Tenkte at jeg ikke skulle skrive om det, men ombestemte meg. Jeg får stå i det. Jeg skal jo skrive om det som skjer i livet mitt.
Vi var altså på den øyhoppinga her forleden, som du sikkert har fått med deg. Skrev jo mange blogginnlegg om det. Vi var 6 stykker, 3 mennesker og 3 hunder. Heldagsutflukt til øyene i indre Oslofjord. Lindøya, Gressholmen og Hovedøya.
♦️
Det er servering på noen av øyene, og det benytta vi oss av. Lettvint og koselig. Jeg hadde bare med litt godbiter til Barney og vann til oss begge. Og et sitteunderlag i ryggsekken….og litt småtteri til.
Det vart altså lunsj, og i og med at det både var fredag, litt fest og vennesamlig, bevilget vi oss vin også, vi mennesker.
♦️
Jeg pleier ikke å sjekke bankkontoen når jeg har brukt penger, men av en eller annen grunn gjorde jeg det denne fredagskvelden da jeg kom hjem. Hvor mye penger hadde jeg egentlig brukt på alle øyene, tenkte jeg vel…..
Da så jeg det. Lunsjbeløpet sto 2 ganger. Hm. Jeg hadde da ikke spist 2 lunsjer?
♦️
Fant telefonnummer til spisestedet, men de var nok for travle til å ta den. Sendte mail også, men det hadde de sjølsagt ikke tid til å svare på i hektisk åpningstid. Hvorfor så stressa? Jo, jeg visste at de skulle stenge for sommeren om 2 dager. Og ville jeg få svar etter det?
♦️
Dreide seg om bare kr.342,-, så ikke kjempekrise, men litt ergerlig å miste det. Fikk det ikke ut av huet. På lørdagen hadde jeg ennå ikke fått svar. Det var da jeg bestemte meg.
Jeg snakka antageligvis til Barney: «Skal vi ta ettermiddagsturen vår ut til øya igjen og snakke med dem?» «Er da bare fint det, og nå kan vi jo veien.» Han protesterte ikke.
Følte meg skikkelig økonomisk nerdete, gjerrig og litt for intens da vi marsjerte mot bussholdeplassen.
♦️
Nå var det bare oss to. Først buss, så trikk og så båten som førte oss utover. I og med at jeg kjørte så mye kollektivt dagen før, vart det enda mer rabatt nå. På en time rakk vi alle tre framkomstmidlene og betalte kr.15,40. Fint med den rabatten på Ruter-appen.
Fikk lagt fram ærendet mitt da vi kom fram. Ikke pengene tilbake der, men hun skulle ordne det. Både der og i mailen fikk jeg forklart hva som hadde skjedd. De visste ikke hvordan dobbeltbetalingen kunne ha skjedd, men samme det, for 2 dager etterpå hadde jeg pengene på konto og alt var vel.
Men jeg måtte jobbe litt for det. Men hvorfor ikke? Er da vel dumt å bare miste 342 kroner også? Så økonomisk er i hvert fall jeg.
Og Barney og jeg fikk jo nok en fin tur med båten. Bra vær var det også.
Så var det tid for kamp igjen. Barney og jeg som tilskuere og Eldste barnebarn som fotballspiller. Ikke langt unna oss. Vi gikk på beina våre og fikk samtidig tatt kveldsturen til Barney bortover veien mot fotballbana.
Vurderte om Barney skulle være hjemme, men det endte opp med at jeg tok ham med meg. Tenkte nemlig at hans enorme entusiasme for både baller og kjente og ukjente barn ville bli litt heftig for meg….og ham.
Og det vart slik til å begynne med, men han roet seg litt etter hvert.
🐩
Barney er 8 år, men har fortsatt masse valpeglede i seg, og dermed også valpefakter. Litt slitsomt noen ganger, men går stort sett bra. Og mest koselig.
Takke meg til å ha en hund som er full av livsglede og sosial intelligens, framfor en som er sær, sur og sint.
🐩
Som tidligere nevnt, elsker han barn og baller, men også andre hunder, hvis de er snille. Han vil gjerne hilse så mye han kan, hvis han får lov av meg, og er nok overbevist om at alle som er ute i verden sammen med oss er der for ham. Altså en veldig glad hund som de fleste elsker når de møter ham. Og i tillegg er han jo ganske søt, synes nå jeg, så ganske forståelig.
🐩
Men altså fotballkampen. Det var moro å se på for meg, og Barney skjønte etter hvert at hverken ballen eller fotballgutta egentlig var der for ham. Men han fulgte godt med fra sidelinja, og var raskt ute etter å snappe ballen da den forsvant ut av banen ved siden av oss. Men jeg klarte å forhindre det.
🐩
Kampen gikk bra den på alle måter, og hvem som vant er ikke så nøye på dette alderstrinnet visstnok. Mål skal ikke telles og registreres. Men tror nok likevel gutta holder styr på det. For skikkelig moro å score mål, og artig å klappe og heie fra sidelinja.
Artig med kamper. Noen ganger er det hockey, så er det fotball og ikke minst håndball. Det er familiens deltakelse i kampene som gjør at jeg møter opp.
Nå var det Datter som skulle spille kamp. Hun har spilt håndball siden hun var lita, og holder altså fortsatt på, men nå på bedriftsidrettsnivå.
Barnebarna hadde også lyst til å sjå på kampen til mamman sin, så vi tre var i ivrige tilskuere denne kvelden.
På billedcollagen under her ser du henne i fullt driv over banen og i skuddposisjon i 4 stadier. Dette var forøvrig under oppvarmingen før kampen. For du ser jo 2 spillere i skuddposisjon på samme bilde😉
🏐
Jeg har aldri spilt hverken fotball, håndball eller ishockey. Men begge barna mine. Datter håndball og Sønn fotball.
Og Barnebarn driver med litt av hvert. Alle tre grenene faktisk, samlet sett. Greit å prøve litt av hvert når de er små. Så kan de heller spesialisere seg og velge kanskje en av dem når de blir eldre.
For å komme til øyene, må vi kjøre båt.
For jeg ville ikke svømme.
Litt for langt.
Man kan faktisk svømme til noen av dem.
Det er under 500 meter fra Vippetangen til Hovedøya.
Mellom de andre øyene har jeg ikke sjekka. Men jeg har fokus på vannet mellom øyene nå. I tidligere innlegg var det øyene. Derfor bilder fra samme turen.
På vannet.
Fra vannet.
Hovedstadens havnefyr👆 Kavringen fyr.
Og et cruiseskip i havna.
Og under: «den lille» B1
Fine rutebåten vi kjørte👇
Snart i land på Hovedøya👇
Med utsikt til Ekebergåsen
Fine, trivelige, landlige åsen
Med Sjømannsskolen
Som nå er Kongshavn skole
Og inn mot sentrum igjen👇
Kaia på Aker brygge
Med rådhuset som signalbygg
Og Radisson SAS bak
Tunga kan slå krøll på seg ved å uttale det ordet jeg skal skrive nå. Skal vi sjå. Er så vanskelig at jeg må dobbeltsjekke….CISTERCIENSERORDENEN.
Det vart riktig. Se linken til Store norske leksikon i linja over her, og et lite utdrag fra artikkelen under:
Cistercienserordenen i Norge
Cistercienserordenen kom til Norge fra England. Lysekloster ved Bergen ble anlagt i 1146, mens Sankt Edmunds og Sankta Marias kloster på Hovedøya ved Oslo ble anlagt i 1147.
Vi besøkte klosterruinene på Hovedøya i Oslo på vår tidligere mye omtalte øyhoppetur i Oslofjorden. Den øverste billedcollagen viser utsikt fra tårnet. Nabo G, Iva, Barney og jeg gikk opp de smale trappene i mørket der. Og vi fikk god oversikt både til ruinene og den røde Klosterkroa.
♦️
På den nederste billedcollagen er vi på bakkeplan. Og du kan ane hvor stort dette klosteret en gang var. På bildene ser du Blu, Iva, Barney og Nabo G. Mellompuddel Barney forøvrig på vei inn i tårnet. Du ser bakenden på’n i døråpningen.
Det var satt opp en modell av klosteret like ved. Det ser du under her. Et imponerende og stort byggverk har det engang vært.
Når det gjelder øyturen generelt, kommer jeg ganske sikkert til å fra tilbake flere ganger. Mange øyeer jeg ennå ikke har besøkt, og andre jeg gjerne vil sjå mer av. Her har du link til det forrige innlegget: Det hender så mangt på Hovedøen.
Vi valgte å gå i land på Hovedøen, eller Hovedøya som vi sier i dag. Jeg har vært der kun en gang før, og det var for 50 år sida. Så på tide å dra tilbake . Vi var på øyhopping i Oslofjorden. Det vil si Nabo A, Nabo G, hundene Blu, Iva og Barney…..og jeg. Hadde allerede besøkt både Lindøya og Gressholmen/Heggholmen, og var nå klare for Hovedøya, som ligger nærmest Aker brygge. Linker til tidligere innlegg fra turen kan du lese nederst. Her er info fra Wikipedia om sangen jeg viser til i overskrifta.
Og her er Kari Diesens versjon:
Wikipedia om Hovedøya. Så gikk vi i land vi også da. Det var ikke en junikveld, men en fredag i september med nydelig sommervær. Det første som møtte oss var det store murhuset, Norges største utmurte bindingsverkshus fra 1847….Lavetthuset.
Vi vandret videre oppover bakken fra kaia, og kom egentlig først til klosterruinene, men det vil jeg gi et eget innlegg, da jeg har så mange bilder derfra og en historie å fortelle. Over på andre sida av øya, ned mot vannet igjen, traff vi på disse skjønne skapningene av noen sauer.
♦️
Alle firbeinte, både 3 hunder og en skokk med spelsau vart på «tå hev». Mest sauene, for de festet alle blikket mot de 3 «fremmedelementene», hundene våre. Og de samlet seg i flokk, klare til stangeangrep hvis fet skulle bli nødvendig. Men det vart ikke det. For det første far hundene i bånd og vi passet på så de ikke kom for nær sauene.
♦️
Dessuten var i gen av hundene spesielt interessert. Border collie Blu burde jo være det, men brukte ikke kunnskapene sine på det feltet der. Barney har møtt sauer og geiter før og ved nærkontakt erfart å ha respekt for horna deres. Vart ikke stanget den gangen, men var 1/2 meter fra. Tid for sittepause igjen, og det passa bra med kroa midt på Hovedøya. Klosterkroa. Kafé og kiosk. Under krigen oppholdt tyskerne seg på Hovedøya. De satte opp mange brakker til forskjellig formål. Den eneste tyskerbrakka som står igjen idag er messebygget som i dag huser Klosterkroa. Hvis fu er interessert i å lese mer om det, setter jeg inn nederst i innlegget noen bilder jeg tok av infoplakater om dette. ♦️ Så nå satte vi oss der, da, og bestilte litt å drikke. Lunsj hadde vi spist på Gressholmen, så vi inntok kun vin og potetgull her på kroa. Satt der faktisk ei god stund før vi begynte å tenke på hjemturen, som ville bestå av framkomstmidlene båt, trikk og buss.
Ved lunsjtid var vi virkelig sultne etter å ha gått rundt på Gressholmen og Heggholmen, samt vært på Lindøya før det igjen. Absolutt tid for mat. Her er Barney i bra driv mot kroa. Og sjøl om han ikke fikk lunsjen sin der, var han rimelig fornøyd. Alle tre menneskene bestilte reker, og det smakte fantastisk. Spesielt etter mye frisk luft og trimming i form av mye gåing på øyene. ♦️ Under har du en billedsamling fra kroa. Som vanlig finner Barney seg godt til rette under bordet når vi spiser. Kan jo fort falle ned noen godbiter.
Til slutt i dette innlegget viser jeg deg litt mer natur fra Gressholmen og Heggholmen. Men først noen linker til flere relaterte innlegg. Har du vært på dette fyret? Klar for neste øy Gressholmen. Her blir det billedbrev fra øyhoppinga.
Det var en fantastisk tur vi hadde denne fredagen i september. Og den er ikke slutt ennå. Mer kommer…..
PS.
Da vi besøkte Gressholmen kro var det bare 2 åpningsdager igjen før de stengte for sesongen, så det var på hekta at vi fikk det med oss i år. Men nye muligheter neste år🙋🏼♀️
Vi var fortsatt på Gressholmen, eller rettere sagt naboholmen Heggholmen. Vi gikk i land fra båten på Gressholmen og vandret videre mot Heggholmen. For å skjønne mer kan du lese det første innlegget fra denne øya her: Klar for neste øy Gressholmen
Og i tillegg kan jeg nevne at begge holmene var opprinnelig….. nettopp HOLMER, som navnene tilsier. Men det er blitt fylt opp med masser mellom dem opp gjennom. Så nå henger de sammen. Og det gjelder også Rambergøya.
♦️
På det øverste bildet ser du hundene Barney, Blu og Iva på vei ut til Heggholmen fyrstasjon. Vi mennesker er i andre enden av bånda. Vi var 3 mennesker og 3 hunder på tur denne fredagen. Les om fyret her: Heggholmen fyrstasjon.
Det var så idyllisk og fint. Været var supert. Ypperlig turvær. Lett overskyet uten regn, og 20 grader. En fantastisk septemberdag. Vi nøt dagen, og mer skulle det bli. Vi var ikke ferdig med øyhoppinga vår, vi nabovenner. Etter fyrbesøket vandret vi tilbake nesten mot utgangspunktet på denne øya. Men vi valgte en annen sti for å få variasjon i turgåinga. Og vi gikk ikke helt tilbake til kaia, for nå var det tid for lunsj. Og det var det mulighet for på Gressholmen. Det kan du lese om i neste innlegg.
Ikke verdens verste tragedie den oversvømmelsen i kjelleren. Bare litt arbeidsomt og litt vemodig med det som må kastes. Det er bare å slå på TV’n og se på nyhetene, så hagler det inn med verre tragedier ellers i verden. Stakkars folk.
♦️
Nå suller nå jeg sånn daglig med ettervirkningene fra superregnskyllet for ei tid tilbake. Alt er blitt registrert av takstkvinnen fra forsikringsselskapet, så jeg kan bare fritt flytte på ting nå.
♦️
Som overskriften antyder, så kan noe vaskes, noe ikke vaskes og noe er allerede vaska.
Ikke vaskes?
Grafferbunaden med skjorte arvet av mor. Jeg har aldri brukt den, for passer ikke. Derfor vart den sirlig pakka inn og putta i ei plastkasse med lokk høyt oppi reolen i boden. Hjalp ikke det, vettu, for vannet steg til 1,5 meter oppetter vegger og hyller. Nå er den levert på renseri.
Ikke det at noe IKKE vart vaska. Nesten alt vart vaska nedi kjelleren, men ikke akkurat med såpe og rent vann. Det var regnvann og overflatevann fra skogen og sletta lenger oppi her. Så alt som har vært i kontakt med vannet og som kan reddes, må vaskes. Julepynten over her har fått vaska seg i oppvaskkummen. Ferdig til bruk om 3 måneder.
DVDer med digitaliserte bilder/filmer kan visstnok vaskes på en skånsom måte og reddes. Heldigvis er alle de viktige fotoalbumene med barnebilder oppbevart inne i leiligheten. ♦️ Så var det alle de gamle dagbøkene som var oppbevart i plastkasse med lokk. Hjalp ikke det da «flommen» kom. Satte de til tørk på terrassen til å begynne med. Så tok jeg jobben med forsiktig å bla gjennom alle sammen for å sjå om det var noen sider som var spesielt viktig. Alle gjaldt notater i forbindelse med adopsjonen av de to barna, samt litt i ettertid. Ikke egentlig veldig viktig, så mye vart kasta, uten at jeg fikk dårlig samvittighet. Nå var det oversvømmelsen som fikk skylda for kasseringen…..og ikke jeg. Og innimellom bøkene ser du et barndomsbilde av meg. Ettåringen med sammenknepet munn på grunn av halsvondt, ball i hendene, sløyfe i håret, hjemmestrikka kjole og hjemmeklippa hår😅 Søndagen som ikke vart hviledag.
