Det er så vakkert.
Sommerblomstene på et felt inne på fellesområdet vårt.
En nabo kjøpte et par poser med frø i vår og sådde, i håp om at noe skulle spire og gro.
Og DET skjedde.
Nå er det et fantastisk blomsterflor bortpå der av mange forskjellige blomster, både høye og lave.
Og de kommer nok til å glede oss videre utover sommeren og høsten helt til frosten kommer.
Da er det slutt.
Men det er lenge til.
Med et så vellykket resultat blir det nok spandert på et par frøposer neste vår også, tenker jeg.
Enkel og rimelig glede for mange.
Om denne…..
Den fortjener fire bilder fra forskjellige vinkler.
Har vokst seg forholdsvis stor og fin.
Det er tomatplanta som jeg fikk av Nabo K tidligere i år det dreier seg om.
Da var den liten og nett.
Hun hadde avlet den fram sjøl ved å så frø fra tomat.
Flere planter hadde hun, og jeg fikk en av dem.
Tenkte da at denne måtte jeg passe godt på.
Hadde den inne på kjøkkenbenken den første tida så den ikke skulle ta skade av de litt kjølige mainettene.
Så kom jeg i skade for å brekke en av grenene da jeg bandt den opp.
Krise.
Men den tok seg opp igjen, og nå ser det bra ut.
Tror faktisk det er antydning til blomsterknopper på et par av grenene også.
Dette blir spennende.
Håper jeg klarer å holde liv i den.
Vil jo vise naboen min at jeg har fått det til også.
Hennes plante er forresten mye større allerede.
Men min som står på terrassebordet strekker seg oppover og kan nå sees over blomstene i balkongkassene.
Kanskje det blir tomatplukking på meg i år….
Kveldstur og morgentur i Dala
Det siste innlegget fra turen til byen Brumunddal kommer nå. Vi var heldige med været. Nydelig hele lørdagen og egentlig også morgen og formiddag på søndag. Vi ankom Dala sånn omtrent i 2-3-tida på lørdagen, overnattet og dro sørover igjen mot Oslo i 13-tida på søndag.
Jeg har rapportert fra ettdøgnsturen i flere innlegg, som du kan lese her:
Første etappe
Andre etappe
Lørdagen i Brumunddal
Barney må ha turene sine uansett hvor vi befinner oss, og det er ekstra stas både for ham og meg å vandre på nye steder.
De to øverste bildene viser to av bygningene på gamle Buttekvern gård, som i dag kalles Buttekverntunet, og de ble knipsa klokka 10 på kvelden. Fortsatt nydelig solskinn, da dette faktisk var den lengste dagen i år. Sommersolverv og 21.juni.
Etter en god natts søvn hos kjentfolk i Brumunddal, som for Barney fant sted på sofaen i stua, og for meg på IKEA-seng på stuegulvet, var det tid for morgentur.
De fire bildene satt sammen under her viser noen detaljer som jeg fant verdige for fotografering. Det var små hageparseller, eller hva det nå kalles, på andre sida av veien for en boligblokk.
Der hadde noen beboere ordnet i stand små sitteplasser med blomster og grill og slikt. Ganske idérikt, og egentlig ganske unorsk, følte jeg.
Etter denne spaserturen i en del av Brumunddal, spiste vi frokost på balkongen. Og ikke lenge etterpå takket Barney og jeg for oss, entret Leafen og dura hjemover mot Oslo.
Litt nostalgisk var ferden, for passerte så klart mange steder hvor jeg har bodd og ikke minst har mange minner fra. Flere avkjøringer fra E6 inn mot Hamar hvor jeg nå bare peste forbi. Når jeg tenker meg om har jeg bodd på steder hvor 4 forskjellige avkjøringer har vært aktuelle, i forskjellige tidsepoker.
Og til deg som leser dette og er fra gammeldistriktet mitt, og lurer på hvorfor jeg ikke stakk innom, kan jeg bare si at det er kort vei mellom Hamar og Oslo, så kommer nok og besøker deg en vakker dag også.
Nå har jeg fått «lært» Leafen veien nordover igjen😅, så en dagstur er helt innafor. Trenger ikke å overnatte når en besøker Hamar, vettu.
Dessuten går det tog hver time….så dette gjelder besøk andre veien også😉
Beklager, men dette blir ekkelt….😣
Ikke bare min skyld at dette skjer igjen.
Jeg har fått en utfordring fra bloggerkollega Margrethe.
Helgeutfordring EKKELT fra Utifriluft
Og som du skjønner er temaet EKKELT.
♦️
Det mest nærliggende for meg akkurat nå er den EKLE flåtten som sugde seg fast på låret mitt for ei uke sida.
Ville skåne deg for ekkelheten, og satte derfor bildet av ulumskheten nederst, slik at det ikke blir opphøyet som toppbilde på bloggen min. Og her er innlegget jeg skrev den gang.
Om flåtthelvete og etterpåklokskap
♦️
Og det øverste bildet?
Disse krypa presenterte jeg i et enda tidligere innlegg:
Skinnet kan bedra
Det er de såkalte liljebillene som angriper nettopp liljer i hagen min.
De går på keiserkronene, og har holdt på ei god stund nå.
De liker heldigvis ikke andre planter har det vist seg, så de har fått holde på for seg sjøl og meske seg med liljeblader.
Men egentlig burde jeg ha kverka dem en etter en så fort jeg fikk øye på dem, men orket ikke.
Da måtte jeg i hvert fall ha funnet fram hagehanskene mine.
EKKELT.
De elsker dem🥰
Du ser dem best på ett av bildene i den nederste collagen. Humlene som kjemper om plassen inni valmueblomsten.
Jeg kommer til å legge ut en film på Instagram også.
Da kan du virkelig se at de kjemper om plassen.
Eller kanskje bare rett og slett surrer og koser seg.
De er helt ellevilt begeistret for de nyutsprungne valmuene.
De er også ekstra vakre i år, for stauden har utvida seg stort siden i fjor, og teller mange flere knopper og allerede utsprungne blomster enn før….
Og jeg bare elsker den fargen…..
Orientvalmue (Planteportalen)
Snart kommer de
Måtte det bare vare
Pause før NOK en motbakke….
Vi følte at vi både trengte og fortjente hvile og inntak av næring. Og nei hvor ekstra godt det smaker med enkel brødskive, lunkent vann og kaffe (heldigvis varm på grunn av termos), på en slik tur i naturen.
Vi tenkte å gå litt lenger før pausa, men da vi rett ovafor rasteplassen så bakken som steg opp mot himmelen, tok vi det lure valget å kjøre på med hvile og næring før oppstigningen. Da var jeg så sliten at jeg rett og slett følte sneven av hvordan 71gradernord-deltakere har det hele tida.
Klokka var blitt bortimot ett, og jeg registrerte at pulsklokka viste mange færre kilometer gått enn tida skulle tilsi, så da vurderte vi endring av opprinnelig planlagt rute faktisk.
Heldigvis flere muligheter. Vi var tross alt ikke i ødemarka, sjøl om det føltes slik ganske ofte.
Opprinnelig skulle vi altså gå fra Fagerstrand til Fjellstrand, som var oppgitt til å være 10 km.
Langt nok, men hadde en optimistisk formening om at vi burde klare det. Og hadde hele dagen til disposisjon. Så hvorfor ikke….Men på grunn av alle hindringene i form av diverse ulendt terreng, tok det mye lenger tid enn forventet å «sluke» et par kilometer.
Her er forresten de forrige innleggene fra turen:
Sent ute…..vært på tur…
Vannveien videre
Ikke bare- bare, den kyststien
Kom vi dit vi skulle?
Og hva vi bestemt oss for?
Det kommer i neste innlegg.
Men først et bilde av en gullregnbusk i skogen. Var nok opprinnelig fra en hage. Men det var generelt veldig frodig der vi gikk. Det var også alle revebjelle-blomstene vi observerte et tydelig tegn på. Jeg viste dem fram i et tidligere innlegg.
Bilder kan lyve……
Jeg tar bilder av både rare og vanlige situasjoner.
Burde tatt enda flere bilder, for kjekt å ha til diverse blogginnlegg.
I går fikk jeg et innfall om fotografering rett før vi gikk inn etter en av turene våre.
Vi har to stikkelsbærbusker. Barney elsker bærene når de er modne, og får lov av meg til å spise av og til. Og han plukker dem helt sjøl. Med munnen så klart.
Langt unna modne bær på denne tida av året. Men bærene er der, som kart. Blir større for hver dag, og det både lukter og ser puddelen.
Men de er SURE.
Han spiser likevel. Blir nok likevel litt skuffet for hvert tygg.
«Detta var i sureste laget».
Men han spiser nesten på trass, for husker nok hvor gode de var i fjor. Men bare vent, du kjære Barney, for om ikke lenge kan du nyte søte og gode stikkelsbær igjen.
Og da skal jammen jeg spise litt også.
De fire bildene viser deler av prosessen med puddelens bærplukking og spising. Og bildet nederst til høyre ser i skumleste laget ut. Han viser tanngarden og ser skikkelig bøs ut.
Men han tygger altså bare en sur stikkelsbærkart.
Så bilder kan absolutt lyve….
Film av Barney som spiser stikkelsbær (2023)
Så stikker’n seg fram igjen (2024)
Om snarveier, smale og brede stier……
Bildet ble tatt i går. Vi var på vei hjem fra den totimers lange turen vår bortom diverse stolper og skulpturer i nærområdet. En veldig fin tur i solskinnet. Det er veldig mange ferdselsveier av alle lengder og bredder i skogen vår. Mange som benytter seg av skogen tydeligvis, og noen vil gjerne lage sine egne, nye veier. Gjerne snarveier.
Det gjør jo mulighetene mye større for lille Barney til å kunne ferdes lettere mellom trelegger og kratt. Noe som han gjør akkurat her. En liten, søt og smal sti mellom sankthansblomster i fullt flor og brennesle og alskens skogsvekster som jeg ikke vet navnet på.
Jeg er så freidig å kalle det skogen VÅR, for noen ganger føler jeg at den er vår egen, for det er til tider ikke hverken mennesker eller dyr å se på deler av turene våre. Bare fuglene som viser sin tilstedeværelse med ivrig kvitring og nydelig sang. Svarttrosten er den flinkeste. Magisk musikk.
På bildet er Barney i godt driv foran meg, og vi er nesten hjemme igjen. Husker ikke helt, men tror ganske sikkert at han har en skatt i kjeften, i form av en stor pinne. Den skal stolt bæres hjem og overleveres til meg i bytte mot en godbit. Har begynt å samle ved igjen til vinter’n…….😉
Puddelen og jeg havna på kunstutstilling
Skeptisk skattejeger? Den fangsten tar kaka
Ikke opplevd noe ennå?
Hva synes du det ligner på?
En nabo med god observasjonsevne og kanskje rimelig godt utrustet med fantasi, gjorde meg litt nysgjerrig med sin uttalelse, da Barney og jeg møtte henne inni skogen på morgenturen vår i dag.
–Har du sett den buska bortved nabo T som ligner på noe spesielt?Nei, det hadde jeg ikke lagt merke til. Jeg vil ikke avsløre ennå hva hun syntes det lignet på, for du kan også få lov til å gjette. Eller kanskje du kommer opp ed helt noe annet…..
Puddelen og jeg tok i hvert fall turen bortom buska på veien hjem for å kikke. Du ser den nå bildene. Kunne nok ha valgt en litt bedre vinkel for å få fram hennes tanke om hva dette forestiller.
Ser du hva hun mente?
Barney bryr seg ikke, ser det ut som. Han er mer opptatt av «snacksen» han har i kjeften. Bært den med seg på hele turen hjemmefra, og skal inn igjen å knaske på det. Et tørka griseøre faktisk…..
Vet du hva hun sa?
–Jeg kaller den Barney.
Etter at hun hadde sagt det, så jeg det sjøl.
Ikke en Barney på alle fire som labber pent bortover stien.
Først må jeg si at puddelen min oppfører seg som en sirkushund noen ganger og står på bakbena med frambena i lufta. Særlig når han ser mennesker han vil hilse på. Bare blitt slik, og jeg har ikke vært flink nok til å avvenne ham med det.
Men den buska ligner altså på en puddel som nettopp har den posisjonen. Hvis vi setter godviljen til😅og helst ser busken på avstand, som på det øverste bildet, og kanskje fra en bedre vinkel.
Med litt stussing av grenene kan det kanskje ligne mer, hvis det er noe poeng i det😂
Et mye lurere valg 👍
Her om dagen, eller det vil spesifikt si torsdag som også var Kristi Himmelfartsdag, steg Barney og jeg inn i bilen for å ta en 15-minutters tur sørøstover. Det var egentlig to mål for turen. Spasertur i andre omgivelser enn den vanlige skogen vår, samt se etter flere sommerblomster på hagesenteret der bortre. Som du kan lese i innlegget rett under her, endra planene seg…
Enten for tidlig eller for sent
Etter et par runder på den stappfulle parkeringsplassen til Plantasjen, ga jeg opp DET prosjektet. Hvorfor ikke heller ta en tur en vanlig hverdag?
Men prosjekt tur vart gjennomført, og i tillegg kom et nytt prosjekt. Stolpejakt. Da vart det en vellykket tur likevel, og vi dro hjem, men uten planter. Helt greit. Hadde tross alt plantet en del blomster allerede.
Dagen etter, på fredag, som var en helt vanlig hverdag, men dog såkalt inneklemt, tok vi turen tilbake til området vi besøkte dagen før.
Ville gjenta opplegget med blomsterhandel, hvis det ikke var for folksomt der, samt lufting av Barney og meg kombinert med jakten på flere stolper.
Det var veldig mye lurere enn helligdagshandling av planter. FOR en endring det var på parkeringsplassen. Skygge til bilen fant jeg også, så Barney kunne trygt ligge der inne med vinduene på gløtt mens jeg fråtset i blomster inne på Plantasjen.
Det vart en del med hjem. Først plassert på terrassebordet, og senere på dagen og i går, plantet ut i krukker ved inngangen og ellers. Synes det vart fint, jeg…
Nå er det skikkelig sommer, og i dag 1.juni starter jo offisielt også den første sommermåneden.
Ikke helt som det skal være ennå
Vil du se hagen min nå?(2023)