Så var det tid for kamp igjen. Barney og jeg som tilskuere og Eldste barnebarn som fotballspiller. Ikke langt unna oss. Vi gikk på beina våre og fikk samtidig tatt kveldsturen til Barney bortover veien mot fotballbana.

Vurderte om Barney skulle være hjemme, men det endte opp med at jeg tok ham med  meg. Tenkte nemlig at hans enorme entusiasme for både baller og kjente og ukjente barn ville bli litt heftig for meg….og ham.
Og det vart slik til å begynne med, men han roet seg litt etter hvert.
🐩
Barney er 8 år, men har fortsatt masse valpeglede i seg, og dermed også valpefakter. Litt slitsomt noen ganger, men går stort sett bra. Og mest koselig.
Takke meg til å ha en hund som er full av livsglede og sosial intelligens, framfor en som er sær, sur og sint.
🐩
Som tidligere nevnt, elsker han barn og baller, men også andre hunder, hvis de er snille. Han vil gjerne hilse så mye han kan, hvis han får lov av meg, og er nok overbevist om at alle som er ute i verden sammen med oss er der for ham. Altså en veldig glad hund som de fleste elsker når de møter ham. Og i tillegg er han jo ganske søt, synes nå jeg, så ganske forståelig.
🐩
Men altså fotballkampen. Det var moro å se på for meg, og Barney skjønte etter hvert at hverken ballen eller fotballgutta egentlig var der for ham. Men han fulgte godt med fra sidelinja, og var raskt ute etter å snappe ballen da den forsvant ut av banen ved siden av oss. Men jeg klarte å forhindre det.
🐩
Kampen gikk bra den på alle måter, og hvem som vant er ikke så nøye på dette alderstrinnet visstnok. Mål skal ikke telles og registreres. Men tror nok likevel gutta holder styr på det. For skikkelig moro å score mål, og artig å klappe og heie fra sidelinja.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter