Det er da bare vakkert. Tok et par bilder her om dagen som ikke har fått æren av å delta i et blogginnlegg😅 Tenkte at de kunne få muligheten nå. Så her er de. Krokusen i hagen til naboen min og skogfiolen rett oppi høgget her, ved inngangen til skogen. Er de ikke fine? Det er faktisk ei ukes tid siden bildene ble tatt, så disse vårtegnene er egentlig «gamle». Her er forøvrig 2 andre vårtegn jeg har skrevet om i det siste:
Der vettu, like artig hver gang.
Mitt forhold til musikkorps.
Jeg skrev om et skikkelig vårtegn i går: bjørka som spretter, men dette er også et vårtegn for meg. Det er slutten av april og det første musikk-korpset er ute på øving i fri luft. Her om dagen kom de forbi hos meg. Er ikke sikker på hvilket korps det var, for de hadde ikke uniformer. Men uansett var det skikkelig stas med musikk i gata. Og de hadde tamburmajor👏 Tydeligvis en russejente som hadde det oppdraget. Så det på klærne.
♦️
Flinke var de også, så i god rute til første oppdrag på 1.mai. Alle har vel et forhold til korpsmusikk på en eller annen måte.
Jeg har aldri spilt i korps. Men skulle vel ønske at jeg hadde gjort det. På Hamar ble det arrangert Janitsjarfestival for noen år tilbake. Det var alltid stas å se /høre på alle korpsene i forskjellige parader gjennom byen. Mange utenlandske korps var også til stede. Særlig militærkorps. Og på slutten av festivalen var det faktisk en Military Tatoo på Hamar stadion.
♦️
Begge barna mine, datter og sønn, vart meldt inn i skolekorps da de var store nok til det. Den ene spilte klarinett og den andre trommer. På grunn av at vi fikk dem inn i dette, måtte vi som foreldre sjølsagt bidra i diverse dugnader og verv opp gjennom. Interessant det også, så det vart sosialt for både barn og voksne.
♦️
Men nå for tida nøyer jeg meg med å nyte korpsmusikken i gata mi og eventuelt andre steder. Vet ikke om det blir korpsmusikk 17.mai på meg i år, for det er mulig at jeg skal på en utenlandstur😉
Det kommer jeg nok helt sikkert tilbake til uansett…..
Her er gårsdagens vårtegn:
Der vettu, like artig hver gang.
Endelig. Rare greier. Like spennende og fint hver vår. Levd i mangfoldige 10-år og likevel utrolig fascinerende hver gang. Det er «museører» på bjørka…..og andre trær.
Var sikkert slik i går også kanskje, men i dag skinte sola så vakkert på morgenturen vår i skogen, at jeg la spesielt merke til det.
Faktisk litt større enn «museører»også de nye bladene. Men alle raklene med pollen bidrar nok også til fargespillet.
Jeg er for det første glad for at jeg IKKE er allergisk mot pollen, og for det andre at jeg har evnen til å ha så stor glede av disse årlig gjentagende prosessene i naturen. Jippi.
De små gleder i livet skal man ikke kimse av. Jeg har mange sånne fine øyeblikk heldigvis, hvor jeg virkelig setter pris på disse «bagatellene».
Det beriker livet mitt…….
Jeg begynte å sjekke litt på Internett igjen. Har gjort det før. Om ringeklokker med kamera. Har gått litt i glemmeboka siden sist. Men kom på det igjen her om dagen av en spesiell grunn.
Kjenner noen som rett og slett vart utsatt for overfall. Grusomt. Det var ikke av noen som ringte på døra, men likevel kom jeg på den ideen min igjen om å sikre hjemmet mitt mer.
♦️
Jeg har alarm med direkte tilkobling til alarmsentral, så den er grei, og trygg. Den bruker jeg konsekvent hver natt og hver gang jeg går ut av huset. I tillegg har jeg jo vakthund Barney. Han bjeffer når noen ringer på, og det er kanskje like greit, sjøl om jeg kanskje burde ha lært ham å holde kjeft🐩😆
♦️
Men når noen ringer på hos meg, ser jeg ikke vedkommende. Kan eventuelt gå ut på et annet rom for å sjekke, men litt tungvint.
Derfor nå altså googling igjen for å finne en bra løsning. Finnes i alle prisklasser, så må prøve å se etter noe som passer akkurat for meg. Trenger ikke å være «overdimensjonert» og for fancy heller.
♦️
Har satt sønnen min på jobben med å sjekke ut litt også. Han er god på slikt. Så får vi sjå hva det blir til.
Jeg vet at jeg skal ha det i hver fall. Det vil alltid være kjekt å vite hvem som ringer på døra og vil inn, tenker jeg. Greit å sikre seg på de områder en kan. Vil ikke si at jeg er paranoid av den grunn.
Kjenner folk som har opplevd ekle og skremmende episoder. Og det gjorde at jeg nå tok tak i denne saken igjen.
Bildet jeg viser deg er fra en annonse for Elkjøp.
Et låsrelatert innlegg:
Jeg låste meg inne.
Vanskelig å si. Det virker som om færre bruker blogging som ytringsform i dag enn bare for 3-4 år sida?
Jeg starta å blogge da jeg vart pensjonist. Ganske uvanlig kanskje, for de fleste var unge. Men som pensjonist fikk jeg bedre tid og kunne dermed velge hva jeg skulle bruke hverdagene mine på.
♦️
Det er vel litt mer vanlig at folk har podcaster i dag? Hver mann/kvinne sin podcast kan jeg få inntrykk av. Det er ikke noe for meg. Liker bedre å skrive enn å sitte foran en mikrofon og uttrykke tanker og følelser. Får skrekken bare ved tanken.
♦️
Men det at jeg turte å starte en blogg kan jeg takke en bestemt person for, en som jeg forøvrig aldri har møtt. I mai 2019, da jeg hadde blogget i cirka 7 måneder, skrev jeg et innlegg som forklarte oppstartinga.
PENSJONISTER BØR BLOGGE, sa Ingeborg.
Det var omtrent noe sånt hun sa. Ingeborg Moreus Hansen er selv blogger. Her er noe hun har sagt:
“Men det viktige aspekt for meg er at i stedet for å snurpe munnen og fnyse i forakt for at dette rommet med sosiale medier som facebook og twitter og blogging bare er for ungdom, bare er sjofelt, dumt og vulgært, så bør voksne som meg heller delta, endre, gjøre det anstendig og klokt og verdifullt!
Du kan lese hele innlegget hennes HER. Hun startet bloggen sin i 2011.
Her om dagen var hun på TV…eller var det radio?….og snakket om dette igjen. Som pensjonist kan du muligens ha bedre tid til for eksempel blogging. En fin, ny hobby?
Ja, så gjør jeg også det da, og sikkert mange med meg. Jeg startet i september i fjor og har ennå ikke hatt ettårsjubileum. HER er mitt første blogginnlegg.
Det går i rykk og napp, som jeg skrev om i går, men moro er det.
Kom igjen du som leser dette, og som fortsatt ikke blogger! Her er det rom for alle 🙂
Ja, slik skrev jeg den gang, og det samme mener jeg vel fortsatt, stort sett. Hadde en bloggpause på to og et halvt år, men starta altså opp igjen for 5 måneder sida. Så får vi sjå hvor lenge det blir moro å drive på. Podcast blir det uansett ikke på meg🫣
Blomsterutfordring fra blogger Bunny var det i dag. Fint det, Bunny, for greit å få hjelp til å finne tema for innlegg. Ikke alltid like lett å komme opp med ideer. Men altså blomst. Det må bli denne skjønnheten. Nydelige gule roser. Det har alltid vært en av favorittene. Elsker gule blomster. Både fått noen slike buketter opp gjennom, og kjøpt sjøl. Mest det siste. Men akkurat denne buketten på bildet her, fikk jeg av sønnen min på bursdagen for noen måneder siden.
Brudebuketten min i sin tid besto forresten også hovedsakelig av gule roser.
Hva er din favorittblomst?
Hva gjør jeg for noe riktig som får den til å vokse så fort? Foreløpig føles det riktig, men skulle den vokse seg så stor at jeg ikke vet hvor jeg skal plassere den, blir det heller mer rett å bruke ordene «hva gjør jeg feil?»
😅
Uansett ser det ut som den trives. Og bra er det. Jeg liker helst at plantene mine vokser og trives. Noe annet hadde vært rart. Denne skjønnheten fikk jeg også av en nabo, som ikke hadde plass til den. Fikk nemlig en annen for en tid tilbake. Det var gullranken.
Jeg takket ja til denne Scheffleraen, for fant plass til den…så vidt. Da var den mye mindre. Foreløpig går det greit å ha den på bordet ved vinduet. Må nok heller få en plass på gulvet etter hvert. Men den utfordringen tenker jeg ikke på ennå.
Her er litt info om Paraplyplanten, som den heter på norsk:
Slik steller du paraplyplanten (Mester Grønn)
«Den kan klare seg i lange perioder uten stell og tilsyn, og er derfor perfekt for den glemske», sier Mester Grønn😅
Ja da så. Den får faktisk både stell og tilsyn her, men gjør altså ikke så mye om jeg glemmer den litt av og til. Kanskje det er løsningen for at den ikke skal vokse til taket med det første?😂
Det var blitt skikkelig vår og varmt. Sommeraktig. Det var i forrige uke. Så kom den store overgangen. Kaldt og snøvær. Og ikke bare det. Femten cm dybde på snøen. Men er heldigvis så sent på året at den smelta fort. Onsdag var den borte. Lå bare noen flekker igjen her og der.
🍃
Før snøteppet kom, hadde hvitveisen titta opp i hopetall i skogen. Du ser hvitveisteppet under her. På fuglemateplassen med kurvstolen, som jeg skrev om en gang før. Ikke bare der det var hvitveis. Nesten over alt i skogen.
🍃
Jeg hadde lovet Yngste Barnebarn å plukke hvitveis på onsdag. Det så mørkt ut for den lovnaden da all snøen kom. Heldigvis gikk det bra. Snøen smelta, og hvitveisen sto der fortsatt. Ikke helt som første gang jeg så den, som på bildet under her, men dog tilsynelatende i live.
🍃
Utstyrt med gode klær i det kalde været, og bærepose, gikk vi inn i skogen. De ble midlertidig putta oppi posen. Lettvint. De hadde lukka seg skikkelig, og var fortsatt sånn da jeg putta de i vann. Men kom seg i hvert fall litt etter en stund inne i varmen. Og vi hadde fullført det planlagte prosjektet vårt. Det var det viktigste. Og etter et par timer hadde blomstene åpne seg helt👍
En plass i solen eller stolen?
Barney på hvitveisjakt.
Absolutt ikke unormalt.
♦️
Ved nærmere øyesyn er det faktisk såkalt perling, slik som barna driver med. Barnebarna mine gjør det stadig og barna mine gjorde det på 80- og 90-tallet. Artig hobby. Og jeg husker at jeg stadig måtte fram med strykejernet for å få «fiksert» bildene, eller rettere sagt smelte litt sånn at perlene festa seg til hverandre. Og dermed ble det et holdbart lite kunstverk. Ble mange sånne opp gjennom.
♦️
Hadde jeg spart på alle, kunne vi også ha laget oss en perleport, slik som de på Vålerenga har gjort. Kreativt og fint. Ikke for sent å starte samlinga, for kreativiteten blomstrer fortsatt blant barnebarna. Og jeg kan jo bidra sjøl også. Men blir nok ikke noe av. Ikke en hel port. Kanskje feste alle på en stor tavle eller kartong og ramme inn? Henge på veggen?
Kanskje du fikk lyst til å gjøre det?😉
♦️
Videre oppover Vålerenggata var det ikke mindre kreativt. Sjå den gamle vasken på veggen som er fylt med stemorsblomster.
Tidligere innlegg fra turen:
Rundt Vålerenga park.
Det var så fint vær da vi besøkte den gamle delen av Oslo på lørdag. I tidligere innlegg har jeg beskrevet vandringen vår i bydelene Ensjø, Kampen, Galgeberg, Vålerenga og Jordal.
♦️
Det var Datter, Yngste barnebarn og jeg som var på vandring. Les gjerne tidligere innlegg nederst på sida.
Jeg går litt tilbake i turen og ender opp ved Vålerenga park. Der også var det vakkert. Det er så mye fint å se i Oslo, og jeg har så mange uoppdagete steder🤗 Gleder meg til å utforske mer…..
♦️
Men nå altså Vålerenga kirke med parken. På det øverste bildet ser du prestegården til venstre for kirka. Den eldste delen av bygget ble satt opp på 1700-tallet ifølge artemisia.no. Men allerede på 1200-tallet var det en gård der. Hoveddelen av bygget ble tilføyd ca 1870 og har en gotiskpreget sveitserstil.
Prestegården kaltes også Vålerengen hovedgård.
Kirka trodde jeg var veldig gammel, for kan se slik ut. Men der tok jeg feil. Den sto ferdig i 1902. Presteboligen var der først.
Innafor porten, på bildet under her, ligger et spennende spisested. Så i hvert fall spennende ut. Det heter Smia galleri og ligger i Opplandsgata. Dit må jeg dra en gang. Så skikkelig koselig ut inni gården der. Var ikke aktuelt å stikke innom denne gangen.
Opprinnelig var det visstnok et bakeri i lokalene, fra 1878 fram til 1960. Som restauranten skriver på hjemmesida si: «Hvorfor heter det Smia når det opprinnelig var et bakeri? Jo, det er en smie i full drift vegg i vegg!»
På vår vandring mot Jordal gikk vi forbi disse husene i Danmarksgata. Den gata går også langsmed Vålerenga park.
Gjennom Vålerenga mot målet.
