I går skrev jeg et innlegg om påkledning. Eller rettere sagt hvor mye jeg bryr meg om hva jeg har på meg i forskjellige settinger. Du kan se linken til det lenger ned her. Nå skal jeg gi deg 2 historier som beskriver dette…..

Eksempel nr. 1

Rett etter at jeg publiserte innlegget i går, opplevde jeg noe som faktisk var relatert til det jeg skrev. Må derfor komme med dette nå. Som tillegg, eller supplement.

Den vanlige søndagsmorgenrutinen ble fulgt. Bikkja måtte tas på luftetur etter hvert. Skulle bare gå en kort tur nede ved Mjøsa. Kanskje bare 15 minutter. Klokka var halv elleve. Skulle ta en lengre tur senere på dagen.

Treffer alltid noen ute på den tida, men allikevel pynter jeg meg ikke så mye på luftetur med puddelen.

Tar gjerne på en bluse eller genser som det godt kan være en flekk på, og litt svette fra i går 😉 Tar heller dusjinga og skifting av klær etter turen 😉

Da ble det sånn, da.
Etter 5 minutters gange traff jeg 2 venner på søndagstur. Koselig.

Var forresten hos dem på lunsj for ei uke sida. Men hadde allikevel noe å prate om.
Så da de spurte om jeg skulle samme vei, sa jeg først nei, for det skulle vi jo ikke. Men tenkte litt. Hvorfor ikke? Samme hvor vi går i de 15 minuttene.

Vi gikk nordover i stedet for sørover. Like fint å gå begge veier. Gått der utallige ganger.

Det var så koselig, at turen ble utvidet opptil flere ganger. Først skulle jeg snu der. Så skulle jeg heller snu lenger framme.

Da vi ankom den fine kafeen Torp, som jeg har skrevet så mye om før, tenkte jeg i hvert fall å snu. Men da sa de: “Vil du ikke ta en kopp kaffe med oss da?” Hadde ikke med meg penger. “Vi spanderer!”

Ikke vond å be. Barney kunne være med, for vi satt ute.

En ting vet jeg. Hadde det vært avtalt at vi skulle møtes på kafeen, hadde jeg tatt på meg andre klær og pynta meg litt før turen.
Men det gikk jo kjempebra!

Viser fortsatt til innlegget om dette som jeg skrev i går. Se link nederst.

 

Eksempel nr.2

Dette skjedde for en god stund siden.
Når jeg overnatter hos familien i hovedstaden, har jeg med en ryggsekk med klær og diverse nødvendigheter.

Der i blant en gammel og god trøye som ble innkjøpt for flere 10-år siden. Den var kanskje litt dyrere enn de vanlige, for den har holdt seg utrolig godt gjennom all bruk og vasking opp gjennom. Og den er romslig og god og har farger som jeg liker, og er litt lang. Dekker rompa 😉

Derfor har den fortsatt plass i klesskapet. Og er altså alltid med på overnattingstur.
Den er blitt degradert til natt-trøye, men allikevel.

Det eldste barnebarnet ser meg i denne trøya om morgenen, før jeg får på meg andre klær. Så for ham er dette “pysjen til mommo”.

En gang jeg var der, kom jeg til å søle ut penblusen min noe skikkelig på formiddagen. Hadde ikke med noe annet som passet å ha på meg akkurat da, så byttet til “pysjen” igjen.

Sånn midt på dagen da vi spiste litt, kommer det fra 3-åringen: “Hvorfor har du på deg pysjen, mommo?”

Upps.
“Beklager altså, men blusen min ble full av søl, så jeg måtte ha på meg denne igjen. Går det bra?”

Jada, det ble akseptert.

Til og med små barn vet hva vi bør ha på oss til forskjellige anledninger. Så litt nøye bør jeg vel være 😉

Mommo tok bilen hjemover til Hamar på ettermiddagen…iført pysj 😉

 

Les gjerne innlegget mitt fra i går om påkledning og litt mer HER.