Hallo og god kveld. Barney og jeg er hjemme igjen etter en begivenhetsrik dag i byen. Allerede forrige uke avtalte jeg å møte 2 damer klokka 12 i dag, og nettopp ved Tiger’n på Jernbanetorget. Vi tok trikken nedover lia og var der litt før tida. Prøvde å få tatt et fint bilde av puddelen og tigeren mens vi ventet på de 2 damene, men vart aldri perfekt, for den fine Tiger’n er det mange som ønsker å posere ved siden av. Men det vart da et noenlunde greit bevis på at vi var der. ♦️ Men på det mystiske bildet øverst er det bare Barney som viser seg ordentlig fram. Nå hadde de 2 damene også ankommet og vi skulle ta trikken videre oppover ei anna li. Mot Kjelsås. Og vi skulle blant annet vandre langs Akerselva nedover igjen. Og mye annet moro skulle skje. ♦️ Jeg kan røpe at de 2 damen er bloggkollegaer av meg. Endelig skulle jeg få treffe dem. I det første blogginnlegget mitt i morgen skal jeg røpe deres identitet, med billedbevis Klarer du å gjette hvem det er? Kanskje enklest hvis du er blogger sjøl og også leser andre enn min blogg
Barney og jeg var på farten i 5 timer, og hadde en fantastisk mandag med disse 2 fine damene. På veien hjem etter siste trikketur tok jeg dette bildet som viser blant annet Langøyene uti Bunnefjorden, og vakker himmel Og i morratidlig kommer det bilder av bloggdamene som Barney og jeg var på tur med, og beskrivelse av hva vi gjorde i 5 timer
«Det gjelder den nye, stedspesifikke, video- og lydinstallasjonen, Nordic Pixel Forest, av den sveitsiske kunstneren Pipilotti Rist. Installasjonen ble offisielt innlemmet i parkens kunstsamling torsdag 12. september» Dette var å lese på Ekebergparkens nettsted. Jeg var ikke til stede på åpningen av utstillingen, men har mange ganger tenkt at jeg skal gå bort dit i ettertid. Men det skjedde ikke før nå på lørdag, 16 dager etter at installasjonen altså åpna. Det tar kun mellom 5 og 10 minutter for Barney og meg å gå dit. Han må jo så klart snuse litt på veien bort også, så det går i sakte tempo. Du ser sånn cirka av bildene hvordan det er. I tillegg er det behagelig musikk fra høyttalere som er montert i trær. Dette er nemlig midt inni en skog. Sjøl om du får en viss anelse om hva dette er via bildene mine, gir de absolutt ikke et riktig inntrykk av kunstinstallasjonen. Du ser flere farger, og det skiftet hele tiden den korte stunda vi oppholdt oss der. Fantastisk vakkert. Vi var der som sagt på en lørdag, og det var mange folk der naturlig nok. Veldig mange tar trikken opp fra byen. Dette er en fast installasjon som kan oppleves framover, og jeg skal nok ta en av de daglige turene med Barney bortom der flere ganger. Og i hvert fall på en hverdag når det ikke er så alt for mange folk der. Og dessuten tror jeg det er ekstra vakkert etter mørkets frambrudd. Så vi må nok komme oss dit da også. Det opplyses om at det kan beskues mellom klokka 7 på morran og 11 på kvelden.
Jeg var så heldig å få middagsgjester igjen her om dagen. Fredagskvelden. Det var Datter, Yngste barnebarn og Sønn. Koselig. Jeg er alltid glad når jeg får tips om meny. Og det er Datter god på. Hun sendte over en oppskrift hun hadde funnet på Instagramkontoen til «sultnegutter». Du ser skjermbilde fra telefonen min både på oppskrifta og framgangsmåten angående pastaretten lenger ned her. ♦️ Det dreide seg om retten «Pasta med salsiccia-saus» Jeg kan med en gang nevne at det øverste bildet har jeg tatt sjøl av den ferdige retten jeg laget. Jeg fikk det nemlig til Var ikke så veldig komplisert heller da, så dette kan hvem som helst få til. Veldig OK med retter som er både enkle og gode vil jeg si.
Over her ser du ingrediensene (fra Instagramkontoen til SULTNEGUTTER) I og med at jeg skulle ha en rå salcicciapølse, benyttet jeg anledningen til å besøke den gjenåpnede butikken Jacobs i nærheten av der jeg bor. Fantastisk butikk som har blitt MYE større enn tidligere. ♦️ Når det gjelder oppskriften så doblet jeg porsjonen. Vi skulle være 3 voksne og ett barn. Så da passet det bra at de hadde forpakninger på 300gram salsicciapølse. Ellers ser du at det vart en grei og overkommelig handleliste. Bildet over her er også fra Instagramkontoen til SULTNEGUTTER. Du ser prosessen med å åpne pølsa for å klemme ut innholdet. Og du ser hvorfor det måtte gjøres, i framgangsmåten under her. Ja, jeg fulgte oppskrifta til punkt og prikke, og da fikk jeg resultatet som vist under her. Nydelig pastasaus. Da manglet det bare å koke pasta, blande den inn i sausen og dandere med basilikum og revet parmesan
Slik ble det seende ut i panna da sausen var blanda med pasta, og dandert med basilikum og parmesan Jeg satte panna rett på bordet slik at alle kunne forsyne seg rett fra den. Enkelt og greit. Serverte en enkel bladsalat ved siden av for å få litt mer grøntfôr.
Om det var godt? Det skal jeg love deg at det var. Fantastisk godt. Så denne retten kommer til å bli laga mer her i huset. Veldig positivt at det tok så kort tid å lage den også. Så takk til Datter som tipsa meg om oppskrifta. Og ikke minst takk til SULTNEGUTTER som ga oss muligheten til denne fine middagsopplevelsen. Instagramkonto SULTNEGUTTER
Jeg har hørt at andre her på Blogg.no som publiserer innleggene sine på diverse Facebookgrupper (META) har fått meldinger om at innlegget har blitt sletta. Har aldri opplevd det sjøl, før NÅ. Det gjaldt innlegget som heter: Roooolig NÅ! Ikke hadde jeg krenka noen, og ikke skjønner jeg hvilke ord som kunne være forbudt. Fikk en liten forklaring, men skjønte enda ikke hvorfor. Kunne heldigvis klage på beslutningen deres. Her er skjermbilde av beskjeden:
Jeg skulle liksom ha «prøvd å få likerklikk, følgere, delinger eller videovisninger på en villedende måte.» Skjønner ingenting, men droppa publisering i flere blogg-grupper for sikkerhets skyld for å unngå total utestenging fra Facebook. Jeg er fullstendig klar over at det ikke er fysiske personer som sitter og kontrollerer alt som publiseres på Meta sine plattformer. Det er så klart KI, kunstig intelligens. Men «lell a gut»…..dette blir for dumt. Har du opplevd noe slikt? Og hvis du gidder kan du klikke deg inn på innlegget det gjelder øverst her for å se om DU finner en årsak i innlegget mitt🫣
Altså satt vi på aller første rad, som kalles rad null på Oslo Nye Centralteatret. Scenekanten rett foran nesa på meg, en halv meter unna. Kan fort få vondt i nakken av å glane opp i en og en halv time, men gikk faktisk greit. Og for en fantastisk kontakt med skuespillerne. Veldig spesielt, interessant og intenst. Det var så klart ikke lov å ta bilder under forestillingen. Men fikk beskjed om at det var tillatt under applausen. Og det benytta jeg meg av som du ser. Her tar de fem fantastiske skuespillerne i mot sin velfortjente applaus. Kan jo hjelpe bittelitt at jeg bidrar Klikk på linken, så ser du hva jeg skrev om dette i forgårs. Kort fortalt dreide det seg om at det foreslås kutt på 37 millioner kroner i støtte til Oslo Nye Teater. Det gjelder også Oslo Nye Centralteatret hvor Nabo G og jeg altså var på torsdag.
Vi så forestillingen som heter Elefantmannen. Den bygger på en sann historie. Hjemmesiden til Oslo Nye Teater om Elefantmannen Der kan du lese mer om forestillingen som spilles til og med 2. oktober. Et lite utdrag av hva som som beskriver historien: «I denne gjendiktningen av Elefantmannens historie tvinges vi til å se hvordan normer om hvithet, kroppsfunksjon og kjønn henger sammen med økonomisk utnyttelse og sosial utstøtelse. ELEFANTMANNEN stiller skarpt på utenforskapets funksjon og sammenkoblingen mellom rasisme, kolonialisme og kapitalistisk utnyttelse.» Det var sterkt å oppleve denne forestillingen, og jeg ble fascinert av både regien og skuespillerprestasjonene. Og selvsagt er det en gripende og sår historie.
Jeg viser de første bildene jeg tok sist her på bloggen. Vi kom litt tidlig til teateret etter trikketuren nedover lia. Men det var bare koselig, for da rakk vi et glass vin i baren før forestillingen starta. Og vi fikk samtidig støttet teateret på den måten også. Jeg håper virkelig at Oslo Nye Teater kan fortsette å eksistere, men det er noe usikkert på nåværende tidspunkt….. Det består av 3 teatre: Hovedscenen, Centralteatret og Trikkestallen. Jeg ble invitert til skummelt teater Var teaterversjonen bedre enn filmen?
Forsøk på selfie via et speil ala dyktige, unge influensere, vart ikke helt vellykket for mitt vedkommende Dette vart tatt som et prøveprosjekt inne på toalettet til Oslo Nye Centralteater, for å gi deg spesifikke detaljer. Måtte ha et toppbilde som illustrasjon til innlegget, og valgte da dette. De to bildene jeg har nederst føltes litt spesielle ut, så de ble skjøvet ned, for at de som fortsatt orker å henge med videre kan se hva jeg egentlig mener med denne overskriften. ♦️ «Nå kan det godt stoppe», skrev jeg. Hva da? Det dreier seg om noe så enkelt som Topplista igjen. Ja, jeg vet…noe navlebeskuende. Men må fortsatt benytte anledningen til å skryte når jeg holder meg blant de 20 øverste. Tror det begynner å røyne på nå nemlig. På nåværende tidspunkt ligger jeg på plass 13. I går var jeg på 5. plass. Det kan godt stoppe omtrent her, eller rundt omkring. Jeg mener altså: Gjerne gå oppover igjen, men ikke nedover ♦️ Denne oppramsinga blir mye for min egen del også, for da kan jeg i ettertid gå innom dette innlegget for å mimre tilbake til den tida da jeg til og med trona på 1.plass i 3 dager. Så var det 3.plass i 2 dager, 5.plass en dag, 10.plass, 7.plass og altså 5.plass i går igjen og 13.plass i dag. Hvis du fortsatt henger med: Skal ikke sjå bort i fra at det kan gi litt motivasjon i stunder med skrivesperre og slikt. «Alt er mulig» som motto er ikke dumt. Og angående «selfie». Alt er vel mulig der også. Øvelse gjør mester…også videre
Takk for helgeutfordringen, Margrethe! Helgeutfordring «TO LIKE», fra Utifriluft Jeg gjorde det forholdsvis lettvint for meg sjøl ved å sitte i sofaen med bena på puffen. Lette etter bilder som kunne passe til utfordringen. Og der fant jeg noe som var midt i blinken for akkurat dette. Det var i mars 2023 jeg tok dette bildet av turkoppene jeg fikk i gave av nettopp Utifriluft-Margrethe, etter at jeg hadde vært med på en annen utfordring hun hadde. Her er innlegget jeg skrev i den forbindelse: En annen blogger overrasket meg
Og her er innlegget fra februar 2023 hvor jeg presenterte bildet som i følge Margrethe gjorde meg fortjent til to fine turkopper: Billedutfordringen om IDYLL
Dette er liksom meg, da, eller rettere sagt min avatar, som jeg har gjort litt kulere enn jeg er i virkeligheten, som du ser på bildet. Det dreier seg om Pokemon Go. Du tror vel at det har klikka fullstendig for meg nå. Hu bestemor driver med Pokemonjakt! Jeg husker at jeg lasta opp appen den gang det kom for mange år sida. Var bare nysgjerrig. Kunne vel være sånn cirka i 2016 eller 2017. Men fant fort ut at det var uforenlig med hundehold. Jeg hadde nemlig Barney da også, og han var 1-2 år gammel. Går ikke an å jakte Pokémons med en ivrig puddel i ene hånda og øya festa på telefonen. Måtte jo heller følge med på hva han foretok seg. Så jeg sletta appen etter kort tid. ♦️ Her om dagen oppdaget jeg at noen visstnok fortsatt driver med denne Pokemonjakten. Det var barnebarna som tilfeldigvis nevnte det. Da vart jeg så nysgjerrig igjen at jeg rett og slett lasta opp appen. Måtte jo sjå åssen det funka etter så mange år. Da jeg hadde Eldste barnebarn ved min side på turen, viste han meg hvordan det virket. Og jeg er slik skrudd sammen at jeg lett blir hekta på slikt. Går liksom «all in» når jeg først starter med noe. Det er ganske sprøtt egentlig, men tenkte at jeg kunne prøve det litt. ♦️ Skal fange Pokémons som dukker opp på skjermen når jeg går. Hvis du ikke aner hva dette dreier seg om, tror jeg likevel at jeg ikke går videre inn på åssen det funker, for det er litt vanskelig å forklare. ♦️ Nå har jeg jo fortsatt Barney, men han er blitt ni og et halvt år gammel og bittelitt roligere enn forrige gang jeg hadde Pokemon-appen. Så når han tar seg god tid til å lukte eller spise gras, som han gjør på hver morgentur i hvertfall, tar jeg fram telefonen for å «fange Pokémons». Kjedelig å vente på at han blir ferdig med snusinga og gressinga, og jeg synes nå at han skal få lov til denne friheten når han først får lov til å være ute. Og jeg slipper å stirre ut i løse lufta mens jeg venter… ♦️ Har drevet med denne Pokemonjakten i bare tre dager, og blir nok snart lei, men er jo artig den stunda det varer. Kanskje et par dager til?
Barney har fått den månedlige kloklippen i dag. Og det foregår på Anicura dyreklinikk. Slikt driver jeg ikke med sjøl lenger, for det er både slitsomt, langvarig, vanskelig og heseblesende Gjorde det i cirka 6 år sjøl hjemme på det spesielle bordet hans hvor klipping av pels også foregår. Men fant ut at det var veldig greit å overlate det til proffe folk. Dessuten er vi da EN til å klippe klør og EN til å holde puddelen. Det trengs, for han prøver å vri seg unna. ♦️ Om vi gruer oss? Ikke jeg i hvert fall. Oppi hodet mitt er det bare lettelse. Åssen det er med puddelen er jeg litt usikker på. Han aner sannsynligvis ingen ting før han står utafor døra til dyreklinikken. Hvis han ikke føler at noe skal skje i det øyeblikket jeg putter ham inn i bilburet for å dra, da. Vanskelig å si. ♦️ For å unngå denne klippinga sjøl, betaler jeg heller for Aniplan som det heter, som er inkludert kloklipp blant annet. Betaler en fast sum hver måned. Får gratis helsesjekk en gang i året, gratis resepter og 10% avslag på mat til ham på den nærliggende dyrebutikken deres også. ♦️ Det vart vanskelig å ta et bilde i dag, for hadde mer enn nok med å bruke de to armene mine til å holde ham rolig oppe på bordet så dama kunne få gjort jobben sin. Derfor valgte jeg et bilde fra 2023 da vi også var på klinikken, men for noe helt annet. Da hadde Barney hatt en liten operasjon og du ser ham i full fart mot a mor som venter Og innlegget jeg skrev den gang: Nå er’n nesten på beina igjen Mye som skjer her hos meg fortsatt Men i hvert fall gikk det veldig bra i dag også. Klippeprosessen tok bare 5 minutter, og han var faktisk ganske flink. Blir hverken sur eller sint, så det er nå godt. Han bare prøver å gjemme labbene sine Og vel nede på gulvet igjen var Barney igjen hoppende glad, og fikk så klart en godbit.
Det nederste bildet tok jeg av TV’n min i går da de viste demonstrasjonen mot nedleggelse av Oslo Nye Teater på NRK nyheter på formiddagen i 10-tida. NRK om at Oslo Nye Teater får kutt på 37 millioner kroner. De beholder 53 millioner i støtte fra Oslo kommune. Men det kan visst gå galt. Det var en stor demonstrasjon i Oslo i går pga dette. Oslo Nye Centralteatret er en del av Oslo Nye Teater. I kveld har jeg tilfeldigvis billett til en forestilling på dette teateret. Jeg skal dit med en nabo. Det blir stas. Da jeg hørte og leste om demonstrasjonen i går, fant jeg ut at det egentlig var greit at jeg sa ja til å bli med på dette. En liten dråpe i havet, men alt kan hjelpe litt, så føler at jeg i hvert fall støtter opp om teateret. Tviler på at mitt lille bidrag hjelper, men gir en god følelse i hvert fall. Og en fin opplevelse blir det forhåpentligvis også. Vi skal se et stykke som heter Elefantmannen. Kommer tilbake med mer om dette senere…. Har vært der før også jeg: Var teaterversjonen bedre enn filmen? Jeg ble invitert til skummelt teater.
Dette bildet tok jeg på Oslo Nye Centralteatret da jeg var der forrige gang.
Og innlegget jeg skrev den gang:
