Som blogger har det blitt til at jeg tar bilder av de merkeligste og mest hverdagslige ting, sånn for sikkerhets skyld. Enten kan jeg bare slette det teite bildet eller jeg kan lage litt skriblerier om det. Slik som nå.
Et bilde av middagen min i går. Mat må man ha, og som eneste menneske i huset jeg trenger å lage mat til, blir det mye enklere enn om det bare hadde vært en til i husholdningen. Ting kan tas på sparket ut i fra hva som finnes i kjøleskapet der og da. Og slik vart det.
♦️
Jeg hadde lyst på potet. Den var grei. Men hva så? Null planlegging. «Veien blir til mens jeg går». Absolutt slik var det.
Smør i panna starta jeg med. Skar opp noen poteter i skiver og putta oppi. De måtte uansett ligge der ei stund for å bli myke. Da kunne jeg finne ut resten av prosessen. Kutta opp både fersk ingefærrot og hvitløk og putta oppi. Salta litt.
♦️
Tenkte spansk potetomelett plutselig. Det er jo så godt. Ville ikke bli helt slik, for her gikk det som sagt etter innfallsmetoden, uten oppskrift. (I en spansk omelett er det potet, løk og egg.)
Vispa sammen 2 egg og helte oppi panna etter hvert. Raspet Jarlsbergost som jeg strødde over. Fortsatt sto panna på plata. Hva med de 3 bortimot overmodne tomatene på benken? Joda, de ble skjært i skiver og putta på toppen mot slutten. Og litt salt igjen….og litt oregano.
Det fikk bli som det ble. Håpte det ville smake, men visste ikke.
Vet du hva? Det ble så godt……..
En tur til Solsiden
Jeg skrev i går at jeg ville komme tilbake med mer rapport og bilder fra middagstreffet jeg hadde med Sønn og Datter på tirsdagen.
På byvandring mot no’ godt og flott
Det har blitt tradisjon for oss tre å treffes til et litt fint restaurantbesøk et par ganger i året. Jeg overlater alltid til barna å bestemme sted. De har bodd i Oslo mye lenger enn meg, og vet mer om hva som er verdt å besøke.
♦️
Nå falt valget på Solsiden restaurant som ligger på Akershuskaia. Den bærer navnet sitt med rette, for der er det garantert kveldssol og solnedgang når det ikke er overskyet, da.
Vi fikk bord ved vinduet og kunne nyte både mat, drikke og utsikt.
♦️
Dette er en sjømatrestaurant. Jeg elsker sjømat. Så et perfekt valg. Jeg overlot også til Sønn og Datter å bestemme hva vi skulle spise og drikke, for det kan de. Og jeg liker all slags mat, så null problem.
♦️
Det ble deling av flere retter. Alltid spennende. Så de valgte ut Gratinert sjøkreps, Grillet kamskjell med syltet sellerirot og karamellisert sellerirotpuré, Cevitche av kveite og Østers med vinegraitte. Da fikk vi alle tre smake på 4 forskjellige forretter. Alt var kjempegodt.
Vi gjorde bortimot det samme med hovedretten. Bestilte 2 tallerkener stekt piggvar med potetpuré og kremet hummersaus og 1 tallerken grillet breiflabb med blåskjellrisotto. Og dermed fikk vi smake begge fiskerettene også. Smart og godt. Den stekte piggvaren var veldig god.
Da vi nå først var ute på byen, kjørte vi på med dagens dessert også. To porsjoner som vi delte. Nydelig bringebærsorbet med pistasjkrem og sjokolade.
På byvandring mot no’ godt og flott
Trikken først. Nei, aller først gå til trikken. Ikke lange biten. Kun 5 minutter. Satt på til stoppested Øvre Slottsgate. Selvsagt i hovedstaden Oslo. Min nåværende by.
Kjole og gode, hvite sko for anledningen. Jeg skulle møte Datter og Sønn nedi byen. Det var i går kveld. Varmt og fint vær uten behov for hverken regnbeskyttelse eller ytterplagg.
Skulle jeg gå på rød løper?
Neida. Bare passerte denne og måtte ta bilde så klart. Ferden gikk videre. ENtur-appen opplyste meg om at det var 12 minutter å gå fra trikkestoppet ved Øvre Slottsgate til målet.
Byvandringen gikk videre ned til Christiania Torv hvor jeg dreide mot høyre og bortover Rådhusgata. Gikk videre med Kontraskjæret på venstresida av meg og nesten helt ned til Rådhuset som du ser.
Statuen av Tordenskjold nedpå Rådhusplassen vart passert i spaserende tempo, for hadde egentlig passe god tid før avtalt møtetidspunkt. Stoppet bare opp kort for å ta bilder underveis.
Rundet hjørnet av Kontraskjæret og tok fatt på veien langsmed vannet bortover Akershuskaia. Der ligger det båter. Og da vart det fotografering igjen. Sjekket litt på nettet nå, og det viser seg at begge er museumsbåter. Minesveiperen KNM Alta M314 og Passasjerskipet DS Børøysund.
Oslo maritime kulturhavn
Og så da?
Etter ganske nøyaktig 12 minutter som lovet av ENtur-appen, sto jeg utafor målet hvor Sønnen ventet og Datter kom rett etterpå. Bilde utafor vart ikke tatt, så da presenterer jeg hermed bildet av restaurant Solsiden tatt på innsida fra vindusbordet vi var så heldige å få.
Det kommer garantert mer fra dette i morgen….for det var både flott og godt, og ikke minst hyggelig……
Først vaksine og så restaurant
PS
Og kanskje denne byvandringen og tilhørende restaurantbesøk kan være et bidrag i Kjerringtankers juliutfordring?
Ny luft og glemt huskelapp
Morgenturen var forresten spesielt hyggelig, for en nabo hadde bestemt seg for å gå tur med hunden samtidig, så da slo vi like så godt følge.
Så altså frokost, før jeg gjøv løs på de få planlagte gjøremål.
Luft i hjula må man ha. Så nå egentlig ut som at de var fulle nok, men varslingssystemet på dashbordet mente noe annet. Det skjedde allerede på turen nordover i helga som var, og etterpå har det bare varslet og varslet om at det er for lite lufttrykk, sjøl om det sto riktig mengde luft på displayet. Noe feil med sensorene på hjulene kanskje?
I hvert fall bestemte jeg meg for å sjekke på nærmeste bensinstasjon. Virket greit nok der også, men fylte på litt mer enn det anbefalte, og da jeg starta opp igjen var alle advarsler på dashbordet borte. Så greit.
Da jeg først hadde kjørt den veien, stoppa jeg på dyrebutikken og kjøpte mat og godbiter til Barney. Og ved å kjøre videre på samma ruta, kom jeg til butikken min. Pleier å ha med handlelapp. Systemet jeg har laga meg er slik at jeg noterer på en lapp som ligger på kjøkkenbenken hver gang det er noe som er tomt eller snart bør handles inn. Greit system, bare jeg husker lappen når jeg drar.
Kom på REMA jeg, og uten handlelapp. Da gjaldt det å bruke «husken». Vandret mellom hyllene og rasket med meg ting jeg både trodde sto på lappen, samt andre varer som kan være kjekt å ha. Og dessuten må jeg alltid bortom tilbudsdisken med «holdbarhetsvarer». Fant noe kylling der i dag med 40% rabatt.
Litt spennende var det å komme hjem for å sammenligne varene jeg hadde kjøpt mot det som sto på handlelappen på kjøkkenbenken. Vart som jeg tenkte. Glemt noe og plukka med meg mye mer enn det som sto der. Egg og havregryn kan jeg kjøpe en annen dag. Ikke helt krise ennå……
Og krise eller problem er det ikke uansett noe av dette, sett i sammenheng med mange andres utfordringer rundtomkring.
På leting etter luft
To enkle og rimelige kyllingmiddager
Rocka vafler på terrassen…..
Så stas med sol, sommer og tid for vaffelsteking på terrassen igjen. Pleier å gjøre det minst en gang hver sommer, sjøl når jeg ikke har besøk.
Lager vaffelrøra inne.
Noen ganger i året bestemmer jeg meg for å produsere den når det «hoper seg opp» med diverse melkeproduktrester i kjøleskapet.
Det hadde skjedd igjen nå.
På grunn av finværet, tok jeg med vaffeljernet og røra utpå terrassen.
Blir ALDRI like de vaflene her i huset, for oppi røra kan det bli putta alt av melkeprodukter som passer sammen.
Eksempel: Melk, rømme, fløte, yoghurt, cottage cheese, vaniljesaus.
Og sjølsagt egg, litt sukker og salt og kanskje litt olje.
Hender at jeg putter oppi både bakepulver og vaniljesukker også.
Melet kan også variere, men alltid litt hvetemel.
Så kan det være havregryn, hvetekli og grovtbakstmel av en eller annen kornsort.
Stekinga foregikk til musikk.
Hardrockmusikk fra Ekebergsletta rett borti her.
Tons of Rock.
Derfor vart det rocka vafler på flere måter.
Også ingrediensmessig🤘
Med hjemmelaga frysetøy av jordbær og en kopp kaffe, vart det helt perfekt.
Og da jeg var mett, og Barney hadde fått en smak, gikk resten i fryseren.
Kjekt å ha.
Om Tons of Rock
Litt i bruneste laget?
Koselig besøk og 2-retters restelunsj
I god tid fikk jeg forespørsel om Datter kunne komme på lunsj. Det skjedde i går. Lunsjen altså. Kunne ha dratt på butikken for å kjøpe noe spesielt godt, men fant ut at jeg skulle titte i fryseren først.
Der hadde jeg en passe stor boks merket med sommerlapskaus. Jeg hadde laget en veldig stor porsjon tidligere i år da Sønnen var på middagsbesøk.
Sommerlapskausen jeg nesten glemte
Hva det jeg kaller Sommerlapskaus inneholder?
Dette ble skrevet i innlegget jeg linker til over her:
«Sommerlapskaus
Dette er en spesiell lapskaus som jeg har hver sommer. Spesiell kan jo diskuteres, for er ganske så enkel.
Da lager jeg stor porsjon. Og den er etterspurt som sommermat i familien.
Lettvint å lage også. Tradisjon ført videre fra min svigermor.
Masse ferske grønnsaker er tingen. Helst årets nye. I form av kål, gulerøtter, purre, poteter og sellerirot. Kjøttvarianten oppi denne gryta er rett og slett medisterfarse-boller. Tradisjon. Blir ikke noe særlig kraft i vannet av disse ingrediensene, så sper på med egenprodusert kraft eller kjøpt fond.
Det kan være kalv, okse eller kylling.
Og detta blir godt og sunt.»
♦️
Ja, da vart det en lunsjtallerken på oss hver med Sommerlapskaus utpå terrassen. For Datter og meg altså. Serverte med noen frøloffskiver som jeg også hadde funnet i fryseren, fra den gangen jeg hadde skalldyraften her.
Skalldyr og fotball med Sønnen
Toretters lunsj?
Så klart. Når det først hadde starta som restelunsj, fant jeg ut at det var greit å fortsette i samma dur’n. Hadde igjen sjokoladekake fra bursdagen til Yngste barnebarn i mai også jeg. En liten bit på oss hver med en kopp kaffe til. Og seigmenn som hadde vært både frosset og tint før de vart fortært. Nesten like gode som ferske. Bare litt blanke og svette i huden😅
Og her er innlegget som den opprinnelige kaka fikk, og der inne er det oppskrift:
Bursdagskaka med både hvit og brun sjokoladekrem.
Sulten som en krokodille?
Krokodilla forsvarlig stengt inne bak glass og ramme på veggen der det var dekket på for månedens champanjelunsj for seniordamene i bydelen.
Som vanlig tok vi bena fatt på den 20 minutters gåturen til Holtet.
Siste arrangement av dette slaget før sommerferien.
Vi var tre naboer som hadde anledning til å være med på laget denne fredagen, og vi møtte opp i god tid for å få sitte sammen, Nabo T, Nabo E og jeg. Det gikk bra. Du ser av bildene at det ikke var veldig folksomt sånn til å begynne med.
Nydelig dekkede bord med fargeglade servietter og blomster. Sommerlig og fint.
Glemte å ta bilde av maten denne gangen, men den er lik som alltid, koldttallerken med reker, røkelaks, eggerøre, roastbiff, kokt skinke, ost og passende tilbehør. Alltid like godt. Lages til på kjøkkenet der.
Sultne som krokodiller var vi vel ikke da vi kom, men jammen smakte det godt både med mat og drikke. Og skravla gikk. Alltid noe å snakke om vi; mange forskjellige temaer. Er så koselig atte. Og hvis vi ikke blir ferdigsnakka ved bordet, som vi ikke var, prata vi videre hele veien hjem også.
Både krokodilla og tigeren på veggene er del av en kunstutstilling i huset. Det er nemlig også en malerklubb der for de som er interessert og føler trang til å uttrykke seg på den måten. Jeg holder meg til ordene.
Og en annen ting. At det kalles champanjelunsj er vel å ta i, for det er prosecco vi får, men helt greit, og for en rimelig penge får vi både koldttallerken, kaffe med franske makroner og altså så MYE sprudlevæske vi bare orker. Raust. Men klarer heldigvis å begrense meg, så sier stopp og nei takk etter hvert…til påfyll.
Den pratsomme kvelden
Jeg trives i mitt eget selskap. Bor alene med puddelen Barney, men er så heldig stilt at jeg ALDRI føler meg ensom. Har jo stort sett daglig kontakt med andre mennesker. Det kan være i form av fysisk møte ute eller inne, via telefon i form av chat, melding eller rett og slett vanlig og gammeldags telefonsamtale.
Dessuten har jeg den skriftlige kontakten med bloggerkollegaer sånn daglig.
Av og til, og det har jeg skrevet om titt og ofte her på bloggen, treffer jeg en eller flere naboer til hyggelig samvær på en eller annen måte. Det kan dreie seg om turer i skogen, båttur som vi nettopp var på, champanjelunsj, quiz, eller rett og slett det månedlige bokringtreffet.
Nå var det tid for det igjen, og denne gang hos Nabo V.
Det starter tradisjonen tro med sprudlende vin som inntas samtidig som vi diskuterer boka vi alle har lest siden sist.
Denne gang var det Vårofferet av Lars Mytting.
Mat får vi også. Denne gangen var det nydelig Quiche. Det vil si små paier med ost, kylling, grønnsaker og eggeblanding blant annet. Hvis den hadde inneholdt bacon i stedet for kylling, ville den kunne kalles Quiche Lorraine.
Til dette serverte hun en grønnsaksalat og kokt asparges.
Veldig godt.
Og så fikk vi jordbær med vaniljesaus til dessert.
Og skravla gikk, ja? Klart det. Alle har mye på hjertet, så når 5 damer samles og vi i tillegg trives i hverandres selskap, er det mye som skal fram av ord, ja.
Kjempekoselig kveld.
Del 2 av fredagskvelden……
Fredagskvelden var ikke delt i to. Altså ikke sånn å forstå. Det var bare det at jeg i et innlegg i går lovet rapport fra fredagskvelden med både fotball, reker og besøk.
Det vart overraskende nok mest fotball. Overraskende i den forstand at jeg egentlig ikke er veldig interessert i fotball. Du kan lese innlegget her:
Fotball, reker og hyggelig besøk.
Slik kan det gå. Det var kjempekoselig å få besøk av Sønnen, og vi koste oss med reker, krabbeskjell, loff, aioli, diverse typer majones, avocado etc. og passende drikke til.
Vi satt ved spisebordet, men fikk likevel med oss det som skjedde på TV-skjermen.
Vanligvis skrur jeg av TV når jeg har besøk, og særlig når vi spiser, men dette vart et unntak, på grunn av VM-kvalifiseringskampen Norge-Italia. Litt sånn hjemmekoselig fotballpub liksom.
Men ikke mer fotball nå. Bilder tenkte jeg ikke på at jeg skulle knipse der og da, så det må bli et arkivbilde med Sønn og reker 😉 I hvert fall riktig tema. Og det vart en collage fra forrige gang vi hadde skalldyraften, i april i år. Da var Datter også med.
Kveldsmaten med Sønn og Datter
Jeg elsker reker og andre skalldyr, og kunne gjerne spise det minst en gang i uka. Men prøver å holde igjen, for kunne jo fort bli lei også hvis det blir for mye av det gode, så det tar jeg ikke sjansen på…..
Takk til Utifriluft-Margrethe
Noe søtt, sa Utifriluft
Temaet hennes er nemlig «Noe søtt», så da må jeg finne det, da. Har vel et eller annet i bildearkivet mitt.
Det blir lettvint. Først den søte eplekaka som også vart en suksess på bloggen.
Eplekaka som overrasket
Vredens beste epleterte og litt mer
Og nederst en kombinasjon av to søte «ting». Puddelen min Barney og en 17.mai-Pavlovakake.
Det får være nok søtt for denne gang.
Valgets kval.