Vet ikke om jeg har tolket det rett…. men tar sjansen og kjører på. Frodith gir meg nemlig en liten utfordring. Den mest sære solnedgangen jeg har tatt bilde av? Eller….det var vel egentlig «sære ting i solnedgang»? Solnedganger er aldri sære, så det må bli det jeg har tatt bilde av i denne solnedgangen. Frodith har mange fine eksempler. Jeg vet neimen ikke om jeg har det….. men jeg må lete etter «det særeste» jeg har tatt bilde av i solnedgang. Hva er altså det særeste solnedgangbildet jeg har? Vet ikke. Fant ikke noe som var spesielt sært. Du må velge for meg faktisk. Setter derfor inn flere bilder, sjøl om oppgaven var å finne mitt særeste solnedgangbilde. Altså bare ETT😉 Men ærlig talt må jeg si at ingen av disse er spesielt sære. Bare helt vanlige og null snev av særhet. 1. Spesiell sky i solnedgang. 2. Perlemorskyer i solnedgang. 3. Barney i solnedgang. 4. Solnedgang på Gotland. 5. Brygge i solnedgang på Gotland. 6. Og til slutt solnedgang i Roma, bak monumentet El Vittoriano.
Ja, ja,Utifriluft- Margrethe. Nå fikk du meg til å jobbe. Denne helgeutfordringen vart litt utfordrende for meg, og det skal den sikkert være. Andre ganger er det enklere. Men moro er det uansett. Denne gangen er ufordringen som følger fra bloggeren Utifriluft: Båt i solnedgang Jeg måtte rett og slett gå gjennom hele fotoarkivet mitt for å finne et bilde som passet til temaet. Lyktes ikke helt, vil jeg si, men nesten, sånn halvveis. Altså ikke helt fornøyd, men håper det blir godkjent av oppdragsgiver på grunn av iherdig innsats😅 Hvis du ser nøye etter på det øverste bildet fra Vannsjø i Telemark tatt sommeren 2014, kan du skimte småbåter i bakgrunnen. Rett under her er Kielferja eller danskebåten på vei ut Oslofjorden, om ikke i solnedgang, så i hvert fall i lav sol. Helgeutfordring Skyggelek Noe som kan fly? Levende men ikke tobeint
Det er på Instagram jeg fant det. Denne gule lappen med visdomsordet som du ser på bildet. Det er Per Fugeli som har uttalt dette. Og det er videreformidlet av Instagram-kontoen som heter «Kaffesitatet». Jeg valgte å følge kontoen, for her kan det komme mange visdomsord, tenkte jeg. Så får vi sjå. Alltid kjekt å få repetert slikt, sjøl om jeg har hørt og lest noe lignende før. Og skal ikke sjå bort i fra at det dukker opp noe helt nytt også.
Det er helg igjen og bloggkollega Margrethe har gitt oss en utfordring. Utifrilufts helgeutfordring: Noe som kan fly Hva med noe forholdsvis nærliggende for meg? Jeg viser deg noe som faktisk KAN fly, men som ikke flyr akkurat her. Det er «Red Nose» jeg skulle sitte på med hjem til Gardermoen den siste dagen i februar. Og det viste seg å kunne fly…heldigvis. Jeg kom trygt hjem til Oslo lufthavn Gardermoen. Og uten at det har noe med denne saken å gjøre, kom jeg meg helt hjem med både flytog og trikk. Og det vart mer reising den kvelden, for jeg tok bilen min til Sørkedalen for å hente Barney som var på kennel der. Vart mange forskjellige transportmidler den dagen, men altså bare ett som KAN FLY. Fri som fuglen? Lenge siden du har sett Barney? Da var det over, men først Cestius.
Se, jeg flyr! Er jeg en Roma-måke? Ser det ikke slik ut da? Jeg svever over hustakene og beundrer livet under meg og framover. Tenk for en deilig følelse å kunne spre ut vingene og flakse og seile av gårde. Jeg sto nok dessverre godt planta på takterrassen på hotellet vårt i Monti i Roma da dette skakke bildet vart tatt. Ser litt av nabobyggets takterrasse og Romas bebyggelse framover. Og hvis jeg var en fugl, hadde jeg vel her enten flydd i lav høyde over takene eller kanskje sittet på toppen av taket her.
Og her kikker jeg ned i bakgården på hotellet. Fortsatt oppå taket, som en fugl.
Og her da. Fugleperspektiv av den herlige bakgården, avskjermet fra den travle byen ellers, med både terrasse i 2. etasje og hage i 3.etasje. Du ser hagen under her også, og jeg kommer tilbake med flere bilder fra hagen….når jeg har landet….som fugl🤪
Det blir litt slik nå om dagen. Leve på gamle minner. Ikke veldig gamle minner. Men likevel hendelser som er forbi. Skal vel ikke leve i fortida? Leve i nuet er best. Men av og til synes jeg at det er greit å se tilbake. I hvert fall litte grann. Det er det jeg driver med om dagene nå. Samtidig som jeg følger litt med på ski-VM, gjør de vanlige tinga i huset og sjølsagt går turer med Barney-gutten. Setter stor pris på å være sammen med ham igjen etter 1 ukes fravær. Det er vel stort sett slik? At det er greit med litt avveksling fra det normale for at jeg setter enda mer pris på det hverdagslige livet mitt. Hvis du har vært innom bloggen min de siste dagene, har du jo sett at jeg virkelig mimrer. Skriver om opplevelsene mine i Roma. Fint for meg sjøl for virkelig å «oppleve på nytt», samt håper at noen kan få litt tips om denne fine byen. Så i morra kommer det mer, om du liker det eller ikke😅 Neste stopp Roma På vei mot målet Både kirkekunst og noe leskende
Dette blir en ren kopi av et innlegg jeg publiserte på samme dato for 2 år sida, den 23.februar 2023. Se her:
«Det er mange gode bloggere.
Jeg tar meg tid til å lese andres blogger inne på Blogg.no. Det er som regel overskrifter og bilder som fenger min interesse. Men stikker også innom mine vante bloggkollegaer uavhengig av tema.
Har altså en fast gjeng som jeg besøker hver dag. Legger noen ganger igjen kommentarer og andre ganger leser jeg bare. Tar litt tid å kommentere, så ikke alltid jeg gjør det.
Må sette av tid til å lage egne innlegg også, så varierer hvor mange jeg besøker fra dag til dag. Etter at jeg starta å blogge igjen i desember, har jeg nok kanskje rukket å kikke innom nesten alle som synes på forsida av Blogg.no. For å sjekke ut hver enkelt.
Men må innrømme at for noen av dem ble det bare med den ene gangen. Enten er jeg ikke interessert i det de skriver om, eller så fenger ikke skrivemåten.
En som absolutt ikke er i den kategorien, er Mamma på hjul
Veldig god til å skrive. Og ikke minst en klok dame med fine og gode tanker. Kan lære mye av henne. Og jeg gjør det. Innlegget hennes som jeg linker til over her, er et godt eksempel.
Klikk deg inn og sjå sjøl🙋🏼♀️ Du er kanskje en av de som besøker henne her hver dag? Så bra. Denne anbefalingen er derfor ment for deg som ikke har oppdaget henne. Hun er alltid blant de øverste på topplista av Blogg.no, og det har hun fortjent.»
Det drar seg til enda mer. Fælt å mase så mye om en liten tur til Roma, men så er jeg en enkel blogger som må ha noe å skrive om. Dessuten er det et faktum at jeg ikke er ute og flyr så mye som før, hverken på den ene eller andre måten. Bortsett fra at jeg «flyr» litt mer på by’n etter at jeg flytta til Oslo, da. Men det er ikke «å fly» på ordentlig. Jeg skal til Roma igjen Pakke, pakke,pakke, pakke…. Onsdagsmiddagen vart staselig Og hva med ikke å få tid, som det står i overskrifta? Jeg må jo sjølsagt prioritere andre ting enn blogging med iPaden på fanget i timesvis når jeg besøker Italias hovedstad. Men det kan forhåpentligvis bli voldsomt med fine opplevelser og bilder som jo er perfekt for blogging. Skal ikke sjå bort i fra at jeg kan komme skikkelig på etterskudd. Det blir nok få «live»-oppdateringer er jeg redd. Men det får bli som det blir. Og skulle jeg ikke blogge en dag eller to, vet du hvorfor. Da skjer det mye bra….forhåpentligvis.
Hvit, men ikke snø….sa Margrethe-Utifriluft Dette er hennes helgeutfordring til oss bloggere. Jeg sa at jeg ville delta, men resultatet vart ikke veldig originalt. Greit nok kanskje, for det er både hvitt og absolutt ikke snø. Så da er vel oppgaven utført håper jeg. Jeg velger noe nærliggende, som faktisk står rett foran meg på bordet her jeg sitter og skriver. Det er den hvite azalean som jeg kjøpte til jul og som heldigvis fortsatt lever og blomstrer. Og takk for det. Dessuten fant jeg et bilde av hvite blomster som per i dag, i snøriket, er noe fjernt å tenke på. Nemlig hvitveisen. Så her får du et bilde av et hvitveisteppe i trollskogen vår. En koselig påminnelse om at dette kommer i år også…..
Spiller du noe, spurte jeg i overskrifta. Å spille noe kan være så mangt, si. Spille et instrument er det mange som gjør. Ikke jeg. Spilte blokkfløyte på barneskolen for 100 år sida, men det var tvangsbetont. Så kan man «spille ingen rolle». Det er jo kjedelig og trist. Spiller du kanskje teater? Ikke jeg. Aldri gjort. Ikke hatt lyst heller. Hva annet kan man spille? Dataspill og slikt. Enten på PC, smarttelefon eller andre egnete enheter. Jeg spiller Candy Crush. Liker å si at jeg gjør det av og til, for er ikke fullstendig hekta. Kan gjøre det når jeg ser på TV-programmer som ikke krever full konsentrasjon. Og kan gjøre det når jeg sitter på et venteværelse for eksempel. Men er likevel en «trofast» tilhenger, for oppdaget et blogginnlegg fra februar 2019 hvor jeg skrev om dette. Og da har jeg i hvert fall drevet på i mange år. Litt pauser har det nå vært opp gjennom, for å rettferdiggjøre meg sjøl angående spillegalskap. Her har du innlegget fra 2019:
«Ja, vet du hva dette er? En to-etasjers buss. Javel. Hvor? Faktisk der det er vanlig med to-etasjers busser. I London. Dette bildet ble tatt på en tur dit i desember 2014.
Ikke helt som de vanlige, kjente bussene der. Hele bussen er dekorert med reklame for spillet Candy Crush Soda. Vet du hva det er? Jeg spiller det av og til i perioder, på iPhonen min, når jeg har tid. Jeg kan gjøre det samtidig som jeg ser delvis på tv, sitter på et eller annet venteværelse, og ellers når jeg vil koble av fra andre ting.
Jeg kan skrive under på at det er avhengighetsskapende. I perioder har det blitt for mye. Men nå er jeg på et normalt nivå, og det kan gå flere dager og uker uten at jeg spiller. Blogginga er blitt en stor konkurrent til den rare sysselen.
Som du skjønner, så ble jeg ganske overveldet da jeg så denne gedigne reklamen for spillet “mitt” da jeg var der borte. Da bussen kom brått på meg, ble bildet deretter…..utydelig.
