Av kongelig byrd?

Tenkte på det Kjerringtanker skrev her om dagen:
«Kanskje er jeg kongelig?»
«Det er du helt sikkert», svarte jeg i kommentarfeltet hennes. Og skal ikke sjå bort ifra at jeg er det heller, i og med at en del småkonger og store konger farta rundt omkring blant annet på Ringerike og Hedmarken, ymta jeg innpå.
♦️
Hun var enig i det, for Halvdan Svarte, far til Harald Hårfagre, var konge på Hedmarken også han, sa hun.
Og der er jo jeg født og oppvokst, så skal ikke sjå bort i fra at jeg har gener fra denne eller andre blåblodede langt tilbake.
Men er det noe å stå etter?
Royalitet har jo vært skikkelig i mediebildet her på berget den siste tida, så er ikke så sikker på om det er så voldsom stas å identifisere seg med dette, samt strebe etter å være av kongelig byrd.
♦️
Men all ære til Kjerringtanker som leser om de gamle norske kongene og videreformidler til oss. Hun skal visstnok gi oss mer stoff senere. Gleder meg. Interessant historiefortelling.
♦️
Min far drev med slektsgranskning. Og han gikk grundig til verks ved å dokumentere med bilder og tekst i egne bøker til min bror og meg. Denne har jeg tenkt å finne fram med det første og kikke på igjen.
Mener å huske at han ved en anledning snakket om at vi stammet fra en eller annen konge, men tror ikke at han egentlig kom SÅ langt tilbake i slektsgranskinga si. Men skal bli interessant å finne igjen boka og de HVOR langt tilbake han kom.
♦️
Hovedgrunnen til at jeg ikke har hatt så stor interesse av å bla i dette verket etter at jeg fikk det for mange år siden, er nok det at jeg har adoptert barn, så for dem og deres etterkommere vil ikke disse opplysningene ha like stor interesse, i og med at de genetisk sett ikke nedstammer hverken fra meg, mine tidligere aner…..eller eventuelle figurer med kongelige gener😉

6 kommentarer
    1. Hvem man er og hva en kommer fra, er to forskjellige ting. Samtidig er alle det samme. Og ved ¨adoptere slipper en unna det en kanskje ikke liker så godt med familien sin også :). Jeg har et vegg til veggteppe av familie, slektstråder som noen steder strekker seg tilbake til svartedauden, men jeg må uansett leve mitt liv. Det hjelper meg lite hvilken «farge» blodet kan ha, det viktigste er at det renner blod i årene 😀

      1. Absolutt, fullstendig enig. Er vel derfor jeg heller ikke har vært så veldig opptatt å granske denne boka jeg har fått om tidligere slekter. Betyr ikke så mye for meg, av flere grunner.

    2. Hvis man studerer slike slektstre er det mange som kanskje ikke har blodsbånd.
      Vi driver og med slektsforskning. Har et stort digitalt slektstre. Kusinen min har adoptert datteren sin. Hun er selvfølgelig med i slektstreet. Hun er en del av slekta.
      En del hele og halve søsken er og med i slektstreet. Det samme med barn i og utenfor ekteskap,
      Det er jo slektshistorien med alle sine fasetter som er spennende, ikke de stormenn man muligens kan snuble over.

    3. Hei. Jeg driver med slektsgransking og har kommet bakover på 1600 tallet. Både jeg og du har aner fra Rokoberget og der er vel “alle” i slekt så det er nok en mulighet for at vi er i slekt skal du se. Skal sjekke en dag…

      1. Jeg tror faktisk at du og jeg er i slekt. Mener at far fant ut det, men skal jammen på alvor ta fram den boka hans og sjekke. Fint at du sjekker også. Det er eventuelt slekta til mor mi🤗

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg