Riverdance-ekstase.

Riverdance altså! Eller egentlig irsk dans. Hører jeg det, kan jeg ikke sitte stille. Første gang var 1994. Det var melodifestival, eller Melodi Grand Prix, som jeg sier….. i Dublin. Eller Eurovision Song Contest.

Wikipedia sier: The interval act was the first-ever performance of the Irish dancing spectacular Riverdance.

Det var skikkelig bra pauseinnslag! Jeg ble frelst.

Det irske Riverdance-kompaniet kom senere til Norge. Vi dro til Oslo Spektrum i 1999. Det var første gang de var her. Fantastisk forestilling. Måtte nesten binde fast beina 😉 Jeg var senere på ytterligere to forestillinger.

Jeg har alltid hatt lyst til å besøke Irland, yndlingsdansens hjemland. Og det er ikke helt uoverkommelig i og med at det ikke er så langt unna.

Det er forresten flere faktorer ved Irland som fascinerer meg. Så det var en enkel beslutning da det bød seg en tilrettelagt anledning.

I 2017 ble jeg med på en fellestur til Irland. Først fly og så buss. Fantastisk tur. Jeg har skrevet om turen i et tidligere innlegg, som omhandlet afternoon tea.

Jeg fikk oppleve irsk dans. Det var et mindre lokale enn Oslo Spektrum, men ble en minnerik hendelse allikevel.

Jeg skal lage et innlegg senere med informasjon og bilder fra den 7 dager lange turen.

Det var en av de siste kveldene vi var der, 8.mai 2017. Vi dro med buss fra Dublin til The Merry Ploughboy Pub noen kilometer utenfor byen, i Rockbrook. Der var det opplegg med middag og underholdning. Og noe av det var altså dans. Den irske folkemusikken har alltid stått høyt hos meg. Det er noe med rytmen….Så den delen av underholdningen falt også i smak. Har et bilde av musikerne litt lenger ned her.

Og har jeg prøvd irsk dans selv? Bare på stuegulvet hjemme 😉 Og jeg understreker prøvd, for det ble kun fri koreografi 😉

Litt mer info fra Wikipedia:

Irsk dans er folkedans og konkurransedans som består av solodans og gruppedans. Begge formene er kjennetegnet gjennom en rett holdning, armene ved siden og raske fotbevegelser. Irsk dans utføres i både myke sko og steppesko.  På verdensbasis er det vanligst å begynne å danse som barn, men det har nå blitt vanligere og også begynne som voksen, særlig i land utenfor kjerneområdene. I Norge og resten av fastlands-Europa begynner de fleste danserne i voksen alder, og de fleste danseskoler tilbyr kurs til alle aldre. Denne utviklingen, sammen med den internasjonale spredningen av danseformen, kan i all hovedsak tilskrives Eurovisjon-opptredenen i 1994 med de påfølgende danseforestillingene «Riverdance» og «Lord of the Dance». Etter dette banebrytende pauseinnslaget har irsk dans som oppvisningsdans, ofte kalt show, hatt svært stor utvikling i omfang og variasjon. Alle danserne i de forskjellige showene og show-opptredenene har fortsatt bakgrunn i konkurransedans.

 

 

 

 

 

 

Og så var det te i København

Jeg skrev om ettermiddagsteen her om dagen også. Se HER. Da var det Irland. Jeg får gjøre meg ferdig med dette tema for denne gang og ta med opplevelsen i København også. Da bestilte min datter ettermiddagste for oss på hotellet vi bodde, i desember 2017. Det var altså en førjulstur til København. Vi fikk gjort mye annet der nede også, men nå er det “afternoon tea” som gjelder.

Det var ikke akkurat noe dårligere enn det jeg fikk i Irland!

Her var vel smørbrødene mer preget av nettopp Danmark, og det er slettes ikke dumt. Men ellers…..Får vann i munnen her jeg sitter og skriver. Scones og deilige, små kaker som forventet. Var jammen sulten, for det kan du se på neste bilde!

Nei, sett noe slikt! Det var så godt at vi spiste opp nesten alt! Bortimot flaut å si og vise. Det skal nevnes som vårt forsvar at vi brukte lang tid på herlighetene.

Da ønsket mitt ble oppfylt

Å oppleve ekte engelsk “afternoon tea” høres vel egentlig ikke uoverkommelig ut. Det kan jeg få i Norge også. Så var det dette spennende aspektet med utlandet, da.

Jeg måtte merkelig nok bli drøyt 66 år før min første “afternoon tea”. Jeg var med på en fellestur til Irland i mai 2017. Den turen har jeg masse bilder fra og mye å skrive om, men det får bli en annen gang. Nå konsentrerer jeg meg om den ettermiddagen vi var i teselskap.

Vi kjørte buss til et slott utenfor Limerick som het Dromoland Castle Hotel. Skikkelig stilig!

 

Og her var menyen.

 

Oppdekningen var det heller ikke noe å si på. Guiden fortalte oss at i et så fint teselskap ble det forventet at vi oppførte oss pent 😉  Man tar melk i teen hvis det skal være korrekt. Og det måtte prøves. Var faktisk godt. En anne ting var at koppen ikke skulle fjernes fra skåla før etter at den var løftet opp fra bordet. Det vil si at skåla ble tatt opp med venstre hånd samtidig som høyre hånds fingre tok tak i hanken. Og så kunne jeg drikke, med skåla fortsatt i venstre hånd under koppen. Jaja. Følte meg rimelig  adelig der og da.

 

Og her var delikatessene. Det skal være tre etasjer med godsaker. Her er det også regler som bør følges for å vise at man har dannelse. Man forsyner seg av en etasje om gangen, og ikke i en hvilken som helst rekkefølge, nei!

Den mest kjente på nederste etasje er agurksandwichen, tynne skiver av loff smurt med kremost og fylt med tynne agurkskiver. Disse kunne i gamle dager gjerne spises uten at man tok av seg hanskene. Tenk det!

Øverst er det scones, et slags rundstykke laget på bakepulver, som er en anelse søt. Disse spiser man med syltetøy og krem.

Så er det den midterste etasjen med kaker.

Jeg kan ikke si annet enn “namnam”…..

 

Et stiileben av bringebærkake med sukkerskulptur.

Atmosfæren i det gamle slottet som var gjort om til hotell bidro meget sterkt til at denne seansen levde opp til mine store forventninger! Det var så vellykket at jeg måtte gjenta det da dattera og jeg var i København i desember 2017. Skal ikke se bort fra at jeg skriver om det også.

Litt historikk: Det sies at tradisjonen med å drikke afternoon tea som slett ikke bare er en kopp te, men en kopp te servert sammen med lette sandwicher og noe søtt, stammer fra 1700-tallet. En hertuginne klaget stadig over at hun ble veldig sliten sent på ettermiddagen. På den tiden var det vanlig i hennes miljø bare å spise to måltider om dagen. Man spiste frokost og så middag klokken åtte på kvelden. Løsningen til hertuginnen ble å ta en kopp te, og litt lett mat på rommet sitt sent på ettermiddagen. Siden begynte hun å invitere venner over for å drikke te og spise sammen med henne, og dette ble så populært at andre i samme miljø begynte å gjøre det samme. Snart var det helt vanlig i hele overklassen å drikke te og ta et lett måltid på ettermiddagen. (kilde: Stavanger Aftenblad)

#afternoontea #teselskap #sandwich #scones

Østover i soloppgangen

:I dag var det tid for legetime på øyepoliklinikken ved  Elverum sykehus. Jeg har skrevet om forhistorien i et innlegg i går. Se HER.

Det var bra timing på den timen, for pensjonisten måtte stå opp tidligere enn normalt, og det passet jo bra da jeg fortsatt har den “egentlige” tida, sommertida i kroppsrytmen, for å si det sånn. Hadde det vært før helga, hadde jeg nok vært trøttere. Det gikk greit østover selv om det både var litt morgenrush og vegarbeid.

Jeg ble kjørt, for kunne ikke kjøre hjem selv, hadde jeg fått beskjed om. Jeg ville bli behandlet med øyedråper som utvider pupillen, slik at lege kan se bedre inni øyet. Da ville det bli så lyst for meg i 5-6 timer at jeg måtte bruke solbriller. Og i tillegg ville jeg få tåkesyn, så derfor ble jeg passasjer i dag.

Mer om undersøkelsen kommer jeg tilbake til i et annet innlegg i kveld.

Jeg snakket om å grue meg eller ikke i forrige innlegg. Jeg klarte å holde det på et veldig greit nivå under reisa, og klarte å nyte den vakre soloppgangen på veien østover.

 

Og bursdag ble det!

Det ble en festlig bursdag i dag. 3-åringen og gjestene koste seg, voksne og barn i skjønn forening.

Moro med barnebursdag.

Pølser med deilig tilbehør og brus er jo obligatorisk. Så fortsatte det med kakefest!

Og ikke nok med det. Det var skattejakt i skogen!

 

Veibygging og bursdag

Ut på tur snart, med el-bil til Oslo.

I dag er det bursdagsfeiring for 3-åringen. Jeg bakte og pyntet kake i går. Se forøvrig eget innlegg om det. Bilen er full-ladet og gavene er innpakket. Nå er det bare mommo som skal pyntes på, og det kan ta tid 😉

Passasjer skal jeg også ha, så vi prater oss innover.

Det er en del veiarbeid helt ut til Stange, så der er det rundkjøringer og 50- og 70-soner helt til Kolomoen bru som forøvrig er rosa-belyst i oktober. Men det går greit. Beregner litt bedre tid og ser fram til at veien er ferdig om ett år. Da blir det 4-felts motorvei hele strekningen Hamar-Oslo.

Nå må mommo-pyntinga starte……og mer fortelling følger etter festen….

Tannpleie og billading.

Litt mer travelt for pensjonisten i dag tidlig. Satte klokka på ringing, ikke før 8:30, så det var ikke stress. Skulle til tannpleier for halvårlig sjekk kl 10:15. Måtte på tur med bikkja, spise litt og ikke minst pusse tennene godt først.

Det blir alltid til at jeg pusser ekstra lenge og grundig rett før dette. Burde ha gjort det like nøye hver dag siden forrige gang jeg var der, men det blir nå sånn da. Pusser jo tenner både morgen og kveld og bruker tanntråd i tillegg, men kunne sikkert ha holdt på lenger.

Så var det nedi garasjen for å hente bilen. Satte el-bilen på lading i går kveld. Etter langtur var det bare 7% igjen på batteriet. Den vil da normalt være fulladet om morgenen. Men det sto på det samme i dag! Bra at jeg bare skulle en tur nedi byen og ikke lengre av gårde. Hva hadde skjedd? Ikke vet jeg. Måtte uansett komme meg av gårde for å rekke tannpleietimen.

Det gikk greit. Hun er snill og flink, og tennene og tannkjøttet fikk ståkarakter. Så var det bilen da. Ville ha kommet meg hjem på de 5% som var igjen. Kunne faktisk ha kommet et godt stykke av gårde, 15 km sa skjermen i bilen. Men nå måtte jeg teste en hurtiglader i byen for å sjekke at det ikke var noe galt med bilen. Det gikk så det ulte. Ja det uler faktisk når det hurtiglades. Se bilen under ladingsprosessen på bildet.

Jeg kommer tilbake senere i dag med mer fredagssysler….lading, blodprøver og kakebaking….

#elbil #lading #nissanleaf #tannpleier #tannstell #fortum

Ekebergparken 2013

Mimring igjen med bilde. Denne gangen fra Ekebergparken i Oslo 2013.

Nå kunne dette like gjerne ha vært i nåtid, for parken med skulpturene er der og jammen har jeg ikke den samme jakka fortsatt også. Åra går. Trodde ikke jakka var 5 år gammel!

Har aldri vært sånn overivrig etter å iføre meg nyeste mote. Funker det som beskyttelse mot vær og vind og ikke er alt for gammeldags, bruker jeg det. Tror jammen den ble kjøpt på salg den gangen også, jeg, så da har jeg kunnet bruke penger på noe annet pga min sparsomhet den gangen.

Det skal sies at jeg faktisk har noen andre ytterplagg også…hehe…så går ikke bare i dette lysegrønne plagget. Den gang var det nok finjakka mi ettersom jeg iførte meg den på Oslotur. I dag er den degradert til lufteturer med hunden. Ikke det at lufteturer med hunden er rangert nederst, men det er litt praktisk med kombinasjonen røffe klær og hundehold.

Så var det parken. Det er så mange fine skulpturer der. Jeg tar ikke detaljene og historikken her, for det kan du lese deg fram til andre steder.

Den jeg fattet mest interesse for var skulpturen som du ser på bildet. Den heter «Walking woman» og kunstneren er briten Sean Henry. Den ble laget i 2010, og materialet er bronse som er malt. Dama er 217 cm høy. Og jeg er 169.

#ekebergparken #skulptur #kunst