Tips fra FRIFRAJOBBENRESTENAVLIVET
Jeg klikket meg raskt inn på innlegget hennes da jeg så at hun hadde skrevet om å lage omelett i airfryer.
Jeg har også kjøpt meg airfryer, men ikke produsert så veldig mye avansert i den foreløpig, så interessant med tips.
Ellers har jeg tenkt å kjøpe meg en airfryer-kokebok, eller ønske meg det til bursdag eller jul.
♦️
Men altså nå en oppskrift på omelett fra bloggerkollega.
Hun hadde nok forresten ingen oppskrift, for brukte det hun hadde i kjøleskapet, som vel og merke passet sammen i en omelett.
Det kan vel jeg alltids få til også, men det var fint å få info om temperatur og tid. Da slipper jeg å prøve og feile på akkurat det.
Så da prøvde jeg, da. Se på det 4-delte bildet.
♦️
Det starter nederst til høyre:
Vispet sammen 2 egg med 2 ss melk. Helte oppi en bakepapirform i airfryeren. Hadde igjen noen biter fetaost i kjøleskapet som jeg putta oppi sammen med noen paprikabiter.
Bilde nederst til venstre:
Fortsatte med mat jeg hadde på lager, for denne omelettproduksjonen var nemlig en impulshandling. Burde helst hatt litt skinke, men hadde bare salami.
Skar opp 4 salamiskiver i småbiter og putta oppi forma.
Bilde øverste til høyre:
Kuttet opp 3-4 små broccolibuketter som befant seg i en pose med oppkutta grønnsaker for wokking. Der var det også litt vårløk og et par strimler med kål som tilfeldigvis vart med. Ville ha mer ost, og kuttet opp litt jarlsberg.
Satte i gang stekinga på 180 grader i 15 minutter.
Bilde øverst til venstre:
Ferdig omelett. Klar for spising, og to brødskiver med smør ved siden av. Vart faktisk middagen min i går. Godt og lettvint.
Det vart middag denne dagen også (om omelett i 2023)
Det som skjedde før middagen…..
Noen ganger går jeg mot strømmen, eller gjør ting i motsatt rekkefølge av hva som bør gjøres. Slik som denne gangen. I forgårs skrev jeg et innlegg om en vidunderlig appelsinand.
Appelsinand til middag
Men det hele starta litt før vi nøt den deilige middagen. Seks gode nabovenner i bokringen vår samlet seg hos en av oss.
Ikke hos meg denne gangen.
Hulter til bulter og kveldsmat med gjester i juni hos meg.
Vi starter tradisjonen tro med litt bobler, samtidig som vi diskuterer boka vi har lest siden sist. Denne gangen var det Trude Teige sin nyeste bok «Mormors utrolige venninner.»
Så flytta vi oss fra salongen til spisestua, og DA vart det andebrystmiddag som jeg skrev om i går, og som du kan klikke deg inn på via linken øverst her.
Spesielt tilbud:
Bestill hårføneren CURLI AeroFlow med rabattkode gunn10 ved å trykke på linken.
Dessuten er det mange andre produkter på CURLI-sida som du også får 10 % rabatt på ved å bruke rabattkode gunn10
via denne linken: CURLI AeroFlow
♦️
Og enda en mulighet:
Du kan også kjøpe deg en god BOK via nettsida jeg gir deg adgang til her. Nordens største nettbokhandel: Adlibris
En STOR smak og følelse av Italia
Vi hadde vært på Bislett stadion før dette. Det var lørdag og Datter hadde løpt 1500 meter der i ett-tida. Yngste barnebarn og jeg satt godt plassert på tribunen med hvilepuls mens hun og alle de andre presterte i tre og en halv runde på legendariske Bislett stadion.
Her kan du lese om det, samt se bilder:
Innsats med HØY PULS for TV-aksjonen
Da vi først var i dette området, benyttet vi anledningen til å besøke Oslos beste italienske restaurant. Nå har ikke jeg sjøl prøvd alle italienske restauranter i hovedstaden, så vanskelig for meg å si om det stemmer, men jeg tror det når det sies, for de kan faktisk skilte med førsteplass i kåringa. Og jeg skjønner det godt. For makan til nydelig rett jeg fikk servert! Den lignet på den klassisk romerske retten «Cacio e Pepe», men de kaller sin rett for:
«GRICIA DE CAMPO
Vår signature romersk pasta med pecorino ostesaus, organisk guanciale fra Amatrice og mye svart pepper» (klippet fra nettsiden til restauranten Campo de Fiori)
♦️
Yngste spiste pizza. Stor porsjon for en liten mage, men hun spiste overraskende MYE, så den var tydeligvis også veldig god. Resten fikk hun med seg hjem i en pizzaeske.
Veien hjem vart enkel, for rett utafor restauranten var det holdeplass for trikken «min», og da var det bare å plassere seg i et sete og sitte rolig og behagelig nesten helt fram til døra hjemme. Måtte gå noen få minutter til fots da så klart, uten at det ga meg særlig høy puls dessverre. Får trene senere…..
Og en annen ting. Spesielt i og med at det er så lett å komme seg til og fra denne restauranten i Homannsbyen, ser jeg det som meget sannsynlig at jeg tar med meg noen dit om forhåpentligvis ikke alt for lang tid……Og ikke å forglemme: både maten, atmosfæren og servicen var fantastisk.
PS
Med så mye framsnakking av et spisested tror du vel kanskje at jeg får betalt for å skrive dette? Neida. Ingenting. Var bare så hyggelig å gi deg tipset, som jeg igjen fikk av Datter🤗
Jeg skal til Roma igjen
Mennesker og mat på Roma-turen i 2022
Appelsin-and til middag😋
Nå presenterer jeg en rett som jeg ikke har laget selv. Jeg fikk det servert her om dagen. Eller rettere sagt en kveld i sjutida. Det var så godt at det fortjener litt omtale. Egentlig burde kokken ha blitt framsnakket med navn, men slik driver jeg ikke med her på bloggen uten å ha spurt om lov. Men å presentere appelsin-anda hans regner jeg med går greit.
Det var et herlig måltid sammen med 6 andre nabovenner.
Jeg kom da også på at det jammen er lenge siden jeg sjøl hadde andebryst til middag. Det skal ikke bli lenge før jeg prøver å lage det igjen. Kjempegod mat. Jeg pleier å lage appelsinsaus til.
Her fikk vi servert en brun saus med litt appelsin i, samt appelsinbåter og strimler av appelsinskall ved siden av.
I tillegg fikk vi kokte poteter og en frisk salat.
Dessert vart det også på denne hyggelige kvelden. Tiramisu med portvin til😋
Nå trengs det vel nødvendigvis ingen grunn til å møtes til et slikt måltid, men vi hadde faktisk en spesiell grunn.
Vi møttes for å diskutere den siste boka vi alle hadde lest, og da blir det alltid lagt like stor vekt på mat, drikke og prat om alt annet enn boka også i denne bokringen vår.
♦️
I slutten av mars 2020 hadde jeg faktisk et innlegg her på bloggen om nettopp andebryst. Jeg søkte på andebryst i arkivet og fant da dette:
Hva har jeg i fryseren mon tro? …..Andebryst (oppskrift)
Hvis du vil se hvordan jeg lagde den retten, kan du klikke deg inn på linken! Der får du framgangsmåte for steking av andebryst, samt hvordan jeg lagde appelsinsausen og rotgrønnsakene jeg valgte å servere til.
Mormors utrolige venninner.
Trollkrem ER så godt (♦️oppskrift♦️)
Trollkrem er godt. Fant et gammelt bilde i arkivet mitt og ble inspirert til å mimre litt. Er vel fra en del år tilbake.
Det er ikke så ofte jeg lager trollkrem. Har kanskje gjort det et par ganger i løpet av ti år sånn omtrent.
Da jeg var barn ble det laget trollkrem oftere. Vi hadde alltid mye tyttebær. Mor og far var på flere tyttebærturer om høsten. Jeg var vel også med, men ikke akkurat det morsomste jeg gjorde. Og det ble laget syltetøy og det ble frosset ned hel tyttebær for bruk til trollkrem blant annet.
Tyttebær er lett å oppbevare, for den inneholder et naturlig konserveringsmiddel. Det heter benzosyre.
I “gamle dager” da det ble laget masse syltetøy som skulle oppbevares på Norgesglass i kjelleren eller matboden, var dette veldig viktig. Syltetøyet kunne stå i flere år uten å bli ødelagt av mugg.
Men så tilbake til trollkremen. Den er lett og rask å lage. Til 6 personer trengs:
- 1⁄2 kg rensede tyttebær
- 200 g sukker
- 2 ts vaniljesukker
- 2 stk eggehvite
Ha tyttebær, sukker, vaniljesukker og eggehvite i kjøkkenmaskin og rør til de fleste bærene er knust og det har dannet seg et rosa, fast skum. Server med en gang. Ha gjerne hele tyttebær på toppen.
Trollkremen på bildet mitt er resultat av denne oppskriften. Jeg husker at vi tidligere blandet alle ingrediensene i en stor bolle og rørte for hånd med ei stor sleiv. Da ble det flere hele/halve bær i kremen.
Begge framgangsmåtene gir god og frisk dessert.
(Dette skrev jeg om i 2018 her på bloggen også. Og nå fikk jeg igjen lyst til å få tak i tyttebær for å lage dette. I tillegg er jo rørt tyttebær også veldig godt, da.)
Har du testa svartsurbæra som saft eller gelé?
Den 9.oktober 2018 hadde jeg et blogginnlegg om en bærtype som kanskje ikke er så allment kjent, og i hvert fall ikke som menneskeføde. Svartsurbæra. Eller hva tror du?
Jeg kan gjengi litt av det jeg skrev den gangen for 6 år siden, da jeg bodde på Hamar.
«Selv om det noen ganger kan være tungt å dra seg ut på tur med hunden tre ganger om dagen, er det så befriende godt når vi først kommer ut, uansett hvordan været måtte være.
Etter vikarjobbinga i dag, var det ut på tur igjen. Det var vakkert og mildt.
Barney koser seg og lever i sin egen verden med snusing og atter snusing, mens jeg konsentrerer meg om å se på fargespillet og detaljene rundt meg der vi går.
I ettermiddag var vi ute i bare 20 minutter, så da ble det tur i nærområdet ved Jernbanemuseet igjen.
Svartsurbær (Aronia melanocarpa) er det mye av rundt oss. De vokser på busker som er plantet rundt boligkomplekset her. Det er en viktig bærplante. Den dyrkes nå profesjonelt i Norge for sine svært sunne bær. Bærene og saften fra dem er en kraftig antioksidant, og altså meget sunn. Det er massevis av disse bærene her, så kanskje jeg skal lese litt mer om det og lage saft….»
Dette skrev jeg altså i oktober 2018 da bærene fortsatt hang på buskene.
Jeg rakk ikke å plukke før en fugleflokk raida hele området for bærspising. Fint for dem, da.
Så jeg har til dags dato ikke plukket svartsurbær, og dermed heller ikke laget hverken saft eller gelé av denne vidunderbæra. For her jeg bor nå har jeg ikke observert svartsurbær. I tilfelle er de nok i private hager, og dit kan jeg ikke gå.
Svartsurbær…….Urtekildens planteleksikon
I denne linken står det mer om hvordan du kan gjøre det, hvis du skulle komme over slike busker med modne bær……. før fuglene.
Og her er et lite utdrag fra samme nettside:
«Svartsurbær til saft og syltetøy
Fruktene bør være helt modne før de spises og de er best etter en frostnatt eller to. Smaken er syrlig, ganske snerpende og ikke spesielt aromatisk. Man kan lage saft, syltetøy, gelé, vin eller likør av svartsurbær. Ved hjemmeproduksjon kan man bruke en saftkoker og gjerne tilsette litt syre i form av vinsyre eller sitronsyre. Bruker man litt sukker, dempes noe av den snerpende smaken. Juice lages kommersielt ved å kaldpresse modne frukter og filtrere saften. I utlandet blir juicen ofte tilsatt gelatin før filtreringen for å binde noe av garvestoffene, noe som gjør at juicen ikke blir så astringerende. Juicen tappes på flasker og pasteuriseres. Særlig i tidligere Sovjetunionen og andre østeuropeiske land dyrkes svartsurbær kommersielt til saft- og vinindustrien. I Polen lå produksjonen av slike bær for noen år siden på 10 000 – 12 000 tonn per år. Store deler av produksjonen av svartsurbær i Øst-Europa blir eksportert til næringsmiddelindustrien og helsekostmarkedene i USA og Tyskland, men noe går også til framstilling av alkoholholdige drikker som vin og likør. Fargestoffene i saften er stabile, noe som gjør at næringsmiddelindustrien kan bruke svartsurbær som en naturlig rødfarge i produkter med dårlig fargestabilitet. Konsentrat av svartsurbær blir enkelte ganger tilsatt i helsekostprodukter som inneholder mineraler og urteekstrakter for å maskere uønskede smaker.»
Må bare: Kanelbollens dag🎉😋
Glemte noe igjen, da….nesten
Ikke at det er så farlig, og kanskje like greit. Det er alle disse merkedagene. Bursdager husker jeg heldigvis. Men så er det de rare dagene som er oppretta for moro skyld eller kanskje for å markedsføre eller framsnakke en ting eller et produkt. I dag er det en slik dag.
♦️
Kanelbollens dag er alltid den 4.oktober. Hvert år. Det er ei stund siden jeg bakte kanelboller. Bør gjøre det igjen. Burde gjøre det i dag. Men kan nok hende at det heller blir en annen dag.
♦️
Så har det seg slik at jeg faktisk var mer OBS i 2018, i min nystarta bloggperiode. Da hadde jeg et innlegg om nettopp kanelbollen.
Det har jeg derfor rota fram, kopiert og limt inn her:
«Jeg har planlagt en stund at jeg en av disse dager skal bake kanelboller….og det blir i dag. Det passer ekstra godt også, for i dag er det visstnok “Kanelbollens dag” eller “Cinnamon Bun Day”, og det er altså 4.oktober. Ikke at jeg har visst det tidligere, og ikke at det har betydd så mye for meg, for jeg baker kanelboller når jeg selv finner det for godt. Men når det nå tilfeldigvis skulle passe med min plan om å ta med noen av disse fristelser til barn og barnebarn når jeg besøker dem om ikke lenge, blir det nå sånn.
Kanelbolledagen ble stiftet av Hembakingsrådet i Sverige i 1999 (kilde: Wikipedia) og er vel ikke så vanlig å feire i Norge, men ifølge Nettavisen har flere nordiske land tatt til seg bolledagen etter hvert.
Ingrediensene er tatt fram, og snart starter prosessen, men først må jeg ut med hunden i regnværet.»
(fra min blogg 4.oktober 2018)
Og bildet jeg har putta inn her, har jeg funnet på Internett, for hadde ingen kanelbolle å ta bilde av akkurat nå.
Det er hentet fra siden til Matprat.no.
Stoppe på Cultivate kanskje?
:
Her vandrer bloggerne Mettejosteinsdatter og Frodith i front, og Barney og jeg følger på. Hva vi driver med? Hvis du vil vite hva vi har gjort før dette, må du klikke deg inn på linkene nederst på sida her.
Restauranten Cultivate i sikte, og det var jo egentlig det som var målet vårt etter turen sørover langs Akerselva.
På forhånd hadde vi sjekka at dette stedet godtar hundegjester. Og da kunne jo Barney bli med på hele turen.
Blitt en skikkelig kaféhund han puddelen min etter at han vart tvangsflytta til Oslo. Måtte jo bli med matmora si hit den gangen for fire og et halvt år sida.
Sjå det fine, stemningsfulle bildet av de tre bloggerne, da😉👆
Vi fikk en på nabobordet til å ta bilde av oss.
Jeg valgte Cæsars salat på Cultivate. Og det var greit nok. I bakgrunnen ser du Mette og Solfrid med sine kaffekopper og brownieskaker, som kanskje studerer bildene de har tatt på turen. Skulle jeg angre på valget mitt? Om salaten altså…Litt kanskje, for jeg er glad i søte kaker, men jeg var da litt sulten også, så da vart valget riktig.
Og for å rettferdiggjøre deres søte valg: De skulle begge spise middag med slektninger ikke så lenge etterpå😉
Og til slutt et fint bilde av Mette👇
Gjett hvem Barney og jeg møtte ved Tiger’n
Selfiekurs med bloggerne
Bloggtreffpause i Nydalen og veien videre
Pasta med salsiccia-saus ala Sultne Gutter må bare prøves😋
Jeg var så heldig å få middagsgjester igjen her om dagen. Fredagskvelden. Det var Datter, Yngste barnebarn og Sønn. Koselig.
Jeg er alltid glad når jeg får tips om meny. Og det er Datter god på. Hun sendte over en oppskrift hun hadde funnet på Instagramkontoen til «sultnegutter».
Du ser skjermbilde fra telefonen min både på oppskrifta og framgangsmåten angående pastaretten lenger ned her.
♦️
Det dreide seg om retten «Pasta med salsiccia-saus»
Jeg kan med en gang nevne at det øverste bildet har jeg tatt sjøl av den ferdige retten jeg laget. Jeg fikk det nemlig til👍
Var ikke så veldig komplisert heller da, så dette kan hvem som helst få til.
Veldig OK med retter som er både enkle og gode vil jeg si.
Over her ser du ingrediensene (fra Instagramkontoen til SULTNEGUTTER)
I og med at jeg skulle ha en rå salcicciapølse, benyttet jeg anledningen til å besøke den gjenåpnede butikken Jacobs i nærheten av der jeg bor. Fantastisk butikk som har blitt MYE større enn tidligere.
♦️
Når det gjelder oppskriften så doblet jeg porsjonen. Vi skulle være 3 voksne og ett barn. Så da passet det bra at de hadde forpakninger på 300gram salsicciapølse.
Ellers ser du at det vart en grei og overkommelig handleliste.
Ja, jeg fulgte oppskrifta til punkt og prikke, og da fikk jeg resultatet som vist under her. Nydelig pastasaus. Da manglet det bare å koke pasta, blande den inn i sausen og dandere med basilikum og revet parmesan👇👇👇
Slik ble det seende ut i panna da sausen var blanda med pasta, og dandert med basilikum og parmesan👇👇👇
Jeg satte panna rett på bordet slik at alle kunne forsyne seg rett fra den. Enkelt og greit.
Serverte en enkel bladsalat ved siden av for å få litt mer grøntfôr.
Om det var godt?
Det skal jeg love deg at det var. Fantastisk godt. Så denne retten kommer til å bli laga mer her i huset.
Veldig positivt at det tok så kort tid å lage den også.
Så takk til Datter som tipsa meg om oppskrifta.
Og ikke minst takk til SULTNEGUTTER som ga oss muligheten til denne fine middagsopplevelsen.
Instagramkonto SULTNEGUTTER
Går det an å glemme slikt da?🙄
Jeg er en type blogger som liker å ha ett eller flere bilder i blogginnleggene mine, men ikke for mange heller. Og selvsagt skrive litt så klart. Det er jo det en blogg egentlig er. Nå har det seg slik at jeg hadde planlagt et lite innlegg om familiemiddagen i går. Jeg lovte det faktisk også i det innlegget her:
Tid for fårikål med familien
Jeg var så opptatt av gjestene, og det skal man jo være, at jeg glemte å ta bilder. Da må jeg finne på noe annet å putte inn her, da. Noe som ikke er fullstendig irrelevant og misvisende.
Dekorasjonen fra bursdagsselskapet her forleden sto fortsatt på bordet under middagen, så det blir ikke feil å vise den kanskje? Den eneste forskjellen er at jeg hadde skiftet farge på lysene. Sist var de lilla. Nå var de gule. Og de er fortsatt gule. Hm…kom på noe…..
♦️
Jeg tente lysene igjen etter at gjestene hadde gått, og tok bilder. Da vart det mer riktig🤓☺️ Så slik så det ut på DEN delen av bordet. Så ljuger jeg ikke i hvert fall. Men folka vart det ikke bilde av. Men gå inn på innlegget jeg viser i linken her, så får du sjå 3 av dem😉
Så var det bursdag igjen, da
Og middagen? Den vart vellykka på alle måter. Fårikålen vart god og stemningen var topp. Denne gangen var vi også 5 rundt bordet, og den sjette holdt seg på gulvet (puddelen Barney).
Som dessert i dag serverte jeg kakerester fra to tidligere selskaper, som den gang ble putta i fryseren, og nå altså tint.
Det var den berømmelige eplekaka fra forrige uke og sjokoladekaka fra tirsdag.
Oppskrift på sjokoladekaka.
Oppskrift på eplekaka som overrasket.
Liker du søt lunsj?
Og i og med at jeg glemte å ta bilder, setter jeg også inn en collage av det som vart servert; eller rettere sagt tidligere bilder av det som vart servert…..🤗