Min far hadde en plante som var ca 170 cm høy. Den var så vinglete og høy at den måtte bindes opp mot veggen da den kom inn i mitt hus etter hvert. Jeg arvet den, eller rettere sagt så valgte jeg å arve den, i stedet for å kaste den. Faren min hadde stelt den så bra, at jeg gjerne ville holde liv i den jeg også.
Jeg klarer ikke å kaste planter hvis det er liv i dem. Og denne blomstret jo hele tiden! Det i seg selv gjorde at det ble positivt å ha den i hus, selv om den altså var rimelig “aberakselig” som vi sier på Hedmarken.
Da jeg så flyttet videre fra huset mitt til leilighet for drøyt 2 år siden, måtte den bli med, selv om jeg ikke hadde plass. Dilemma som måtte løses. I verste fall måtte den gis bort eller kastes.
Så fant jeg på noe lurt! De lange, strantete stilkene ble kuttet og jeg sto der med ca 5 avleggere. Jeg puttet dem i vann. Jeg hadde gort mitt. Etter et par uker kom det røtter på alle. De ble satt over i hver sin potte med fuktig jord. Artig prosjekt å holde liv i planter.
Det fungerte for 4 av dem, og nå ser du 3 av dem på bildet, to og et halvt år etter at jeg dissekerte moderplanta. De vokser og blomstrer i vinduet mot sydvest.. De liker sol og er glad i livet. De to største nå har en høyde på 75 cm fra jorda og opp.
Så kan jeg lese på internett: “Kristi tornekrone, art i vortemelkfamilien. Blir opptil 3 m høy og bindes da til espalier. Ligner mest på kaktus med sine piggete stammer. Blomstrer til ubestemte tider hele året. Blomstene kommer i bladhjørnene og har sterkt sinoberrøde høyblad. Kristi tornekrone stammer fra Madagaskar, dyrkes som stueplante i Norge og passer godt i full sol.” (Kilde: Store norske leksikon)
Men det er EN ulempe ved den som jeg oppdaget ved googling. Den er giftig! Stilkene inneholder slimhinne- og hudirriterende melkesaft. Får man den i øyne eller på hud bør det skylles med rikelig mengde vann. Da må jeg bare passe på at hverken hund eller barn tukler med den.
Tips til stell: Er i slekt med julestjerne, men mye mer hardfør og tørkesterk. Skal tørke godt ut mellom hver vanning. Kan stå lenge uten vann, men vil miste både blad og blomster. De kommer tilbake når vanningen gjenopptas. Vil stå lyst og solrikt hele året, men unngå sørvendte vinduer når sola steker som verst. Kilder: BoGrønt , Planteservice , Opplysningskontoret for blomster og planter.
NB. Se forøvrig innlegg om en annen arvet plante HER.
God morgen! Så koselig at du valgte å ta vare på “blomsten hass far”. En veldig fin plante, og moro at du fikk til noen “barn” ut av den 🙂
Du har nok mye grønnere fingre enn meg. Beundrer mennesker som deg, som klarer å holde liv i alt mulig. Jeg aner ikke engang hvor jeg skal knipe av for å få en avlegger..
Bra du har lest deg opp på den, og funnet ut det med gifta. Stelle den med plasthansker da? 😉
Ønsker deg en fin dag!
Aina: Takk for koselig kommentar. Ikke så veldig grønne fingre, men litt 😉 Kan fortelle at denne hadde du fått til også, for er vanskelig å ta livet av 😉
Så kjekt å lese at du tok vare på det som kanskje andre ville ha kastet. Den var utrolig flott da, litt skummelt syntes jeg at den er giftig men klarer man å passe på så er det jo ikke noe farlig. Ha en flott dag
Så kjekt å lese at du tok vare på det som kanskje andre ville ha kastet. Den var utrolig flott da, litt skummelt syntes jeg at den er giftig men klarer man å passe på så er det jo ikke noe farlig. Ha en flott dag
Jeg kjenner meg veldig igjen i det her. Kaste planter gjør ikke jeg heller. I huset her har jeg avleggere fra både onkel, foreldre og besteforeldre 🙂 Det er noe veldig koselig ved å ta vare på de videre. Fra besteforeldrene mine har jeg også selve planten. Bestemor ville ikke ha den med seg til leiligheten hun bor i nå. Men her blomstrer dem :-)) Koselig å pusle med. Men den planten du deler her var jo veldig fin da, en sånn har jeg ikke :-))
chanettssinblogg: Takk. Er visstnok ikke mer giftig enn julestjerna…….
Jernbanefrua..: Tusen takk. Heldigvis lett å stelle denne, da….
Takk for tiltroen! 😀 Kanskje jeg hadde klart det..? Mon tro om den er umulig å ta livet av fordi gifta er dens beskyttelse og livskraft – litt sånn “den enes død, den andres brød”. Hvis du skjønner hva jeg mener 😀
Aina: Haha…..og så bra reflektert. Ikke dum du 😉
Her daua jo alle plantene i sommer, da vi emigrerte til hytta for tre måneder … Så gøy å ha en plante som har gått i arv.
Marit: Ja, de trenger LITT stell, men noen tåler det utroligste.
Det var arven sin som vokste det <3 Kom på da mamma og jeg reiste fra nord Norge der hun kommer fra og hjem til Haugesund, hun hadde pakket med seg avleggere fra en kaktus som hennes mor hadde, min bestemor. Kan tro det ble gøy på Fornebu flyplass (er mange år siden) når en sikkerhetsvakt ville sjekke håndbagasjen. Mamma skulle akkurat til å si pass fingrene, men tolleren var for rask og fikk et ublidt møte med piggene.
Veronica Rona Thomassen: Oj sann! Mye moro med planter 😉
Så flott plante! og det er jo gøy å ha noe som er arvet av noen man står nær…Ser da ut som de trives…
Toini: Trives godt enn så lenge…Håper det fortsetter !
Kjempekoselig at du har tatt vare på planten, og ikke minst moro at du har fått noe av den også. Synes den var kjempefin 🙂
Jeg blir imponert over dere som er så flinke med planter 🙂
Ønsker deg en kjempefin onsdag <3 🙂
Purr, purr, fra Toril og kattene
Toril sin hverdag med musikken: Tusen takk! Lett plante, da 😉