Dagens bilde den 4.dagen.
Både blomsten og jeg holder ut.
Denne krysantemumbuketten fikk jeg 19.november.
Og den står like fin.
Jeg vet fra før at nettopp denne arten holder seg godt som snittblomst. Og den gir derfor god valuta for penga.
Og attpåtil fikk jeg den helt gratis som bursdagsbukett.
Og da er det ekstra stas. Jeg har eksperimentert med fotoredigering igjen.
Foretatt en dobbelteksponering.
Snødekt skogbunn med krysantemum over.
Og dette er innlegg i serien «dagens bilde». Krysantemum. Starte med dagens bilde kanskje?
Mildt sagt sjokkert. Men gledelig sjokk, da. Og blir nok ikke varig sjokkskada. Får nyte det så lenge det varer. Er veldig langt opp på Blogg.no sin toppliste igjen, på tredje dagen. Bare at nå var jeg enda høyere. Ikke vant til dette, jeg. Blir nesten nervøs og brydd. Hva er det jeg driver med?
Eksponerer meg slik at jeg får 1893 mennesker til å lese blogginnleggene mine? Helt sprøtt. Forplikter, føler jeg.
For litt mer skremmende å vite at så mange har lest skribleriene mine. Går plutselig opp for meg at det ikke bare er en slags dagbokskriving.
♦️
Etter at jeg gikk over til kun ett blogginnlegg i døgnet, raste jeg litt nedover på topplista. Behagelig og nesten usynlig mellom 20. og 40. plass og noen ganger mellom 50 og 60. Men så skjedde det noe for noen dager siden. Var plutselig nr.18. Dagen etter var jeg plassert som nr.11, så 9 og altså i går på den uvirkelige plass nr.5 med 1893 lesere. ♦️ Unnskyld meg, og beklager min navlebeskuing, men måtte bare skrive om det. Og noe må jeg jo blogge om, så hvorfor ikke.
Jeg karakteriserer meg som en hverdagsblogger, som rabler ned det som faller meg inn i løpet av dagen. Og det kan være mye rart. Ikke alltid like spennende for andre. Men jeg fortsetter i samme sporet likevel.
♦️
Jeg liker å analysere, og er til tider en tanke FOR analytisk, men likevel. Hva skjer her?
Prøvde meg på en analyse i et innlegg etter 11.-plassen, og der konkluderte jeg med at innleggene om kirsebærsaus og burgundergryte kunne være årsaken. Folk liker å lese om mat, tror jeg. Men etterpå vart jeg nr.9 og så 5. Hm…..Kan jo være etterdønninger…..fra matinnslagene, men hvem vet? Merkelig og mystisk.
Uansett…..i morgen er det nok normalt igjen🙋🏼♀️
Ellers skjønner jeg i hvert fall ingen ting😅 Hva skjer? Ganske sjokka.
Sjå på den vakre ametysten, da. Fortjener ikke den å bli motiv for dagens bilde? Dag 3 i mitt prosjekt «Dagens bilde», og jeg innfrir løftet så langt.
Skjønnheten kom inn i mitt hus sånn plutselig.
Har ikke tid nå, men skal forklare mer en av de neste dagene.
Jeg har nemlig fått den til odel og eie og ble skikkelig takknemlig.
Les mer senere…..
I all verdens rike. Hva er det som skjer? Så høyt opp på bloggtopplista! Er det riktig? Det har aldri skjedd før. Har innfunnet meg med å vake lenger nedpå lista til Blogg.no. I hvert fall etter at jeg bestemte meg for å publisere kun ett innlegg i døgnet. Til tider hadde jeg både 2 og 3 innlegg daglig. Da vart det litt flere lesere, men aldri så høyt opp som dette. Bare bortimot.
Jeg sjekker uansett denne topplista ganske tidlig på dagen. For er artig å følge med. Og egentlig litt moro å se hvilke innlegg jeg produserer som gir flest lesere. Varierer veldig.
♦️
Det er en del matbloggere som alltid kommer høyt opp på blogglista, så det er tydeligvis et populært emne. Men jeg kjører ikke aktivt på med det temaet likevel. Jeg liker å skrive om litt av hvert. Det som faller meg inn der og da. Da blir det veldig variert. For det er mye rart som surrer oppi huet på meg.
Og dessuten tar jeg ofte tilfeldige bilder gjennom dagen som også kan bli tema for et innlegg. Rett og slett.
♦️
Men altså nummer 11 på bloggtopplista er jo stort for en enkel hobbyblogger som meg. Derfor vart det faktisk et innlegg verdt, som nå produseres. Må jo ha lov til å skryte litt.
Men hvorfor så mange som 1073 lesere i går?
Det er lesertallene fra dagen før som registreres på topplista.
Kan jo bare bli spekulasjoner, men er fristende å si at det var mitt forsøk som «matblogger» som slo inn.
♦️ Gårsdagens innlegg handlet nemlig om fransk biffgryte og potetmos.
Dagen før der igjen var det også et matinnlegg: Kirsebærsaus og iskrem
Skal ikke sjå bort i fra at det var litt etterslep fra forrige dagen, hvis jeg nå først skal analysere. Og før der igjen var dagens innlegg om blå krysantemum.
Ikke akkurat mat, men blomster er kanskje også interessant?
Ikke godt å vite.
I hvert fall har maten min slått Barney-innleggene, for å si det sånn.
Barney som har vært bloggstjerna mi inntil nå😅
Heisann Utifriluft– Margrethe🙋🏼♀️
Leste innlegget ditt om rare bilder du har tatt. Tror jeg kan konkurrere med deg der gitt. Bildene jeg viser her har jeg sletta fra kameraarkivet på telefonen, men de ligger fortsatt inne på Min Sky. Så da vart jeg altså frista av deg til å sjekke novemberbilder fra diverse år inne på skylagringa. Og her er noen av de rareste jeg fant. Har nok sletta de som var enda rarere, før de rakk å komme seg inn på Min Sky, tenker jeg. Jeg kan forklare bildene.
♦️
1. En ung og rask Barney i snøføyka på balkongen i Hamar november 2015. Litt for kvikk for fotografen. Derfor vart han litt utydelig og rufsete i kantene. Barney vart født 14.februar det året, så her var han bare 9 måneder gammel. Lenge sida. Nå nærmer han seg ni år.
♦️
2. Det tomme, lite innbydende etasjefatet fra en Afternoon Tea i København vart knipsa i november 2017. Tror det vart brukt i et blogginnlegg som illustrasjon på hvor mye vi egentlig spiste. Hadde et FØR-bilde også, men det var litt penere.
♦️
3. Holder meg til november, så siste bilde er fra ei lagerbod på Hamar i november 2019. Da var jeg i gang med flytteprosessen. Prosjekt Oslo. Måtte leie ekstern lagerbod for midlertidig oppbevaring av alt som ikke skulle være med på prospektbilder for salg, samt visning. Dessuten var det kjekt å starte nedpakking av ting jeg ikke trengte de neste månedene. Noen fototips, kanskje? Og så var det te i København.
På vei til lunsj med Datter og Sønn. Bursdagslunsj. Jeg er ikke fan av å feire min egen bursdag. Andres er veldig OK. Men så har det seg slik at jeg ikke får lov til å «skli lett» gjennom bursdagen min uten markering.
Så må bøye meg for det. Datter foreslo derfor lunsj på sjølveste dagen. Helt greit. Og det viste seg å bli kjempekoselig. Jeg takker henne for forslaget, og at det vart gjennomført😉 Jeg kommer tilbake med bilder og rapport fra sjølve lunsjen.
♦️
Først måtte jeg komme meg dit. Slettes ikke vanskelig og heller ikke langt, nå som jeg bor så lettvint til i hovedstaden. Har skrevet om både trikk og buss og den slags før her inne på bloggen, men kan ta en runde til.
Det vart som vanlig trikk, buss for trikk, trikk og enda en trikk før jeg nådde målet. Denne «buss for trikk»-greia er fordi de jobber med utbedring av trikkespor og området rundt, fram mot sommeren. Her er forresten et bilde av det:
Nede i Bjørvika gikk jeg av en trikk og hoppa på en annen noen minutter etterpå. Toppbildet og to av de andre er tatt på den holdeplassen. Har skrevet tidligere om det å bruke panoramafunksjonen på kameraet i telefonen min. Det rakk jeg å teste på nytt da jeg sto og venta på trikken. Du ser det spesielt godt på det øverste bildet, hvor jeg har fått med både gatenivå, toppen av bygget og taket på trikkeholdeplassen.
Artig funksjon som jeg kommer til å bruke mer framover. Trikk og buss og trikk og…. Hopping både her og der for Barney
Jeg sto opp tidlig i dag. Ikke min skyld. Det er klokka sin skyld, eller vintertida sin skyld, eller sommertida….Det var den dagen igjen. Klokka skulle flyttes en time bakover mot sommeren og dyr og mennesker blir forvirret i huet ei ukes tid.
Leser på Internett: «Siden den amerikanske fysikeren Benjamin Franklin presenterte ideen om å få mer utbytte av dagslyset, i 1784, har skillet mellom sommertid og normaltid blitt innført og avskaffet en rekke ganger. I 1980 innførte Norge ordningen nok en gang og vi har hatt den siden da. I 1996 ble datoene for innføring av sommertid endret slik at vi skulle gjøre det samtidig med resten av Europa. Vi stiller klokka en time tilbake om høsten, den siste søndagen i oktober. Dette er standardtiden, som vi kaller «vintertid»(normaltid). Sommertiden er avviket, og da stiller vi klokken en time fram den siste søndagen i mars.»
Tidligere trodde man at folk tilpasset seg denne overgangen raskt, men undersøkelser viser at det tar opptil en uke for mange før de er optimalt tilpasset. Søvnforskere råder til innføring av permanent vintertid. Jeg er enig, selv om jeg aldri har hatt spesielle utfordringer med å tilpasse meg dette opp i gjennom. Jeg har faktisk aldri opplevd å bomme på tidspunkter/avtaler den søndagen endringa skjer heller. I dag er det enda lettere, for mobiltelefonen korrigerer heldigvis tida sjøl. Og jeg har ei klokke på veggen som også gjør det. Det er bare armbåndsuret og klokka på ovnen som må stilles….
EU-kommisjonen foreslo å oppheve sommertidsdirektivet fra og med 1. april 2019. Slik vart det ikke: «Slutte å stille klokka? EU-kommisjonen stemte “ja” i 2019 til å kutte ut sommertid fra 2021, og å stille klokka for siste gang 28. mars 2021, men dette, som så mye annet, skjedde ikke på grunn av korona. Det finnes foreløpig ingen nye, konkrete planer eller tidspunkt for en løsning.»
Korriger meg hvis jeg tar feil. Men har du hørt noe mer om dropping av sommertid?
Oktober er på hell. De fleste oransjefargede bladene har falt på bakken. Vakre der også, særlig i solskinnet. Her om dagen kjøpte jeg en blomsterbukett sammen med Datter. Den skulle gis bort på boklanseringen vi deltok på. Valget falt på den skjønnheten du ser på bildet. Foreviget den før vi leverte den fra oss.
🌸
Da jeg kom til kassa i blomsterbutikken så jeg budskapet som var trykt på omslagsplasten. «Kr.25,- av totalprisen går til Rosa Sløyfe-aksjonen». Veldig greit, og ikke en krone for mye, tenkte jeg.
Håper at veldig mange kjøpte sånne buketter den dagen. Og er den ikke vakker?
Både oransje, lilla og rosa.
🌸
Jeg kom også på at jeg ikke har gitt Rosa Sløyfe noe oppmerksomhet på bloggen i år. Ikke for sent ennå, for har ennå ikke gått inn i november.
Jeg vil hermed bidra med et gammelt innlegg som heter Den rosa sløyfa og jeg, og som ble publisert i oktober 2018:
Noen saker har en egen dag i året, som refleksens dag, som jeg skrev om forleden. Se HER. Andre saker er så heldige å ha en hel måned. Brystkreftsaken har hele oktober med Rosa sløyfe.
Ikke akkurat rosablogger
Jeg har tidligere nevnt at jeg ikke er rosablogger, men oransjeblogger (se HER), men akkurat i denne saken er jeg rosa.
Jeg leser i Wikipedia: “En rosa sløyfe er et internasjonalt symbol som brukes i forbindelse med en aksjon for å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon, øke kunnskapen om brystkreft, samt å samle inn midler til brystkreftforskning. I Norge står Kreftforeningen og Brystkreftforeningen sammen om aksjonen i oktober hvert år.” Det har sin opprinnelse i USA.
Oktober er på hell, og jeg hadde tenkt å skrive litt om dette før måneden var over. Det satt bare litt langt inne. Men jeg rakk det!
Jeg kjøpte sløyfe og var passelig engasjert/orientert om dette tidligere også, men da min mor fikk brystkreft på 90-tallet og døde noen få år etterpå…. og det samme skjedde med min tante, ble jeg litt mer på vakt for min egen del og ikke minst mer interessert i å støtte saken.
Jeg gikk etter dette årlig til mammografi og var alltid lettet hver gang det var over og alt var ok. Var ikke alltid like flink til å kontrollere meg selv hver måned (en merkelig aversjon).
Det gikk bra år etter år, inntil i 2015.
Da var brevet i februar med svar annerledes: De måtte ta nye bilder og ny sjekk. Redsel og angst, selv om det nødvendigvis ikke hadde trengt å være noe feil. Men, det var dessverre det.
Da fulgte en tid som ikke var helt god, men jeg kom meg gjennom den ved å tenke positivt (prøvde) og skrev dagboksnotater i en mengde og fart som jeg aldri før hadde gjort (!) (terapi for meg, det).
Jeg pratet også åpent med familie, venner og kolleger om det….. Det kan hende at jeg tar mot til meg og deler følelsene jeg hadde i denne perioden i et blogginnlegg eller to. Vi får se…..
Jeg var heldig. Operasjon ble det, men jeg slapp både stråling og cellegift. Og jeg har bestemt meg for ikke å tenke negativt og ikke være redd for at det skal komme tilbake.
Det som skjer, det skjer….
Jeg har det fint i dag.
Tar bare noen tabletter som skal minske faren for eventuelt tilbakefall, for å si det enkelt. I tillegg får jeg hvert halvår en infusjon av et preparat som forhindrer benskjørhet. Tablettene kan nemlig gi benskjørhet. Dette skal jeg holde på med i 5 år; det vil si etter planen ferdig våren 2020.
Alle de tankene jeg hadde rundt dette har gjort at jeg ser mer positivt på situasjoner generelt, samt nyter de små gleder.
🌸
Dette vart altså skrevet i oktober 2018.Jeg sluttet som planlagt med tablettene våren 2020. Det var vel omtrent da koronapandemien starta og jeg flytta til Oslo. Hadde litt bivirkninger som slapphet og trøtthet av både tabletter og Zometa-infusjonene en stund etterpå, men det er over nå.
Og den buketten var så vakker at jeg må sette inn enda et bilde av den👇🌸🙋🏼♀️
Og til slutt et gammelt innlegg fra 2018 hvor jeg viser dagboknotatene mine fra tida før og etter operasjon: Jeg blar i dagboka mi.
Blogger SOLLIV fant gull her om dagen. Det å finne gull.
Det inspirerte meg til å vise gullet som jeg fant.
Og ikke bare gull.
Men rett og slett gull og grønne skoger.
Eller gull i grønne skoger.
Etter som man ser det.
For meg er opplevelsen og synet GULL Toppen av Hundesletta på Ekeberg. Utsikt mot byen nedi der. Og Holmenkollåsen og Nordmarka bakenfor. Og det fantastisk vakre fargespillet i trærne.
Og bakken.
Videre inn i skogen.
Retter opp ryggen.
Kneiser med nakken
Og ser opp
Vakkert gull mot høstklar, blå himmel
Bare vakkert
Og ut på veien
Ikke dårligere der
Jeg bare elsker de høstfargene
Jeg er høst
Både i mentalitet, alder og fargepalett
Garantert
