Ny luft og glemt huskelapp

De eneste planene jeg hadde for dagen da jeg slo opp øya i morres og den fornuftige tankegangen starta…. utenom det vanlige med Barney’s morgentur og frokost og slikt….var det at jeg skulle sjekke lufta i hjula på bilen og handle mat til Barney og meg sjøl. Så kunne det skje det som skjedde resten av dagen. Følge flowen og ta ting som de kommer, tenkte jeg.

Morgenturen var forresten spesielt hyggelig, for en nabo hadde bestemt seg for å gå tur med hunden samtidig, så da slo vi like så godt følge.
Så altså frokost, før jeg gjøv løs på de få planlagte gjøremål.

Luft i hjula må man ha. Så nå egentlig ut som at de var fulle nok, men varslingssystemet på dashbordet mente noe annet. Det skjedde allerede på turen nordover i helga som var, og etterpå har det bare varslet og varslet om at det er for lite lufttrykk, sjøl om det sto riktig mengde luft på displayet. Noe feil med sensorene på hjulene kanskje?

I hvert fall bestemte jeg meg for å sjekke på nærmeste bensinstasjon. Virket greit nok der også, men fylte på litt mer enn det anbefalte, og da jeg starta opp igjen var alle advarsler på dashbordet borte. Så greit.

Da jeg først hadde kjørt den veien, stoppa jeg på dyrebutikken og kjøpte mat og godbiter til Barney. Og ved å kjøre videre på samma ruta, kom jeg til butikken min. Pleier å ha med handlelapp. Systemet jeg har laga meg er slik at jeg noterer på en lapp som ligger på kjøkkenbenken hver gang det er noe som er tomt eller snart bør handles inn. Greit system, bare jeg husker lappen når jeg drar.

Kom på REMA jeg, og uten handlelapp. Da gjaldt det å bruke «husken». Vandret mellom hyllene og rasket med meg ting jeg både trodde sto på lappen, samt andre varer som kan være kjekt å ha. Og dessuten må jeg alltid bortom tilbudsdisken med «holdbarhetsvarer». Fant noe kylling der i dag med 40% rabatt.

Litt spennende var det å komme hjem for å sammenligne varene jeg hadde kjøpt mot det som sto på handlelappen på kjøkkenbenken. Vart som jeg tenkte. Glemt noe og plukka med meg mye mer enn det som sto der. Egg og havregryn kan jeg kjøpe en annen dag. Ikke helt krise ennå……
Og krise eller problem er det ikke uansett noe av dette, sett i sammenheng med mange andres utfordringer rundtomkring.
På leting etter luft
To enkle og rimelige kyllingmiddager

Rocka vafler på terrassen…..


Så stas med sol, sommer og tid for vaffelsteking på terrassen igjen. Pleier å gjøre det minst en gang hver sommer, sjøl når jeg ikke har besøk.
Lager vaffelrøra inne.
Noen ganger i året bestemmer jeg meg for å produsere den når det «hoper seg opp» med diverse melkeproduktrester i kjøleskapet.
Det hadde skjedd igjen nå.

På grunn av finværet, tok jeg med vaffeljernet og røra utpå terrassen. 
Blir ALDRI like de vaflene her i huset, for oppi røra kan det bli putta alt av melkeprodukter som passer sammen.
Eksempel: Melk, rømme, fløte, yoghurt, cottage cheese, vaniljesaus.
Og sjølsagt egg, litt sukker og salt og kanskje litt olje.
Hender at jeg putter oppi både bakepulver og vaniljesukker også.

Melet kan også variere, men alltid litt hvetemel.
Så kan det være havregryn, hvetekli og grovtbakstmel av en eller annen kornsort.
Stekinga foregikk til musikk.
Hardrockmusikk fra Ekebergsletta rett borti her.
Tons of Rock.
Derfor vart det rocka vafler på flere måter.
Også ingrediensmessig🤘
Med hjemmelaga frysetøy av jordbær og en kopp kaffe, vart det helt perfekt.
Og da jeg var mett, og Barney hadde fått en smak, gikk resten i fryseren.
Kjekt å ha.
Om Tons of Rock
Litt i bruneste laget?

Koselig besøk og 2-retters restelunsj


I god tid fikk jeg forespørsel om Datter kunne komme på lunsj. Det skjedde i går. Lunsjen altså. Kunne ha dratt på butikken for å kjøpe noe spesielt godt, men fant ut at jeg skulle titte i fryseren først.
Der hadde jeg en passe stor boks merket med sommerlapskaus. Jeg hadde laget en veldig stor porsjon tidligere i år da Sønnen var på middagsbesøk.
Sommerlapskausen jeg nesten glemte
Hva det jeg kaller Sommerlapskaus inneholder?
Dette ble skrevet i innlegget jeg linker til over her:

«Sommerlapskaus
Dette er en spesiell lapskaus som jeg har hver sommer. Spesiell kan jo diskuteres, for er ganske så enkel.

Da lager jeg stor porsjon. Og den er etterspurt som sommermat i familien.
Lettvint å lage også. Tradisjon ført videre fra min svigermor.

Masse ferske grønnsaker er tingen. Helst årets nye. I form av kål, gulerøtter, purre, poteter og  sellerirot. Kjøttvarianten oppi denne gryta er rett og slett medisterfarse-boller. Tradisjon. Blir ikke noe særlig kraft i vannet av disse ingrediensene, så sper på med egenprodusert kraft eller kjøpt fond.
Det kan være kalv, okse eller kylling.
Og detta blir godt og sunt.»
♦️
Ja, da vart det en lunsjtallerken på oss hver med Sommerlapskaus utpå terrassen. For Datter og meg altså. Serverte med noen frøloffskiver som jeg også hadde funnet i fryseren, fra den gangen jeg hadde skalldyraften her.
Skalldyr og fotball med Sønnen


Toretters lunsj?
Så klart. Når det først hadde starta som restelunsj, fant jeg ut at det var greit å fortsette i samma dur’n. Hadde igjen sjokoladekake fra bursdagen til Yngste barnebarn i mai også jeg. En liten bit på oss hver med en kopp kaffe til. Og seigmenn som hadde vært både frosset og tint før de vart fortært. Nesten like gode som ferske. Bare litt blanke og svette i huden😅
Og her er innlegget som den opprinnelige kaka fikk, og der inne er det oppskrift:

Bursdagskaka med både hvit og brun sjokoladekrem.

 

Sulten som en krokodille?


Krokodilla forsvarlig stengt inne bak glass og ramme på veggen der det var dekket på for månedens champanjelunsj for seniordamene i bydelen.
Som vanlig tok vi bena fatt på den 20 minutters gåturen til Holtet.
Siste arrangement av dette slaget før sommerferien.
Vi var tre naboer som hadde anledning til å være med på laget denne fredagen, og vi møtte opp i god tid for å få sitte sammen, Nabo T, Nabo E og jeg.  Det gikk bra. Du ser av bildene at det ikke var veldig folksomt sånn til å begynne med.

Nydelig dekkede bord med fargeglade servietter og blomster. Sommerlig og fint.
Glemte å ta bilde av maten denne gangen, men den er lik som alltid, koldttallerken med reker, røkelaks, eggerøre, roastbiff, kokt skinke, ost og passende tilbehør. Alltid like godt. Lages til på kjøkkenet der.

Sultne som krokodiller var vi vel ikke da vi kom, men jammen smakte det godt både med mat og drikke. Og skravla gikk. Alltid noe å snakke om vi; mange forskjellige temaer. Er så koselig atte. Og hvis vi ikke blir ferdigsnakka ved bordet, som vi ikke var, prata vi videre hele veien hjem også.

Både krokodilla og tigeren på veggene er del av en kunstutstilling i huset. Det er nemlig også en malerklubb der for de som er interessert og føler trang til å uttrykke seg på den måten. Jeg holder meg til ordene.

Og en annen ting. At det kalles champanjelunsj er vel å ta i, for det er prosecco vi får, men helt greit, og for en rimelig penge får vi både koldttallerken, kaffe med franske makroner og altså så MYE sprudlevæske vi bare orker. Raust. Men klarer heldigvis å begrense meg, så sier stopp og nei takk etter hvert…til påfyll.


Beklager, men kan ikke dy meg 
Starta feiringa litt tidlig

Den pratsomme kvelden


Jeg trives i mitt eget selskap. Bor alene med puddelen Barney, men er så heldig stilt at jeg ALDRI føler meg ensom. Har jo stort sett daglig kontakt med andre mennesker. Det kan være i form av fysisk møte ute eller inne, via telefon i form av chat, melding eller rett og slett vanlig og gammeldags telefonsamtale.

Dessuten har jeg den skriftlige kontakten med bloggerkollegaer sånn daglig.
Av og til, og det har jeg skrevet om titt og ofte her på bloggen, treffer jeg en eller flere naboer til hyggelig samvær på en eller annen måte. Det kan dreie seg om turer i skogen, båttur som vi nettopp var på, champanjelunsj, quiz, eller rett og slett det månedlige bokringtreffet.

Nå var det tid for det igjen, og denne gang hos Nabo V.
Det starter tradisjonen tro med sprudlende vin som inntas samtidig som vi diskuterer boka vi alle har lest siden sist.
Denne gang var det Vårofferet av Lars Mytting.

Mat får vi også. Denne gangen var det nydelig Quiche. Det vil si små paier med ost, kylling, grønnsaker og eggeblanding blant annet. Hvis den hadde inneholdt bacon i stedet for kylling, ville den kunne kalles Quiche Lorraine.
Til dette serverte hun en grønnsaksalat og kokt asparges.
Veldig godt.
Og så fikk vi jordbær med vaniljesaus til dessert. 

Og skravla gikk, ja? Klart det. Alle har mye på hjertet, så når 5 damer samles og vi i tillegg trives i hverandres selskap, er det mye som skal fram av ord, ja.
Kjempekoselig kveld.


Åssen var egentlig boka?
Boka jeg vart «tvunget» til å lese

Del 2 av fredagskvelden……

Fredagskvelden var ikke delt i to. Altså ikke sånn å forstå. Det var bare det at jeg i et innlegg i går lovet rapport fra fredagskvelden med både fotball, reker og besøk.
Det vart overraskende nok mest fotball. Overraskende i den forstand at jeg egentlig ikke er veldig interessert i fotball. Du kan lese innlegget her:
Fotball, reker og hyggelig besøk.
Slik kan det gå. Det var kjempekoselig å få besøk av Sønnen, og vi koste oss med reker, krabbeskjell, loff, aioli, diverse typer majones, avocado etc. og passende drikke til.

Vi satt ved spisebordet, men fikk likevel med oss det som skjedde på TV-skjermen.
Vanligvis skrur jeg av TV når jeg har besøk, og særlig når vi spiser, men dette vart et unntak, på grunn av VM-kvalifiseringskampen Norge-Italia. Litt sånn hjemmekoselig fotballpub liksom.

Men ikke mer fotball nå. Bilder tenkte jeg ikke på at jeg skulle knipse der og da, så det må bli et arkivbilde med Sønn og reker 😉 I hvert fall riktig tema. Og det vart en collage fra forrige gang vi hadde skalldyraften, i april i år. Da var Datter også med.
Kveldsmaten med Sønn og Datter

Jeg elsker reker og andre skalldyr, og kunne gjerne spise det minst en gang i uka. Men prøver å holde igjen, for kunne jo fort bli lei også hvis det blir for mye av det gode, så det tar jeg ikke sjansen på…..

Takk til Utifriluft-Margrethe

Hm…..vurderte veldig hva jeg skulle skive om i dagens andre blogginnlegg. Så kom Margrethe-Utifriluft med helgeutfordringen sin, og det hjalp meg. Takk skal du ha. Skal snart dra av gårde til finalen av The Voice, så ordna en del før det. Derfor var ikke bloggen første prioritet. Men nå skal vi sjå….
Noe søtt, sa Utifriluft
Temaet hennes er nemlig «Noe søtt», så da må jeg finne det, da. Har vel et eller annet i bildearkivet mitt.
Det blir lettvint. Først den søte eplekaka som også vart en suksess på bloggen.
Eplekaka som overrasket
Vredens beste epleterte og litt mer
Og nederst en kombinasjon av to søte «ting». Puddelen min Barney og en 17.mai-Pavlovakake.
Det får være nok søtt for denne gang.

Valgets kval.

Restefest på impuls

Jeg lovet deg tidligere i dag et nytt innlegg om hva som skjedde senere på dagen i går. Les om lovnaden her:
Dagen derpå 
Det startet jo med den storslåtte frokosten med familien:
Ostefatet som fikk være med på 17.mai
Videre var det avslapning på terrassen min i finværet og tur med Barney i skogen.
♦️
Dagen før hadde to naboer og jeg impulsivt avtalt å møtes på terrassen min sånn i femtida på kvelden 17.mai. Ingen av oss hadde noe videre program for dagen, så hvorfor ikke nettopp samles til til litt enkel servering og prating i kveldssola?
Som sagt, så gjort. Og vi ble enige om å bidra litt hver. Det starta vel egentlig med at jeg foreslo å sette fram restene fra ostefatet. Og drikke fantes i vinskapet. Da ballet det på seg, for jeg visste jo ikke på avtaletidspunktet den 16.mai hvor mye av osten som ble igjen etter 17.mai-frokosten, så Nabo E og Nabo A foreslo å ta med både mat og drikke de også. Da vart det så klart mer enn nok mat, som vanlig, og vi koste oss i sola på terrassen min. De bidro med spekemat, salat, potetgull, smågodt og vin, og alt ble dessverre ikke synlig på bildene her.


Jeg omorganiserte ostefatet fra morgenen, i og med at det hadde blitt litt rotete og med tomme felter, naturlig nok. Flyttet over  på et avlangt, mindre fat i stedet, danderte på nytt, og vipps var det et helt nytt og ubrukt ostefat.
Det nye fatet ser du på bildet rett over her👆
Det «gamle» fra frokostfesten er nederst👇


Den gang da, ja…

Ostefatet som fikk være med på 17.mai🇳🇴


Jeg var invitert på 17.mai-frokost i år, som mange tidligere år. Heldige meg. Det er en tradisjon som Datter og hennes familie holder i hevd sammen med en nabofamilie av dem. Tradisjon er det også at vi alle bidrar med litt mat. Jeg hadde det i forfjor og jeg satsa på det igjen i år: Ostefat. Lettvint og godt. Du ser årets bidrag på bildet her.
En slik 17.mai-frokost der i gården er ikke godt utpå formiddagen, som hadde passa bedagelige meg best, for den starta nemlig klokka 08:15.
Måtte sette på vekking så klart, for før ostefatet og jeg dro av gårde til frokostfesten, måtte Barney ha skogsturen sin og jeg måtte pynte meg litt. Slik er det.
Men så fint å komme seg opp om morran. Sola var allerede stått opp og fuglene sang. Nydelig vær. Og jeg fikk hengt ut flagget til riktig tid. Helt suverent.
Hvorfor frokosten var så tidlig? Jo, det er hardt program for familier med barn på 17.mai. Det husker jeg jeg veldig godt fra da mine var små.
For å rekke deilig og skikkelig frokost før skoletoget starta klokka 10, måtte vi nesten begynne spisinga så tidlig. Etterpå skulle de også delta på arrangement på skolen. Da dro jeg hjem til Barney.


Og frokosten var vellykket og koselig. Det blir slik når en er sammen med trivelige folk. Og maten smakte også. Det var sjølsagt ikke bare osten min, sjøl om det bare er bilde av den her. Masse deilige retter. Rene middagen, vettu….
Før jeg dro hjem fikk jeg også med meg barnetoget som passerte ute i gata ved dem, og der gikk jo begge barnebarna mine også, Eldste og Yngste.
Da var klokka blitt kun halv elleve, og jeg hadde allerede opplevd så mye.
Og mer skulle skje…..

Er den ikke søt?
Slik lagde jeg lunsjen til sjeldne gjester

Sjokoladekaka vart med på bursdagsfeiringa


Det var bursdagsfeiringa si det, tenker jeg. 7-åringen hadde invitert storfamilien til feiring og været var som bestilt. Nydelig solskinn og god temperatur som gjorde at hele feiringa kunne foregå utendørs på terrassen og i hagen hos henne. Bugnende gavebord takket være mange gjester. Alle slags slektninger. Mamma, pappa, bror, onkel, alle besteforeldre, grandtante, søskenbarn og oldemor….for å nevne noen.

Vi fikk servert nydelig pizza og brus med en gang vi kom. Litt senere vart det kakespising og bursdagssang. Vanlig rituale. Alltid koselig. Tradisjon er det også med litt sportslige aktiviteter på bursdager der i gården. Variert i form av stafetter som både gamle, mellomgamle og små deltok på.
♦️
Angående kakebordet du ser nederst. I tillegg til min sjokoladekake, foran på bildet, var det flere andre deilige kaker. Måtte så klart smake på alle.
Jeg var spent på hvordan kaka mi egentlig smakte, for hadde en forutanelse om at den kunne være i søteste laget med den hvite sjokoladesmørkremen på toppen. Men det var nå slik bursdagsbarnet hadde ønsket seg denne kaka, så da ble det på denne måten. Det vart som jeg trodde. Hadde vært bedre med bare brun sjokoladekrem, slik som jeg pleier å lage. Men artig å oppfylle ønsker, og Yngste var fornøyd, så det var det viktigste.
Slik vart brun sjokoladekake med hvit sjokoladekrem