Jeg trenger jo ikke å dra på ferietur. Det er ingen menneskerett å få til slike turer hvert år, for ikke å snakke om flere ganger i året. Jeg trives godt hjemme, men det er nå en gang slik at det er ekstra godt å komme hjem når en har vært ute og farta noen dager eller uker. Det har jeg erfart opp gjennom.
Har jeg egentlig et favoritt-feriested?
♦️
Det trenger ikke alltid å være hverken langvarig eller langt for å kalles ferietur.
Den siste utfarten jeg hadde var rett og slett en ettdøgnstur til Brumunddal i Sankthanshelga.
Kveldstur og morgentur i Dala
♦️
Så var det turen til Roma i slutten av februar.
Alt fra Romaturen samla i ett innlegg
Slike varierende turer har det vel egentlig vært i alle år.
Nå er det snart juli og ferietid for mange. Jeg kan feriere når som helst, for er pensjonist. Men likevel har jeg nå bestemt meg for en snau ukestur igjen. Barney skal få være med. Koseligere det enn å plassere ham på kennel. Derfor så greit å dra til steder hvor han kan være med.
Det blir Sverige og Mariestad, som du ser på bildene. Disse ble tatt der i fjor.
Nabo A har igjen invitert oss til ferieleiligheten sin der borte.
♦️
Hun drar dit med bil og vi skal sitte på. Men Barney og jeg skal ikke være der like lenge som henne, så derfor tar vi toget tilbake. Går nok greit det også, for det har vi gjort før. I fjor tok vi toget bortover og satt på med bilen hennes hjem. Året før ble det motsatt, og som i år.
Barney på tur til Göteborg
♦️
Noen forberedelser må gjøres. Barney må til veterinær for å få 2 tabletter (med 24 timers mellomrom) og stempel i passet sitt. Veldig viktig hvis vi blir kontrollert på grensa inn i Norge igjen at dette er i orden, for ellers må han i karantene, og det vil vi ikke, nei. Det er den såkalte «revens dvergbendelorm» som finnes i Sverige, men ennå ikke er påvist i Norge. Så da, så.
♦️
Og så må jeg skrive pakkeliste. Tradisjon det for meg. Koselig å planlegge er det også. Ta med minst mulig sjøl om vi skal kjøre bil, for skal tross alt ta tog hjemover. Vil ha minst mulig å bære på. Blir nok ryggsekk, tenker jeg.
Pakke, pakke, pakke for Barney og meg 
Barney og jeg skal på ferietur snart (2023)

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det ble litt vanskelig. Hvordan skal jeg få til dette da?
Utifriluft spør hvor mitt FERIESTED er
Jeg vet ikke helt….. Har bortimot alltid vært slik at jeg helst drar til forskjellige steder for å oppleve noe nytt…når jeg har ferie.
Nå har jeg forresten ikke det som kalles ferie lenger, for har sluttet å jobbe. Er pensjonist. Er fri til å dra hvor jeg vil hele året.

Men gjør jeg det? Alt for sjelden.
Trives så godt hjemme og i nærmiljøet at det går greit. Har ikke så stor utferdstrang lenger. Kan ha noe med at jeg har bodd akkurat her i bare 5 år, og at det fortsatt er mye uutforsket i og rundt hovedstaden.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så nå har jeg egentlig ikke noe fast feriested. I gamle dager dro vi til hytta på Venabygdsfjellet. Ellers var det turer til forskjellige land i verden. For som sagt ville vi oppleve nye steder. Dette var da barna mine var små, og før det.
Vi var også på Norgesferier med både campingvogn og bobil.

Da jeg sjøl var barn, reiste jeg også mye på somrene…sammen med bror, mor og far. Men det var i Norge på telttur. Fint det også. Nye steder hvert år, så heller ikke den gang et fast feriested.
Men vi hadde også en hytte ved Rokosjøen i Løten før det igjen.

De siste tre årene har jeg tatt turer med enten bil eller tog til Sverige og Mariestad, så sånn sett kan det kalles et feriested, sjøl om det ikke er mitt. Jeg er invitert dit i år også, så får sjå om jeg drar….Må snart bestemme meg.
Barney skal være med i hvert fall.

Dessuten er det flyturene til Barcelona og Roma de siste årene.  Veldig fine steder å ha som favoritt det også….
Roma 2025

Greit å komme seg bort litt av og til.
For variasjonens skyld.
Og nye opplevelser.
Den siste dagen vart slik.
Togturen til Göteborg
Endelig framme (2023)

De eneste planene jeg hadde for dagen da jeg slo opp øya i morres og den fornuftige tankegangen starta…. utenom det vanlige med Barney’s morgentur og frokost og slikt….var det at jeg skulle sjekke lufta i hjula på bilen og handle mat til Barney og meg sjøl. Så kunne det skje det som skjedde resten av dagen. Følge flowen og ta ting som de kommer, tenkte jeg.

Morgenturen var forresten spesielt hyggelig, for en nabo hadde bestemt seg for å gå tur med hunden samtidig, så da slo vi like så godt følge.
Så altså frokost, før jeg gjøv løs på de få planlagte gjøremål.

Luft i hjula må man ha. Så nå egentlig ut som at de var fulle nok, men varslingssystemet på dashbordet mente noe annet. Det skjedde allerede på turen nordover i helga som var, og etterpå har det bare varslet og varslet om at det er for lite lufttrykk, sjøl om det sto riktig mengde luft på displayet. Noe feil med sensorene på hjulene kanskje?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I hvert fall bestemte jeg meg for å sjekke på nærmeste bensinstasjon. Virket greit nok der også, men fylte på litt mer enn det anbefalte, og da jeg starta opp igjen var alle advarsler på dashbordet borte. Så greit.

Da jeg først hadde kjørt den veien, stoppa jeg på dyrebutikken og kjøpte mat og godbiter til Barney. Og ved å kjøre videre på samma ruta, kom jeg til butikken min. Pleier å ha med handlelapp. Systemet jeg har laga meg er slik at jeg noterer på en lapp som ligger på kjøkkenbenken hver gang det er noe som er tomt eller snart bør handles inn. Greit system, bare jeg husker lappen når jeg drar.

Kom på REMA jeg, og uten handlelapp. Da gjaldt det å bruke «husken». Vandret mellom hyllene og rasket med meg ting jeg både trodde sto på lappen, samt andre varer som kan være kjekt å ha. Og dessuten må jeg alltid bortom tilbudsdisken med «holdbarhetsvarer». Fant noe kylling der i dag med 40% rabatt.

Litt spennende var det å komme hjem for å sammenligne varene jeg hadde kjøpt mot det som sto på handlelappen på kjøkkenbenken. Vart som jeg tenkte. Glemt noe og plukka med meg mye mer enn det som sto der. Egg og havregryn kan jeg kjøpe en annen dag. Ikke helt krise ennå……
Og krise eller problem er det ikke uansett noe av dette, sett i sammenheng med mange andres utfordringer rundtomkring.
På leting etter luft
To enkle og rimelige kyllingmiddager

Det siste innlegget fra turen til byen Brumunddal kommer nå. Vi var heldige med været. Nydelig hele lørdagen og egentlig også morgen og formiddag på søndag. Vi ankom Dala sånn omtrent i 2-3-tida på lørdagen, overnattet og dro sørover igjen mot Oslo i 13-tida på søndag.

Jeg har rapportert fra ettdøgnsturen i flere innlegg, som du kan lese her:
Første etappe
Andre etappe
Lørdagen i Brumunddal

Barney må ha turene sine uansett hvor vi befinner oss, og det er ekstra stas både for ham og meg å vandre på nye steder.
De to øverste bildene viser to av bygningene på gamle Buttekvern gård, som i dag kalles Buttekverntunet, og de ble knipsa klokka 10 på kvelden. Fortsatt nydelig solskinn, da dette faktisk var den lengste dagen i år. Sommersolverv og 21.juni.

Etter en god natts søvn hos kjentfolk i Brumunddal, som for Barney fant sted på sofaen i stua, og for meg på IKEA-seng på stuegulvet, var det tid for morgentur.

De fire bildene satt sammen under her viser noen detaljer som jeg fant verdige for fotografering. Det var små hageparseller, eller hva det nå kalles, på andre sida av veien for en boligblokk.
Der hadde noen beboere ordnet i stand små sitteplasser med blomster og grill og slikt. Ganske idérikt, og egentlig ganske unorsk, følte jeg.

Etter denne spaserturen i en del av Brumunddal, spiste vi frokost på balkongen. Og ikke lenge etterpå takket Barney og jeg for oss, entret Leafen og dura hjemover mot Oslo.

Litt nostalgisk var ferden, for passerte så klart mange steder hvor jeg har bodd og ikke minst har mange minner fra. Flere avkjøringer fra E6 inn mot Hamar hvor jeg nå bare peste forbi. Når jeg tenker meg om har jeg bodd på steder hvor 4 forskjellige avkjøringer har vært aktuelle, i forskjellige tidsepoker.

Og til deg som leser dette og er fra gammeldistriktet mitt, og lurer på hvorfor jeg ikke stakk innom, kan jeg bare si at det er kort vei mellom Hamar og Oslo, så kommer nok og besøker deg en vakker dag også.

Nå har jeg fått «lært» Leafen veien nordover igjen😅, så en dagstur er helt innafor. Trenger ikke å overnatte når en besøker Hamar, vettu.
Dessuten går det tog hver time….så dette gjelder besøk andre veien også😉

Her på bloggen dras det ut i tid, som om det skulle ha vært en ekstraordinær ekspedisjon. Det dreide seg bare om en biltur nordover fra Oslo for puddelen Barney og meg. Bakgrunnen for avgjørelsen kan du lese her:
På rømmen nordover
Videre rapporterte jeg med bilder og tekst fra en av stoppene på turen:
Et godt nok alibi? 
Hvor vi havna?
I Brumunddal hvor vi innlosjerte oss hos kjentfolk i privat bolig. Ikke på Hotel Wood, nei. Men det var koselig der vi havna også. Det starta med kaffe og mine medbragte boller fra Espa, utpå balkongen.
Det var så fint vær at balkongen vart oppholdssted hele kvelden, også da vi spiste pizza fra Peppes, bortsett fra turene med Barney i nærmiljøet.
♦️
Jeg har aldri bodd i Brumunddal, men den siste tida jeg jobba på apotek, foregikk det som tilkallingsvikar på Apotek 1 Brumunddal i Møllasenteret. Jeg jobbet en stund etter at jeg ble pensjonist. Derfor tilkallingsvikar. Faktisk helt fram til jeg flyttet til Oslo fra Hamar for 5 år siden.
♦️
Så jeg er forholdsvis kjent i Dala, som det ofte kalles. Stedet har bystatus og blitt veldig fin de siste åra. Godt vedlikehold av gamle bygg, mange nye bygg og ikke minst flinke gartnere som pynter byen. Den fine Mjøsparken må også nevnes. Og så ligger den jo ved vakre Mjøsa, da.
♦️
Jeg bodde som sagt ikke på hotell, og heller ikke i dette stabburet eller andre bygninger som tilhører Buttekvern gård. Men hadde utsikt til disse gamle husene fra balkongen. Buttekverntunet som i dag inneholder kafé og aktivitetssenter. Et nydelig sted. Fungerer altså ikke som en vanlig bebodd gard lenger. Jeg fikk interesse av å finne ut mer om den, og lette opp dette:
Om Buttekvern gård (Geocatching)
Gården kan spores helt tilbake til året 1610, men antas å være enda eldre. Spennende.
♦️
Vi opplevde mer der også, Barney og jeg, og i morgen kommer det flere bilder med rapport. Og det at jeg her på bloggen drar ut en reise som bare varte i ett døgn over flere innlegg og dager, kan på en måte likevel føles riktig.
For da vi kom hjem litt utpå ettermiddagen i dag, følte jeg faktisk at jeg hadde vært lenger borte enn bare ett døgn. Tid er rare greier…..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi var på vei nordover. Jeg skrev om det i går, i dette innlegget:
På rømmen nordover
Litt overdrivelse å si at vi rømte kanskje, men på en måte hadde jeg rett. Det skulle være et stort arrangement på nabotomta, hvor det vanligvis er ganske så rolig og greit. Da jeg likevel mente at jeg snart burde ta meg en tur nordover oppi der jeg bodde tidligere, var det en fin anledning til å ta den turen  i går, i tilfelle det ville bli alt for mye bråk fra festen for denne kjerringa.
♦️
Vil høres ut som dette vart en fryktelig lang tur i og med at jeg deler opp i flere blogginnlegg. I praksis tar det vel omtrent en time og tre kvarter å kjøre i ett strekk til målet, og det kunne vi lett ha gjort.
Men tok oss god tid og lot som vi var på ferietur sjøl om vi er rimelig godt kjent på strekningen mellom Oslo og Hamar. I hvert fall  jeg.
♦️
I forrige innlegg stoppa vi på rasteplassen ved Strandlykkja i Stange.
Og bildene du ser i dette innlegget er fra et annet sted, men ikke så langt unna. Skulle nesten tro at vi hadde gått eller sykla i og med at det var så korte etapper.
♦️
Som du ser var vi innom det kjente Bolleland på Espa. Ikke det at jeg skulle ha boller, så klart😅 Men tenkte å lade bilen litt, sjøl om den ville rekke helt fram til bestemmelsesstedet uten påfyll av strøm.
♦️
Men på grunn av at den ikke ville rekke helt hjem igjen, ladet jeg liksågodt der.
Og mens jeg venta på at bilen skulle få mer batterikapasitet….. Hva skulle jeg gjøre? Hm…..Så klart. Kjøpe boller😉…. og gå tur med Barney.
Deilige boller, men vet ikke om de er noe bedre enn andre steder. Blitt en greie som folk bare MÅ, tenker jeg, når de likevel farer nordover. Eller? Har du  ørt på Bolleland?

Til og med muligheter for å bevitne at man har vært der, med plakat og stoler. Barney nøyde seg med å posere foran stolene.
Utsikten andre veien, fra sittende posisjon i en av stolene blir bortimot slik som under her.
Av- og innkjøringsveier til rundkjøringa strategisk plassert rett over E6’n  ved sida av Bolleland med bensin- og ladestasjon.
♦️
Og masse folk og biler var det der, sjøl om vi var der sånn i totida på lørdag.
Etter å ha spist en av bollene, og gjemt 5 stykker til kaffen senere på dagen ved ankomst bestemmelsesstedet, raste vi videre nordover….
Fortsettelse følger.

Her om dagen skrev jeg om det som skulle skje i kveld i nabolaget mitt. Koselig med arrangementer og at det er liv i området, men det får være måte på. I år tok jeg ingen sjanser. Høres sært og grettent ut, for dette arrangementet hos naboen finner sted bare en gang i året, så burde tåle såpass:
Fått nabovarsel igjen. Rømme eller?

Det var en god anledning til å «rømme» nordover, og jeg pakka ned litt saker for Barney og meg i dag tidlig. Ikke veldig tidlig, da. Lå til vi våkna av oss sjøl, gikk den vanlige turen i skogen og tok det fortsatt med ro, før vi beveget oss mot bilen som var fulladet for tur.

Vi er kjent på E6 nordover, sjøl om det er lenge sida vi kjørte der nå. Fin motorvei hele veien vi skulle kjøre.
Sjøl om vi ikke hadde trengt det, stoppet vi på den fine rasteplassen ved Strandlykkja i Stange. Bildene er derfra. Gikk en liten luftetur på en sti oppi lia der, med utsikt over Mjøsa. Og etterpå gikk turen videre nordover langsmed østsida av Mjøsa. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da jeg åpnet postkassa i går, lå det et hvitt ark nedi der. Ikke ofte det er post nå for tida, men må nå kikke oppi den grønne boksen av og til.
Det var varsel om et forestående arrangement i nabolaget. Jeg bor rett ved et tennisanlegg, og der skal det være lansering av en tenniskolleksjon (klær) med tilhørende tenniskamper, musikk….og sikkert fest. For det varer fra klokka 14 til 22:30 står det svart på hvitt på papiret.

Hm….høres greit ut dette. Slutter før jeg legger meg på lørdagskvelden også, men….
Har litt dårlig erfaring fra i fjor, med samme type arrangement. Da måtte jeg sende melding til kontaktpersonen som sto oppført på nabovarselet den gangen av den enkle grunn at det var så mye bråk ETTER angitt sluttpunkt, at jeg ble rimelig irritert. Flere timer etterpå, utover natta, var det støy og musikk fra etternølerne som sjølsagt også vart mer og mer høylytte jo flere drinker de fikk innabords.

Hovedgrunnen til at jeg klaget, var bevisstheten om at jeg måtte opp tidlig dagen etter, fordi jeg hadde barnebarn på besøk, som pleier å stå opp klokka sju. Gjorde i hvert fall det da. Og jeg er generelt redd for å få for lite søvn, i hvert fall når jeg helst bør være opplagt i samvær med barna.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Håper at de husker klagen min fra i fjor, og tar mer hensyn i år, men vet ikke om jeg orker å ta sjansen på det. Kanskje ta meg en overnattingstur til et eller annet sted? Putte Barney i Leafen og dra nordover?
Fin mulighet til å få besøkt gamle tomter også. Sjelden jeg er oppover der etter at jeg flytta til hovedstaden. En mini-ferietur på oss?

Har ikke bestemt meg ennå. Kan ta det forholdsvis på sparket. Kan jo eventuelt ta toget også….
Det blir altså en kombinasjon av «å rømme» og besøke kjentfolk lenger nord. Fin anledning.
Burde jo ha somla meg til å ta en slik tur uansett, for som sagt lenge sida sist. Veldig lenge. Trives så godt her jeg holder til, da vettu…

For ikke å snakke stygt om sjølve tennisanlegget, må jeg si at det er en veldig OK nabo. Der er det ikke mye bråk sånn til daglig. Klasking av tennisballer er en grei lyd, og folka er både lavmælte og hyggelige. Og jeg vil nå ikke beskrive meg sjøl som spesielt irritabel når det gjelder liv i området heller. Koselig med aktivitet.
Men hvis folk ikke holder det de lover, da blir jeg sur, gammal kjerring. Et nabovarsel bør være det det er. Hverken mer eller mindre. Gjerne mindre, da…..

Bildet jeg har valgt er fra juli 2023, og har relevans til innholdet i den forstand at det er knipsa i nærheten av tennisanlegget.

Vart litt artig, for ser nå etter at jeg satte inn bildet, at det er en rømming på gang på bildet også.
Kråka som rømmer fra Barney…….
Om bryllupshelvete og løp i skogen
Pass deg!

Måte på skriblerier om en ganske så normal, og ikke spesielt eksotisk tur til Nesodden i nærområdet mitt. Men så har jeg litt skrivekløe for tida, og for at ikke innleggene skal bli for lange og med alt for mange bilder, driver jeg altså nå med det sjuende blogginnlegget fra den hverdagslige turen vår til Nesodden.
Dog ikke helt hverdagslig, for det skjedde på andre pinsedag. Hvis du lurer på hva som har skjedd tidligere, finner du linker til alle innleggene nederst på sida.

Og tittelen?
Kontraster kan være så mangt. Mye av det i naturen også. Men her viser jeg kontraster i arkitektur og skjøtting av eiendommer.
Alt fanget opp av kameralinsa på iPhonen min på nettopp Nesodden.

Den erverdige eiendommen på det øverste bildet vekket min oppmerksomhet først og fremst på grunn av inngangspartiet, hvor det var ikke mindre enn to majestetiske løver som møter de som har adgang til villaen. En på hver side av porten. Staselige greier vil jeg si.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Kontrasten fant jeg litt tidligere på turen, nedi skogen i skyggen, og hadde nok sett bedre tider. Om ikke så bra tider som løvene på toppen.

De to andre husene i bildecollagen var nok mer i mellomsjiktet. Det hvite til høyre med den nydelige nyperosebusken i forkant var skikkelig idyllisk, og lå helt nede ved fjordkanten.

Men nå lurer du sikkert på åssen det egentlig gikk videre med turen vår. Hvis du har lest innleggene nedenfor her, skjønner du at vi måtte endre på opprinnelig plan om å gå fra Fagerstrand og helt til Fjellstrand.

Det var mye vanskeligere å gå på denne kyststien enn vi optimistisk hadde sett for oss. Brukte alt for lang tid på klatring og krabbing opp og med skrenter og slikt.

Vi hadde heldigvis flere muligheter. Var tross alt ikke helt på ville veier i ødemarka, sjøl om det kunne virke slik av og til.
Det går en bilvei midt inne på øya, fra Fagerstrand til nordenden av Nesodden. Og på Nesoddtangen går det ofte ferjer rett over til Aker brygge. Det som er like bra er at bussene korresponderer med ferjene, så null problem å komme seg hjem. Veldig mange muligheter i løpet av en dag.

Da vi kom til et sted som heter Søndre Spro, tok vi avgjørelsen om å gå opp til bilveien. Der fant vi en busslomme og ventet. Bussen gikk hver halvtime på det tidspunktet, så ikke lenge å vente.

En halvtimes busstur med stopp på alskens plasser nordover, og vi ankom ferjekaia og gikk om bord sammen med veldig mange andre som også hadde tilbrakt dagen på Nesodden et eller annet sted, eller kanskje bare skulle ta seg en tur til hovedstaden, hvis de bodde på Nesodden. Veldig mange som bor der.

At alle de andre folka hadde valgt andre måter å oppholde seg på Nesodden enn oss, var tydelig, for vi hadde nesten ikke sett et menneske på den kronglete kyststien hvor vi gikk….

Men en ting er sikkert. Veldig mye mer behagelig å oppholde seg i stille og rolig natur enn blant masser av mennesker. Slik er jeg. Og sjøl om det til tider var tungt, fikk vi trent, og ikke minst beæret med en fantastisk naturopplevelse. Så mye begeistring å spore at jeg lira av meg hele 7 blogginnlegg.

Og jeg kommer nok til å turen igjen, men kanskje gå en annen del av kyststien. Liker å komme til steder jeg aldri har vært før.
Sent ute…..vært på tur…
Vannveien videre
Ikke bare- bare, den kyststien 
Kom vi dit vi skulle?
Pause før NOK en motbakke
Vannpasjon på Nesodden

Barney elsker vann. Han har det i seg. I genene. Er opprinnelig tenkt til å være en apporterende andehund. Vet det nok ikke sjøl, men det er noe inni systemet som sier ham at «vann må jeg oppsøke».

Det gjaldt på turen vi hadde med båt til Nesodden også, og videre på veien langs kyststien fra Fagerstrand og nordover.
Sent ute…..vært på tur…
Vannveien videre
Ikke bare- bare, den kyststien 
Kom vi dit vi skulle?
Pause før NOK en motbakke

Vi var bortom et vann som heter Gaupemyrdammen. Kyststien gikk langsmed det et stykke. Og puddelen leter, og drar seg mot lette adganger til vannet. Her lyktes han som du ser, både på bildet over og under. Han vasser, snur seg og ser på meg, og undres nok sikkert på mitt neste trekk. Kanskje jeg også vil bade? Ville ikke det, vettu. Og vi gikk videre…etter min beslutning.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men han fikk fukta labbene sine. Og sjøl om det ikke var veldig varmt denne dagen, akkurat passe faktisk, så er det lurt for ham for å hindre overoppheting på dager som er varmere.

Skikkelig stas for puddelen Barney, for vi var ofte nedom saltvannet også på turen. Samme prosedyre der. Lukter vann på flere hundre meters avstand og strener i vei med meg i andre enden av båndet for å finne raskeste vei til vannet.

Ikke alltid at hans valg er de beste, for noen ganger befinner vi oss oppå en skrent med vannet noen meter nedafor. Han hadde kanskje klart det, men ikke a gamlemor.

Men akkurat her var det jo kjempefint. Her kunne jo til og med jeg ha bada. Men var ikke lysten på det akkurat da…..
Vannet du ser er Oslofjorden, og vi befinner oss litt nord for Fagerstrand på vestsida av Nesodden.