Det kom i år også.
Like trofast hver 12.måned.
Teppet i skogen «vår».
Hvitveisteppet.
Mange tepper.
Her ser du bare et par av dem.
Det er vår i skogen.
♦️
Hverdagene er best.
Hverdagsmorgenene.
Ikke så mange folk.
Som i helgene.
Folk som tar turen opp fra Oslogryta.
For å nyte stillheten i skogen og på sletta.
Blir ikke stille da, vettu….
Men er så klart hyggelig.
For de koser seg.
♦️
En onsdagsmorgen er annerledes.
Barney og jeg alene i skogen….nesten.
Noen hunder med eiere er det der sånn histen og pisten.
Men ellers bare nydelig fuglesang….
Og hvitveisen.
God vår!
Det er da så koselig å få ros for noe en har gjort.
At folk setter pris på ting.
Ikke det at jeg skal ha ros for alt jeg gjør.
Og ikke har jeg alltid fått det.
Men jammen er det stas en gang i blant.
Det er mye man ikke trenger ros for.
Det er en del selvfølgeligheter jeg skal utføre uten å måtte «kreve» applaus. Ros og takknemlighet.
Jeg føler at det er lettere å utføre en tjeneste for noen når det vises takknemlighet.
At det ikke blir en selvfølge at jeg utfører en jobb eller tjeneste. Da er det lettere å gjøre det igjen….
Her om dagen stelte jeg noen blomster….
da jeg først var der…
og passet barn.
Dattera er alltid flink med positive tilbakemeldinger.
Denne gangen vart det en variant.
Jeg fikk en hyggelig hilsen via Snapchat.
Absolutt ikke forventet for denne lille tjenesten.
Men veldig koselig.
Og en hyggelig, hverdagslig gest. Og slik så Snapchathilsenen ut👇👇👇
Joda, hun er mora til de to små barna….Barna kan du se på det nederste bildet. Det gjelder gullranken som jeg fikk av Nabo K da hun ikke lenger hadde plass til den i leiligheta. Den har vokst masse siden da, og burde egentlig ha fått henge høyt for å vise sin prakt….med de lange greinene. Men slik vart det ikke. Får sjå om jeg finner en annen løsning.
🌿
Enn så lenge virker det som om den trives godt på kanten av bordet, med godt lys og alle de lange greinene kveila opp, og fletta inni hverandre. Så ville Datter ha avlegger av denne. Og det var lett å ordne. Bare å kutte av litt av grena og sette i et glass med vann. Ordna 2 stykker, jeg. 🌿 Så sto de der på kjøkkenet, da, og jeg kunne følge med på røttene som vokste fram inni vannet i glasset. Da de var store nok, puttet jeg dem i hver sin potte med jord og sørget for å vanne godt. Da kunne jeg ikke følge med lenger på røttene, så da måtte det bare stå til.
🌿
Etter et par dager overleverte jeg de små, nye barna til Datter, så nå er det hun som har tatt over ansvaret for dem. Jeg har mora å passe på fortsatt, men hu er så grei atte…..krever ikke mer enn litt vann og litt gjødsel av og til. Koselig plante.
Der skjedde det.
Endelig.
På morgenturen med Barney i går.
Den første hvitveisen.
Har sett blader noen dager.
Men nå altså knopper.
Flere knopper.
Og etter hvert vil det dekke hele skogbunnen her oppe.
Like fantastisk og vakkert hvert år.
Det første minnet fra skogen her var nettopp dette synet.
Hvitveisteppe.
Jeg flytta hit 22.april 2020.
Så hvitveisen er nok i rute i år også.
Herlig.
♦️
I tillegg har jeg endelig sett hestehoven.
For noen dager siden.
Altfor sent.
Sikkert vært der.
Jeg har bare ikke sett godt nok etter.
Først et par enslige i skogen.
Så et helt «teppe» nede ved trikkeholdeplassen.
Se bildene under her.
Det kom mer snø her om dagen….
Det var jo egentlig bart….
Blåveisen hos naboen trodde det var vår….
Og det trodde jeg også….
Men dengang ei, si….
Kaldt vart det også….
Så stakkaren frøs vel litt….
Der den sto mellom steinene….
Påskeliljene mine hang også med hodet….
Men har kommet seg igjen nå….
Så håper blåveisen kvikner til også….
Er nok ganske tøff….
For har sikkert opplevd lignende «lure-vårer»…. Blåtur på ordentlig.
Takk for herlig helgeutfordring fra Utifriluft-Margrethe.
Ikke den verste utfordringen jeg kunne ha fått.
Ta bilder av noe gult, sa hun.
Gult er kult, sa hun også.
Og det er jeg enig i.
Jeg har og har hatt mye gult i livet mitt.
Så det er lett å finne gule bilder.
For andre er sikkert det også enklere akkurat nå.
Påsken er gul og den er her nå.
Eller snart.
Og de gule tinga våre dukker opp fra kasser, skuffer og skap.
Jeg hadde et «gult» innlegg i går også. Har påskepyntinga tatt helt av?
Der var det en del gule ting.
Nå må jeg presentere mer gult.
Og her er noe av det jeg har foreviget.
Både i fortid og nåtid.
Søndag uten planer.
Deilig det også.
Men så er det så artig med overraskelser.
Litt uforutsigbarhet.
Uten at det blir FOR heftig, da.
Starta vanlig.
Tur med puddelen.
Nesten hjemme traff jeg Nabo K.
Skulle hatt en utskrift.
Og jeg har printer.
Grei jobb.
Under printinga kom vi på noe.
Tid for gule blomster kanskje?
Ikke påske ennå, men ikke lenge før….
Hva med en tur på Plantasjen?
Jeg har bil, så den var grei.
🍀
Raus nabo.
Å få rekesmørbrød og kaffe på kaféen der….
som takk for at jeg og Leafen tok turen….
Det var rimelig raust.
Jeg skulle jo også kjøpe gule blomster.
Veldig hyggelig vart det.
🍀
Det var så mye folk der.
Flere som hadde lyst på blomster denne søndagen.
Og derfor fullt på kaféen også.
Men ordna seg bra.
Vi fikk sitte ved et 4-mannsbord….
hvor det var 2 ledige plasser.
🍀
Og så trivelig det vart.
Ikke bare et høflig hei og takk for plassen.
Neida, vi prata hele måltidet med de 2 fremmede.
Så lurt å være åpen.
Så fint å snakke med nye mennesker.
Og så spennende mennesker!
Han var kunstner.
Veldig interessant å prate med begge.
For en dag det ble.
Denne dagen som egentlig ikke hadde planer….
Og ennå var ikke dagen over….
🍀 Fornyelse og nytt liv. Litt for tidlig kanskje?
Jeg fikk et helgeoppdrag. Av Margrethe. Bloggeren Utifriluft. «Fargeklatt i vinteren» Sa at jeg skulle prøve. I går var det så fint vær at Barney og jeg gikk på en lengre tur enn vanlig. Jeg lette faktisk etter fargeklatter. Ikke mye å sjå. Men der kom jeg plutselig over nypebusken. I snøhaugen. Fikk snø oppi støvlettene. Så måtte ofre litt innsats. Men oppdrag vart utført. Godkjenner du det, Margrethe? Jeg mener nå at røde, skrukkete nyper er litt fargeklatter. I det ellers så hvite og grå vinterlandskapet.
Her er gårsdagens innlegg: Litt i tvil…men la det gå.
Er muligens håp, ja.
Vil vise seg utover kvelden.
Og i morra vet jeg det garantert.
Et nytt liv holdt på å dø.
Min skyld.
En nyinnkjøpt plante. Aphelandra.
I dag tidlig hang alle bladene.
Mye verre enn på bildet.
Skrekk og gru.
Akutt førstehjelp med tilføring av vann.
På bildet har det gått 4 timer siden livreddinga.
Kommet seg noe, men ikke som den var.
Håper det ordner seg i løpet av kvelden og natta.
Bagatell?
Ja, i forhold til veldig mye annet.
Men et liv dette også.
Så tvitvi.
Og så vart det et «Dagens bilde»med litt tekst i dag også. Gårsdagens bilde.
Og noe helt annet: Konsert i Operaen.
Jeg er i gang igjen med «dagens bilde».
I går kom det første i år, på grunn av en pause i januar.
Da deltok jeg heller i de daglige utfordringene til Frodith.
Dette kunne ha vært dagens bilde i noen dager nå.
Og kanskje litt framover.
Men velger det i dag.
Overraskende mye blomstring på den julekaktusen.
Den fikk sitt eget innlegg i desember også.
Da kom den med sin første blomst i rute til jul.
Og den innfridde som julekaktus.
Men nå altså enda flere blomster på planta nå.
Som har gått i arv fra min mormor til min mor og så til meg. Stas å holde liv i den. Mormors kaktus 2018. Fikk tips og inspirasjon av bloggkollega. Denne har skjønt det. Et julesammensurium.
