Ja, ja, Utifriluft- Margrethe.
Nå fikk du meg til å jobbe. Denne helgeutfordringen vart litt utfordrende for meg, og det skal den sikkert være. Andre ganger er det enklere. Men moro er det uansett. Denne gangen er ufordringen som følger fra bloggeren Utifriluft: Båt i solnedgang
Jeg måtte rett og slett gå gjennom hele fotoarkivet mitt for å finne et bilde som passet til temaet. Lyktes ikke helt, vil jeg si, men nesten, sånn halvveis. Altså ikke helt fornøyd, men håper det blir godkjent av oppdragsgiver på grunn av iherdig innsats😅
Hvis du ser nøye etter på det øverste bildet fra Vannsjø i Telemark tatt sommeren 2014, kan du skimte småbåter i bakgrunnen.
Rett under her er Kielferja eller danskebåten på vei ut Oslofjorden, om ikke i solnedgang, så i hvert fall i lav sol.
Helgeutfordring Skyggelek
Noe som kan fly?
Levende men ikke tobeint
TRE…..hva så?
Jada, da er jeg i gang med en utfordring som jeg takket ja til. Godeste blogger FRODITH ga oss bloggerkollegaer en skikkelig utfordring. I utgangspunktet så det enkelt ut. Men blir det slik? Jeg får starte på begynnelsen med «Dag 1 og ordet TRE»i hvert fall, så får det gå som det går deretter….
Frodiths fotoutfordring
Da skal jeg framskaffe helst to bilder som illustrerer ordet TRE, men med to forskjellige betydninger av ordet. Såkalt HOMONYM. Går til fotoarkivet på denne, jeg. Kanskje jeg faktisk kan lure meg unna med ett enkelt bilde? Jeg prøver og ser om det blir godkjent av «juryen»😉
Dette bildet tok jeg på grunn av månen som akkurat der og da befant seg i toppen av et TRE. Men så ser jeg at det er TRE store trær som fremhever seg her. I den sammenhengen jeg har rota meg borti med denne utfordringen, velger jeg å se bort fra de små trærne lenger bak😅 Oppdrag nummer EN utført. Ikke sant, Frodith?
Vinkling kan være avgjørende for opplevelsen
Helgeutfordring NEDENFRA
Og som du alt har skjønt er det ordet NEDENFRA vi har fått i oppdrag å tolke på vår egen måte med bilde og tekst.
Måtte rote i bildearkivet.
Fant dette treet.
Ikke noe mer originalt enn det dessverre.
Det blir altså en bokstavelig vinkling fra min side av ordet NEDENFRA.
Og attpåtil blir det enda mindre kreativt ved at jeg har valgt samme type NEDENFRA-tolkning som oppdragsgiveren, ser jeg nå plutselig.
Men la gå.
Ganske enkelt et tre sett nedenfra, som jo absolutt er den mest normale måte å se et tre på for oss småkryp nede på bakken.
I tillegg viser jeg enda et bilde av et tre; som har mistet fotfestet.
Det skjedde NEDENFRA.
At det mistet fotfestet altså.
Hva gjorde deg glad, spurte hun
Vil ikke lyve…..
Det hender at bilder ikke blir vist fram med en gang, så klart. Og det kan fort bli feil hvis jeg venter med å publisere det og samtidig gi inntrykk av at det er et helt nytt bilde. Slik som det her. Vakker solnedgang bak husene på ettermiddagsturen vår i firetida borti høgget her.
For i dag er det tåke og i går var det overskyet. Så dette kan naturlig nok ikke være nyknipset. Jeg vil jo være ærlig på det, sjøl om du kanskje ikke vet akkurat åssen været er her hos meg nå. Hvis du ikke bor i nærheten da, og det kan jeg jo ikke ta sjansen på. Så derfor oppriktig ærlighet om at dette vart knipset søndag 12.januar klokka 16:28, fant jeg ut akkurat nå. Står info på bildet, vettu. Så det at jeg i starten skrev at det foregikk i firetida, er for så vidt nesten innafor. Sola går ned senere og senere for hver dag. Deilig. Det er visstnok et par minutter senere hver dag på denne tida. Det merkes altså allerede veldig godt etter vintersolverv som var 21.desember.
Solsnufest dagen derpå
Det er i dag det faktisk skjer….
PS
Jeg rakk faktisk et bilde i dag også, på samme sted og nesten på samme tid. Tåkebildet er tatt klokken 16:22 i dag og altså solnedgangsbildet klokka 16:28 på søndag. Tilfeldig at vi kom der omtrent på samme tid, for er ikke så rutinepregede de lufteturene våre.
En optisk illusjon?
På kveldstur med puddelen i blåtimen.
Dette var i går.
I dag kan det nok ikke gjenskapes, for himmelen er dekket av skyer.
Og den vakre lyskilden synes ikke.
Den befinner seg nok et sted bak skyene så klart.
Det vet jeg av erfaring.
Men i går fikk jeg altså idéen om å ta bilde av dette lyset, sammen med grantreet.
Månen i toppen av treet.
En optisk illusjon.
Grana med lys i toppen.
Om ikke stjerne, så i hvert fall måne.
Jula er definitivt over.
Så litt sent ute.
Tjuende dag jul i dag.
Siste frist for utkasting av jula, sa de i gamle dager.
Tjuendedagen
Merkelig nok uten redigering
Det var i går.
Sola kom fram bak skyene, eller rettere sagt under skyene, rett før den gikk ned bak horisonten.
Jeg var heldigvis akkurat ute på tur med Barney da det skjedde, og fikk det med meg.
Det varte ikke lenge.
Det var så fint med den oransje ettermiddagssola som lyste opp de hvitkledde trærne i skogen i øst👆
Så fint og uvirkelig at jeg må presisere at bildene IKKE er tukla med på noen måte i form av filter eller redigering.
Og i vest så det slik ut👇
Akkurat nå…nesten…..og hadde jeg noe valg?
Er jeg irriterende positiv?
Noen vil sikkert si at jeg er irriterende positiv på grunn av de utsagnene jeg kommer med her etter hvert. Slik så det ut utafor døra mi i dag tidlig. Bildet er sjølsagt tatt etter at jeg tok opp døra, dyttet unna snøen med den og lukket igjen. Du ser spor etter døra i snøen. Kunne ha vært verre. Er det ikke slik jeg alltid tenker?
Det er tross alt et tak over der som hindrer alt for mye snø, men så var det en del snøfokk som laget fonner i løpet av natta, rundt omkring. Men jeg kom meg ut. Hadde en plan B oppi huet mitt hvis det skulle ha blitt umulig å få opp døra. Gå ut terrassedøra. Slapp det. Så fint, da.
♦️
Jeg måkte ikke med en gang, av den enkle grunn at jeg ikke hadde henta snøskuffa fra kjellerboden. Dårlig planlegging. Så første uteprosjekt for dagen ble derfor tur med Barney. Det ser ikke veldig ille ut på bildet under her heller, for det hadde vært en brøytebil der i løpet av natta. Det var atskillig mer snø å vasse i da vi kom til skogen. Men pytt, pytt…..
Kunne ha vært brøyta mer både hos oss og i gatene rundt omkring, men det tenkte jeg egentlig ikke så mye på. Jeg hadde faktisk full forståelse for at de ikke hadde rukket alt. Jeg ble heller lettere irritert over folks klager. «Megsjølførst-holdningen». Det var brøytet såpass at biler kunne komme fram her. Hva så om tobeinte og firbeinte må vasse litt i snøhaugen for å komme seg fram? Helt greit, mener nå jeg. Litt tålmodighet må vi ha med brøytemannskaper som garantert har gjort alt de kan for å få vekk snøen i løpet av natta. Det står ikke om liv her. De kommer nok etter hvert…..
♦️
Jeg synes faktisk det er viktigere at de prioriterer hovedveier, skoler, sykehus og slikt. At folk kommer seg på jobb og skole. De som ikke kan ha hjemmekontor. Så derfor mener jeg at vi pensjonister og bikkjer som bor akkurat her jeg bor, og andre steder, enten kan holde oss inne enn så lenge eller vasse litt i snøen.
♦️
Barney fikk positivt nok renset pelsen sin med snø. Og etter at vi hadde hentet snøskuffa, var han gladelig med på snømåkinga foran inngangen vår. Puddelen elsker snøen.
Og til slutt et bilde jeg tok på kveldsturen i går, før vi «snødde ned»😉
Historien gjentar seg
Hva i all verden?
Stille ETTER stormen…….
Det kan være ekstra stille før stormen.
Og det var det denne dagen også.
Veldig stille.
Vindstille og sol.
Disse bildene kunne like godt ha vært knipset da.
Altså på forhånd.
Slik var det på fredag i skogen vår, men det skal sies at det var ikke slik hele dagen.
Dette var i tretida.
Noen få timer tidligere var det skikkelige vindkuler som knekte et tre igjen i skogen, den ene blomsterkassa mi deisa i terrassegulvet og snøføyke sto rundt husvegga her.
Barney og jeg var heldigvis inne da.
Men etterpå gikk vi tur, og da var det blitt brått stille igjen. Sjelden vi opplever slike plutselige vindkast her jeg bor.
En nabo med følge gikk tur i skogen i det vindstille været da det plutselig vart kastevinder.
Ti meter unna knakk et høyt grantre i to og deisa i bakken.
Det gikk bra med dem, da….
Vi går ikke tur i trollskogen vår når det blåser hardt, men når det kommer bokstavelig som kastet på deg, er det ikke lett å være føre var…..
Et annet tre hadde løsna fra rota👇
Tømmerhogger og bestefar
Fra trollskogen vår
Så skjedde det igjen
Slik var 2024….og takk for det🙏🏻🤩
Ikke lett å velge ut de mest representative bildene for hver måned, så dette blir helt tilfeldig, tenker jeg.
Ikke mye blogging i dette innlegget.
Mest bilder.
Og altså ett bilde som representerer hver av de 12 månedene i 2024.
JANUAR med snø, kulde og ordentlig vinter.
FEBRUAR fortsatt med snø.
Barney filosoferer i blåtimen og ser utover Oslofjorden.
MARS og jeg har tatt fram de malte påskeeggene som har holdt seg slik i over 30 år. Laget av unga mine i barnehage og skole.
APRIL og kake bakt til 40-årsdag.
MAI og ferietur til Stockholm.
JUNI og endelig tid for innkjøp av sommerblomster.
JULI og skalldyraften med Sønn, Datter og Tine.
AUGUST og Barney på en av sine pinnesanketurer.
Denne var blant de lengste han har fanget😅
SEPTEMBER og minibloggtreff med Frodith-Solfrid og MetteJosteinsdatter.
OKTOBER og Barney med den nye venninna Minki.
NOVEMBER og restaurantbesøk med Sønn og Datter.
Og så til slutt DESEMBER med grantre og alskens lys.
Takk for året som var, og riktig GODT NYTT ÅR til deg 💫🩷
Ettertenksomhet og nyttårsforsetter?
Måtte bare…..og måtte det vare…..
Har vanligvis bare to blogginnlegg pr dag, men i dag ble det tre. Måtte bare forte meg å få ut bildene før det vart uaktuelt. Snø, desember og vinter hører vel sammen og er ingen sensasjon?
Har faktisk vært det her nå. For ingen snø å spore. I går kveld klokka halv ti gikk jeg siste turen for dagen med Barney. Da var det bart….og litt glatt. Men mest bart og tørt.
Så satte jeg meg i sofaen et par timer før jeg bestemte at vi skulle legge oss. Da jeg kikket ut gjennom vinduet, var alt plutselig annerledes. Det snødde!
Da kom det snø til jul i år også…..kanskje. Det er jo fortsatt tre dager igjen til julaften.
Ser på værmeldinga og skjønner fort at denne snøen kan bli borte innen da. Derfor tok jeg bilde på skogsturen vår i dag tidlig, samt av den lysbesatte grana mi i hagen, med snø på.
Julestemning kaller vi det….
Slik blir vel kanskje lysfesten og advent?
Vintersolverv i dag.
