Jeg har skrevet flere blogginnlegg om den turen. Du kan lese noe av det HER. (Ser litt annerledes ut enn opprinnelig publisert, da noen av bildene har blitt borte i overføringen fra gammel-versjonen av blogg.no).
Gratulerer på etterskudd til Irland! Nedenfor er noen bilder fra turen.
Men, det er ikke bare Irland sin dag. Min mor var født den 17.mars. Det var året 1927. Hun ville altså vært 92 år i går. Hun døde dessverre for en god del år siden.
Jeg har en julekaktus som jeg har arvet etter min mor. Hun fikk den i sin tid av sin mor, altså min mormor. Nå er jeg også mormor, så dette fortsetter å være mormors kaktus.
Den krever ikke mye stell. Den skal vannes litt hver måned og ikke stå for lyst. Den ble tilfeldig plassert på en ledig del på kjøkkenet hos meg i den nye leiligheta, og ser ut til å like seg der enn så lenge.
Pga historikken til denne planta, gjør jeg mye for å holde liv i den. Det blir litt symbolsk.
Den blomstrer ca rundt juletider, som navnet tilsier. Det er en annen type som heter novemberkaktus som ligner. Jeg googlet i går og fant ut at novemberkaktusen har en tagg på bladene. Ellers er de ganske like. Det sto også at min type kaktus, julekaktus, er sjelden å få kjøpt i butikken. Den går stort sett i arv som hel plante eller avleggere.
Da er den jo litt spesiell. Grunnen til at den visstnok ikke selges over disk lenger, er at den tar for mye plass i gartneriene. Den er stor i omfang, kan bli.
Den blomstrer ikke hvert år. Nå vet jeg hvorfor. Den må stå kjølig (12-15 grader) i september og oktober og få naturlig lys. Da blomstrer den midt i desember. Dette skjedde et par år. Vet ikke om jeg får det til nå, for moderne leiligheter har ikke kalde nok rom. Ellers leste jeg også at den kan settes ut om våren når fare for nattefrost er over og være der «på sommerferie» til august/september. Det liker den, for der er det litt kjøligere netter enn inne; men helst stå under busker i skyggen. Prøve det neste år.
Jeg tviler på at den blomstrer i år. Den har ikke fått det helt som den vil, men stell har den fått og ny jord fikk den i vår. Tvitvi….
Søndagsturen ble langs Mjøsa i dag også, men Mjøsa er stor, og valgmulighetene mange. Det ble Ottestadstien, eller en del av den, for å være korrekt. Bilen ble parkert ved Atlungstad (brenneri og golfbane) og vandringen gikk nordover så langt vi orket, for så å ta returen samme vei tilbake. Vi orket ikke langt i dag, men det er vakkert der, så noen bilder ble det. Se noen her.
Jeg må skrive mer om Osloturen. Denne gang var jeg fra fredag til lørdag og koste meg med barn og barnebarn både inne og ute.
I går ble det tur til Østensjøvannet for picnic og fuglemating. Utstyrt med nistepakker og kakao til oss mennesker og et helt kneippbrød til fuglene, trasket vi av gårde i det vakre høstværet.
Jeg Jeg liker fugler, og særlig ender, da jeg som barn hadde en stokkand som husdyr i en kort periode. Det var den med grønn hals og hode, altså hankjønn.
Det er nok mye derfor jeg fryder meg like mye over fuglematingen som mine små barnebarn gjør.
Og så er det kanadagjessene og duene. Måkene holdt seg i bakgrunnen, merkelig nok. De har vel skjønt at de kommer til kort, for de andre er veldig lite redd for mennesker, så maten blir lett tilgjengelig for disse. Og de spiser av hånda. Det er koselig.
Brødet ble fort borte selv om vi alle prøvde å fordele det rettferdig mellom de nye fuglevennene våre.
Der har vi et seterhus som representerer Hedmarksmuseet, Klatreparken Domkirkeodden og et veimerke for Pilegrimsleden. Jernbanemuseet er forøvrig rett bak trærne der….
På tur i Vangsåsen den siste dagen i september nøt jeg og en venninne den friske lufta, fargespillet og stillheten. Pudlene våre nøt også dette på sin måte. Vi gikk ikke den folksomme stien. Vi valgte den smale, litt ulendte og myrlendte, men nettopp i sånt terreng føler man nærkontakten med naturen. Hundene storkoste seg også, selv om hannen min ble hakket for interessert i puddelvenninnnen som nettopp var ferdig med løpetid.
Det er obligatorisk med matpause og fotografering på sånne 4-timersturer. Under her kan du se noen av bildene mine.
Til og med en stein var pyntet med rødfarge! Det er kanskje skorpelav.
Det er langt uti september og sommerblomstene holder stand. Det er så koselig. Den på bildet er en av mange jeg fortsatt har i blomst der ute. I dag blåser det forresten så kraftig (til Østlandet å være) at de får skikkelig luftet seg!
Jeg liker å ha planter og blomster på den store balkongen min. Der er min hage nå som jeg har flyttet til leilighet. Som pensjonist har jeg også mer tid til å nyte dem og stelle dem, og gjør det etter beste evne.
Jeg planla og opparbeidet min hage en gang i tiden, så interesse og et minimum av opparbeidet kunnskap er jeg vel i besittelse av. Det viktigste er å ha stor glede av dem, og at det ikke blir et ork. Jeg koser meg med å vanne og stelle og fjerne visne blomster og blader gjennom sommeren. Det som er viktig nå på høsten er fortsatt å vanne og stelle. Da har jeg dem helt til frosten kommer.
Det er skikkelig synd når det skjer, at frosten tar dem, men det er livets gang for dem. Det vil da være fristende å ta dem inn i varmen, og noen krukker får faktisk den service, hvis det er plass, en liten stund.
Ja, i går dro jeg til Glomma og i dag er jeg igjen tilbake i nærmiljøet ved Mjøsas bredd i Hamar. Puddel Barney og jeg går tur her 2-3 ganger om dagen. Vi er heldige. Det er så vakkert.
Bildet viser Hamardomen (Domkirkeruinene med glassoverbygg) og noen av de gamle husene på Hedmarksmuseet. Den røde bygningen i front kalles Løtenbygningen.
Å være ved vannet gir ro i sjelen. Jeg går ikke fort, men jevnt, og nyter naturen. Barney får snuse på sin vei, men har også litt frie tøyler med 15 meter langline festet til seg. Da blir mitt ganglag mer stabilt. Så er han foran og så er han bak…..
Vi må ut på en annerledes tur i dag, sa jeg til puddelen Barney. I stedet for våre daglige turer langs Mjøsa, tar vi bilen til Elverum. Der er Glomma. Barney elsker synet av vann. Han har badet mye i Mjøsa vår i sommer.
Godt med nye synsinntrykk både for hund og matmor, og ikke minst nye lukter for ham.
Det ble bra, veldig bra. Det er vakkert langs Mjøsa, men forandring fryder. Det er vakkert langs Glomma også.
Det Norske Skogmuseum ble utgangspunktet. Ikke mange turister nå i september, så det ble rolig og behagelig. Jeg får en ydmyk følelse av at naturen er der for meg når stillheten rår på denne måten.
Det ble en vakker, men ikke så lang tur i nydelig høstvær. Og bildene legger jeg ut….
