Jeg oppsøker vanligvis ikke frivillig alt for store folkemengder. Av den grunn er det absolutt ikke anledningen for å dra noe særlig utafor hjemmet i dag, tenker jeg. Hverken med buss, trikk, T-bane eller bil. Nå skjer det mye i byen min, ja.
Det er så mye at kollektivtrafikken har store utfordringer med å frakte alle folka. Ikke bare innbyggere, men alle de tilreisende. Hva som skjer?
Fire store ting på en gang, på samme lørdag. Det jeg merker mest sjøl om jeg bare sitter i sofaen, er musikken fra Ekebergsletta. Fjerde dagen med musikk fra storfestivalen Tons of Rock. Det har gått helt greit for min del disse dagene. Mye fin musikk har det vært, og passe høyt såpass langt unna. Åssen lydnivået da er rett foran de fire scenene lurer jeg nå på…..
TV’n står på. Der er det Prideparade gjennom Oslos gater. Fargerikt, folksomt og mye musikkliv av ymse slag. Festlig. Så akkurat i øyeblikket er det festlig partymusikk fra Pridetoget med bass fra Ekebergsletta i bakgrunnen.
Og dette er vel nok? For meg er dette greit, og også lyd i passe mengde. Men det skjer mer i Oslo i dag. Av store ting altså. Den store amerikanske rapperen Pitbull holder konsert på Unity arene utpå Fornebu. Det vil ikke jeg merke, for befinner meg på andre sida av byen, og dessuten foregår det innendørs.
Og ikke nok med det. Utendørs på Voldsløkka nedi byen skal Åge Aleksanders spille for 50.000 mennesker i kveld. Skal ikke sjå bort i fra at noe av den lyden også vil nå opp til meg hvis jeg befinner meg på terrassen da. I tilfelle vil trønderrock konkurrere med hardrock fra sletta utover kvelden.
Krokodilla forsvarlig stengt inne bak glass og ramme på veggen der det var dekket på for månedens champanjelunsj for seniordamene i bydelen. Som vanlig tok vi bena fatt på den 20 minutters gåturen til Holtet. Siste arrangement av dette slaget før sommerferien. Vi var tre naboer som hadde anledning til å være med på laget denne fredagen, og vi møtte opp i god tid for å få sitte sammen, Nabo T, Nabo E og jeg. Det gikk bra. Du ser av bildene at det ikke var veldig folksomt sånn til å begynne med.
Nydelig dekkede bord med fargeglade servietter og blomster. Sommerlig og fint. Glemte å ta bilde av maten denne gangen, men den er lik som alltid, koldttallerken med reker, røkelaks, eggerøre, roastbiff, kokt skinke, ost og passende tilbehør. Alltid like godt. Lages til på kjøkkenet der.
Sultne som krokodiller var vi vel ikke da vi kom, men jammen smakte det godt både med mat og drikke. Og skravla gikk. Alltid noe å snakke om vi; mange forskjellige temaer. Er så koselig atte. Og hvis vi ikke blir ferdigsnakka ved bordet, som vi ikke var, prata vi videre hele veien hjem også.
Både krokodilla og tigeren på veggene er del av en kunstutstilling i huset. Det er nemlig også en malerklubb der for de som er interessert og føler trang til å uttrykke seg på den måten. Jeg holder meg til ordene.
Og en annen ting. At det kalles champanjelunsj er vel å ta i, for det er prosecco vi får, men helt greit, og for en rimelig penge får vi både koldttallerken, kaffe med franske makroner og altså så MYE sprudlevæske vi bare orker. Raust. Men klarer heldigvis å begrense meg, så sier stopp og nei takk etter hvert…til påfyll.
Det er fortsatt helg…. på grunn av at mandag denne uka er andre pinsedag, så da regner jeg med at det er innafor å komme med enda et bidrag til Utifriluft sin helgeutfordring om KIRKER. HER er hennes innlegg om saken. Og her er mitt første innlegg i helga med tema KIRKE: En utfordring igjen, da..
Som jeg nevnte i innlegget jeg linker til over her, hvor jeg hovedsakelig skrev om Peterskirken i Roma, var det mange fine kirker jeg hadde besøkt opp gjennom. Men kom på at jeg kunne rekke enda et innlegg om kirker før helga var omme og fristen for helgeutfordring går ut.
Det var bloggerkollega Frodith som minnet meg på det med kommentaren sin: «Veldig fin kirke (hun mente Peterskirken, som jeg viste i innlegget) 🙂 Du burde vært i Barcelona og sett Sagrada Familia også 🙂»
Jammen, der har jeg jo vært, tenkte jeg, og det var en fantastisk opplevelse. Jeg måtte bare rote i billedarkivet inne i Min Sky, og der var det bilder, som jeg viser her. Store norske leksikon om Sagrada Familia
Det var tidlig i juni 2014 at Sønn, Datter og jeg besøkte Barcelona. Det var mitt første besøk der, og foreløpig det eneste. Forhåpentligvis ikke det siste. Men altså ganske så nøyaktig 11 år siden. Utrolig lenge siden….men føles ikke slik. Interiørbilder var veldig vanskelig å få tatt. Var så høyt oppunder spirene. Greit nok å fotografere, men blir ikke rettferdig overfor kirka. Det var så fantastisk vakkert, skektakulært og spesielt at jeg fikk ikke tatt skikkelige og rettferdige bilder. Vi ble rett og slett stive i nakkemusklene av å glane oppover. Du ser litt av det på bildene. Sønn og Datter og alle andre med nesen i sky.
Når jeg først er i gang med Barcelona, kan jeg vise bildet jeg tok av ei anna kirke der. Eller rettere sagt en katedral. Wikipedia om katedralen i Barcelona Har DU vært i Barcelona?
Jeg er ikke en kirkegjenger i ordets rette forstand. Meldte meg ut av statskirka i 20-åra, og har etter det vært utafor alle trossamfunn. Var medlem av Humanetisk forbund noen år, men meldte meg ut der også. Så egentlig står jeg nå på nøytral grunn når det gjelder trossamfunn, og vil påstå at jeg er ganske så tolerant i forhold til hva andre måtte mene og tro. Det må være opp til hver enkelt, hvis de bare ikke bruker religionen sin til «djevelskap»….Nok av eksempler opp gjennom historien….helt fram til nå. Nok om det her. Det skal dreie seg om tema KIRKE.
Jeg oppsøker alltid kirker i byer rundt omkring i verden som er viden kjent for sin arkitektur og kunstneriske utsmykning, hvis jeg skulle være så heldig å befinne meg på slike steder. Byer som Barcelona, Sevilla og Roma for eksempel. Der har jeg vært og der besøkte jeg kirker. Kjente kirker.
Den største opplevelsen var nok Peterskirken i Roma. Men Italias hovedstad har veldig mange severdige kirker, og jeg har vært inni flere av dem de to gangene jeg har vært der. Har skrevet mange blogginnlegg om det også. Men akkkurat her nå, velger jeg meg Peterskirken i utfordringen jeg fikk av Margrethe: Helgens utfordring fra Utifriluft er KIRKE
Så da blir det to bilder derfra. På det øverste sees min Sønn og Datter i forgrunnen inne i kirka. Vi var der i oktober 2022. Det nederste bildet er ute på Petersplassen og knipset i februar i år da jeg var i Roma for andre gang i livet.
En billedkavalkade med ett bilde fra hver 17.mai fra året 2015. Søtnossen Barney på sin første 17. mai i 2015, 3 måneder gammel, ser du over her. Så ett år tilbake fra forrige bilde. Balkongen der jeg også bodde da. Mai 2014 (var litt finere å ha valpen som toppbilde😘) Så var det blitt 2016, og jeg hadde flyttet til et annet sted i Hamar. 17.mai 2017 var Barney så klart i fokus igjen. 2018 ble Barney foreviget med flagg både på og over seg på uteplassen vår på Hamar. Barney slapper av i skyggen. Var nok skikkelig varmt på 17.mai i 2019, kan det sjå ut som. Dette er også tatt på terrassen til leiligheta vår i Hamar. Og som alltid er puddelen tvangspynta med sløyfe. Tror ikke han bryr seg. Helt greit virker det som. Så var vi kommet til mai 2020, og vi hadde nylig flyttet til Oslo. I anledning 17.mai hadde jeg laget en Pavlova-kake som jeg skulle ha med meg til frokostsamling med familien. Det var nok en frokostsamling med familien og deres nære naboer på nasjonaldagen i 2021. Da bidro jeg med ostefat, som du ser på bildet her, og Pavlova. I 2022 var det «same procedure as last year» med frokost hos familien i nærområdet, men i tillegg hadde jeg invitert gode naboer på mat og drikke litt senere på dagen, på terrassen min. ♦️ Og her er innlegget med samme tema, som jeg publiserte i går. Diverse 17.mai-er opp gjennom Hva med 2023 og 2024, tenker du? Har jo vist ett bilde fra hver 17.mai fra 2014. 2023 og 2024 viser jeg fram i innlegget over her.
Jeg tenkte å vise ett bilde fra hver 17.mai opp gjennom. I hvert fall de siste åra. Men vart ikke helt slik, for vært en del hindringer. Blogginnlegg har det ikke vært så mange av, nettopp av den enkle grunn at bloggen har hatt pauser omtrent på den tida. Det fant jeg ut ved å se tilbake i bloggarkivet. Jeg starta blogginga den 21. september 2018, og av naturlige årsaker vart det ikke noe 17.mai-innlegg det året. Men derimot året etter, 2019, vart det et skikkelig 17.mai-bilde med tilhørende innlegg, og det med sjølveste Bloggstjerna Barney på den store balkongen vår på Hamar. Da var gromgutten blitt 4 år gammel. Puddelens 17.mai 17.mai-lunsj 2019 ♦️ Så begynte blogginga å dabbe av i slutten av 2019. Hadde vel for mye annet å drive med. Blant annet forberedelser til flytting og slikt. I slutten av april 2020 flytta Barney og jeg til Oslo og bloggen hadde fortsatt ikke tatt seg opp igjen. Det var rett og slett slutt på blogginga mi. Men i ettertid kan jeg jo heller kalle det en gedigen pause, for begynte plutselig igjen i desember 2022. Da hadde altså bloggen min gått glipp av 17.mai-feiring både i 2020, 2021 og 2022.
Så kom mai 2023, og Barney og jeg forlot fedrelandet for en stakket stund og oppholdt oss i Sverige på 17.mai. Vi var både på Gotland og i Mariestad. Du ser bildet over her med både det norske og svenske flagget på Norges nasjonaldag. Gratulerer med dagen fra Sverige Året etter, altså i fjor 2024, var vi også i Sverige. Denne gang i Stockholm. 17.mai-lunsjen vart inntatt på en uterestaurant på Skansen, og den besto av pølse i brød med karse og hvitløksdressing, og litt vin. Vi tok faktisk toget hjemover til Oslo utpå ettermiddagen og kom hjem før 17.mai var helt over. Lunsj ved ABBA-museet 2024 ♦️ Åssen blir det i år mon tro?Noe vet jeg. Skal i hvert fall holde oss i Norge. Dessuten vet jeg at jeg skal delta på tidlig frokost hos familien og en nabofamilie av dem . Der skal jeg bidra med en rett. Rapport med bilder kommer helt sikkert. Så er det jo tilfeldigvis ESC på kvelden, Eurovision Song Contest, og skal ikke sjå bort i fra at jeg får med meg litt av det også, hvis jeg gidder, og ikke har noe morsommere å finne på. Og kanskje, sånn midt på dagen, skal en nabo, Barney og jeg foreta en enkel utflukt til et eller annet sted i nærområdet. Vi får sjå. Det er i hvert fall spådd veldig fint vær, så det lover bra for en super dag på den måten. QUICKTEST (klikk her for nettsted)
Jeg har vært det før. En gang. Og det var en bra opplevelse, så helt greit å dra tilbake dit. Det gjelder restauranten Lutlaget i Bjørvika. Det ligger i den nyeste og østligste delen av Bjørvika. Og det bygges fortsatt i området der. Datter hadde bestilt bord for tre til klokka 17 på lørdagen, og de som skulle spise der i tillegg til henne var altså mitt Yngste barnebarn og jeg.
Bildet av Datter og meg er det Yngste som har tatt. Hun fikk med seg den fine dekorasjonen i bakgrunnen også, som blant annet består av en miniatyrutgave av Eiffeltårnet. Og «stakkars» lille vennen som får dekka ansiktet sitt med lilla hjerte, men slik må det være. Vil ikke vise fram barna på slike steder som blogg og sosiale medier. Men både Datter og jeg kan greit vise fram ansiktene våre. Her er det Datter som var fotograf.
Deilig mat kjøpte vi også. Jeg overlot til Datter å bestemme for å gjøre det lettvint for meg sjøl. Vi delte flere små retter. På bildene her ser du tre av dem. Østers med soya og kokos. Rå hamachi (japansk fisk) med en ponzusaus. Foie gras med rabarbra, hasselnøtt og brioche. Dessuten delte vi en liten hovedrett av oksefilet og en med kveite. Yngste spiste pizza og is. Vi andre droppet dessert. Vart nok med det andre vi spiste. Vi var veldig fornøyde alle tre, og vandret ut i lørdagskvelden på vei mot trikk og buss, som skulle føre oss hjem.
Det er så lettvint for meg nå som jeg bor i Oslo. Kan bli med på impulsive handlinger som å gå på restaurant med familien for eksempel. I går var en slik dag. Datter hadde bestilt bord på en restaurant nedi Bjørvika for tre personer. Og de personene var Datter, Yngste barnebarn og jeg. Gutta var på hockeysamling. Så det skulle være jentekveld med middag fra klokka fem på lørdagen. Barney fikk heller ikke være med. Ikke for at han er gutt, men for at han som puddel ikke har adgang på det stedet vi skulle spise. Helt greit for ham å være alene noen timer. Koser seg i den deilige senga, han. Bilder i litt feil rekkefølge her, for trikketuren skjedde før Middelalderparken, som du ser deler av over her. Det bygges stadig ut i Nye Bjørvika, som ligger lengst øst der nede. Det ser du på byggekranene. Det er inni det området du ser på bildet hvor målet mitt for kvelden lå. En kort spasertur fra trikkestopp Middelalderparken.
Det er så fint nedi Bjørvika. Jeg liker den spennende arkitekturen. Ikke minst Munch. Dessuten er det veldig koselig med kanalene som er laget og alle uterestaurantene i området. De fleste av dem har forøvrig sitteplasser både inne og ute. Denne kvelden satt vi inne. Hvor vi var? Lutlaget. Du får rapport derfra i morgen.
Det var den 27.april 2023. Altså eksakt 2 år siden. Og jeg og deler av familien befant oss på Vålerenga. Fint vær var det også, så koselig å traske rundt på områder som var nye for meg. Hadde tross alt bare bodd 3 år i Oslo. Fortsatt har jeg mye å utforske i hovedstaden og omegn, og det er stas. Likevel hender det rett som det er at jeg gjentar besøk til steder jeg liker, så skal heller ikke sjå bort i fra at jeg tar meg en tur til dette området igjen. Her er i hvert fall innlegget jeg publiserte for eksakt 2 år siden:
Ja, helt sant. Jeg fant Perleporten, og den er på Vålerenga skal jeg si deg. Du ser beviset her. I hvert fall at det er Perleporten. Men så klart ikke at det nødvendigvis er på Vålerenga. Er det vettu. Bare dra dit og sjå sjøl. Den ligger i Vålerenggata, og jeg vandret forbi der på lørdag i finværet. Måtte bare ta bilder, sjøl om det kanskje er en privat port☺️ ♦️ Ved nærmere øyesyn er det faktisk såkalt perling, slik som barna driver med. Barnebarna mine gjør det stadig og barna mine gjorde det på 80- og 90-tallet. Artig hobby. Og jeg husker at jeg stadig måtte fram med strykejernet for å få «fiksert» bildene, eller rettere sagt smelte litt sånn at perlene festa seg til hverandre. Og dermed ble det et holdbart lite kunstverk. Ble mange sånne opp gjennom. ♦️ Hadde jeg spart på alle, kunne vi også ha laget oss en perleport, slik som de på Vålerenga har gjort. Kreativt og fint. Ikke for sent å starte samlinga, for kreativiteten blomstrer fortsatt blant barnebarna. Og jeg kan jo bidra sjøl også. Men blir nok ikke noe av. Ikke en hel port. Kanskje feste alle på en stor tavle eller kartong og ramme inn? Henge på veggen? Kanskje du fikk lyst til å gjøre det?😉 ♦️ Videre oppover Vålerenggata var det ikke mindre kreativt. Sjå den gamle vasken på veggen som er fylt med stemorsblomster. Tidligere innlegg fra turen: Rundt Vålerenga park.
Tilbakeblikk, men kunne like gjerne ha vært i dag? Tror faktisk det. Ville du sett forskjell om jeg hadde tatt nye bilder i dag? De bildene jeg viser deg her nå ble faktisk knipset for eksakt 6 år siden, den 2. april 2019. Du ser at det er Oslo. Jeg flyttet ikke til Oslo før i 2020, så her er jeg altså på besøk i hovedstaden. Nerdete som jeg er, fant jeg nå merkelig nok ut hvorfor jeg var i Oslo akkurat denne dagen. I kalenderen på telefonen står det skrevet: «Tok toget til Oslo kl. 7» «Passe barnebarn» Javel. Derfor. På veien fra Oslo Sentralstasjon til Datter og barnepass tok jeg altså diverse bilder fra innsiden av drosjen. Hvorfor jeg ikke tok bussen, trikken eller T-banen husker jeg ikke. Men uansett kommer bildene her. Jeg var forresten bare på dagstur. Tok toget hjem til Hamar om kvelden…..
Knipset fra baksetet i drosjen. Streetart.
Fotografert mens drosjen fikk rødt lys. Gamlebyen.
