Stille før stormen. Eller stille før kampen. Du ser det på bildet. Oppvarming. Det skulle være håndballturnering for smågutta.
Jeg kjørte Eldste barnebarn til hallen lenger nedi byen og satt på tribunen i 3 kamper. De spiller kun kamper på 15 minutter disse gutta. En kamp i timen, så det vart lange pauser innimellom. Men det var bare greit. Jeg slappa av med vekselvis å se på livet rundt meg og kikka i telefonen.
Og guttungene slappet av og lekte i pausa, med oppsyn av treneren.
♦️
Barney var hjemme. Får ikke lov til å være med i idrettshaller. Han klarer seg bra hjemme alene. Jeg vet at han gjør det, for overvåker ham med kamera. Et Tapo-kamera som registrerer bevegelser og som gjør opptak og sender melding til meg på telefonen. Der kan jeg også kikke på ham. Veldig betryggende å vite at han klarer seg bra. Kunne jo ellers vært usikker på om han bjeffer eller gråter når jeg er borte.
♦️
Vi kjørte bil til håndballhallen. Kan være utfordrende, for ikke veldig godt tilrettelagt for parkering i Oslo. Skal vel helst ikke være biler, har jeg skjønt at noen mener. Vi skal bruke kollektivtrafikk. Ikke alltid at det funker. Kan ta litt lang tid med bytting mellom buss, trikk og/eller T-bane. Så denne gangen passa det absolutt ikke.
♦️
Så det vart bil. Egentlig et sjansespill å dra av gårde til ukjent sted uten å vite hvordan parkeringsfasilitetene er. Men gjorde nå det, da. Eneste muligheten i nærheten var et lite kjøpesenter med parkering i kjelleren. Vart litt lureri, for handla ikke. Tok sjansen. Der var det gratis parkering i 1,5 timer, men så måtte det punges ut, og det til gangs. Betalte 75 kroner timen.
Det er kanskje helt vanlig? I hvert fall på steder hvor det finnes få andre parkeringsmuligheter kanskje……
♦️
Helt greit. Det var gratis å se på kampene til guttene, så får sjå på det som en glad betaling for å se fine og flinke gutter i gode kamper.
Og for å tenke enda mer positivt: Jeg fikk i hvert fall parkert bilen slik at både han og jeg kom oss inn i hallen og kunne være der ei god stund.
I verste fall måtte jeg ha lempa ham av og kjørt hjem igjen med Leafen.
Men det skjedde altså ikke, så dette vart bare velstand🙋🏼♀️
Slik vart fredagen
Fredagsfølelsen er vel ikke helt som den engang var. Ikke noe galt med det, men da jeg var i arbeid på apotek, var det alltid litt forskjell på ukedagene. Søndag var det fri. Lørdager jobbet jeg av og til. De andre dagene var det som regel arbeid.
Dagene blir mer like nå som jeg er pensjonist. Men så absolutt ikke ensformige og kjedelige av den grunn. Det er bare det at jeg kan velge å gjøre forskjellige ting stort sett når det måtte passe meg, uavhengig av om det er hverdag eller helg. Et privilegium som gir en deilig frihetsfølelse.
♦️
Som på fredagen da jeg igjen tok den 20 minutters spaserturen ned til stedet hvor det arrangeres damelunsj en gang i måneden. Har skrevet om det før, og kommer nok til å gjøre det igjen. Kanskje. Jeg hadde en koselig nabo som følge.
Storkoste oss denne gangen også, vi. Før vi labba hjemover, stakk vi innom Apote1 og handla litt nødvendige ting. Begge hadde tilfeldigvis ærend der. Da fikk vi gjort det også. Vel hjemme vart det enda en tur. Denne gang med krøllen min, Barney.
♦️
Videre litt huslige gjøremål, grøt til middag, litt TV-titting, blogging og lesing av noen sider i den nyinnkjøpte boka for neste boktreff. Ny kveldstur med Barney, litt puddel-pelsstell og så senga. Det var vel stort sett det som skjedde denne fredagen, og det var akkurat passe, synes jeg.
♦️
Bestilte forresten julegave på nettet til Eldste barnebarn. Lettvint, for datter sender link til ønsket julegave, slik at jeg kommer rett inn på bestillingssida. Kan ikke bli enklere. Etter hvert kommer pakka på døra.
Jo flere slike linker jeg får, dessto bedre. Jeg er nemlig ikke flink til å finne på julegaver til alle de som skal ha det.
A for……
Like vanskelig hvert år.
Lystunnelen i Vinterland
Jeg var der på bursdagen min for noen dager siden. Hadde litt tid før lunsjen med barna, og ruslet bort til lystunnelen. Den befinner seg ved Spikersuppa, og nær Nationalteateret og Teaterkafeen.
♦️
Jeg har lest og sett bilder av denne i flere år, men aldri opplevd den sjøl. Ikke den beste tida på døgnet å besøke den, for klokka var bare litt før 12, midt på dagen, og lysene kom ikke fullt til sin rett.
Men denne portalen er såpass Instagramvennlig at det har vært produsert mange bilder herfra, som jeg har sett tidligere år, og da helst tatt i kveldsmørke.
♦️
I tilknytning til lystunnelen er det bygd opp et Vinterland som eksisterer mellom 11.november og 31.desember i år.
Jeg gikk kun att og fram i lystunnelen før jeg vandret til Teaterkaféen for lunsj. Men jeg kan tenke meg å ta en tur ned dit igjen en gang det er mørkt. Da er sikkert alle salgsbodene åpne også. Julemarked, pariserhjul og lysfest er stas i førjulstida.
♦️
På Internett fant jeg dette:
Jul i Vinterland og Oslo har posisjonert seg som en viktig juledestinasjon både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Siden 2015 har Jul i Vinterland etablert seg raskt som et av Europas ledende julemarked og turistdestinasjoner i adventstiden. Visjonen er å bli Nordens mest besøkte juledestinasjon.
Vinterland – julemagi i Oslo
Bursdagslunsjen.
På vei til bursdagslunsj.
Og til slutt litt panorama igjen. Denne gang fikk jeg trøkt inn Teaterkafeen og Nationalteateret på samme bilde🙋🏼♀️
Bursdagslunsjen
Da ble det jammen bursdagslunsj på meg i år. Takket være barna mine. Jeg får ikke lov til å «liste meg» gjennom bursdagen min av dem. Så da vart det slik at vi møttes på erverdige Theatercaféen.
Vi kom fra hver vår kant. Sønn kom gående fra jobb, Datter kom med T-bane og jeg med trikk.
Det var bestilt bord klokken 12 og vi hadde 2 timer på oss. Burde være nok tid for lunsj.
♦️
Jeg valgte Skagenrøre med løyrom….og toast. Datter spiste en tartar og Sønn valgte stedets gode, grillede osteburger.
Koste oss veldig, vi. Og maten smakte. Veldig hyggelig å kunne dra en kort tur hjemmefra for å spise lunsj med barna mine på en vanlig mandag. Kaller det en vanlig mandag, jeg, sjøl om det viste seg å være bursdagen min.
Og før vi dro hjem, fikk vi tid til en kaffekopp og et bløtkakestykke også.
Jeg fikk lunsjen i bursdagsgave av Sønn, og om ikke mange dagene vil de ha mer feiring her hos meg. For det viser seg at barnebarna også vil være med på mommo sin bursdag, og da skal jeg få bursdagsgave av Datter med familie også.
♦️
Så da må jeg akseptere det…..feiring altså. Og jeg kommer til å servere middag med dessert, tenker jeg…..
Sjøl om jeg ikke egentlig vil ha så mye oppstyr rundt denne bursdagen, er det nå skikkelig koselig at det er såpass mange som vil feire meg. Og det er uansett alltid koselig å finne anledninger til å treffes.
Og jeg bør absolutt sette pris på den alderen jeg har oppnådd.
Så det er kanskje greit å kunne feire livet på denne måten?
Tok en del bilder, og viser deg et lite utvalg her på bloggen.
Jeg har vært på Theatercaféen en eller to ganger tidligere, men det er mange år siden. Det er mange restauranter å velge blant i Oslo, og en god del av dem bør prøves, men tror nok ganske sikkert at jeg kommer til å besøke dette stedet senere. Fin beliggenhet er det også, sett i forhold til trikkeruta mi.
Et innlegg fra 2019 om bursdagen min:
Så var det bursdag igjen, da.
På vei til bursdagslunsj.
På vei til bursdagslunsj
På vei til lunsj med Datter og Sønn. Bursdagslunsj. Jeg er ikke fan av å feire min egen bursdag. Andres er veldig OK. Men så har det seg slik at jeg ikke får lov til å «skli lett» gjennom bursdagen min uten markering.
Så må bøye meg for det. Datter foreslo derfor lunsj på sjølveste dagen. Helt greit. Og det viste seg å bli kjempekoselig. Jeg takker henne for forslaget, og at det vart gjennomført😉 Jeg kommer tilbake med bilder og rapport fra sjølve lunsjen.
♦️
Først måtte jeg komme meg dit. Slettes ikke vanskelig og heller ikke langt, nå som jeg bor så lettvint til i hovedstaden. Har skrevet om både trikk og buss og den slags før her inne på bloggen, men kan ta en runde til.
Det vart som vanlig trikk, buss for trikk, trikk og enda en trikk før jeg nådde målet. Denne «buss for trikk»-greia er fordi de jobber med utbedring av trikkespor og området rundt, fram mot sommeren. Her er forresten et bilde av det:
Nede i Bjørvika gikk jeg av en trikk og hoppa på en annen noen minutter etterpå. Toppbildet og to av de andre er tatt på den holdeplassen. Har skrevet tidligere om det å bruke panoramafunksjonen på kameraet i telefonen min. Det rakk jeg å teste på nytt da jeg sto og venta på trikken. Du ser det spesielt godt på det øverste bildet, hvor jeg har fått med både gatenivå, toppen av bygget og taket på trikkeholdeplassen.
Artig funksjon som jeg kommer til å bruke mer framover.
Trikk og buss og trikk og….
Hopping både her og der for Barney
Uventa møte på kafé
Jeg hadde en timeavtale på andre sida av byen. Ærendet var fort gjort. Tok lenger tid å dra dit. Har skrevet om det før. Det var den koronavaksineringa. Nummer fem i løpet av to og et halvt år cirka: Så var det femte gangen.
Liker å være ute i god tid. Når jeg først skulle ta en utflukt, tenkte jeg at det var greit å sjå meg litt rundt i området.
Bakeri var det der også. Kanskje en liten utskeielse der når jeg likevel var på tur? Som tenkt, så gjort.
♦️
Går ikke så ofte på kafé, og i hvert fall ikke alene. Men nå vart det altså slik. Så rimelig fullt ut, men satsa optimistisk på plass og kjøpte kaffe og fristende bolle med vaniljekrem og melis. Litt småkrise, for ble gående rundt ei stund med mat og drikke i hendene. Heldigvis sitter ikke folk veldig lenge på en sånn kafé, så det vart ledig plass for meg også etter hvert. Tre personer gikk og jeg satte meg på en av stolene. Til og med vindusplass.
♦️
Så observerte jeg nye gjester som ankom. Blant annet en dame på min alder som gikk søkende mellom bordene med kaffekopp og muffins i hendene. Det var to ledige plasser der jeg satt, så tok kontakt og inviterte henne til å sitte ved mitt bord. Jeg skjønner godt at hun ikke automatisk satte seg der. Jeg ville heller ikke gjort det. For plassene var et «normalt» sted for et følge av kjentfolk. Jeg fikk IKKE en sånn invitasjon da jeg gikk runden noen minutter før henne, sjøl om jeg så at det var ledige plasser innimellom. Ingen ville tydeligvis ha meg for nær. Og ikke ville jeg trenge meg på. Det var vel nettopp derfor jeg klarte å sette meg inn i hennes situasjon.
♦️
Hun ble glad. Veldig takknemlig. Og det vart såpass nært at det ble naturlig å prate sammen. I hvert fall starte med litt høflighetsfraser. Men det viste seg å bli gjensidig koselig, så det vart prat om mer enn både vær og vaksinering den stunda det tok for meg å spise opp den store bollen og drikke opp kaffen.
♦️
Så var koronavaksinering neste post på programmet for min del, og hun fikk fortsette kafébesøket sitt i ro.
Men faktisk så satte det seg en godfølelse i meg. Ikke alltid jeg tør å være så «frampå», men jammenmeg ga dette meg en tankevekker. Hvorfor ikke være mer åpen og imøtekommende?
Ferden gjennom byen
Kollektivtilbudet i Oslo er bra
Det synes i hvert fall jeg
Det finnes busser
Som mange andre steder
Så er det trikkene
Og T-banen
Nok å velge i
Noen ganger må det byttes
Mellom buss og trikk
Trikk og T-bane
Også videre
Og planleggingsappene EN og Ruter
Er gode å ha
Trenger ikke å være kjent da
Kan være helt ukjent
Men må vite hvor jeg er
Og hvor jeg skal
Det er det eneste som kreves
Forslag om reiserute kommer
Denne dagen skulle jeg til Nydalen
Da vart det først litt spasering
Så trikk
Deretter buss for trikk
Så igjen trikk
Og til slutt T-bane
Funka bra, det
Jeg kom fram til rett tid
Skulle ta vaksine
På vaksinesenteret i Nydalen
Koronavaksine igjen….
Trikk og buss og trikk og….
Ved trikkeskinnene
Sett slikt……
Det er da koselig og pent, sjøl om det er alt for tidlig. Fulgte en gjest ned til Oslo S her om dagen. Hadde fint klart det på egen hånd, men tenkte det var greit både for Barney og meg å få oss en luftetur både med gange, trikk, buss, trikk og enda litt spasering…..før Sentralbanestasjonen.
♦️
Vi hadde hatt besøk nordfra, og på strekningen mellom Oslo og Hamar går det tog hver time, så det er et veldig bra alternativ til bilkjøring. Billigere blir det også. I hvert fall når man kan kjøre på honnørbillett. Ellers ville det med bil ha blitt mye pengebruk på både drivstoff og bommer tur-retur.
♦️
Inne i hallen møtte dette synet oss. Det lysende juletoget som hang i taket. Veldig fint, da. Gjør ikke noe for meg at de har starta med å skape julestemning allerede nå på jernbanestasjonen. Det er verre med julebrus, julemarsipan, pepperkaker og ribbe i matbutikkene. For DET finnes også allerede. Jeg tenker at jeg venter med innkjøp av slike ting.
♦️
Men for å være diplomatisk, vil jeg si at jeg ikke lar meg hisse opp av hvor tidlig jula starter. Vi er forskjellige, så fint at butikkene kan dra inn penger på julevarer allerede nå hvis det finnes folk som starter innkjøp av slikt i månedsskiftet oktober/november, tenker jeg.
Blir antageligvis igjen noe til meg også…. nærmere jul.
Håper jeg.
Endelig vart det en anledning.
Den spennende, fine lørdagen🤩
Jeg ble invitert på boklansering
Det var skikkelig stas. Det gjelder det du ser på bildene. Og de har jeg tatt sjøl. Så dermed kan jeg stolt si at jeg var til stede. Har altså ikke kopiert andres bilder. Befant meg på Torshov sammen med Datter Siri, Yngste barnebarn og mange flere.
Men vi tre kom oss dit med min bil, jeg som sjåfør og Siri som navigatør. Og Yngste som forventningsfull passasjer i baksetet ved siden av blomsterbuketten vi skulle gi fra oss.
Var heldige og fant en plass for Leafen. Det var ikke lett i bygatene på Torshov. Men kom heldigvis tidsnok.
♦️
Vi kom ikke rett hjemmefra, for hadde først sett på en av kampene til Eldste barnebarn på Oppsal. Derfor var det praktisk å bruke bilen. Kom raskere fram enn med kollektivt. Sjøl om vi visste at det kunne bli en utfordring med parkering. Men det ordna seg jo perfekt.
Tok et bilde i håndballhallen også. Bevis for at jeg VAR der😅
Og så boklanseringen igjen
Jeg var heldig som fikk være med, for her var det kun inviterte folk. Datter kjenner jo sjølveste Hellstrøm, og var invitert til boklanseringen med mann og barn. Så var det den håndballturneringa, da. Eldste og pappa’n måtte være der, og da vart jeg spurt om å være med på boklanseringen i stedet for dem. Klart jeg ville. Aldri vært på lukket boklansering før, jeg, så kanskje på tide etter så mange levde år?
♦️
Etter å ha avlevert blomst og gratulert og hilst på både Eyvind Hellstrøm og hans medforfattere Anita og Nils, beveget vi oss videre innover i lokalene og hilste på flere folk. Prøvde å oppføre meg normalt så det ikke skulle synes at jeg var starstruck😅 Noen av dem var Harald Rønneberg, Truls Svendsen og Solveig Kloppen. Ingen grunn til engstelse. Helt normale, hyggelige mennesker.
♦️
Det helt store og uventede var at vi fikk servert mat, og at hver husstand fikk sitt eksemplar av den nye boka til Eyvind Hellstrøm og Nils Rennan Lilleheie. Veldig raust. I ettertid var vi derfor glade for at vi hadde investert i en blomsterbukett til dem, sjøl om det ikke kom opp i verdi mot alt vi fikk på denne boklanseringen.
Under her ser du litt av den deilige maten.
Om Kokkeskolen, Hellstrøm og datter Siri
Og så var plutselig både Sønn, Barney og jeg på Kokkeskolen.
Da vi nesten var hjemme….
Nesten hjemme…..hva skjedde da?
Vi hadde vært på trikke- og busstur til sentrum av Oslo. Ikke lange turen, men et koselig avbrekk fra vanlige rutiner for både Yngste barnebarn og meg.
Vi hadde vært på bollekafé og tatt trikk og buss og trikk hjem. I hvert fall nesten hjem. Så oppdaga vi det, rett ved trikkeholdeplassen. Stor plakat med varsel om marked. Det måtte vi sjekke ut. Innom en liten tur. Burde ha vært der lenger, for veldig mye fint. Både mat, klær, smykker, kremer og slikt.
♦️
Spesielt eksotisk var det også. Kun varer og produkter fra Thailand. Vi hadde nettopp spist boller nedi byen, så droppet å kjøpe mat. Men på ett bord lå det hårpynt i form av spenner, hårbøyler…..og en tiara.
Jeg spurte Yngste om hun ville ha noe på bordet. Valget falt veldig raskt på tiaraen med «rubiner», «smaragder» og «diamanter». Skjønner det godt, jeg.
♦️
Etterpå gikk vi den korte veien hjem til meg med lua hennes i hånda mi og tiaraen på hodet hennes. Kosta ikke mer enn 30 kroner den hårpynten, men vart nok skikkelig verdsatt, for dagen etter hadde hun valgt å troppe opp i barnehagen med de nye juvelene på hodet. En helt vanlig dag i barnehagen, som det vart sagt😅
Trikk og buss og trikk og….
Bollekaféen neste.