Dagens bilde den 4.dagen.
Både blomsten og jeg holder ut.
Denne krysantemumbuketten fikk jeg 19.november.
Og den står like fin.
Jeg vet fra før at nettopp denne arten holder seg godt som snittblomst. Og den gir derfor god valuta for penga.
Og attpåtil fikk jeg den helt gratis som bursdagsbukett.
Og da er det ekstra stas. Jeg har eksperimentert med fotoredigering igjen.
Foretatt en dobbelteksponering.
Snødekt skogbunn med krysantemum over.
Og dette er innlegg i serien «dagens bilde». Krysantemum. Starte med dagens bilde kanskje?
Du vakre krysantemum i blå drakt
Uvant….men fint
Dobbel glede
Speilbilde
Gir illusjon om flere skjønnheter
Jeg hadde bursdag
Fikk bukett og flaske med sprudlende dråper
Yngste barnebarn valgte buketten
Hun elsket fargen
Den ville passe for mommo
Og det gjorde den
Frisker opp i mitt grønne og brune interiør
Utradisjonelt og nydelig
Takk for kreativiteten og gavmildheten
Og jeg tok flere bilder av skjønnheten
Og lekte meg med redigering
Så det vart tre ulike buketter
Det var den snøen som falt sånn plutselig for ei stund sida. Den la seg, og jeg trodde den skulle bli liggende til våren. Kunne jo ha skjedd. For det kom mye. Men heldigvis vart den gradvis borte. Og piggskoa kunne heldigvis også settes i skapet igjen…midlertidig. Håper bare at det glatte føret ikke kommer tilbake på ei stund. Best slik.
Jeg aksepterer vinter og snø. Er ikke negativ til det, men er nå bedre med barmark og isfrie gater og stier. Så tar vi vinteren litt senere. Det er helt greit. Ikke jeg som bestemmer uansett…..
♦️
Snøen var varsla den gangen for ei drøy uke sida. Men likevel….hadde ikke fått raka vekk løvet på plenen, høstblomstene sto fortsatt i posene sine på terrassebordet og naboens og mine sommerblomster var dekka av et vakkert lag med den første snøen. Vart vel omtrent som den berømmelige julekvelden som kom brått på kjerringa, tenker jeg….
Så ut som det skulle bli liggende. Men burde jo ha visst bedre. Er jo slik nesten hvert år. Blir borte, for mildværet kommer. I hvert fall her jeg bor nå. Og slik vart det denne gangen også. Så vart det fortsettelse av høstarbeidet i hagen. Slapp ikke unna. Løvet vart raka vekk fra plenen og de nye plantene vart plassert i balkongkasser og krukker, etter at døde sommerblomster var fjerna.
♦️
Men det har ikke vært mer enn cirka en kuldegrad her, så noen av sommerblomstene er fortsatt i live, og de blomstrer. Georginene tåler ikke mye, så de har gått dukken, men de hvite margerittene mine lever og blomstrer. Og måtte de fortsette med det ei stund til….. Så kom den…og gikk Da slapp jeg å gjøre DET
Oktober er på hell. De fleste oransjefargede bladene har falt på bakken. Vakre der også, særlig i solskinnet. Her om dagen kjøpte jeg en blomsterbukett sammen med Datter. Den skulle gis bort på boklanseringen vi deltok på. Valget falt på den skjønnheten du ser på bildet. Foreviget den før vi leverte den fra oss.
🌸
Da jeg kom til kassa i blomsterbutikken så jeg budskapet som var trykt på omslagsplasten. «Kr.25,- av totalprisen går til Rosa Sløyfe-aksjonen». Veldig greit, og ikke en krone for mye, tenkte jeg.
Håper at veldig mange kjøpte sånne buketter den dagen. Og er den ikke vakker?
Både oransje, lilla og rosa.
🌸
Jeg kom også på at jeg ikke har gitt Rosa Sløyfe noe oppmerksomhet på bloggen i år. Ikke for sent ennå, for har ennå ikke gått inn i november.
Jeg vil hermed bidra med et gammelt innlegg som heter Den rosa sløyfa og jeg, og som ble publisert i oktober 2018:
Noen saker har en egen dag i året, som refleksens dag, som jeg skrev om forleden. Se HER. Andre saker er så heldige å ha en hel måned. Brystkreftsaken har hele oktober med Rosa sløyfe.
Ikke akkurat rosablogger
Jeg har tidligere nevnt at jeg ikke er rosablogger, men oransjeblogger (se HER), men akkurat i denne saken er jeg rosa.
Jeg leser i Wikipedia: “En rosa sløyfe er et internasjonalt symbol som brukes i forbindelse med en aksjon for å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon, øke kunnskapen om brystkreft, samt å samle inn midler til brystkreftforskning. I Norge står Kreftforeningen og Brystkreftforeningen sammen om aksjonen i oktober hvert år.” Det har sin opprinnelse i USA.
Oktober er på hell, og jeg hadde tenkt å skrive litt om dette før måneden var over. Det satt bare litt langt inne. Men jeg rakk det!
Jeg kjøpte sløyfe og var passelig engasjert/orientert om dette tidligere også, men da min mor fikk brystkreft på 90-tallet og døde noen få år etterpå…. og det samme skjedde med min tante, ble jeg litt mer på vakt for min egen del og ikke minst mer interessert i å støtte saken.
Jeg gikk etter dette årlig til mammografi og var alltid lettet hver gang det var over og alt var ok. Var ikke alltid like flink til å kontrollere meg selv hver måned (en merkelig aversjon).
Det gikk bra år etter år, inntil i 2015.
Da var brevet i februar med svar annerledes: De måtte ta nye bilder og ny sjekk. Redsel og angst, selv om det nødvendigvis ikke hadde trengt å være noe feil. Men, det var dessverre det.
Da fulgte en tid som ikke var helt god, men jeg kom meg gjennom den ved å tenke positivt (prøvde) og skrev dagboksnotater i en mengde og fart som jeg aldri før hadde gjort (!) (terapi for meg, det).
Jeg pratet også åpent med familie, venner og kolleger om det….. Det kan hende at jeg tar mot til meg og deler følelsene jeg hadde i denne perioden i et blogginnlegg eller to. Vi får se…..
Jeg var heldig. Operasjon ble det, men jeg slapp både stråling og cellegift. Og jeg har bestemt meg for ikke å tenke negativt og ikke være redd for at det skal komme tilbake.
Det som skjer, det skjer….
Jeg har det fint i dag.
Tar bare noen tabletter som skal minske faren for eventuelt tilbakefall, for å si det enkelt. I tillegg får jeg hvert halvår en infusjon av et preparat som forhindrer benskjørhet. Tablettene kan nemlig gi benskjørhet. Dette skal jeg holde på med i 5 år; det vil si etter planen ferdig våren 2020.
Alle de tankene jeg hadde rundt dette har gjort at jeg ser mer positivt på situasjoner generelt, samt nyter de små gleder.
🌸
Dette vart altså skrevet i oktober 2018.Jeg sluttet som planlagt med tablettene våren 2020. Det var vel omtrent da koronapandemien starta og jeg flytta til Oslo. Hadde litt bivirkninger som slapphet og trøtthet av både tabletter og Zometa-infusjonene en stund etterpå, men det er over nå.
Og den buketten var så vakker at jeg må sette inn enda et bilde av den👇🌸🙋🏼♀️
Og til slutt et gammelt innlegg fra 2018 hvor jeg viser dagboknotatene mine fra tida før og etter operasjon: Jeg blar i dagboka mi.
Stakkars georginer. Det er ikke greit å være dem for tida. I går var det minus 0,5 grader da jeg sto opp. Kan nok ha vært en grad eller to kaldere i løpet av natta. Gadd ikke å sjekke på Max/Min-termometeret. Har et annet «måleinstrument» for om det er kulde- eller varmegrader ute. Georginene mine. Har bare to i år. Og de er gule. Vart slik i år. Velger ofte gule blomster.
♦️
Den ene står i et bed ved inngangen og den andre i ei potte i samme område. Du ser dem på bildene. Hvorfor jeg bruker dem som instrument på kuldemåling? De tåler ikke kulde. Jeg ser at noen georginer hos naboene har «tatt kvelden» allerede, så har kanskje vært litt lunere der mine er så heldige å befinne seg.
Georginer er følsomme for frost og klarer ikke å overvintre i bedene. De må i stedet graves opp og oppbevares på et frostfritt sted. Den første frosten pleier å komme i oktober i mesteparten av landet. Da har georginene gjort sitt for sesongen (Nelsongarden)
♦️ Jeg tar ikke jobben med å oppbevare knollene til neste vår. Har ingen plass å ha dem for tida heller. Kjellerboden er midlertidig borte på grunn av oversvømmelsen som var. Kjøper heller nye planter til neste år. Hvis du ser nøye på det nederste bildet, kan du observere at noen av toppbladene har kjent på kulda allerede. Spennende å sjå hvor lenge resten holder stand. De er jo fortsatt så vakre, så det er trist at de plutselig dør. Mange knopper er det også, så livsvilje er det absolutt. Derfor ekstra trist å vite at de snart er borte.
♦️
Jeg har skriverier om sommerblomster i høsten fra tidligere også. Her er ett fra 2018 hvor jeg tydeligvis syntes det var stas at sommerblomsten fortsatt holdt stand i september. Det skal sies at den planta benfant seg på Hamar. Er som regel litt lavere temperatur der enn her i Oslo, så kan jo være en grunn til at jeg syntes det var stort.
Ja, du kan lure. Jeg burde ha skrevet et dikt med alle B-ene, men tror det blir for komplisert for meg akkurat nå. Er ikke i akkurat det hjørnet i dag…..Kanskje en annen gang.
Jeg velger heller å filosofere rundt de 8 B-ene som er i livet mitt nå. Merkelig hva man kan finne på, men blogg er blogg, og litt tøysete og åpen må jeg tillate meg å være.
Bare la innfallene falle ned på tastaturet og virvle ut i eteren via dette fantastiske og litt skumle internettet.
Barn
Jeg har to fantastisk fine barn som jeg er veldig stolt av. De må bare representere den første B.
Barnebarn Og så er det de 2 skjønne barnebarna som jeg er så heldig å være mommo til.
Barney Gromgutten Barney kommer også høyt opp. Lille krøllebøllen min som er min “samboer”. Han er jo også familiens fotomodell, har du sikkert skjønt, hvis du har sett tidligere innlegg. Han er lykkelig (?) uvitende om min eksponering av ham på bloggen.
Barn og barnebarn og andre tobeinte får ikke samme mulighet. Der går grensen…..
Bolig
Et hus å bo i må man ha. Og det er jeg så heldig å eie. En leilighet i Oslo på fjerde året nå. Flytta hit fra Hamar våren 2020, hvor jeg også eide en leilighet.
Blogg
Så er det så klart blogginga mi. Det startet jeg med for moro skyld i september 2018, som et prøveprosjekt. Visste ikke om jeg kom til å fortsette. Men det har jeg gjort. Bortsett fra ei lang pause på bortimot to og et halvt år.
Bil
Det er mange som klarer seg uten bil, og jeg kunne sikkert også ha gjort det, men det er nå kjekt å ha, da. I hvert fall når man har vendt seg til det. Jeg bor sentralt, så kunne lett ha klart meg med en annen B, bussen. Jeg prøvde faktisk ut det noen måneder i begynnelsen av 2018 da jeg var uten bil. Det var på grunn av at den gamle ble vraket i kollisjon og at det var lang leveringstid på den nye (Leafen).
Balkong Dette var vel ikke spesielt kreativt? Nei, men jammen er det godt å sette seg utpå der når det faller seg slik. Og det passer meg ganske ofte. Jeg er da pensjonist, skal vite. Og jeg er veldig glad for å kunne sitte der. Egentlig heter det forresten terrasse, for er på bakkeplan.
Blomster Viktig B dette også. Blomster både inne og ute er koselig og viktig. Her representert ved en solsikke. Og jammen tror jeg at det sitter noen andre B-er på blomsten. Tre bier. Eller nei…..er visst humler……
Jeg elsker blomster
Hvem gjør ikke det?
Har favorittfarger
Og det er ikke lilla
Men se hvor vakkert her!
To varianter i lilla
Plantet i mengder i stort bed
For høsten
Ikke hos meg
Jeg planter ikke for høsten ennå Venter til sommerblomstene er døde Men da kan det fort bli utsolgt i butikken For røsslyng og Erica Men tar sjansen
Ikke hjerte til å fjerne de gule og hvite ennå Sjå på dom da! Venter til frosten tar dem Da skal de få fri Og da skal jeg sjekke om det er igjen høstplanter I butikken
Men enn så lenge…….
Eiketre i skogen vår
Er flere der
Men ikke mange
Flere lenger sør
Derfor det heter Ekeberg?
Må Google
I hvert fall 3 umodne nøtter her
I fokus foran Barney og barnebarn
Tre nøtter i klase
Etter hvert modne
Tre nøtter til Askepott?
Og se hva jeg fant:
Stedet (Ekeberg) er nevnt i middelalderen under navnet Eikaberg, som rett og slett er sammensatt av «eik» og «berg».
På eksakt denne dato for 4 år sida, hadde jeg et innlegg som jeg nå «reposter»
På godt norsk blir det vel noe slikt som å publisere et innlegg som har blitt offentliggjort tidligere. Og det altså på datoen 22.august 2019. Lettvint måte å blogge på, men er nå fullt lovlig vil jeg tro. Og at jeg til og med innrømmer det, rettferdiggjør vel handlingen noe mer?
Her kommer det i hvert fall, og det handler om blomster👇👇👇
♦️ Det er så mange vakre vekster i naturen. Alle farger, former og størrelser. Jeg har alltid vært glad i blomster. Både ute i naturen og i hagen og inne i stua.
Skogsfiol
Engsoleie eller smørblomst
Herbarium
Du vet sikkert hva et herbarium er?
Wikipedia sier:
Herbarium er en samling planter som er blitt presset, tørket og merket med sine latinske navn. Slike samlinger med planter er veldig viktig for å studere floraen og hvordan den fungerer på forskjellige steder på jorden. De fleste land har store hebarier i botaniske museer.
Jeg hadde også et herbarium. Jeg har det fortsatt. Ligger i en kasse i kjellerboden.
Ble laget i 4.klasse på barneskolen, så vidt jeg husker.
Eller var det et annet alderstrinn?
Hvordan foregikk det?
Jeg husker at jeg syntes det var en morsom oppgave. Var nok interessert i blomster allerede da. For jeg minnes også at det var mange som syntes det var et ork.
Nå skulle jeg hatt det foran meg for å kunne beskrive hvordan det var. Og ikke minst dokumentere med et bilde. Men det blir for slitsomt å lete etter det.
Det var en papp-perm med knyting. Vet ikke om du klarer å se det for deg. Det var ikke en hullperm. Inni permen, eller folderen, kunne det legges A4-ark oppå hverandre.
På disse papirarkene limte jeg en planteart og skrev navnet på den. Mener det var sånn. Hvis dato og funnsted ble påført, var det jo veldig bra. Og ikke minst det latinske navnet.
Men før jeg kom så langt, måtte jeg ut i naturen å plukke blomster.
Og du kan tenke deg en midtsommerdag hvor du har tilgang på blomster i grøftekanter og enger. Det er veldig mange sorter!
Jeg lærte av søskenbarnet mitt
Alt ble ikke plukket på en gang.
Jeg husker spesielt en gang jeg var på besøk hos søskenbarnet mitt og vi gikk på blomsterplukking. Hun var et par år eldre enn meg og mye mer erfaren enn meg så klart. Jeg lærte mye av henne.
Fangsten ble lagt i press, en og en, for å bli flate. Og ikke minst skulle de tørkes.
Så egentlig var det fort gjort å samle 20-40 slag. Nå husker jeg ikke hvor mange vi måtte ha.
Hvis du er bortimot like gammel som meg og har vært med på noe sånt:
Husker du hvor mange vi måtte ha?
Det var sikkert likt på alle skoler.
Hvilke slag kunne det være i denne permen?
Jeg kan prøve å rekonstruere. Da blir det moro å finne igjen herbariet om en stund og sjekke opp mot dette blogginnlegget 😉
Jeg vil tippe at i hvert fall disse var med:
Hvitveis om våren
Blåveis
Hestehov
Hvitveis
Løvetann
Ballblomst (bekkeblom)
Smørblomst (engsoleie)
Rødkløver
Hvitkløver
Prestekrage
Bjørk
Skogsfiol
Forglemmegei
Sankthansblomst (Jonsokblom)
Kattefot
Blåklokke
Hundekjeks
Ryllik
Se der, ja. Her ble det allerede 17 stykker i full fart. Alle disse er lette å finne.
Så klart at det da var overkommelig med 40 for ei lita jente med interesse for blomster.
Jeg vet ganske sikkert at jeg hadde alle disse. Men jeg kommer ikke på hva de andre er. Tror at jeg må lete etter herbariet allikevel. Nysgjerrigheten tar overhånd 😉
Ble plantelære senere også
Mange år senere, da jeg begynte å studere til å bli reseptarfarmasøyt, ble det plantelære igjen. Ett av fagene heter farmakognosi.
Det er læren om naturstoffer og naturprodukter som brukes som legemidler, eller som brukes ved framstilling av legemidler.
En artikkel om dette kan du lese her: Farmakognosi, Store norske leksikon.
Det var litt mer avansert enn herbariet i fjerde klasse.
Men jeg vil si at å samle 40 blomsterslag, og så presse dem, var enda morsommere.
Konklusjon
Hvordan jeg fikk bruk for denne lærdommen fra de forskjellige alderstrinna, kan jeg komme tilbake til. Jeg har tenkt å skrive et innlegg om giftige og nyttige planter også.
Det kan være lurt å vite litt om hva vi omgir oss med.
Det er ikke alt som finnes i naturen som er like uskyldig.
Jeg har forresten et tidligere innlegg som jeg fikk assosiasjon til nå. Barney som spiser svartsurbær.
Den er heldigvis spiselig.
