Jeg gir meg over. Han RARINGEN min….han krøllebølle Barney har slått rekorden sin, tror jeg. Dette var nemlig fangsten hans i går, på den første skogsturen for dagen. Morrasturen sånn omtrent klokka halv ti. Morra og morra….heller formiddag kanskje. Han elsker å finne skatter, og det har jeg dokumentert tidligere her på bloggen. Det kan være narresmokker, votter, vanter, skjerf, baller i alle størrelser, gjenslengt sjokoladepapir, og mye mye mer. Hadde jeg samla på alt i ei kasse opp gjennom, hadde den vært stor, innholdsrik og litt snål. Men mest går det i pinner, slik som her. Trøste og bære, sier jeg bare….for en type…..den puddelen.
♦️
Eller dette kan vel heller mer korrekt kalles en kjepp, tenker jeg. Stolt er han i hvert fall, og han drar den helt inn i huset. Får lov til det….. Fin opptenningsved, men litt for lang for peisovnen min, så må nok fram med saga. Inntil da oppbevares den på et lurt sted på terrassen, ute av syne for skattejeger’n. Har spart mye penger på Barneys pinnesanking de åra vi har bodd her. Opptenningsved koster nemlig litt på butikken. Er han ikke både fin, RAR og komisk med den kjeppen i kjeften?
♦️ PS! Jeg hadde laget dette innlegget før jeg så Utifriluft-Margrethe sin helgeutfordring om RARINGER, men hadde jo nevnt ordet RAR, så hvorfor ikke la dette være mitt bidrag? Link til hennes blogg finner du nederst.
Der skjedde det.
Endelig.
På morgenturen med Barney i går.
Den første hvitveisen.
Har sett blader noen dager.
Men nå altså knopper.
Flere knopper.
Og etter hvert vil det dekke hele skogbunnen her oppe.
Like fantastisk og vakkert hvert år.
Det første minnet fra skogen her var nettopp dette synet.
Hvitveisteppe.
Jeg flytta hit 22.april 2020.
Så hvitveisen er nok i rute i år også.
Herlig.
♦️
I tillegg har jeg endelig sett hestehoven.
For noen dager siden.
Altfor sent.
Sikkert vært der.
Jeg har bare ikke sett godt nok etter.
Først et par enslige i skogen.
Så et helt «teppe» nede ved trikkeholdeplassen.
Se bildene under her.
Det kom mer snø her om dagen….
Det var jo egentlig bart….
Blåveisen hos naboen trodde det var vår….
Og det trodde jeg også….
Men dengang ei, si….
Kaldt vart det også….
Så stakkaren frøs vel litt….
Der den sto mellom steinene….
Påskeliljene mine hang også med hodet….
Men har kommet seg igjen nå….
Så håper blåveisen kvikner til også….
Er nok ganske tøff….
For har sikkert opplevd lignende «lure-vårer»…. Blåtur på ordentlig.
Takk for herlig helgeutfordring fra Utifriluft-Margrethe.
Ikke den verste utfordringen jeg kunne ha fått.
Ta bilder av noe gult, sa hun.
Gult er kult, sa hun også.
Og det er jeg enig i.
Jeg har og har hatt mye gult i livet mitt.
Så det er lett å finne gule bilder.
For andre er sikkert det også enklere akkurat nå.
Påsken er gul og den er her nå.
Eller snart.
Og de gule tinga våre dukker opp fra kasser, skuffer og skap.
Jeg hadde et «gult» innlegg i går også. Har påskepyntinga tatt helt av?
Der var det en del gule ting.
Nå må jeg presentere mer gult.
Og her er noe av det jeg har foreviget.
Både i fortid og nåtid.
Vårjevndøgn kalles det. Og den dagen er akkurat i dag. Varierer litt fra år til år, men omtrent samme dato. Jeg har skrevet om det før. Faktisk 3 blogginnlegg fant jeg i historikken om dette emnet. Jeg setter inn linker til de opprinnelige blogginnleggene under her.
Et utklipp fra ett av innleggene jeg linker til: Jeg har vært rimelig stolt over å være så nerdete at jeg vet hvorfor påskemorgen kommer når den gjør. Du skjønner kanskje ikke hva jeg mener? Jeg kan forklare litt bedre.
De som ser det fra et kristent synspunkt, vet at Jesus sto opp fra de døde første påskedag. Dette er barnelærdom. Om påstanden er riktig, går jeg ikke inn på her.
Som du vet, så faller ikke den søndagen som kalles første påskedag på samme dato hvert år. Det i seg selv er jo litt rart. Vi feirer oppstandelsen på forskjellige datoer fra år til år.
Den vitenskapelige forklaringen er mer fascinerende. Og den regla har jeg lært meg, og skryter av at jeg kan 😉
Satte det på vent, ja……
Eller kanskje det var satt sluttstrek?
Det var prosjekt «Dagens bilde».
Vart for mye pes og jobb…..
med 2 innlegg om dagen……
Og nytt, ferskt bilde hver dag.
Men NÅ…..
Dette bildet vart tatt i dag tidlig….
på morgenturen med Barney.
Dagsaktuelt.
Kan ikke vente til i morra.
For da blir det vårsol igjen.
Vi MÅTTE ut.
Snødde vannrett i vindkasta.
Ikke lett å ta bilde av snøvær i lufta….
men her syntes det.
Og snøfnugga landa på tint, vått gress og isflekker.
Blir nok borte i morra….
Tidligere: Et talende bilde Helt perfekt, så måtte bli to.
Og 4 timer etter så det slik ut:
Ville nå gjerne være med på den utfordringa, da, men så hadde det seg slik at jeg var litt sløv med lesing av andres blogginnlegg i helga, så missa det helt. Først på mandagen, da absolutt helga var over, oppdaget jeg det. Margrethe i bloggen Utifriluft hadde gitt meg og alle andre bloggere en helgeutfordring, som hun forøvrig har gjort noen helger i det siste. Helgeutfordring Vårtegn fra Utifriluft
Så da blir dette skrevet på en mandag og altså publisert på en onsdag, ganske langt unna den helga som var, og rimelig nær helga som kommer, med kanskje en ny utfordring?
Skal ikke sjå bort i fra det, kjenner jeg Utifriluft rett😀
🍀 Men finnes det noen vårtegn her Barney og jeg ferdes, da?
Ikke så mye, vil jeg si. Jeg har ikke oppdaget noen blomsterspirer ennå, men kan godt være at det finnes. Har bare ikke lett godt nok, tenker jeg.
Men Ekebergsletta som var full av minst en halv meter snø i vinter, og deretter tjukk is, som en isbre, er blitt bar. Det må da være et vårtegn, sjøl om det ratt kan komme mer snø både i mars og april….men enn så lenge ser det ut som på bildet.
🍀
Det skal sies at utafor bildekantene, der det forøvrig er mer skygge i løpet av dagen, ligger fortsatt «isbreen».
Uansett elsket Barney endelig å kunne løpe på sletta igjen. En våryr, hoppende og løpende puddelgutt. Inni skogen er det også fortsatt isflekker her og der, som på det nederste bildet. Nå har det vært litt kaldere igjen om nettene og dagene, slik at det ikke har vært mye smelting. Men du ser «bekkefarene» i isflakene som viser hvordan vannet grov seg ned da det var mildvær og regn for ei stund sida.
Utifriluft-blogger Margrethe viste hestehov på bloggen sin som vårtegn. Bør ikke være lenge før her heller. Men som sagt har jeg kanskje ikke sett godt nok etter…..Gleder meg uansett til å se den…..og alle de andre fine vårtegnene som kommer etter hvert….
Fant ikke på dette sjøl.
Det var Utifriluft-Margrethe som gjorde dét.
Ny helgeutfordring fra henne.
SPEILING.
Speiling i vann er nærliggende.
Det flommer over i skogen og på sletta for tida.
Det dannes nye bekker og sjøer.
Oppå, under og ved siden av isen.
Derfor vart det lett i dag på morrasturen med Barney.
Litt vanskelig likevel, for vind ga dårlig speilflate.
Vart mye krusninger på vannpyttene.
Men fikk det til på et vis.
Jeg vart til et lite trollmonster.
Der jeg står skrevsover vannet.
På det nederste bildet ser du øret på Barney.
Han ville nok være med på moroa.
Men vart ikke speila denne gangen.
Jeg sa at jeg ville være med.
Hun ga meg og andre en helgeutfordring.
Margrethe i bloggen Utifriluft.
Vi skulle finne dråper.
Slettes ikke vanskelig for tida.
Det sildrer og renner over alt.
Jeg vasser i vann og sørpe i skogen.
Eller vann oppå holka .
Vann består jo av dråper.
Men jeg må ha de enkeltvis.
I januar tok jeg bilde av dråper i skogen.
Frodiths lille januarutfordring.
Unnskyld, Margrethe…
Jeg bruker det samme bildet som da🤗
Og nederst er linken til det innlegget som hørte til.
Jeg fikk et helgeoppdrag. Av Margrethe. Bloggeren Utifriluft. «Fargeklatt i vinteren» Sa at jeg skulle prøve. I går var det så fint vær at Barney og jeg gikk på en lengre tur enn vanlig. Jeg lette faktisk etter fargeklatter. Ikke mye å sjå. Men der kom jeg plutselig over nypebusken. I snøhaugen. Fikk snø oppi støvlettene. Så måtte ofre litt innsats. Men oppdrag vart utført. Godkjenner du det, Margrethe? Jeg mener nå at røde, skrukkete nyper er litt fargeklatter. I det ellers så hvite og grå vinterlandskapet.
Her er gårsdagens innlegg: Litt i tvil…men la det gå.
