MARSIPANROSE er både pyntelig og godt. Elsker marsipanrose, og sjølsagt marsipan generelt. Mmmm …….Ikke alltid man bare kan spise den rosa, da, for tar seg egentlig ikke ut å grabbe den til seg. Hvis den som her lå igjen til slutt da kaka nesten var spist opp, tillot jeg meg sjøl å krafse den til meg…..☺️ Vårfest i nabolaget mai 2023 Det har seg lik at jeg og andre bloggere fikk en utfordring av Utifriluft.
Helgeutfordring Utifriluft: Tema M. Som jeg skrev i går i innlegget du ser under her, hadde jeg så mye på M i fotoarkivet at jeg valgte å gå kun for mat som begynner på bokstaven M. Og enda vart det så mye at jeg valgte å fordele det på to innlegg. Her er altså det første: Vær så god og vel bekomme, del 1
Vi bloggere fikk en Helgeutfordring igjen av Utifriluft-Margrethe. Alltid like artig og spennende. Noen ganger vanskelig og andre ganger lett med disse utfordringene hennes. Denne gangen vart det vanskelig på den måten at det var vrient å velge hva jeg skulle presentere. Hadde for mye å velge i. Luksusproblem altså. Rett og slett bare bokstaven M som er utfordringen. Helgeutfordring fra Utifriluft er M Tja, tenkte jeg. Får bla meg gjennom fotoarkivet igjen, da…….Der var det mye som begynte på bokstaven M. For å utelukke en del alternativer, valgte jeg å gå for bilder av spiselig ting på M. Likevel vart det mye. Men vær så god og vel bekomme. Her har du noen av de godsakene jeg fant, og som jeg tidligere har blogga om. Starter M-runden med en «dobbel M». Nemlig kaka jeg lagde i anledning Datter sin bursdag i fjor. Pavlova med Blant annet MANGO. Altså MARENGS og MANGO😋 Pavlova med annerledes pynt, for Datter
Og så var det MARENGS-topper, eller pikekyss, fra en gang jeg deltok på en babyshower. Babyshower november 2018
Hva med litt MAKRELL innimellom søtsakene? Har alltid minst ett måltid med stekt makrell, agurksalat og nypoteter om sommeren. Godt. Makrell sommeren 2019
M for mamma og MARSIPAN den gangen Nabo A hadde fått morsdagskake og jeg ble invitert på kake og kaffe i forveien😅 Morsdagskake på forskudd 2024 Vet du hva? Jeg har enda flere godsaker på M å presentere. Det kommer her på bloggen i morra tidlig🙋🏼♀️ See you?
Gult er kult, men dette er vel litt tidlig? Påskestemning med gule servietter, kyllinger og gåsunger. Men er det så nøye. Veldig pent og hyggelig, og ikke minst koselig. Jeg elsker gult, så for meg var det helt OK da dette møtte meg og de andre damene på månedens boblelunsj borti sentrum av bydelen vår. Den vanlige koldttallerkenen med prosecco er slettes ikke dumt. Blir ikke lei, for både mat og drikke er godt. Og ikke minst det at vi går dit sammen noen naboer, skravler med hverandre og andre som finner det for godt å tilbringe fredagen fra 12-14 med denne sysselen. En gang i måneden altså. Synes ikke det er lenge sida sist, jeg…. Åssen vart egentlig dagen? Beklager, men kan ikke dy meg Så var vi der igjen, da
Ja, som skrevet; det måtte bare bli slik i dag. Det er tirsdag den 25.februar og ikke mindre enn den store vaffeldagen. Dette fant jeg på Internett: «Vaffeldagen 2025. Hvert år den 25. mars feirer vi noe av det diggeste som finnes, nemlig vafler! Enten du liker de best sprø eller myke, med syltetøy, brunost eller med en god dæsj rømme – vaffeldagen er den perfekte dagen for å hive sammen en røre og kose seg!» Men….nå skal sies at akkurat dette hadde jeg glemt. At det var i dag altså. Det var den godeste Allan i bloggen Allans verden som minnet meg på det. Han har nemlig publisert et innlegg tidligere i dag om vaffeldagen. Og her er noen innlegg fra de åra jeg huska dagen helt sjøl: Vaffeldagen er her igjen Oppskrift på den merkeligste vaffelrøra Vart det som planlagt? Blir det vafler her i dag, da? Jeg har fortsatt igjen noen i fryseren. Det er så lettvint. Og ekstra lettvint når jeg får besøk. Da tiner jeg dem i airfryeren eller mikrobølgeovnen. Pleier alltid å ha lager av vafler i fryseren. Blir som regel rester av diverse melkeprodukter i kjøleskapet som jeg kan blande sammen til ei vaffelrøre sånn av og til. Tror jeg skal ta en runde igjen nå snart. Er både en fløteskvett, litt rømme og slikt inni der. Og om yoghurten har gått ut på dato gjør heller ikke noe. Den havner i vaffelrøra. Og så har jeg oppi diverse mel og havregryn og slikt. Du kan sjå en av de tilfeldige oppskriftene mine på vafler i en av linkene over her.
Heisann, sier Barney. «Sitter ikke jeg i en drømmeposisjon», tenker han nok. «Plassert på benken for at a mor skal få et bilde av meg og vaffelen.» «Det må da lønne seg å sitte så rolig og pent?» Vi befant oss på et sted som kalles Søylehuset kafé. Hadde akkurat vært og henta pakke i Postens smarte pakkeboks, hadde truffet en nabo, og vi avtalte å ta en rast i solskinnet på dette nærliggende serveringsstedet. Puddelen Barney får ikke mat ved bordet, men når vi er ute slik som her, er jeg ikke like streng som innendørs. Han fikk en liten vaffelbit etter hvert. Nede på terrassegulvet. Noe som sikkert var forventet.
Det er da jammen bra at jeg aldri blir lei. Og hva er det? Jo, bokringkveldene våre med passe mellomrom. Ikke blitt lei ennå i hvert fall, og tror ikke det skjer heller. For veldig stas å diskutere boka vi har lest siden sist, og enda mer stas å samles for mat og drikke på en hverdagskveld. Blir mye annen skravling også. Ikke bare om boka. Denne gangen hadde vi lest boka som heter Sjøfareren, skrevet av Erika Fatland. Den tjukke sjøfareren Den var så omfattende at vi faktisk før bokringkvelden bestemte at vi skal lese resten av den til neste bokring, som blir hos meg i slutten av april. Men tilbake til denne kvelden i mars: Starta med velkomstdrink, som vanlig, og prating om boka. Etterpå vart det servert nydelig mat og drikke. Kald mat i form av blant annet roastbeefsalat, potetsalat og spekeskinke. Dessuten ost, kjeks, druer og reddiker. Vi kaller det kveldsmat. For meg var det middag…..
Det var søndag morgen. I går. Klokka var sånn omtrent halv ti og jeg var på morgentur med Barney i skogen, slik som jeg pleier å være omtrent på den tida. Sol og varmegrader, men litt kald nordavind. Men det takler både puddelen og jeg. Han har god krøllepels og jeg hadde iført meg både stillongs, vanter, lue og skjerf og varm jakke, så null problem. Helt normal norsk ustadig og uforutsigbar vår. Så ringte telefonen min mellom granleggene i skogen. Datter lurte på om jeg ville og kunne ta meg en tur til den lokale kaféen for å treffe henne og Yngste der. Klart jeg ville. Måtte bare hjem med Barney først. Han kunne ikke være med inn på akkurat den kaféen. Men det går greit for ham. Koser seg hjemme alene også han…heldigvis for meg. De var ute på spasertur, men for at jeg skulle komme fram i noenlunde grei tid, tok jeg bilen. Mange folk som hadde tenkt som oss på søndagsformiddagen. Men likevel godt med plass inne i kaféen Åpent Bakeri på Holtet. Masse godsaker der også . Jeg hadde ikke rukket å spise frokost, for det pleier jeg å gjøre etter morgenturen med Barney, så dette vart perfekt. Jeg kjøpte en kaffekopp og en croissant med ost og skinke. Veldig godt. Og litt annerledes enn den tradisjonelle brødskiva jeg ville ha spist hjemme, hvis jeg ikke hadde blitt bedt med på kafé. Kort sagt trivelig. Trassig etter kostholdsforedrag? Går du ofte på kafé?
Jeg leste om den først i en reiseguidebok om Roma. Så var det min reisekompanjong Nabo A som hadde vært der tidligere og mente at vi burde dra dit en tur denne gangen også, da vi først var i Roma. Tror egentlig ikke at det er skrekkelig vanskelig å få seg en pizza i Roma, for antageligvis er det flere tusen muligheter, hvis jeg skal tippe. ♦️ Men så var det denne da som ikke åpnet før klokka halv sju på kvelden og som ligger i bydelen Trastevere. Den heter Pizzeria Ai Marmi og vart etablert i 1931. Lenge sida altså. Ikke spesielt hjemmekoselig og intimt, for det var grelt og skarpt lys og enkle bord og stoler, men sikkert en mening med det. For atmosfæren opplevdes spesiell og fin. Faktisk en fin opplevelse. Kan være på grunn av at vi fikk ta del i produksjonen. Ikke at jeg var med og lagde pizza, men at vi fikk SE alt som skjedde fra start til slutt. Du ser noe av det på bildene her.
Kule bakere som fordelte arbeidsoppgavene seg i mellom og noen ganger rullerte. Artig å se på effektiviteten. Kelnere som innhentet bestillinger i effektiv fart, som de igjen videreformidlet til bakerne. Her gikk det som på skinner. En kjevla ut deigemner, et par andre hadde på fyll og en tredje sto for stekinga i den store bakerovnen. Der var det tilsynelatende plass til i hvert fall 8 pizzaer om gangen. Og den var så varm, at der var pizzaen ferdig på få minutter. ♦️ Jeg bestilte en pizza med ost, ansjos, kapers og endevie. Jeg elsker ansjos på pizza, så da måtte det bli denne. Og den var god. Husets rødvin servert i vanlige kjøkkenglass passa liksom godt her. Men denne pizzeriaen er tydeligvis veldig populær, for det var fullt i dette relativt store lokalet bare 20 minutter etter åpningstid. Vi var der da det åpna, for hadde nemlig fått med oss at det er et populært sted. ♦️ Men så går det så fort unna med pizzaproduksjon og servering at det stadig er folk som går mette ut og nye sultne folk som får plass. BTW så mener mange at her får du den beste pizzaen i Roma. Jeg har ikke prøvd alle, så kan dessverre ikke uttale meg om det, men dette var i hvert fall bra. Og skal jeg til Roma igjen, kommer jeg til å dra innom der.
Se på den kattepusen, da. Han er visstnok en gatekatt. Vi var i Trastevere. På skiltet bak stolen står det at vi kan legge en slant i kurven bak katten for å hjelpe med å ta vare på gatekatter. Og personen i butikken, som antageligvis hadde skrevet plakaten, drev med restaurering av instrumenter i tillegg til altså å hjelpe til med å gi gatekatter i Roma et et bedre liv. Han her så ut til å ta livet med ro og kose seg. Poserte elegant og enset ikke oss. Og under her på litt avstand, og da fikk jeg med andre pittoreske detaljer i den kule kunstneriske gata også.
Ikke langt unna kattepusen, i ei parallellgate, var det sjølsagt ei kirke. Mange kirker i Roma. Den jeg tok interiørbilder av her er den erverdige Basilica di Santa Maria in Trastevere. Min reiseguidebok fra Gyldendal sier: «Romas eldste kirke viet Maria, ble reist på stedet hvor en mirakuløs oljekilde sprutet opp på dagen for Jesu fødsel. Mirakelet er avbildet i den formidable mosaikken av Pietro Cavallini (1291). Dagens 1100-tallskirke har ulike antikke søyler, 1200-talls mosaikk og et sjeldent panelmaleri fra 1600-tallet.» Bra vi «datt inn» der, da, for dette var både severdig og imponerende. Leste først grundigere om kirka etter at jeg kom hjem. Sånt bør man jo sette seg inn i på forhånd for å få med seg det viktigste. Men bilder har jeg, da, så greit nok. Kan bli helt matt og stum av all kunsten i Romas kirker.
Og så litt pause igjen, etter masse inntrykk og tråkking på brostein. Hadde fortjent det, mente vi, og da vart det Aperol Spritz på en fortauskafé. «Happy hour» var det også, så da var det litt rimeligere enn ellers. Og vi slo til. Ikke vonde å be, si.
Da jeg var i Roma i slutten av februar, var det noen matretter jeg bare måtte ha. Typiske romerske retter for eksempel. Jeg setter inn linker til and4e blogginnlegg om matretter nederst på sida her. Men nå altså saltimbocca. Hadde hørt og lest om det, men aldri spist. Måtte prøves. Hva det er? Du ser det på bildet her, men jeg kan forklare hvis du ikke vet. Saltimbocca alla romana er en italiensk kjøttrett, laget av kalvekjøtt, spekeskinke og salvie. Det er en typisk romersk rett, men også for hele regionen Lazio. En løvtynn skive spekeskinke (helst parmaskinke) og et salvieblad festes til en tynn skive kalvesnitzel og stekes. Serveres med sjysaus og loff. Gjerne erter også visstnok, men det fikk ikke vi på denne restauranten. Vi var på det gamle spisestedet Trattoria La Vecchia Roma i Monti.
Husets rødvin på mugge og trivelig atmosfære. Og en av kelnerne, eller kanskje var han hovmester, hadde jobba der i 25 år, sa han. Var der også da mitt reisefølge Nabo A var der for mange år siden. Hun kjente ham igjen. Et såpass uformelt spisested at vi måtte gå til kassa for å betale, og det morsomme var at der ble det ikke brukt apper og skremmer hverken for bestilling eller betaling. Nevnte hovmester brukte gammelmåten med penn, papir og kalkulator. Men det som var like viktig? Mat, vin og atmosfære var utmerket. Og rimelig var det også.
