Jeg skjønner godt at Yngste barnebarn spekulerte på hva puddelvennen hennes drev med inni buskaset ved tennisbanen. Hun var med på dagens første luftetur med Barney, etter å ha overnattet hos oss. Jeg vet egentlig godt hva han driver med i slike buskas. I hvert fall når vi er i nærheten av tennisbanen. Hans elsker å lete etter tennisballer, og merkelig nok lukter han dem på lang avstand. Og det er ikke mangel på dem utafor banene, for det er antageligvis en god del spillere som ikke oppnår det nedslagsfeltet de ønsker med slagene sine.
Derfor altså baller i skog, kratt og på gras i nærheten. Og her altså i buskaset. Og ikke bare var det EN denne gangen. Det var tre som han stolt fant fram til. Men for et dilemma. Hvordan få med seg tre baller i kjeften? Går ikke det vettu. Tungespissen ut……og bedende øyne? Hjelp meg!
Han måtte klare seg sjøl og valgte en av dem etter mye om og men. Bar den stolt med seg hjem, men la den fra seg utafor inngangsdøra. Like greit. For jeg hater å krype på alle fire for å lete fram baller som triller under sofaen. Dessuten får han ikke lov til å tygge på dem, noe han heldigvis ikke gjør, for belegget utenpå kan visstnok skade tennene. Men før vi kom så langt, altså hjem, vart det litt lek med ballfangsten i graset.
Rett og slett en fortelling med stort sett mest bilder kommer her. Puddelen Barney i møte med sopp i skogen. Mistenker vel at han bryr seg null og niks om den soppen og hva det måtte være. Lukta vel litt på den og fant heldigvis ut at den ikke var spiselig kanskje? Tror at hunder har en bedre utviklet sans for slik enn meg. Håper jeg. Han ser for så vidt veldig interessert ut her, men regner med at det er andre lukter som var mer attraktive akkurat der.
Men når jeg først har tatt disse bildene av soppene på stubben og puddelen Barney kan det kanskje være greit å finne ut hva dette er slags vekst?
ChatGPT sa dette da den fikk bilde: «Soppen du har funnet på stubben ligner veldig på svovelkjuke (Laetiporus sulphureus), ofte kalt “chicken of the woods” på engelsk. Kjennetegn:
Store, hylleformede fruktlegemer som danner klumper.
Fargen er ofte gul-oransje når den er ung, men blir blekere/lysere etter hvert (som på bildet ditt).
Konsistensen kan være myk og saftig når den er fersk, senere hard og sprø.«
Javel, da lærte jeg noe nytt i dag også. Det er ganske mye av denne soppen akkurat i det området i skogen vår, så har nok vært fuktig nok for soppvekst i det siste.
«Står du her og soler deg?», var kommentaren fra en nabo jeg traff oppi her da jeg var ute for å lufte puddelen, eller at han lufta meg kanskje. Eller hverandre. Vi har godt av denne morgenturen før frokost begge to, og vi bare må. I hvert fall han. Jeg hadde nok sittet godt planta i sofagropa mi hvis jeg ikke hadde hatt Barney, tenker jeg. I hvert fall til litt utpå dagen.
Ingen tur er lik, og spennende er det. Vær og føre varierer og turer foregår i både regn, hagl, snøvær, sol og ellers alt av vær du kan tenke deg gjennom et år. Nå var det akkurat blitt september med sol og fortsatt grønne trær, busker og gras. Det hadde regnet om natta, og det er perfekt synes jeg. Liker at regnet holder seg til natterstid og at det dermed er opphold de timene vi er oppe og ute.
Noen dager spiser Barney gras. Har ikke spesielt trøbbel med magen tror jeg, så mistenker at han rett og slett synes det er godt eller morsomt. Særlig når grasstråene er våte etter natteregnet.
Så kom den naboen forbi oss, der puddelen gresset (som du ser på bildene) og jeg sto rett opp og ned i solskinnet i den andre enden av båndet hans utpå gangveien. Jeg hadde god tid, så lot Barney holde på.
«Du står her og soler deg, ser jeg…», sa altså naboen. Ikke at det var ubehagelig å stå der i sola å filosofere mens puddelen gresset, men det er nå vanligvis ikke soling jeg bedriver. Men septembersola er hverken farlig eller veldig varm, så det gjorde godt med litt stråler. Men jeg måtte innrømme at det ikke var derfor jeg sto slik til på gangveien.
«Nei, det er nok heller han puddelen som tror han er en sau», sa jeg. «Han spiser gras». Og jeg tilføyde: «Han ser jo kanskje litt ut som en brun sau også da, med krøllene……» Innlegget under her (linken) viser Barney’s møte med virkelige, brune sauer: Slektninger?…. Sa Barney ♦️
Heisann. Her var det dyreliv. Ikke bare oppi lia der jeg bor at det er dyreliv av ymse slag både i skogen og i husdyrparken. Og da tenker jeg ikke på tamme Barney og alle de andre hundene og kattene. Neida, det forekommer også nedi byen og utpå øyene. Jeg var jo på denne tidligere omtalte øyturen her om dagen. Du finner linker til innlegg om turen nederst på sida.
Vi var blant annet på Hovedøya. Det er jo litt skog der også, så ganske naturlig at det er litt dyreliv. Men at vi skulle få se en rev på nært hold rett ved Klosterkroa utpå der, var uventet. Fikk tatt bilder av den som du ser.
En som jobbet på kroa ga den mat, og det var faktisk reker. Antageligvis uvant kost for rever i skogene rundt omkring. Men det var nok godt, for den tok sjansen på å komme ganske nær oss. Vi holdt oss litt unna etter hvert, for den kunne sikkert ha blitt mer engstelig med puddelen i nærheten.
Ikke nok med det. På Aker brygge var det en god, gammeldags hest med kjerre, som antageligvis fraktet turister over Rådhusplassen.
Hei, sier Barney fra under bordet. Han skulle gjerne ha sittet på benken og spist reker sammen med meg, tenker jeg. Men slik er det ikke. Hunder skal holde seg på bakken. Sånn er det bare, og like greit antageligvis for ham. Virker som han aksepterer situasjonen. Blitt vant til at det er slik det fungerer. Det skal sies at han fikk en reke av meg. Liker det, som mye annen god mat. En liten smak av menneskematen er greit, bare det ikke blir for mye. For han har til vanlig pelletsen sin og godbitene. Det har jeg bestemt.
Vi hadde kommet oss ut til Gressholmen i Indre Oslofjord via båt, som jo er eneste mulighet hvis en ikke vil svømme eller ta helikopter. Båt er både billig og greit og lite slitsomt. De åpnet klokka 12 for servering på Gressholmen kro, så vi rakk å gå en tur rundt på øya først. Og VI det var Datter, Barney og jeg. Dro til sjøs liksågodt
Så da vart det koselig og smakfull rekelunsj på en torsdag. Reker er alltid godt, og med en så god og hjemmelaget aioli som vi fikk til, var det et perfekt måltid. Det var godt med plass både ute og inne, for det største innrykket er nok om sommeren når det er sol og varmt i været. Torsdag var det overskyet, men grei temperatur, så vi valgte å sitte ute.
Og så da? Sjølsagt båt hjem igjen også, men vi dro ikke rett hjem. Da vi først var på tur tok vi med oss en annen opplevelse også. Kommer senere med den historien……
Det var så vakkert lys akkurat der og da. Den perfekte lyssetting av de ferske lønnebladene oppetter stammen på det middels gamle lønnetreet. Lysegrønne og vibrerende i den lette brisen på morgenkvisten. Jeg har lovet meg selv å bli mer observant for å kunne fange slikt med kameraet. Når jeg likevel er ute på tur med puddelen skal jeg lete etter motiver. Egentlig en spennende hobby det også. Jeg har lært at de beste bildene kan man få ved soloppgang og solnedgang. Veldig fint lys akkurat da, for fotografering. Her hadde sola stått opp lenge før jeg fikk på meg skoa, men var likevel fortsatt litt lavt på himmelen slik at lyssettingen ble perfekt akkurat på disse bladene. Og ellers var det skygge. Ikke like spennende bilde, det nederste, men Barney trasker videre på stien oppi venstre billedkant…..helt uanfektet av mine forsøk på fotografering.
Vi fikk en liten tomatplante av en snill nabo tidligere i år, som hun hadde avlet fram. Hun har også sin egen. På bildene ser vår plante ganske så fin ut, men skinnet bedrar, si. Må bare innrømme det. A mor er enig. Eller…..det er vel egentlig hun som sier det. Jeg bryr meg egentlig ikke om sånt. Jeg bare setter meg inntil og lukter litt på den. Og hvis det blir tomater eller ikke kan for så vidt være det samme for meg. Jeg liker ikke tomater. Kanskje ganske så normalt for en puddel som meg? Leverpostei er for eksempel mye, mye bedre. Det er EN tomat på planta. Det er visst lite sier a mor. Dessuten klager hu over at det er så mange hull i bladene. Antageligvis noen små insekter eller larver som har forsynt seg. Får sjå åssen det utvikler seg. Uansett er tomatplanta til naboen mye finere; både med hele blader og MANGE grønne og store tomater. Da har hun vel stelt den bedre enn oss, da. Jeg vil forresten ikke være medskyldig her. Jeg gjør nok mye annet rart, men akkurat den tomatplanta er ikke mitt ansvar.
Hva som er en typisk sommer kan nok variere etter hvem jeg spør. Nå er det Utifriluft-Margrethe som spør MEG om hva en typisk sommer er. Da må jeg prøve å svare på det ved hjelp av bilder. Har jo tatt mange bilder i sommer, så bør ikke bli vanskelig. Og da blir det naturlig nok MIN typiske sommer. Hva er typisk sommer?- spurte Utifriluft.
Jeg har rota i bildearkivet og funnet en del sommerbilder både fra i år og tidligere år. De to øverste bildene viser valmuene og gressløkblomstene i hagen min samt «blomsten» Barney som leker seg med kongle på plenen. Sommer er turer med frodig flora langs veier og stier. Sommer er skalldyraften med familien. Og sommer er så klart jordbær på terrassen.
Mye terrasseliv=sommer. Både spising, lesing og blogging der ute. Til og med TV-titting. Og så klart Barney i sommerenga.
Roser i hagen er ikke uvanlig. Det er sensommer og de er fortsatt her. Mange typer roser. Disse på bildet er ikke så «edle» som mange andre. Men på den annen side er de enklere å ha med å gjøre. Lette å stelle. Ordner seg sjøl. Fine og edle stilkroser og klaseroser trenger mye stell og må vernes mot den harde vinteren. I hvert fall i innlandet.
Jeg hadde en gang et rosebed med sånne fine roser. De ble dullet med hele vekstsesongen og jeg måtte forberede dem på vinteren. Likevel dukket de under en kald vinter med lite snø. Har aldri plantet roser etter det. Var på 80-tallet dette.
De rosebuskene jeg viser her, som nå for det meste har gått over til stadiet med nyper, er i den nåværende hagen min. Var her da jeg flyttet inn for over 5 år sida. De heter Rynkerose eller Rosa Rugosa og kalles også Nyperose og Rukkerose. Kjært barn har mange navn.
Men er den så kjær? Er ikke det vettu. Er svartelista. Selges ikke lenger. Det er visstnok lov å beholde de du allerede har i hagen, bare du passer på at de ikke sprer seg. Det gjør de ikke her. Sprer seg altså. Plenen ved siden blir klippet, og dessuten er det litt asfalt på andre sida.
Jeg synes de er veldig fine. Grønne om våren. Så kommer de pene, rosa blomstene. Og nypene som har kommet nå sitter på hele høsten og store deler av vinteren. Vakkert innslag i hagen. Forbudt og svartelista Har du slike rosebusker, eller andre roser?
Aldri lett for en amatørfotograf som meg å få fanga været slik det egentlig er. I går kveld var jeg borte. Passet barnebarn. Vekslende vær kan man si. Det starta med opphold på terrassen i sola. Så tiltok vinden og det var best å gå innandørs og dra døra med seg.
Like greit å være inne også, for hadde ikke noe spesielt opplegg for hverken det ene eller det andre. Barna hadde i tillegg vennebesøk, så Barney og jeg bare var tilstede og observerte. Lagde litt mat og slikt da, den stunda jeg var der.
Så kom været som absolutt ikke var varslet. Det styrtregnet og tordnet, og glade var vi for å være inne. Og ekstra bonus vart det da bilen min vart vaska. Vanligvis står den under tak i carporten hjemme i all slags vær, hvis jeg ikke er ute å kjører. Men nå sto den under åpen himmel uti gata der jeg var. Og DEN himmelen var virkelig åpen, ja. Skikkelig spyling vart det. Supert. Da sparer jeg penger på en vask, som absolutt hadde trengtes faktisk.
Og angående bildene. Som jeg allerede har nevnt, ser du ikke været egentlig. Sola har til og med tittet fram. Men på det nederste bildet ser du faktisk sneven av styrtregnet….. Når man ikke har noe annet å skrive om, må det bli været…..🤪 ♦️ Klikk gjerne her for å lese om og eventuelt KJØPE Neatsvor robotstøvsuger. Jeg har typen X650 Pro selv, og er veldig fornøyd
