Så ble det 54 kanelboller til slutt. Det dufter så godt her nå. Både hunden og jeg blir fristet til å smake, og klart vi gjør det! Jeg tar 2 til kaffen og Barney får en liten bit, selv om det ser ut som han ønsker mer. Men så er det nå en gang sånn at kanelbolle ikke er den beste hundemat, så der går grensen. Om det er så sunt for matmor diskuterer vi ikke akkurat nå.
Nå skal de rett i fryseren for senere fortæring sånn pø om pø, dog helst ikke for ofte. Det er alltid kjekt å ha litt bakverk i fryseren til gjester og av og til meg selv. Mange av dem skal bringes videre i frossen tilstand til sammenkomst i slekta, for så å bli opptint i stekeovnen rett før servering og igjen forhåpentligvis spre liflig duft i lokalet. Vel bekomme!
Jeg har planlagt en stund at jeg en av disse dager skal bake kanelboller….og det blir i dag. Det passer ekstra godt også, for i dag er det visstnok “Kanelbollens dag” eller “Cinnamon Bun Day”, og det er altså 4.oktober. Ikke at jeg har visst det tidligere, og ikke at det har betydd så mye for meg, for jeg baker kanelboller når jeg selv finner det for godt. Men når det nå tilfeldigvis skulle passe med min plan om å ta med noen av disse fristelser til barn og barnebarn når jeg besøker dem om ikke lenge, blir det nå sånn.
Kanelbolledagen ble stiftet av Hembakingsrådet i Sverige i 1999 (kilde: Wikipedia) og er vel ikke så vanlig å feire i Norge, men ifølge Nettavisen har flere nordiske land tatt til seg bolledagen etter hvert.
Ingrediensene er tatt fram, og snart starter prosessen, men først må jeg ut med hunden i regnværet.
Jeg liker å gå på loppemarked, men «tør» ikke så ofte fordi jeg er redd for å komme hjem med enda flere duppeditter og pyntegjenstander som jeg egentlig ikke trenger, eller enda verre: ikke har plass til i den nye leiligheta mi.
Nå oppsøkte jeg nå ett her i sommer. Det ble en akseptabel fangst. Jeg fant 9 små vaser (og de er virkelig små). Og de kostet totalt kun kr.80,-.
I stedet for alltid å ha en stor bukett i en vase på bordet, tar jeg nå enkeltblomster og setter i hver sin lille vase. Jeg har ett brett på spisebordet med 5 vaser og ett på salongbordet med 4 vaser. Jeg liker det. Det fungerer bra i min stue.
Det som er ekstra koselig er at jeg nå på høsten kan ta inn enkeltblomster fra blomsterkassene mine på balkongen og redde de fra kulden. Hver enkelt blomst kommer mer til sin rett i egen vase. Det har den fortjent….
Jeg kommer til å bruke dem til vinteren også. Da vil jeg fylle dem med kvister jeg finner i naturen, samt gå til innkjøp av en enkel bukett, kutte blomstene til kort stilk og la hver enkelt få stå der å blomstre alene, men likevel i fellesskapet….
Der har vi et seterhus som representerer Hedmarksmuseet, Klatreparken Domkirkeodden og et veimerke for Pilegrimsleden. Jernbanemuseet er forøvrig rett bak trærne der….
Hvor lang tid vil jeg bruke på å få svar på mine mange spørsmål om blogging? Jeg har tidligere nevnt at jeg er ny blogger, og at jeg prøver, feiler, leser og prøver igjen, og føler at jeg får til noe, men det er som regel sånn at jo mer man lærer, desto mer skjønner man at man ikke kan. Så da sitter jeg her da med alle mine spørsmål…..(men det er moro allikevel, da)…..
Jeg har god nytte av hjelp.blogg.no her inne på siden og leter opp spørsmål og svar der, samt sender mail, og har også tenkt å ringe dit hvis jeg ikke finner svar på andre måter. Jeg ser også på andres blogger. Jeg kan være ganske intens når det gjelder å komme til bunns i en sak.
I dag fikk jeg godkjent medlemskap i Partnerprogram. Jeg søkte med en gang jeg startet bloggen, selv om jeg ikke egentlig visste hva det gikk ut på. Nå vet jeg litt mer. Men hvordan jeg forholder meg til annonsering/annonser må jeg lese mer om…..
Så plutselig i dag endret bloggen min utseende på min PC. Det ble mobilvisning. Og tekstene og bildene står delvis oppå hverandre, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg hadde i starten nemlig valgt forskjellige bilder for mobil og PC. Det må jeg også finne ut av. Jeg kan jo ha trykt på feil knapper….eller har det sammenheng med Partnerprogram-medlemskapet? Det skjedde samtidig, men sikkert bare tilfeldig….En trøst er at jeg har sett at det er sånn hos noen andre bloggere også. Jeg må i alle fall finne ut av det…..
Og så skal jeg finne ut mer om menylenker, Bloggliste, Blogsoft, Designarkiv, om jeg skal hake av for “mobilvennlig” inne på Innstillinger og hvorfor noens blogginnlegg popper opp i min blogg på iPhonen. Det siste virker jo interessant, for da kan jo jeg “poppe opp” hos andre også? De har kanskje betalt for det?
I dag fant jeg Blogglisten (blå skrift øverst til venstre på framsida av blogg.no). Moro å oppdage noe nytt.
I dag fant jeg også ut at innlegget (med bilde) jeg la ut kom på framsida av blogg.no uten at jeg foretok Bloggshout . Da er det vel kanskje sånn at det kommer på lista hvis man betaler for Bloggshout og at det uansett kommer som bilde lenger ned….
Ja, det går framover. Jeg må fortsette å forske. I morgen lærer jeg kanskje noe nytt….
På tur i Vangsåsen den siste dagen i september nøt jeg og en venninne den friske lufta, fargespillet og stillheten. Pudlene våre nøt også dette på sin måte. Vi gikk ikke den folksomme stien. Vi valgte den smale, litt ulendte og myrlendte, men nettopp i sånt terreng føler man nærkontakten med naturen. Hundene storkoste seg også, selv om hannen min ble hakket for interessert i puddelvenninnnen som nettopp var ferdig med løpetid.
Det er obligatorisk med matpause og fotografering på sånne 4-timersturer. Under her kan du se noen av bildene mine.
Til og med en stein var pyntet med rødfarge! Det er kanskje skorpelav.
Så var det slutt på å ta inn en eller flere små, søte tomater hver formiddag. De modnes ikke ute på balkongen i 4-8 grader. Høsten kom for fort på dem.
Jeg har reddet de stakkarene som var så uheldige å komme sist i modningskøen. De har fått ny plass i skål på kjøkkenbenken. Så får vi se hvordan det går. De pynter jo opp litt også, så godt at de kan gjøre nytte for seg, og man skal jo ikke se bort i fra at en og annen tomatkart kan få litt rødskjær etterhvert….
Jeg har blogget bare en uke og har våget meg utpå med enkle innlegg og bilder “i blinde”, og tror at jeg kanskje har fått det til på et vis. Men jeg oppdager stadig nye “knapper” i menyene som jeg kan benytte meg av.
Jeg har lært at jeg kan “blogshoute”, og det er kult. Får respons!
Det er moro å følge med på statistikken. Jeg HAR lesere; hele 20 stk og over 50 sidevisninger i går. Ikke verst.
Jeg har også lært å kommentere andre bloggeres innlegg og følge de jeg synes virker interessante. Så svarer jeg kanskje på feil sted på kommentarer, og må gjøre det om igjen. Litt vaklende framstår nettopp det, så mine lesere må ha overbærenhet med meg. Og jeg har fått følgere!
Bilder og innlegg setter jeg inn både via iPhone og PC. Pensjonisten klarer seg ganske bra, men har mye å lære om blogging fortsatt. Foreløpig er det moro, og måtte den følelsen fortsette. Til tider tar det kanskje litt for mye tid, for jeg blir så ivrig og intens.
Nå gjelder det vel å publisere noe med jevne mellomrom, har jeg skjønt, for å holde bloggen ved like. Og selv om jeg gjør det for min egen del for å kvitte meg med skrivekløen, er det jo moro at andre ser det, selv om nettopp det kan være litt skremmende i starten….
Puddelen må stelles. Han må stelles ofte. Og jeg gjør det selv etter beste evne. Er det ikke børsting, kloklipp, pelsklipp eller bading, så er det tannpuss. Han skal helst pusse tenner hver dag. Noen ganger blir det bare 2-3 ganger i uka.
I dag har vi gjort det.
Tannpuss altså, og litt kloklipping og børsting. Det er ikke det morsomste han gjør, men mamma bestemmer. Vi tar ikke alt på en gang. Det blir litt pø om pø, også med pelsklipping. Da blir det opp på stellebordet og kanskje potene blir klipt en dag og hodet en annen dag.
Og slik går nå dagene i puddelverdenen. «Salong Skamklipp» kaller jeg det av og til, men han kan nå ferdes i lokalmiljøet uten kommentarer og blikk, så er vel grei nok. På utstilling hadde det nok ikke gått.
Det som må gjøres med puddelen
Klippe krøller på hele kroppen
Ansikt og poter klippes helt snaut
Bade med sjampo og føne
Pusse tenner
Klippe klør
Ja, hva skal vi klippe i morgen, da? Blir nok bading/dusj og ansiktsklipp, kanskje, hvis mamma gidder. Barney har ikke stemmerett….
Henning Kvitnes i byen. Kjøpte billetter i april. Fullsatt sal og god stemning. Konserten var veldig bra.
Det skjer faktisk mye i byen vår. Av og til kommer jeg meg over dørstokken og ut i den lokale verden for å delta i kulturlivet. Så det blir ikke bare turer med hunden når jeg beveger meg ut.
Det er godt å ha venninner som tar initiativ, de gangene jeg selv ikke er nok frampå…..
