og jeg skulle forlate Mariestad. Og vi hang oss på. Hun hadde kjørt oss til området ved togstasjonen. Men vi hadde god tid, så vi gikk altså inn i denne spennende butikken. Det vart ikke handling på meg denne gangen. Hadde vært på bruktkjøp en tidligere dag i ferien, jeg. Så nå var det nok. Dessuten måtte jeg passe klokka. Ville ikke at toget skulle kjøre videre uten oss. Egentlig ikke noe problem, for hadde så klart god tid. Loppis i Tidan En gammel symaskin som dørstopper var en kul detalj. Artig plakat på veggen der også: «Ta en fika, og låt din fru kika.» Og en slik butikk må man ha god tid i, så da er det greit at eventuelle vedheng i form av menn kan ta seg en kaffekopp mens fruen kan handle i ro og mak….og lenge😉
Vi kan ikke la være å gå ned til Vänern når vi først er i Mariestad. Slik er det de tre årene vi har vært der. Jeg er ikke avhengig av å bade om sommeren, hverken i ferskvann eller saltvann. Klarer meg godt uten, men er jeg sammen med noen andre mennesker som vil bade, blir jeg som regel med. Er jo godt, da. Men puddelen Barney elsker vann, så synd at han ikke får kjenne på vannet hvis det finnes i nærheten. ♦️ Jeg badet ikke denne gangen. Det var en del regn og overskyet av og til. Nede på Ekudden i Mariestad er det fint for Barney å hilse på vannet. Det vart ikke særlig mer, for han vasset bare litt. Men ble fornøyd tydeligvis. ♦️ Hadde jeg slengt meg uti hadde han nok kommet etter, men altså ikke denne gangen. Sommeren er ennå ung, så flere muligheter, om ikke i Vänern for vår del. Finnes andre vann også. Vårt andre bad for året (2024) Bading på Gotland 2023
