Halloween…skikk eller uskikk?

Jeg vet at det er delte meninger om dette. De unge i dag har vokst opp med det. Jeg ble født i 1950. Da feiret vi ikke Halloween.

Historien bak

Halloween på Snapchat
Halloween på Snapchat

“Halloween kommer opprinnelig fra England og Irland.
Navnet er en sammensetning av “all hallows eve” som er det engelske navnet for allehelgensaften.
Dette var opprinnelig en katolsk minnefest for helgener og martyrer som ikke har en egen dag i kalenderen.
Halloween har også tatt opp trekk fra flere før-kristne høstfester, og den keltiske festen for dødsguden Samhain.” (sitat fra Internett)

Den norske markeringen av halloween fikk et gjennombrudd på 2000-tallet, og er i all hovedsak hentet fra den amerikanske feiringen, gjerne inspirert fra filmer og TV-serier.
Mange skrekkfilmer utspilles på Halloween, og utkledningsfester for voksne preges av gresskar og skrekkfilm-estetikk.” (sitat fra Internett)

Det sies altså at irske og britiske immigranter tok med seg tradisjonene til USA, hvor det utviklet seg til dagens halloween-feiring.

Dødssymbolikken fra den meksikanske allehelgensfeiringen på de dødes dag, som er dagen etter Halloween, har også inspirert haloweenfeiringen med skjeletter, hodeskaller og flaggermus.” (sitat fra Internett)

En lanterne av et uthult gresskar, gjerne med et utskåret, skummelt ansikt, er kjent symbolikk fra halloweenfeiringen. En mulig forklaring for denne tradisjonen er at i Irland skar de ut lanterner av kålrot, har jeg lest…..

Så halloween er altså dagen før allehelgensdag. Men i Norge har de kristne (Den norske kirke) lagt allehelgensdag til første søndag i november, av praktiske årsaker, kan jeg tenke.

I katolske land er det forsatt, som opprinnelig, 1.november. Så 31.oktober er allehelgensaften. Dermed er halloween det engelske navnet på allehelgensaften.

Sånn er det med den saken….

Og hva skjer her?

Barna mine er født på 80-tallet, så vi hadde ikke tradisjon for halloween-feiring i begynnelsen. De lærte det / fikk høre om det på skolen, og selv om det ikke var avdet omfang som i dag, ble det vel litt aktivitet rundt det. Men mest i skolesammenheng, så vidt jeg kan huske. Jeg har aldri gjort så mye ut av det.

Barnebarna mine er det annerledes med. Der blir det full fart og gledelig ettermiddag, har jeg skjønt. Godt hjulpet av foreldrene.
Den ene skal være Batman og den andre Enhjørning. Lykke til!

Det er visst blitt så vanlig nå for tida, at det er rart om man ikke er med på dette.
Barnehage, skole og TV hauser det opp også….
Blir sikkert artig for de små å skremme naboene litt i blåtimen….

Historikken bak det er interessant. Og for så vidt kostymene, for det er jo moro for de som vil styre med det. Det med “knask eller knep” har jeg ikke vært så begeistret for, særlig ikke når det blir historieløst. Og samtidig at de som er med på det bare går inn for å tigge mest mulig godteri og gjøre ugagn hvis de ikke får noe.

Jeg har aldri blitt utsatt for rampestreker heldigvis. Jeg vet forresten ikke hvor vanlig det er.

Noen som vet?
Er dert slutt på rampestreker og knep?

Happy Halloween, for den som vil……og tør.…..Jeg forholder meg rolig og håper jeg kommer trygt gjennom kvelden her oppe i etasjene…..

Får vel kjøpe inn litt godteri i tilfelle det kommer noen i kveld….

 

Endelig løsna det!

Jeg hadde et innlegg tidligere i dag om boligjakten min. Ett av mange innlegg opp gjennom. Men i dag er det endelig noe å fortelle. Noe nytt. Jeg ymta innpå det, men ville komme tilbake med resten senere. For at innlegget ikke skulle bli for langt. Nå er det blitt senere 😉

Jeg har sletta søka mine på Finn.no

Her er forresten innlegget fra tidligere i dag:

Du ble lovet oppdatering når ting skjer…

Da fortsetter jeg historien.
Det har faktisk skjedd noe. Og egentlig litt stort. Alt er relativt, men tatt i betraktning all jobbinga med visninger og budrunder fra tidlig i vår, er dette stort!

Sikkert ikke stort, sett fra andres synsvinkel. Men for meg blir det sånn.
Sletta søka mine på bolig inne på Finn.no i dag.
Hvorfor det? Ombestemt meg angående flytting? Gått lei?

Var nok litt lei av hele opplegget, men så skjedde det noe……

En ny sjanse

Fornøyd boligkjøper
Fornøyd boligkjøper

Tror jeg tar det i detaljer. Hold ut 😉

For er litt snålt det hele. Blir slik når en har en avslappet innstilling til noe en har ønska alt for lenge, og nesten gitt opp.

Det poppa opp en melding fra Finn.no som passa bra til mine valgte kriterier.

Det skjer hver dag. Men jeg sletter eller ignorerer, enten fordi de ikke er helt etter ønsket, eller at jeg egentlig har satt hele prosjektet på vent til vår/sommer.

Det var angitt 2 visninger på denne. Dro ikke på dem. Ikke interessert nok til å ta turen enkomst til Oslo.

Men både beliggenhet og leilighet var inner-tier, om jeg kan kalle det noe slikt.

“Venter til sommeren uansett“, sa det oppi hue mitt.

Likevel ba jeg om salgsoppgave på nettet, og ba om info via sms om bud. Kjekt å se hva leiligheter selges for, uansett. Gjort det flere ganger i år.

I tillegg meldte jeg forkjøpsrett i OBOS. Har ikke så veldig lang ansiennitet, men ingen forpliktelser med å gjøre det, har jeg lært meg dette året.

Det ble ingen bud. Fikk i stedet en melding fra megler et par dager senere om at det ble ny visning.

OK. Fortsatt ikke veldig interessert. Men det viste seg at jeg tilfeldigvis skulle til hovedstaden akkurat denne dagen. Så da stakk jeg i full fart innom visningen for å se litt, og skaffe meg papirutgaven av prospektet. Kjekt å ha.

La forresten det igjen hos familien i Oslo før jeg dro hjemover. De skulle se litt på det.

Budrunden og forkjøpsretten

Dagen etter visning pleier det å brake løs med bud. Det kom ett bud, under takst. Og ett til som var en del høyere.

Jeg forholdt meg i ro. Med forkjøpsrett kan jeg det. Utfordringen er at det kan være mange foran meg med større ansiennitet. Jeg hadde tilfeldigvis fått vite at det var 3 stykker. Fortsatt rolig.

Jeg var ikke veldig tilgjengelig på telefonen sånn i tolvtida på formiddagen. Jeg holdt på med oppdatering av telefonen min. Og det tok sin tid.

Så du skjønner at jeg ikke var helt . Skulle bare se hva den gikk for. Når jeg hadde vært så lunken og tilbakelent helt fra salgskunngjøringen kom, regnet jeg i hvert fall med at ingenting skjedde for meg.

Ja, jeg var så lunken at jeg faktisk håpet at de ikke skulle ringe fra OBOS og fortelle meg at de foran meg på lista, med høyere ansiennitet, hadde trekt seg.

“Skal ikke ha bolig før til sommeren”, malte det oppi hue mitt.

Var ute på tur med bikkja. Så ringte det. OBOS!
Det var blitt min tur til å bestemme om jeg ville ha boligen eller ikke!
Tjohei…..hva gjør jeg nå?

Hjelpe meg!

Hvor lang frist får jeg? 30 minutter. Enda mer “hjelpe meg!”

(NB! Var nok litt interessert i og med at jeg ikke sa nei med en gang?)

Måtte ringe ungdommene i Oslo. Alle tre.
Heldigvis svarte de etter hvert, eller ringte opp igjen. Sjølsagt på jobb alle sammen klokka kvart over to.

Ringte dama hos OBOS og ba om lengre betenkningstid. Snill, hu. Fikk 1 time på meg, før hun eventuelt måtte ringe neste person på lista.

Og hva tror du at jeg svarte?

Jeg svarte JA! Så nå har jeg kjøpt meg leilighet i Oslo i det området jeg helst vil bo der inne.
Ungdommene gratulerte via meldinger, og ringte meg senere på kvelden og lurte på om jeg var i sjokk, eller angret 😉

“Kan hende at jeg er i sjokk”, sa jeg. “Vil vise seg i morgen, kanskje.”

Nå har det gått 2 dager, og jeg føler fortsatt det samme. Er rolig som skjæra på tunet, og gleder meg over at det endelig er over med den boligprosessen.

Det er nok fordi jeg har jobba såpass mye med det for hver visning og budrunde gjennom året.
Bodde nesten på hvert sted, vettu, før jeg tapte og tapte og….
Ikke lurt kanskje, men min måte å jobbe på. Gjorde meg skikkelig godt kjent med hver leilighet og hvert område.

Det nifse nå kan kanskje være at jeg på langt nær har sett nøye på DENNE leiligheta.
Men fikk en god følelse og mener at vi sjekka nok. Tvitvi….

En annen ting er at overtagelsedato og sum overføres fra den som la inn det høyeste budet.
Er slik når boligen “blir tatt” på forkjøpsrett.

Vedkommende hadde satt ønsket inflyttingsdato til begynnelsen av april, og det følte jeg var godt. Bedre tid på meg. Bare supert!

Skal jo selge en bolig her også.
Det blir en ny prosess. Og ikke liten heller.
Rydding, pynting, vasking, styling og fotografering. Og ny vasking, styling og rydding før visning når den tid kommer.

Du får sikkert mulighet til å lese om den prosessen også. Hvis jeg får tid til å blogge om det, da 😉

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Du ble lovet oppdatering når ting skjer….

Det er den tidligere omtalte boligjakta mi jeg tenker på nå. Nå har jeg tenkt å gi deg en oppdatering i saken. Hvor står jeg i dag?  

Lovet meg sjøl å ikke hause det opp

Det startet for lenge sida, føles det som. Når ting helst skal skje “i går”, blir det slik.
Jeg begynte vel for alvor med boligjakta i vår.

Nå må jeg lese gjennom gamle innlegg for å sjekke hvordan gangen i det hele egentlig var.
Litt lenger ned her er det siste innlegget jeg skrev angående denne boligprosessen.

Der lovet jeg meg sjøl å ikke skrive og snakke så mye om dette på en stund.
Sånn overtroisk sett mente jeg at å legge hele prosessen litt på vent, var lurt. Ønsker blir letter oppfylt hvis man er i flytsonen. “Let it go” og vær mindre intens.
Ikke hause det opp overfor andre. Jobbe i det stille. Ha innstillingen “det som skjer, det skjer”.

Det tikket fortsatt inn fra Finn.no, som passet mine kriterier.
Jeg ble bare litt ettertenksom på grunn av alle visningene og budrundene som ikke ga positivt resultat for meg. Ble tom. Og samtidig tenkte jeg at dette kan jeg nå legge på vent et halvt års tid. Til våren 2020 kanskje.

Her er det innlegget jeg sikter til og som ble skrevet 26.september i år:

Må alt skje så fort…og er jeg flink nok til å leve nå?

SÅ mange innlegg!

Jeg sa at jeg skulle inn å se på hvor mye jeg egentlig har skrevet om denne boligjakta.
Har nok diagnosen skrivekløe. Garantert. Hold deg fast! Det er 21 innlegg inkludert dette. Minst.

Det startet med dette fra 25.mai i år:

Det ble sådd et frø….men gror det?

Det lille frø og den spede spire som vokste gjennom sommeren.
Vokste sakte. Masse jobb og tanker, gleder og frustrasjoner. Glemte å vanne og gjødsle. Gikk i rykk og napp.

Gå gjerne inn på fanen øverst på bloggen og finn kategorien Bolig, hjem og økonomi.
Der ligger alle innlegga i saken.

Det er så sant som det er sagt….

Kryptisk. Det er så sant som det er sagt, at ting skjer lettere når en slapper av og rett og slett glemmer…. Følger flyten og lar det stå til. Gjelder sjølsagt ikke på alle felter 😉

Ikke være for intens. Ikke ønske ting alt for hardt. Jeg har erfart dette mange ganger opp gjennom livet. Men jeg lærer aldri! Blir for intens. Pådriver. Men en må da stå på for å få gjort ting også? Ordner seg ikke av seg sjøl!

Jeg har lagt ned mye arbeid i dette boligprosjektet mitt. Føltes nesten som at jeg ikke hadde fortjent å “vinne”. Urettferdig føltes det mange ganger. Utallige visninger og hele 7 budrunder var jeg med på gjennom våren, sommeren og høsten. Jeg ville så veldig ha hver av disse. Intenst ønske.

For å være litt overtroisk igjen.
Sikkert ikke lurt å ville så sterkt. Men på den annen side dreier dette seg egentlig om ren business og pengestyrke. Eller?

Jeg liker i ettertid å se på alle budrundene jeg tapte som en gave. Hæ?
Det var ikke meningen at jeg skulle ha akkurat den, den og den leiligheta. Hvem som mener det, kan være det samme.Og ikke vet jeg heller. Men lov å være litt åndelig og filosofisk, tenker jeg….

Kom til saken, tenker du….

Ja, er det en konklusjon? Jeg tror at den tilbakelente perioden min en stund nå kan ha gitt resultater 🙂
Nå tør jeg å skrive om det igjen uten å være redd for å jinxe.

Her er innlegget mitt om jinxing den 9.september i år:

Om min alt for spennende mandag, og jinxing….

Jeg kan nesten ikke ta hele historien og konklusjonen her, for innlegget blir for langt. 😉
Og dessuten har jeg ikke tid til å skrive mer akkurat nå…..

Men jeg lover deg garantert en fortsettelse en av de første dagene. Det blir en episode nr.2…….

Følg med! 

Ro og harmoni
Ro og harmoni

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og slik gikk det videre med kaka….

Det var denne bursdagen igjen, da. Som jeg har hauset opp med den kakebakinga. Hvordan gikk det med denne blå kaka som har fått så mye oppmerksomhet allerede før festen?

Foranledningen

Har hatt opptil flere innlegg om forberedelse  til bursdag. Sjøl om det for min del, som mormor, kun dreide seg om å bake en kake og stille opp med den og pakke til bursdagsbarnet, til avtalt tid.

Her er de tidligere innleggene:

Hvordan jeg forbereder (litt) til barnebursdag...

Gikk ikke helt etter planen med den bursdagskaka.

Når du har lest dette, forstår du resten av festen 😉

Slik startet festen

Barn og voksne. Familie og venner. Slik det skal være på en barnebursdag. Ballonger i tak og i busker, og en god velkomstkomite i form av en forventningsfull liten gutt. Veldig hyggelig start.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og slik fortsatte det

Det var så fint vær. Sjøl om det var langt inn i høsten, og nesten vinter, foregikk mesteparten av feiringa ute. Grilling av mat og etterpå kakebord. Deilig.

Og moro å se iveren til bursdagsbarnet da han pakket opp gavene og gledet seg over samværet ned alle gjestene. Noen fine timer for ham…for meg…og sikkert alle de andre, tenker jeg…..

Kakebordet

Jeg må vel gi litt oppmerksomhet til kakene. Den blå kaka fikk plass på bordet sammen med de andre kakene.

Lys ble blåst ut og bursdagssang til 4-åringen ble framført. Sjølsagt ble seansen foreviget med mobilkameraer, og avsluttet med applaus for jubilanten. Dette åpnet for innhogg i kakene 😉

Hvorfor ingen menneskebilder?

Du ville sikkert ha ønsket å sjå bilder av gjestene, men der er jeg litt sær 😉
Jeg viser aldri det på bloggen min. Det tok jeg en avgjørelse på allerede i starten av min blogging for over ett år siden.

Ikke bilder av barna på sosiale medier?

Og hvordan ble den blå kaka mottatt?

Var litt nervøs på grunn av det mislykkede kakebildet, men selskapet var såpass uformelt at det ikke ble helkrise. Ikke sikkert at alle merket det en gang. Trodde det skulle være sånn. Håper jeg.

Men jeg fortalte hvorfor det var så rart, da. Bildet skulle egentlig sitte fast oppå marsipanen, og vi skulle kunne spise av den. Men slik ble det altså ikke, så marsipanrosene ble flyttet på og bildet tatt av, før vi gjorde innhogg…..

God var den i hvert fall…..
Den deilige sjokoladekaka med bringebær som troner ved siden av blåkaka, var kjempegod! Den hadde barnets mor laget. Namnam. Sjokoladekake er favoritten min….

Så da ble det sånn som jeg avsluttet stilene mine med på barneskolen:

Alle var enige om at det hadde vært en fin fest.

 

 

 

 

 

 

Gikk ikke helt etter planen med den bursdagskaka….

Har nå hausa opp denna bursdagskaka i flere innlegg. Kan være en stor risiko i sånt. Stor fallhøyde.

Det ble kakebaking…etter hvert

Ble det slik? Les videre om prosessen
Ble det slik? Les videre om prosessen

Så endelig skulle bursdagskaka bakes. Ingrediensene til kakebunnen hadde jeg i huset. Raritetene som skulle utgjøre pynten hadde jeg også. Det var innkjøpt via netthandel for ei stund sida. Se linken:

Gikk litt amok på nettbutikken…til barnebursdagen.

Måtte bare kjøpe kremfløte.
Og så måtte jeg faktisk kjøpe ny kakeform, for fant ikke igjen bunnen til den store springforma.
Skulle bruke 26cm-forma denne gangen.
Hvor kunne den være? Hm…
Tror jammen at den ligger igjen i det huset hvor jeg hadde med kake sist. Kanskje….
Mest logisk. Hvis jeg fraktet kaka dit i forma….Husker ikke helt.

Og det samme kan det være. Nå fikk jeg en god anledning til å kjøpe nye form. Ikke akkurat det helt store innhogget i budsjettet 😉

Den gamle forma, som det nå altså bare var igjen”ramma” av, eller hva jeg skal kalle det, er ganske mange 10-år gammal.

Bursdagskake skal det bli
Bursdagskake skal det bli

 

Og ikke nok med det

Da jeg først var i den Jernia-butikken, kjøpte jeg like godt en ny kaketine i plast også. Kjekt å frakte kake i. Håndtaket på den gamle var ikke helt som det en gang hadde vært.

Da ble det nyinvesteringer på bakstfronten.

Så ble det endelig kakebaking

Bare å sette i gang.
Jeg har sukkerbrødoppskrift i ei gammel kokebok fra 70-tallet.
I tillegg til den trykte oppskrifta med 4 egg, har jeg skrevet inn der med penn hvordan det blir med 6 egg.

Denne gangen skulle det bli 6-eggs-kake.
Den oppskrifta er som følger:

  • 6 egg
  • 225 g sukker
  • 225 g hvetemel
  • 1,5 teskje bakepulver
    En teskje hos meg er 5 ml. I apotekverdenen er det også sånn 😉

Egg og sukker vispes (med maskin) til det er veldig stivt. Viktig.
Mel og bakepulver siktes over eggedosisen.
Rører det forsiktig inn med ei skje eller slikkepotten. Sistnevnte skal jeg likevel bruke til slutt for å få alt over i kakeforma.

Hvorfor forsiktig? Lufta som er pisket inn må bevares.

Røra has i springforma. Stekes på nederste rille i ca 30 minutter. 175 grader.
Sjekker med en pinne om den er stekt, før jeg tar den ut av ovnen.
Bruker faktisk en strikkepinne. Altså strikkepinne som stikkepinne 😉

Kakebunnen ble vellykket i hvert fall
Kakebunnen ble vellykket i hvert fall

Neste steg var fyll

Delte den avkjølte kakebunnen i to. Sjølsagt horisontalt 😉
En bløtkake bør dynkes for å bli bløtkake.
Det varierer hva jeg dynker med, men denne gangen brukte jeg ananasjuise. Da ligger begge bunnene med skjæreflaten opp, og jeg dynker i vei, sånn passe. Bruker ei stor skje.

Hadde bestemt meg for å bruke den enkle, gamle varianten med rørt jordbær og vispet kremfløte inni kaka. Glemte å ta bilde mens jeg gjorde det, så måtte løfte litt på herligheten etterpå for å ta et bilde. Da ble bildet deretter:

Smugtitting på fyllet
Smugtitting på fyllet

Neste steg var å smøre et tynt lag med krem over hele kaka. Underlag for marsipanen.

Og så var det marsipanen

Sjølve pyntinga.
Jeg hadde jo kjøpt blå/turkis marsipan på den tidligere omtalte nettbutikken. Ser litt giftig ut, men det var norsk innholdsfortegnelse på ingrediensene, så tok sjansen 😉

Denne måtte kjevles ut. Gikk greit nok.
Etter å ha dekket kaka med marsipanlokket, ble det nok igjen for å lage litt roser. Og smaksprøve 😉
Det med rosene fant jeg på underveis på grunn av at det ble noen sår i marsipanen min. Og i tillegg måtte jeg skjøte litt. Fint å dekke til med roser, tenkte jeg.

Rulling pågår
Rulling pågår

Og så gikk det galt

På bildet under her ser det ganske perfekt ut. Men synet kan bedra.
Fasaden er pynta på med roser, som jeg ga forklaring på over her.

Men det verste var hovedtingen. Bildet.
Tema som var bestilt, Paw Patrol, eller Potepatruljen som jeg vil si, var innkjøpt via nettbutikk.

De sier:
Synes du det er vanskelig å pynte bløtkaken? Ingen fare, redningen er på vei! Paw Patrol er her for nok en gang å redde bursdagen. Med dette stilige kakebildet vil bakverket alltid bli en suksess. Kakebildet er 20cm i diameter.

Greit nok. Gjorde det samme i fjor, men da var det Lynet Mc Queen som var tema.
Og det fungerte bra. Papiret som bildet satt fast på ble revet av, og vips ble det et spiselig bilde som kunne legges rett oppå kaka. Det kan du lese om her:
Bursdagskake til liten gutt

Men nå!
Det var helt umulig å få skilt det spiselige bildet fra papiret bak. Var kanskje tørket inn? Ikke vet jeg. Prøvde å finne løsning ved å søke på nettet også, men ga opp.

Nødløsningen ble å la det ligge løst og uspiselig oppå kaka!
Og jeg håpet at det ikke skulle bli for stor krise.
Hadde heldigvis kjøpt et kakelys i samme tema også, som jeg skulle plassere oppå kaka før servering.

Så får vi se hva bursdagsbarnet synes…….
Mommo gjorde så godt hun kunne… 😉

Har du prøvd deg med sånt kakebilde ?
Og det kan jo hende at du har råd å gi til meg og andre?

 

Bursdagskaka ferdig, men ikke terningkast 6
Bursdagskaka ferdig, men ikke terningkast 6

Der datt det….med et brak…..

Vi er stort sett forskånet for det her jeg bor, på flatbygdene. Men av og til braker det løs. Det kan være sterke krefter i den vinden. Da kan trær falle med et brak.

Trær som er standhaftige

Måtte gi tapt for vinden
Måtte gi tapt for vinden

 

Jeg er fascinert av trær. Kanskje ikke mer enn andre. Men jeg setter stor pris på dem. De finnes jo i mange varianter både når det gjelder art og alder.

Her om dagen hadde jeg et innlegg om trær og deres livsvilje.
De gamle trærne klamrer seg ofte fast i skråninger og ser riktig så sterke ut.

Det innlegget kan du lese her:

De klamrer seg fast…

Fine, gamle trær i nærområdet mitt. Turområdet til Barney og meg.

Men så kan det skje

De standhaftige, gamle og staselige trærne møter noe som er sterkere. Det er vinden.
Jevn fønvind og lett bris som vi oftest har herover, bryr de seg ikke noe om.

Da bare suser det i trekronene. Og de vifter med grenene. Vakker lyd.

Det er mer de harde kasta. Og det skjer av og til.
Tidlig i går hadde vi det sånn. Det var nok etterdønninger fra vindene lenger vest.
Vi får  litt av det noen ganger. De harde vindene som lurer seg over fjellene.

Jeg våknet tidlig på morgenen av at det regnet og blåste. Et par blomsterpotter og ei lykt hadde blåst over ende på terrassen.

Kokebokhuset og treet som datt med et brak
Kokebokhuset og treet som datt med et brak

Hva med trærne “mine” i skogen?
De klarer seg hvis de ikke er alt for gamle og morkne.

 

Og jeg går aldri tur med hunden under slike trær når det en sjelden gang står på som verst.

Det roet seg utover dagen. Var bare disse kraftige vindkasta på morgenen.

Og det var vel da det skjedde

morgenturen vår i dag, gikk Barney og jeg mellom de store furutrærne nede på Domkirkeodden. Forbi Kokebokhuset og bortover der. Solskinn og vakkert var det også.

Der ser vi det. Et DIGERT tre har falt om. Og det var ikke hogd ned. For rotfestet sto i været. Og bruddflata var rufsete. Tydelig at det var vinden som hadde tatt det.

Domkirkeodden og treet som datt
Domkirkeodden og treet som datt

Fascinerende, men samtidig skremmende å se hvordan naturkreftene kan herje.
Men jeg var glad for at itte bikkja og je (og forhåpentligvis ikke andre folk og dyr) gikk der da dette skjedde! Hjelpe meg! Det måtte ha vært litt av et brak.

Heldigvis hadde det ikke falt over det gamle Kokebokhuset som tilhører museet.

 

Da ble det noe å ta bilder av i dag også 😉 Og noen av bildene ser du i innlegget her.

Her er forresten noe jeg skrev om Kokebokhuset:

Morgentrøtt forbi Kokebokhuset

 

 

 

 

 

 

 

Hvordan jeg forbereder (litt) til barnebursdag ;-)

Det er så vidunderlig å ha barn og barnebarn. Masse gleder gjennom hele året. Og så er det bursdagsfeiringer innimellom. Og nå er det ikke så altfor lenge til en sånn fin merkedag igjen.

Det var ønsker fra første år

Jeg pleier som regel å bake en kake til disse barnebursdagene. Og når det kommer ønsker om tema, synes jeg det er greit. For da er det bare å kjøre på for å få det slik det ønskes.

Jeg husker at det var litt skremmende første gang gutten hadde bursdag.

Da var det sjørøvertema. Og dermed selvsagt sjørøverkake. Litt komplisert ble det, men fikk det til. Etter å ha lest litt på internett og kopiert ideer der.

Du kan se kaka ved å klikke deg inn på innlegget her:
Hiv o`hoi!

Hvordan det var på 2-årsdagen husker jeg ikke akkurat nå.

Prosessen med prosjekt 3-årsdag

Men 3-årsdagen var det nye interesser og nytt tema til pjokken.
Det året var det Lynet Mc Queen som var i fokus. Eller en av interessene.
Det var sikkert både Peppa Gris og mye annet moro også som var interessant.
Men jeg fikk nå i hvert fall i oppdrag å lage kake med dette tema.
Eller for å si det på en annen måte:
Jeg ble pent spurt om jeg ville og kunne gjøre det. Rett skal være rett.
Og jeg sa ja!

Da ble det litt sjekking av nettbutikksider for å anskaffe remedier som kunne gi kake som resultat.
Og i linken under her ser du den prosessen:

Så kom pakka

Og etter hvert kom jeg i gang med jobbinga, og da hadde jeg et innlegg om det også:

Bursdagskake til liten gutt.

Og til slutt ble det faktisk et innlegg om sjølve festen:

Og bursdag ble det.

Og så plutselig 4 år

Floskel blir det….. men tida går da bare fortere og fortere?

Ny kake må snart produseres. Og det kommer jeg til å gjøre med stor glede.
Gjett hva temaet er i år?
4-åring? Tja…..

Du vet det allerede hvis du har lest innleggene mine tidligere i høst.
Hadde nemlig et innlegg som omhandlet innkjøp av det jeg skal bruke. Eller deler av det. Og faktisk mye mer enn det jeg egentlig trengte til dette prosjektet.

Her er det:

Gikk litt amok på nettbutikken…til barnebursdagen.

Da blir det snart kakebaking

Så hvordan jeg forbereder barnebursdag, som det står i overskrifta, er faktisk bare ei kake 😉
Derfor syntes jeg for skams skyld at jeg måtte tilføye “(litt)” i overskrifta. Skal ikke lure dere til å tro at jeg ordner hele bursdagen. Det har foreldra til ungen all ære av.

Jeg stiller opp til fest på angitt tidspunkt med kake i hånda. Og selvsagt pakke til 4-åringen.
Dette blir stas…..den dagen det skjer…..

Og jeg tror at kakeprosessen blir morsom også. Forhåpentligvis.
Kakebunn bakes, og så kommer pyntinga……

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bedt på lunsj i går….som ble mer enn lunsj.

Det var da så hyggelig. Det er så mye man kan få gjort når man er pensjonist og har dager til fri disposisjon. Jeg var på koselig lunsj i går.

Lunsj avtalt for en stund siden

Rene festbordet med mat og blomster
Rene festbordet med mat og blomster

Vi er 4 pensjonistdamer som har jobbet sammen.
Å kalle alle for pensjonister blir ikke helt riktig. For hu ene jobber fortsatt ganske mye i tillegg til å være AFP-pensjonist. Jeg er ordentlig pensjonist, men tar på meg max 30 timers jobbing i måneden som vikar.

Vi bestemte oss for å treffes til lunsj med jevne mellomrom da vi alle var blitt pensjonister, eller liksompensjonister 😉
Og dette har vi klart. Noen ganger er alle 4 med, og andre ganger er det bare 2 som får det til. Koselig uansett.

Det starta hjemme hos fru T. Da skrev jeg et innlegg på bloggen. Det kan du lese her:

Fluesopp til frokost?

Etterpå har vi vært på kafé mange ganger. Her er et innlegg fra ett av de treffene:

Så vart det litt slarving att, da.

Og hvordan var det i går?

Lunsjbord
Lunsjbord

Nå var vi hjemme hos en av oss igjen. Ikke meg, men fru IJ. Jeg tar det neste gang, eller gangen etter der.
Vi kjørte sammen i bilen min fra byen og ut på landet et stykke.

Lunsj var avtalt til klokka tolv, så jeg rakk å gå en lengre tur med Barney, og gjøre andre nødvendige ting før jeg dro for å hente de 2 andre pensjonistene.

Alltid artig å treffes igjen. Alltid noe å snakke om. Også i bilen.
Vel framme ble det enda mer skravling.
I tillegg til å utveksle minner og meninger om vår felles jobb, er vi bestemødre alle sammen.
Viser fram skrytebilder og utveksler opplevelser med barnebarna.

Ble ikke noe mindre koselig av at vertinna varta opp med rene koldtbordet.
Vi fortalte henne at lista nå lå så høyt at det ville bli vanskelig for oss senere 😉

Men skikkelig godt og veldig hyggelig å bli vartet opp slik, da.
Rundstykker, og bordet fullt av pålegg, og etterpå eplekake med krem.
Og sjølsagt deilig, svart kaffe.

Det var jo lunsj, men likevel mye mer…

Det var ikke bare mat. Det var pensjonisttreff. Det var hygge. Det varte i bortimot 4 timer.
Derfor var det mer enn lunsj. Og overskriften er hermed erklært korrekt 😉
Det er derfor heller ikke en clickbait    😉

Blomster hadde jeg med til vertinna
Blomster hadde jeg med til vertinna

 

 

 

 

 

Har jeg en elefant i rommet….eller?

Litt morsomt er det å vri og vrenge på ord og uttrykk. Og kanskje ta det helt bokstavelig av og til. Kan bli sånn når en har for lite å fare med. Har da egentlig ikke det heller……

Har jeg virkelig en elefant i rommet?

Elefanten i rommet
Elefanten i rommet

Klart jeg har. Har mange elefanter, jeg. Små og store. Ekte pynteelefanter. Fått i gave og kjøpt sjøl.
Den største har jeg fått av bror min for mange 10-år sida. Den ser du på bildet. Og den står faktisk på gulvet i soverommet.

En del små, svarte har jeg sjøl kjøpt i Sri Lanka.
Elefanter er fine dyr. Fikk til og med ri på elefant da vi var der nede.

Har mye annet fint fra Sri Lanka også, jeg. Det beste er de 2 barna mine. De er begge født i dette vakre landet, og adoptert til Norge.

Har tenkt å skrive om den reisen en gang. Sitter litt langt inne, for vil helst ikke blogge om alt for nære ting. Vil ikke personifisere familie og andre hverken i tekst eller bilder på bloggen. Det er mitt valg nå.

Ikke sikkert at de vil ha noe i mot det. Men må bearbeides inni hodet mitt…… Skal likevel ikke sjå bort i fra at det kommer en dag…..For det er en veldig stor del av meg og mitt liv.

Å ha en elefant i rommet i kryptisk betydning

Det tror jeg ikke jeg har. Ikke akkurat nå i hvert fall. Det kan selvsagt variere etter situasjon og sted. Det er alltids noe jeg ikke vil snakke om her på bloggen. Det vil også gjelde overfor andre mennesker. Det kommer an på hvem jeg snakker med.

Men vil ikke si at det er det samme som at det er en elefant i rommet.

Elefanten i rommet, som det sies. Hva er det?.

Wikipedia kan fortelle:

Det er et uttrykk for en åpenbar sannhet som ikke nevnes. Uttrykket kan også referere til et åpenbart problem eller risiko som ingen ønsker å diskutere.
Uttrykket kommer av at en elefant i et rom ville være umulig å overse.

Så da, så.
Skikkelig trykket stemning, altså. Alle vet, men ingen vil snakke om det….puh.

Hva med elefanten min på bildet?

Satt på sengekanten en morgen etter å ha våkna. Må sitte litt før jeg “spretter” opp og kler på meg.
Se på været. Se på utetemperaturen og skru på lyden på telefonen. Da er jeg i gang.

Så sto denne elefanten der foran meg som den alltid pleier. Og jeg fikk bare en ide oppi hodet om at jeg skulle ta bilde av den. For det var da unektelig elefanten i rommet? 😉 Bokstavelig talt.
Så da ble det den dagens bidrag på Instagram stories.

Ikke verre enn det. Og jammen ble det et blogginnlegg av det også…..

 

 

 

Vet du hvilken dag det er i dag?

Det er verdens grøtdag i dag. Litt rart dette med at nesten alt har sin egen dag. Det er ikke plass til mer enn 365 egentlig…… Hvis ikke noen deler samme dag.  

Verdens grøtdag

I dag er det Verdens grøtdag. Det fikk jeg vite da jeg så på God Morgen Norge på TV2 i dag tidlig.
Forresten ikke veldig tidlig, må jeg inrømme.
Sendinga går i reprise fra klokka 10. Så det var den jeg så på.

Men nå skal jeg være helt ærlig. Fikk ikke med meg starten på den heller, så kjørte tilbake til start for å få med meg alt. Har sånn funksjon på TV`n vettu 😉

Der var Brimi og Wenche med grøtlaging. Nærmere bestemt byggrynsgrøt i flere variasjoner.
Så det kanskje du også?

Hvis du vil se hva jeg snakker om, kan du klikke på linken under her:

Grøtdag på TV2 med Brimi og Wenche

En annen link om grøtdagen

Og hva med grøten og meg?

Grautgrams?
Grautgrams?

Er jeg en grautgrams? 😉
Grøt er så mangt. Kan lages av ris, mais, semulegryn, bygg, hvete, havre og sikkert mye annet.

Jeg er ikke flink til å bruke grøt i kostholdet mitt.
Det er 2 grøttyper jeg pleier å bruke, når jeg først bruker det.
Det er risengrynsgrøt og rømmegrøt.

Og det har jeg ikke så ofte. Mener sjøl at det ikke er sunt nok å spise dette støtt og stadig.
Rømmegrøt må jeg ha minst en gang om sommeren, og det blir maksimum 2 ganger.
Risengrynsgrøt har jeg alltid på julaftens formiddag. Tradisjon. Og kanskje 3-4 ganger til i løpet av året.

Havregrøt er da så sunt!

Men havregrøt burde jeg jo spise. Det blir aldri noe av det, dessverre.
Når jeg får det ved besøk hos ungdommen, synes jeg jo det er godt!
Kanskje jeg bør skjerpe meg og starte dagen med havregrøt?
Det er jo så innmari sunt!
Og det er veldig godt med eplebiter eller syltetøy og kanel…..og litt sukker eventuelt.

Og så er det noe som heter kjøleskapsgrøt som de lager. Smarte greier.

Og så er det byggrynet

Byggrynsgrøt er blitt i vinden igjen. Det ser jeg på som en grøt fra gamledager. Da spiste de mye grøt.
Jeg tror at den har kommet mye fram i lyset igjen på grunn av blant annet Farmen.
Ikke sikkert det er grunnen, men der spiser de i hvert fall masse grøt av bygg. Av og til har de jo bare bygg, poteter og epler virker det som 😉

Mange andre har også fått denne i fokus igjen via diverse TV-programmer.

Hvis du vil lese mer om grøtens historie, kan du klikke på linken her fra Store Norske Leksikon:

GRØT

Og apropos historie…

Vassgrøt. Har du spist det noen gang?
Det er i hvert fall fra gamledager. Se linken over her fra Norsk tradisjonsmat.

Vi hadde vassgrøt av og til når jeg var barn. Om det var byggmel eller grovt hvetemel mor brukte, husker jeg ikke, men det var rett og slett bare vann og mjøl. Skikkelig billig husmannskost.

Men alene var denne grøten litt stusselig. Den ble servert med kefirmjølk over. Jeg husker at det var ganske godt.

Den grøttypen har jeg ikke laget sjøl noen gang. Kanskje jeg skulle prøve igjen?
Men kefirmjølk, annen surmjølk og yoghurt elsker jeg, og har alltid en av delene i kjøleskapet.

Er du glad i grøt, og hva slags grøt spiser du?