Takk for meg…….

Det var lunsj med naboer og nye bekjente på fredagen.
Bildene ble knipset der.
Koselig, sosialt og ikke minst god mat og drikke.

Det skjer mye fint i livet mitt og jeg er meget glad for både gode venner, familie og puddelen Barney.
Godt å henge med individer som gir en positiv følelse.

 

Blogginga har også vært veldig grei å ha som hobby, for jeg liker både å skrive og fotografere, så da er dette en naturlig syssel i så måte.
Mange fine bloggkollegaer er det også.
Det har jo blitt et lite samfunn her i «bloggblokka».

 

Jeg starta bloggen min i september 2018 og skrev daglig.
I november 2019 begynte det å dabbe av på grunn av en flytteprosess (Hamar til Oslo).
Hadde bare 10 innlegg den måneden.
I desember 2019 var det kun 3.
Januar og februar 2020 hadde bare 1 innlegg hver.
Koronamåneden mars 2020 hadde 27 blogginnlegg og april 8. Hoppet kort innpå igjen med 1 innlegg i februar 2021 etter 10 måneders pause.

 

1.desember 2022 bestemte jeg meg plutselig for å starte på nytt, etter en skikkelig lang bloggpause.
Trodde aldri at jeg skulle begynne igjen, men joda.

Etter det har jeg blogga med stort sett 2 innlegg hver dag i 34 måneder når september er over.


Men gidder jeg mer?

Klarer jeg å holde ut måneden?

Er faktisk ikke sikker akkurat nå, i skrivende stund.
Har plutselig mista motivasjon og lyst.
Og DET skjedde plutselig, ja.
Absolutt.

 

Så nå må jeg tenke:
Det er da vel så mye annet moro å fylle livet med?

Ikke tjener jeg penger på dette «tullet» heller😉
Det har jeg jo for så vidt visst hele tida, så ikke derfor jeg blogga.


Og…..
På grunn av at det plutselig rett og slett ikke vart moro lenger,   bestemmer jeg meg i dette øyeblikk for å slutte med blogginga.

Men…..
Du skal ikke sjå bort i fra at jeg tar en kuvending og returnerer til bloggverdenen hvis skrivekløa blir for påtrengende etter hvert.
Da har jeg nå helgardert og kan ikke bli «tatt» for den avgjørelsen….hehe…

 

Takk for oppmerksomheten…..
og håper at jeg kan finne igjen gleden med skrivinga.

Men føles altså ikke slik akkurat nå.


Takk til deg og alle andre som har lest blogginnleggene mine opp gjennom og ikke minst har gitt positive tilbakemeldinger.
Jeg vil uansett framover være innom bloggene til de som jeg alltid har besøkt.
Og nå får jeg også bedre tid til å kommentere.
Gi positiv feedback.
🥰

PS! En funfact:
Det vart publisert 2672 (!) innlegg her på bloggen min den tida jeg har vært her, så det er bare å gå tilbake å se på noe av dette hvis du gidder😆
Har vel kanskje også bretta ut livet mitt nok disse åra, tenker jeg…..

Det er vel nok nå?

Det kan fort bli for mye av ting. Og for lite.
Nå må jeg treffe. Det skal nemlig være 2, 4 og 6. Det har Utifriluft-Margrethe bestemt. 

Helgeutfordring fra Utifriluft
Derfor kommer det gammelt «oppgulp», eller rettere sagt 3 bilder fra fotoarkivet som svar på oppgaven. 


Enkelt og greit 2 hjemmebakte brød, som for lengst er spist opp……


Enda enklere: Vakre Barney ganger 4. Søtingen med kongle på plenen.


Og til slutt 6 deilige vaffelhjerter, på tur med hyggelig nabo.


PS
En opptrapping (2-4-6) til nedtrappingen som kommer i morra.
Nå kan du lure……😉

Er det mulig? 😝

Ja, det er tydeligvis mulig.
Hva da?
Jo, å snakke pent om andre folk i våre blogginnlegg.
De fleste bloggerne er flinke til det.
Eller i hvert fall flinke til IKKE å snakke dritt om andre.
Finnes dessverre unntak.

Nå vil jeg framheve den mest nærliggende.
Det vil si ett av de positive innleggene.
Nemlig det som jeg akkurat leste.
Det er en blogg jeg vanligvis ikke er innom hver dag, men nå skjedde det altså.

Det er ikke vanlig at jeg henger ut noen kjente, skriver Countryekspressen
Les sjøl den søte historien om den veloppdragne skolegutten på bussen.

 

Lave septemberstråler og terrassseliv


Det er slettes ikke så verst. Sola skinner i dag og det gjorde den i går også. Så klart litt kaldere om morran enn de forrige månedene, men helt OK for meg. Jeg har klær….og attpåtil flere å velge mellom.
Ikke veldig mye høst ennå her jeg bor, hvis det er gule blader som hovedsakelig karakteriserer denne årstiden. Mye grønt fortsatt, og størstedelen av bladene henger på trærne sine.

Bildene jeg viser her ble knipset i går kveld i halvsju-tida. Det var så fint og forholdsvis varmt at jeg tilbrakte tid utpå terrassen min. Det blir sikkert ikke så mye mer av slikt utover nå, så benyttet anledningen. Ikke verst….i slutten av september. 
Liker høsten godt også jeg, så gule blader, rim på bakken og mer påkledning skremmer ikke meg. Da får heller terrasselivet ta en pause. 


Har du bestilt Norgesstrøm?
Hva vi driver med?

Opplyst?

Jeg fikk en utfordring.
 «Opplyst» er helgeutfordringen fra Utifriluft
Jeg gikk til bildearkivet mitt. Der var det mye som kunne illustrere helgens tema OPPLYST.
Hvilket bilde skulle jeg velge?
Det vart vanskelig. Men kort prosess.
«Ittno’ knussel. Je tek dem alle sju», som hu Marte Svennerud sa i fortellingen av Barbra Ring.

Wikipedia om Barbra Ring

Altså i mitt tilfelle sju opplyste bilder.
1. Mjøsa opplyst av solnedgangen over Neslandet og Helgøya (ved Hamar brygge)
2. Trevifontenen i Roma.
3. Tåke- og snølandskap på Ekeberg.
4. Solnedgang bak et hus i gata mi på Ekeberg.
5. Barney opplyst av peisvarmen i stua vår.
6. Solnedgang over den lille sjøen i Middelalderparken Oslo.
7. Morgensola som skinner på Barney og hundeparken på Ekeberg.
Hvilket synes du er finest og mest opplyst?

Et jubileum i helga, faktisk….

I dag er dagen for reposting av et spesielt innlegg, som egentlig ikke var noe å rope hurra for, men som markerte starten på noe….for meg. Så derfor litt hurra fra sofakroken. Tross alt et lite jubileum. Men vent nå litt. Egentlig er jubileet på søndag, men kjører på dagen før. Det må være lov.
Datoen var nemlig 21.september 2018.

Jeg fant plutselig ut da at jeg ville prøve blogging. Trodde i utgangspunktet at det var for ungdommen. De rosabloggerne og influenserne, du vet. Men så kom jeg over en artikkel om ei dame som var eldre enn meg, og som var blogger! Nå var riktignok hun mye mer kjent enn jeg var og fortsatt er, men lell a gutt…..
Ikke før i mai 2019 dristet jeg meg til å skrive et innlegg om denne dama: Ingeborg Moreus Hansen.
Pensjonister bør blogge, sa Ingeborg.
♦️
«Jeg innvier bloggen min med et bilde av min mellompuddel Barney, 3 år, som lukter på og beunder(?) buketten matmor har fått.

Å ha mennesker rundt seg som setter pris på tjenester man gjør, er alltid koselig….og særlig når blomstergaven er uventet.

Det blir et kort, første innlegg her, men jeg kommer helt sikkert tilbake med historier om både Barney og mye annet som opptar meg i min nyervervede pensjonisttilværelse.

Det var bare greit å få ut noe på sida til å begynne med.

Vi sees!»
♦️
Slik var det, ja. En absolutt kort og forholdsvis anonym introduksjon av meg og puddelen Barney, som da var blitt tre og et halvt år gammel.

 

Kjøret er i gang😜

Jeg skaper kjøret sjøl. Eller det ER der, men det er jeg som faller for fristelser. Ikke farlige fristelser, tror jeg. Blir kanskje bare litt firkanta i øya. Og hva blir man firkanta i øya av? Det er jo TV-titting. Vart spøkt med det i fjernsynets barndom, og kanskje noen til og med trodde på det. Kan i hvert fall bli sliten i øya. Eller kanskje bare storøyd som denne figur’n på bildet? 

Og «kjøret» for meg?
Nå har en god del serier og programmer starta opp igjen for fullt. Mye interessant, men må faktisk sile ut noe. Det er jo ganske ille hvis jeg etter en kveld uten TV-titting, på grunn av at jeg har vært på besøk hos noen for eksempel, må ta igjen det tapte ved å finne repriser eller søke det opp i NRK sitt arkiv og/eller TV2 Play.

 

En annen mulighet jeg har er ukesarkivet hos Altibox. De som gir meg TV-signaler og alskens kanaler.
Så noen kvelder blir det IKKE lesing av boka jeg har lånt på biblioteket eller andre sysler som krever at TV’n er slått av. Hekling kan jo forsåvidt bedrives, men er ikke så ivrig på det. Heklinga mi blir bortimot et evighetsptosjekt. Kanskje genseren blir ferdig til sommeren?

 

En annen ting jeg driver med når det gjelder TV’n, er å spole. Dronningen av spoling. Heldigvis er det flere kanaler som har reklame, sjøl om det er irriterende når jeg ser lineært, men da kan jeg i hvert fall spole i full fart over reklamen hvis jeg har starta midt uti programmet. Først må jeg sjølsagt spole tilbake til start, og så…..
På denne måten kan jeg rekke flere programmer på flere kanaler, på samme kveld.

 

Sprøtt? Ja, litt. Men dette går i bølger.
Og jeg er ikke så gærn at det går ut over Barney, familie og andre viktige og morsomme ting. Får da være måte på.

Men altså i går kveld var en slik TV-kveld som beskrevet, og mye kanskje for at jeg også var på en fotballkamp med barnebarn i 6-tida.

Etterpå kunne jeg da bedrive denne spolinga att og fram og hoppe fra kanal til kanal.
Hva jeg fikk med meg før det var tid for puddelens kveldstur og senga?
«Alle mot alle» og «71˚ nord» på TV Norge, «Norges dummeste» på TV2 og ikke minst «Debatten» på NRK. Og sjølsagt litt nyhetssendinger gjennom dagen.

Og i kveld da?
Så klart at jeg må få med meg FORRÆDER på TV2, men som vanlig med den klarer jeg ikke å vente til den går lineært klokka 19:55, så kjører i gang på TV Play nå, tenker jeg.
Og ellers kanskje «Kongen befaler» fra i går og en nyhetssending. Slettes ikke verst. Passe med TV-titting.
Måtte bare tjuvstarte

Det var ikke derfor jeg kjøpte det…..og så på😆

Jeg måtte bare. Visste ikke om jeg hadde lyst, for byr meg egentlig i mot. Men det vart slik. Jeg kommer senere tilbake til hvorfor.

For et par uker siden ville jeg se den nye filmen «Torsdagsmordklubben» på Netflix. Jeg hadde ikke Netflix. Bestilte derfor det rimeligste abonnementet de tilbød…. for kr. 99,- i måneden. Greit nok. Kunne bare si opp når jeg ville, sto det. Kommer nok til å gjøre det, for er mer en nok annet å følge med på i TV-ruta, og dessuten skal jeg ikke BARE bruke fritida mi til TV-titting.

Jeg så filmen. Men det var noe mer der også som jeg fikk med meg de neste dagene.
Og ikke nok med det.
Før jeg rakk å si opp abonnementet oppdaget jeg at jammenmeg skulle det være premiere på den tidligere så mye omtalte Netflix-filmen om prinsessa og sjamanen, du vet.

Men orket jeg virkelig å se den?
I går ble den sluppet fri. Satte meg til i sofaen og ga den en sjanse. Når jeg nå først hadde Netflix…..hvorfor ikke….Kunne lett stoppe visningen hvis det ble for voldsomt, kleint og kjedelig. Og det er nettopp dette jeg siktet til i starten. Visste egentlig ikke om jeg hadde lyst.

Jeg så hele filmen og fikk IKKE endret min oppfatning av paret. Det ble heller verre. Sorry.
Det spesielle var også at da jeg slo direkte over på lineær-TV igjen rett etterpå, var det Nyhetskompaniet på TV2 som diskuterte nettopp denne dokumentaren. Panelet der var av samme oppfatning som meg. Ja, til og med TV2 sin kongehusekspert var rimelig krass i sin uttalelse om denne «Rebel Royals», noe jeg applauderte der jeg satt.
TV2-artikkel: «Langfinger til kongehuset.»

Jeg er glad for at jeg brukte tid på å se filmen, for dette blir det garantert diskusjoner av i ettertid, både her og der, og til og med på slottet, tenker jeg…og håper jeg. Og DET har det allerede blitt…..

Utsikten til og fra bøkenes verden


Dette vart rimelig filosofisk. Utsikten til og fra bøkenes verden?
Jeg har mine ord i behold på en måte. Jeg så ut gjennom de store vinduene i en av de 6 etasjene i Deichman Bjørvika og ned på Operagata som går forbi nettopp Operaen til venstre i bildet. Dessuten så jeg et cruiseskip og blant annet kaféen som er tilknyttet Deichman rett under vinduene og Langkaia i bakgrunnen til høyre. Og bøkene? De er bak, over og under meg i etasjene. Massevis av bøker.
Altså utsikt fra bøkene denne veien, og til bøkene andre veien😅

Jeg er så imponert

Dette er en av svingdørene hos Deichman i Bjørvika. Inn til herligheten.


Inngangspartiet i første etasje med kunst i taket og rulletrapper oppover mot alle etasjene (5 etasjer pluss en underetasje). Mye annet der også. Men det viktigste på et bibliotek er vel bøker, samt stasjoner for innlevering og låning av bøker. Mulighet for både elektronisk prosess og skranke hvor du kan få hjelp av en hyggelig person.


Oppover i etasjene er det mulighet for studier.
Wikipedia om nye Deichman bibliotek i Bjørvika, Oslo.


Bøker, kunst og stilig arkitektur i skjønn forening. Et eventyr i seg sjøl!
Deichman Bjørvika 

Min hobby?

Hva slags hobby har jeg?
Har jeg egentlig noen hobby?
Eller eventuelt hobbyer?
Det er Utifriluft-Margrethe som spør meg om dette.

Helgeutfordring fra Utifriluft er: MIN HOBBY
Det var i mange år, for lenge siden, at jeg følte jeg ikke hadde en spesiell hobby, og at alle andre hadde det.
Var vel generelt en usikker periode hvor jeg stort sett ikke hadde «funnet meg sjøl» heller.
Hva ville jeg og hva ville jeg drive med, si…..
Kanskje en sammenheng.
På barneskolen var det jo både glansbilder og servietter som var interessant, så da var det jo absolutt hobbyer.
Men i dag da?
Jeg vil si at blogginga er min største hobby nå for tida.
Eller kanskje den eneste?
Blir jo både litt lesing av bøker og hekling innimellom, men ikke på langt nær så mye tid går med til det som blogginga.
Men det er så klart en annen ting også.
Fotografering på enkelt nivå.
Det er moro, foregår nesten daglig, og er derfor en hobby.
Og etterpå velge ut bilder til blogginnlegg, eller eventuelt rett og slett skrive et innlegg TIL et bilde jeg har knipsa.
I 2023 skrev jeg også om hobby, og spent på å sjå om det har endra seg?
Hva brenner jeg for?