Det var jakten på hestehoven. Den starta for lenge sida. Og «alle andre» bloggere har funnet den og presentert den i stolte innlegg her i bloggverdenen. Men ikke jeg. Har ikke direkte lett veldig mye for å være ærlig, men det pleier nå å være slik hvert år at den bare spretter opp i veikanter og rundt omkring som den første blomsten om våren. Vanligvis lett å sjå. Men ikke for meg i år. Jeg så både snøklokke og hvitveis før den gule skjønnheten. Men altså nå. Disse bildene jeg viser deg her ble knipset i går kveld i 5-tida. Vi så dem samtidig, Yngste barnebarn og jeg. Skikkelig stas. Endelig. Om å hoppe over et ledd Gitt opp jakten?
Jeg observerte enda mer vår. Fantastisk. På ettermiddagsturen i skogen vår nå nettopp så jeg plutselig dette. Grønne blader på et tre. Hva slags type tre er for meg noe usikkert enn så lenge, men vil nok kunne oppklare det etter hvert når bladene blir større. Bjørk er det i hvert fall ikke. Kanskje selje? Eller hegg? Er nok ikke lenge før jeg kan identifisere den. Hvis været holder seg som nå, kan bladene ha blitt større allerede utpå dagen i morgen, tenker jeg. Uansett er det like fantastisk hver vår. Som om det skulle være første gangen. En ny oppdagelse. En glede. Om å hoppe over et ledd Gitt opp jakten?
Antageligvis alltid morsomt for Barney når han får lov til gå tur i skogen. Vanskelig å vite, for sier ikke noe. Men kroppsspråket viser glede. Vi går der hver dag minst to ganger daglig. Prøver å variere turene med å velge forskjellige ruter. Kanskje mest for min egen del. Vet ikke hvor viktig det er for ham. Interessant uansett, tror jeg. Men noe jeg vet helt sikkert, er at når barnebarn er med på turen, blir det ekstra stas. Slik som her. Barney nesten usynlig mot den brune skogbunnen. Han fotfølger Yngste, så hadde egentlig ikke trengt å gå i bånd. Tre av fire på full fart gjennom skogen Trøste og bære Fra trollskogen vår
Naturens gang både her og der. Ting skal vanligvis skje i riktig rekkefølge. Du krabber før du lærer å gå for eksempel. Slik er det bare. Ute i naturen i botanikkens verden kan det vel sies å være omtrent det samme. Den første blomsten vi ser om våren er som regel hestehoven. Den liker å vinne kappløpet om å være den første blomsten for sesongen. Så kommer blåveis, og deretter hvitveis. Det er i hvert fall slik jeg har opplevd det opp gjennom livet. Slik vart det ikke hos meg i år. Nå har det seg nok sikkert slik at det ikke er hestehoven sin skyld, for den har nok garantert dukket opp både her og der til riktig tid. Det har jeg sett i mange innlegg her i bloggverdenen. Men JEG har ikke sett den ennå, og har vært lei meg for det. Hadde til og med et trøsteinnlegg her om dagen om en annen blomst; snøklokka. Gitt opp jakten? Men nå kommer jeg til poenget om å hoppe over et ledd. I går fant jeg hvitveisen. Hipp hurra. En nabo som tipsa meg. Da er det ikke så farlig med hestehovjakten lenger, men så klart at det vil bli stas når og hvis jeg ser den, for da får jeg et synlig bevis på at den ikke er utrydda i nærområdet mitt.
Det var den jakten på hestehoven, da. Jeg er snart den eneste som ikke har sett den i år? Er den utrydda i skogen min? Jeg fikk litt trøst på morrasturen med Barney i dag. Se på bildet. Denne sto rett foran oss ved stien vi gikk på. En hageblomst som har blitt vill? Jeg viste bildet mitt til CHATroboten og den kom med dette: Og så spurte jeg videre om den var vill eller tam Neida, jeg spurte om det er en hageplante eller en vill plante. Da kom dette:
Ja vel. Det var slik jeg trodde faktisk. Da fikk jeg det bekreftet. Men altså nå i skogen og ikke i hagen. Da vart det ikke hestehoven som jeg fikk se som første blomst i år. Det var snøklokka. Men jeg gir ikke opp jakten på den gule. Men når jeg først ser den, vil det ikke bli en sensasjon i vår bloggverden i hvert fall. For den har det allerede vært mange bilder av her inne. Endelig skjedde det Var jeg på feil sted?
Ja, ja,Utifriluft- Margrethe. Nå fikk du meg til å jobbe. Denne helgeutfordringen vart litt utfordrende for meg, og det skal den sikkert være. Andre ganger er det enklere. Men moro er det uansett. Denne gangen er ufordringen som følger fra bloggeren Utifriluft: Båt i solnedgang Jeg måtte rett og slett gå gjennom hele fotoarkivet mitt for å finne et bilde som passet til temaet. Lyktes ikke helt, vil jeg si, men nesten, sånn halvveis. Altså ikke helt fornøyd, men håper det blir godkjent av oppdragsgiver på grunn av iherdig innsats Hvis du ser nøye etter på det øverste bildet fra Vannsjø i Telemark tatt sommeren 2014, kan du skimte småbåter i bakgrunnen. Rett under her er Kielferja eller danskebåten på vei ut Oslofjorden, om ikke i solnedgang, så i hvert fall i lav sol. Helgeutfordring Skyggelek Noe som kan fly? Levende men ikke tobeint
Jada, da er jeg i gang med en utfordring som jeg takket ja til. Godeste blogger FRODITH ga oss bloggerkollegaer en skikkelig utfordring. I utgangspunktet så det enkelt ut. Men blir det slik? Jeg får starte på begynnelsen med «Dag 1 og ordet TRE»i hvert fall, så får det gå som det går deretter…. Frodiths fotoutfordring Da skal jeg framskaffe helst to bilder som illustrerer ordet TRE, men med to forskjellige betydninger av ordet. Såkalt HOMONYM. Går til fotoarkivet på denne, jeg. Kanskje jeg faktisk kan lure meg unna med ett enkelt bilde? Jeg prøver og ser om det blir godkjent av «juryen» Dette bildet tok jeg på grunn av månen som akkurat der og da befant seg i toppen av et TRE. Men så ser jeg at det er TRE store trær som fremhever seg her. I den sammenhengen jeg har rota meg borti med denne utfordringen, velger jeg å se bort fra de små trærne lenger bak Oppdrag nummer EN utført. Ikke sant, Frodith?
Da er det helg igjen, og det betyr Helgeutfordring fra bloggeren Utifriluft. Helgeutfordring NEDENFRA Og som du alt har skjønt er det ordet NEDENFRA vi har fått i oppdrag å tolke på vår egen måte med bilde og tekst. Måtte rote i bildearkivet. Fant dette treet. Ikke noe mer originalt enn det dessverre. Det blir altså en bokstavelig vinkling fra min side av ordet NEDENFRA. Og attpåtil blir det enda mindre kreativt ved at jeg har valgt samme type NEDENFRA-tolkning som oppdragsgiveren, ser jeg nå plutselig. Men la gå. Ganske enkelt et tre sett nedenfra, som jo absolutt er den mest normale måte å se et tre på for oss småkryp nede på bakken. I tillegg viser jeg enda et bilde av et tre; som har mistet fotfestet. Det skjedde NEDENFRA. At det mistet fotfestet altså.
Det hender at bilder ikke blir vist fram med en gang, så klart. Og det kan fort bli feil hvis jeg venter med å publisere det og samtidig gi inntrykk av at det er et helt nytt bilde. Slik som det her. Vakker solnedgang bak husene på ettermiddagsturen vår i firetida borti høgget her. For i dag er det tåke og i går var det overskyet. Så dette kan naturlig nok ikke være nyknipset. Jeg vil jo være ærlig på det, sjøl om du kanskje ikke vet akkurat åssen været er her hos meg nå. Hvis du ikke bor i nærheten da, og det kan jeg jo ikke ta sjansen på. Så derfor oppriktig ærlighet om at dette vart knipset søndag 12.januar klokka 16:28, fant jeg ut akkurat nå. Står info på bildet, vettu. Så det at jeg i starten skrev at det foregikk i firetida, er for så vidt nesten innafor. Sola går ned senere og senere for hver dag. Deilig. Det er visstnok et par minutter senere hver dag på denne tida. Det merkes altså allerede veldig godt etter vintersolverv som var 21.desember. Solsnufest dagen derpå Det er i dag det faktisk skjer…. PS Jeg rakk faktisk et bilde i dag også, på samme sted og nesten på samme tid. Tåkebildet er tatt klokken 16:22 i dag og altså solnedgangsbildet klokka 16:28 på søndag. Tilfeldig at vi kom der omtrent på samme tid, for er ikke så rutinepregede de lufteturene våre.
På kveldstur med puddelen i blåtimen. Dette var i går. I dag kan det nok ikke gjenskapes, for himmelen er dekket av skyer. Og den vakre lyskilden synes ikke. Den befinner seg nok et sted bak skyene så klart. Det vet jeg av erfaring. Men i går fikk jeg altså idéen om å ta bilde av dette lyset, sammen med grantreet. Månen i toppen av treet. En optisk illusjon. Grana med lys i toppen. Om ikke stjerne, så i hvert fall måne. Jula er definitivt over. Så litt sent ute. Tjuende dag jul i dag. Siste frist for utkasting av jula, sa de i gamle dager. Tjuendedagen
Neida, jeg spurte om det er en hageplante eller en vill plante. Da kom dette:
