Naturens gang både her og der. Ting skal vanligvis skje i riktig rekkefølge. Du krabber før du lærer å gå for eksempel. Slik er det bare. Ute i naturen i botanikkens verden kan det vel sies å være omtrent det samme.
Den første blomsten vi ser om våren er som regel hestehoven. Den liker å vinne kappløpet om å være den første blomsten for sesongen. Så kommer blåveis, og deretter hvitveis. Det er i hvert fall slik jeg har opplevd det opp gjennom livet.
Slik vart det ikke hos meg i år. Nå har det seg nok sikkert slik at det ikke er hestehoven sin skyld, for den har nok garantert dukket opp både her og der til riktig tid. Det har jeg sett i mange innlegg her i bloggverdenen. Men JEG har ikke sett den ennå, og har vært lei meg for det. Hadde til og med et trøsteinnlegg her om dagen om en annen blomst; snøklokka.
Gitt opp jakten?
Men nå kommer jeg til poenget om å hoppe over et ledd.
I går fant jeg hvitveisen. Hipp hurra. En nabo som tipsa meg.
Da er det ikke så farlig med hestehovjakten lenger, men så klart at det vil bli stas når og hvis jeg ser den, for da får jeg et synlig bevis på at den ikke er utrydda i nærområdet mitt.

Det var den jakten på hestehoven, da. Jeg er snart den eneste som ikke har sett den i år? Er den utrydda i skogen min? Jeg fikk litt trøst på morrasturen med Barney i dag. Se på bildet. Denne sto rett foran oss ved stien vi gikk på.
En hageblomst som har blitt vill?
Jeg viste bildet mitt til CHATroboten og den kom med dette:

Og så spurte jeg videre om den var vill eller tam😅 Neida, jeg spurte om det er en hageplante eller en vill plante. Da kom dette:

Ja vel. Det var slik jeg trodde faktisk. Da fikk jeg det bekreftet. Men altså nå i skogen og ikke i hagen. Da vart det ikke hestehoven som jeg fikk se som første blomst i år. Det var snøklokka. Men jeg gir ikke opp jakten på den gule. Men når jeg først ser den, vil det ikke bli en sensasjon i vår bloggverden i hvert fall. For den har det allerede vært mange bilder av her inne.
Endelig skjedde det 
Var jeg på feil sted?

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg skulle snart kjøpe meg uteblomster som tåler litt kulde. Det vil si stemorsblomster eller for eksempel påskelilje. Skulle i hvert fall ordne det i god tid før påske. Er ei stund til det, men har vært så fint vær for tida at vårfølelsen er der, sånn skikkelig. Da var det spesielt artig at jeg fikk en krukke med slike blomster i gave her om dagen.
Det hadde seg slik at en av naboene mine hadde bestilt seg en taxi som ikke kom tidsnok for den avtalen hun hadde. Jeg satt tilfeldigvis på terrassen min, for det var så fint solskinn. Jeg så henne og oppfattet at noe var galt. Hva skjer? Nei, drosjen kom ikke. «Jeg kjører deg», sa jeg. Var ikke lange biten hun skulle, så dette var greit. Raska med meg Barney og bilnøklene og raste opp til carporten for å hente Leafen. Og vi kjørte, og hun rakk avtalen så vidt. Perfekt. En helt uproblematisk gest fra min side, for dette tok ikke lang tid. Og veldig hyggelig å kunne være til nytte. Stoppet ikke med det, vettu, for da hun returnerte, ringte hun på døra og forærte meg disse blomstene. Snakk om å få stor gave for liten innsats. Tusen takk. «Jeg som skal takke», sa sjølsagt hun. Jaja, men da vart det en vinn-vinn, da…. Veldig hyggelige naboer jeg har her. Og ikke bare en. Mange🥰
Valentinesgave fra naboen
Tøffeste dama i nabolaget
Nabotreff igjen

Hvit, men ikke snø….sa Margrethe-Utifriluft
Dette er hennes helgeutfordring til oss bloggere.
Jeg sa at jeg ville delta, men resultatet vart ikke veldig originalt. Greit nok kanskje, for det er både hvitt og absolutt ikke snø.
Så da er vel oppgaven utført håper jeg.
Jeg velger noe nærliggende, som faktisk står rett foran meg på bordet her jeg sitter og skriver.
Det er den hvite azalean som jeg kjøpte til jul og som heldigvis fortsatt lever og blomstrer.
Og takk for det.
Dessuten fant jeg et bilde av hvite blomster som per i dag, i snøriket, er noe fjernt å tenke på.
Nemlig hvitveisen.
Så her får du et bilde av et hvitveisteppe i trollskogen vår.
En koselig påminnelse om at dette kommer i år også…..

Helgeutfordring
Helgefristelse sett ovenfra

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg trenger ikke hjelp og støtte akkurat nå, heldigvis. Men for en lykke å ha folk rundt seg som trår støttende til når en virkelig trenger det. Både fysisk og mentalt. En støttende kommentar enten muntlig øye til øye eller skriftlig…..for eksempel. Alt hjelper for at vi skal stå oppreist og komme oss videre.
En som virkelig trengte hjelp her i dag tidlig var Amaryllisen min ved kjøkkenvinduet. Den er så snill og vidunderlig at den blomstrer for andre gang, men selvsagt på den andre stilken sin. De fire første blomstene som kom på den første stilken, var skikkelig i rute til jul, og gledet meg, mine gjester og forhåpentligvis de som passerte utenfor.
♦️
Nå står den like fin igjen med fire fullt utsprungne blomster på en gang. Tunge blomster. Den lente seg mot vinduet. Fikk støtte der. Har lært at hvis jeg snur på potta, vil stilken rette seg opp igjen mot lyset, og gjorde som jeg har gjort mange ganger….rett før Barney og jeg gikk ut på morgenturen.
Da vi kom inn hadde den bikka over. Blomstene ble for tunge for stilken, og den møtte meg bukkende da jeg entret kjøkkenet. Stilken bøyd og blomstene helt nede på bordet. Nei og nei. Men var ikke knekt. Snudde potta igjen og lot blomstene få lene seg på vinduet nok en gang. Da ble den fornøyd. Hadde den knekt, kunne jeg jo ha forvandla den til en avskåren blomst i en vase. Men slapp det, enn så lenge. Lot seg tydeligvis ikke knekke SÅ lett……
Tror kanskje den ble glad for støtten den fikk……

Amaryllisen er i rute
Om graving, amaryllis og svart skjerm

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Er det nå det skal skje? Den vokser og den vokser. Hvis den hadde vært sterk nok og tøff nok, hadde den kanskje vokst seg gjennom stuetaket mitt. Men det klarer den heldigvis ikke. Bladene er for myke. Den har fått en del oppmerksomhet her på bloggen tidligere også. Både da den fire ganger før ga liv til avleggere som fortsatt lever i beste velgående, samt de årene den har fått være juletre.
♦️
De to første grenene som vart kutta av, havna som gaver til Yngste og Eldste barnebarn for tre-fire år siden, og lever i beste velgående der i huset. I fjor eller forfjor kutta jeg av ytterligere to grener som prøvde å dominere sofaen min. De har også klart seg fint i sine egne potter, og står foreløpig plassert på gulvet ved siden av mora.
♦️
Men nå, for femte gang, må jeg ta fram saga og kutte av ei stor gren. Det er den du ser opp mot taket. Er vel egentlig to, men får ta den ene først. Putte den i veldig fuktig jord i ei potte og satse på at det blir røtter. Hvis jeg vil forsikre meg om det, røttene altså, kan jeg heller sette den i bare vann først, for å se at røttene vokser ut. Etterpå putter jeg planta i fuktig jord. Blir rene gartneriet her til slutt hvis jeg ikke gir bort eller selger noen av alle disse «barna».

Hjelp til julepalmepynting
Vet ikke min arme råd

Fortsatt i full blomst.
Må bare passe på at den får passe med vanntilførsel, så går det bra.
Har gått bra enn så lenge sånn bortimot tjuende dag jul.
Pleier å mestre denne typen hver jul, hvis jeg bare som sagt passer på at jorda ikke tørker ut.
For da er det gjort.
Kaster blader og blomster ganske fort.
Spesiell sånn den azalean.
Gikk galt i adventstida.
Ikke med denne.
Hadde kjøpt inn en lignende en i slutten av november, og var litt uoppmerksom.
Stakkars plante.
Prøvde å redde den, men til ingen nytte.
Derfor vart denne nyinnkjøpte (i midten av desember) passet bedre på.
Og nå kan jeg glede meg over dens livslyst her jeg sitter i sofakroken på lørdagsmorraen, rett før jeg skal ut på tur med Barney, og etterpå hente Yngste barnebarn.
Skal være sammen med henne noen timer i dag….
De nyeste.

Der er den i gang igjen, Amaryllisen. Den gjorde jobben sin til jul og i romjula. Pyntet opp i kjøkkenvinduet med 4 flotte, røde blomsterklokker. Nydelig var den. De har visnet nå og vart klippet bort en etter en. Stilken kuttet jeg ned også.
Så kom det en ny stilk ved siden av som vokste og vokste. I toppen var det en blomsterknopp innpakket i grønt. Vannet fortsatt jorda forsiktig med lite vann sånn dann og vann, men stilken vart kjempehøy. Kan hende den fikk for mye vann. Var egentlig spent på om blomsten ville sprette ut. Men i går skjedde underet. Rødfargen kom til syne inni det grønne skallet. Så nå blir det spennende framover. Må nok muligens støtte opp den lange stilken, så passer litt på. Dessuten gir jeg litt mer vann når blomsten(e) spretter ut, men ikke for mye. For da vil løken råtne.
Mette Josteinsdatter hadde også et blogginnlegg om amaryllisen sin i går.
I desember skrev jeg: Amaryllisen er i rute

Ja, det må vel kalles mor og barn. Eller den lille er jo faktisk en klonet versjon av den andre. Den store er eldst og liksom mora. Det er den tidligere omtalte julekaktusen min som har eksistert mye lenger enn meg, jeg mener. Jeg arvet den etter min mor, og hun igjen fikk den av SIN mor, altså min mormor.
♦️
Så hadde det seg slik at en dag i høst kom jeg ved et uhell borti krakken den sto på og planta velta. Det resulterte i at ei stor gren falt av. Den ville jeg ikke bare kaste, så tenkte det var verdt et forsøk å sette den i vann og satse på at det vokste ut røtter. Og det skjedde.
Der det er liv er det håp
Har skrevet om den tidligere også.
Absolutt gammel og god
Her er den igjen, dagens stjerne
Avleggeren ble altså ei plante med røtter, og jeg passet godt på den. Fikk mye vann til å begynne med, sjøl om kaktuser selvsagt skal ha vann bare av og til, men ville at røttene skulle sette seg bra, men ikke drukne. Så det ble en balansegang og et risikoprosjekt, for ante jo ikke åssen det så ut nedi jorda.
♦️
Det var i oktober dette altså starta, og nå er det blitt begynnelsen av januar, og den lever fortsatt. Bank i bordet. Har faktisk fått mange nye blader også.
Nå står den, som du ser på bildet, i sin egne hvite potte trygt oppå skjenken, med sitt opphav ved siden av.
Måtte det gå bra framover også, både med mor og barn. Tvi, tvi….

Kjøpte den for ei stund sida på Plantasjen.
Den røde amaryllisen.
Med fire store knopper øverst i toppen på en lang stengel.
Og nok en stengel lurer nedi jorda ved siden av.
Kanskje det blir blomster på den også….
hvis jeg er heldig.
Og kanskje alle de fire blomstene holder seg slik til julekvelden?
Uansett er det fint å ha dem i kjøkkenvinduet nå i adventstida.
Vakker plante, den amaryllisen.
Hippeastrum heter den også.
I fjor hadde jeg også en slik fin amaryllis.

Senere eller tidligere?
De nyeste
Fakta og råd om amaryllis fra Plantasjen

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers