Skitur på sletta
For Yngste Barnebarn
Og den som alltid fotfølger henne
Er Barney
Kram snø og dårlig skiføre
Og tåke….
Ingen hindring for skigleden
Og puddelgleden
Hopp og sprett og tjo og hei
Her har’n bakbena i lufta
Flagrende ører
Og er hoppende glad
Et annet «Dagens bilde»:
Ser du dyret?

Jeg forberedte meg litt til den forhåndsvarslede strømløse dagen. Skrev litt om det her om dagen:
Forberdelser til den strømløse dagen.

Det vart kokt vann som ble fylt på termos, og satt inn nye batterier i 2 lommelykter. For strømmen skulle bli borte mellom klokka 8 og 15 dagen etter. I følge  de opplysningene skulle det ikke bli nødvendig med lommelykter, for ganske mye dagslys i det tidsrommet.
Det skulle vise seg at jeg fikk bruk for dem likevel. Kommer tilbake til det……
♦️
Jeg nevnte at det var noe jeg glemte. Strøm er noe jeg lett kan ta for gitt, så kanskje ikke rart. Men altså klokka kvart på åtte på morran våkna jeg og kom på at jeg ikke hadde lada telefon og iPad på kvelden. Spratt opp og kobla laderen til telefonen. Ikke krise, for hadde 55%. Fikk lada i 20 minutter. Strømbruddet kom 5 over åtte i stedet for presis klokka åtte.
♦️
Men heldigvis kom jeg også på at jeg har en batteribank/powerbank liggende i skuffen, som jeg ikke bruker så ofte. Men kjekk å ha på turer hvor det ikke er så lett å få lada telefon via strømnettet. Flaks at det var igjen strøm på den, så da fikk iPaden lada seg litt også. For det er den jeg bruker når jeg blogger blant annet. Og Blogg.no må jeg innom på morran.
♦️
Telefonen går automatisk over på mobilnettet når wifi faller ut, så det er greit. IPaden har ikke SIM-kort, så der faller internett ut. Men er ikke opprådd, for kobla til «delt internett» på telefonen, og vips så hjalp iPhonen sin venn  iPaden  med å komme på nett, slik at jeg kunne sjekke bloggen også videre. Synes det er greiest på den store skjermen.
♦️
Lys trengte jeg ikke da klokka hadde blitt 9, og varmt vann på termos gjorde at jeg fikk meg en kopp kaffe, så alt var greit. Fyring med ved gjorde til og med at det holdt seg varmt i leiligheta. Ikke noe å klage over.
Den vanlige morgenturen med  Barney sto for tur. Deilig temperatur til desember å være. Bare minus 2 grader. Nydelig vinterlandskap med snø på trærne til og med. Idyllisk.
♦️
Utpå tunet vart jeg stoppa av en mann som presenterte seg som regissør. Av alle ting. Visste at det skulle være et filmteam hos oss for å lage et innslag for TV-kanalen Heim angående elektrikernes installering av nye sikringsskap i kjelleren. Så vart ikke veldig overraska, men ikke forberedt på å være intervjuobjekt. Heldigvis fikk jeg med meg ei nabodame. Men først måtte jeg gå turen med Barney i skogen.
♦️
Tilbake derfra stilte vi opp for regissøren og fotografen, fikk på oss mikrofoner, og opptak starta. De ville vite hvordan vi som beboere opplevde å få vann i kjelleren i slutten av august. Blir visst aldri ferdig med den hendelsen der. Strømskapet vårt gikk dukken samtidig nemlig, og det var derfor vi nå skulle få helt nytt strømanlegg.
♦️
TV-kanalen Heim har jeg aldri sett på, men vet at jeg har den i kanalpakka. Veldig greit at det er en såpass anonym kanal som dette innslaget blir sendt på en eller annen gang. For å bli intervjua, og i tillegg på TV, er ikke moro. Håper færrest mulig ser det, vart naboen min og jeg enige om😅
Og da var klokka bare blitt 10 på formiddagen, og den strømløse dagen skulle vise seg å by på flere overraskelser.
Skriver mer senere, jeg…..

Dette ble dagens bilde
I serien
Ja nettopp, «Dagens bilde»
Ser du dyret?
Eller mer spesifisert
Den brune krøllebøllen
Puddelen Barney
Som bevisst eller ubevisst
Prøver å kamuflere seg
Bak brune og rustfargede vekster
Men snøen gjør det vanskelig
Fant du ham?
Og her har du gårsdagens bilde:
Lørdagsbildet

Barney i blåtimen
Med refleksvest
Som Viggo Venn
Vart dagens bilde
Den 14.desember
Fint og lyst i skogen
Sjøl om det er nesten mørkt
Snøen lyser opp
Fin tid
Måtte snøen bli liggende
Men snart kommer kakelinna
Tenker jeg
I år også
Men slik skal det være
Som det alltid har vært
I adventstida

Og et tidligere bilde:
Dette må bare bli lørdagens bilde.
Og Wikipedia om Blåtimen

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

På denne mørke tida av året er det vanskelig å få til hundelufteturer bare i dagslys. Men kunstig lys er det, så vi går aldri i mørket. For det meste holder vi oss langs veien på kveldsturen. Redd for mørket i skogen, kanskje? Er nå uansett trygg med «vaktbikkja» ved min side, sjøl om puddelen kanskje ikke ser veldig skremmende ut.
I går kveld gikk vi en annen vei. Faktisk opp mot skogen, men i en lysbelagt gangvei. Koselig vinterlandskap.
Litt lenger oppi bakken observerte vi en stor, svart hund og en «telefonfokusert» mann. Begge sto stille. Barney stoppet og jeg stoppet også. Ventet på ham. Hunder stusser når skapninger stopper opp. Trussel der framme? Men han var bare avventende nysgjerrig, så jeg på kroppsspråket. Den andre hunden vart mer skeptisk. Lutende nakke. Dette så mannen, og da han fjernet seg fra telefonen, fortsatte å gå nedover bakken og så etter hvert passerte oss, kom han med en kommentar som jeg stussa over, ble irritert for, og ikke minst glad for at jeg klarte å reagere på sporenstreks.
♦️
«Du vet at å stoppe opp slik virker provoserende på en hund?», presterte han irritert å si. Hva i all verden, tenkte jeg. Og heldigvis var jeg mer snarrådig enn vanlig, da jeg rakk å svare i det han hastet forbi oss: «Det var faktisk DERE som sto stille først». At jeg turte. Mørkt var det. Skog var det. Ikke visste jeg hva slags type dette var, og i tillegg hadde han større bikkje enn meg.Tenkte jeg etterpå. Noen ganger er det nok greit å holde kjeft og ikke være så snartenkt og munnrapp. Men heldigvis gikk det greit. Han svarte meg faktisk. «Beklager….det så jeg ikke».
Da, så. Godtatt. Ferdig med den saken. Vart bare et lite blogginnlegg av det.

Setter press på meg sjøl
Med serien «Dagens bilde»
Gått greit hittil
For mange fine motiver rundt meg
Og ikke minst i dag tidlig
På turen med Barney
Hestene igjen, da
Som også har vært mine fotomodeller tidligere
Mange av dem oppå EKT
Husdyrparken
Flere hesteraser
Fine alle sammen
Litt nysgjerrige også
Skjønne skapninger
Og vi ser dem hver dag
Heldige, vi…..
Starte med «Dagens bilde» kanskje?

Tid for «dagens bilde» igjen
Og det er fra i dag, torsdag
Barneys andre tur for dagen
Denne gang på litt uvant sted
Men ikke helt uvant
For vært der før
De gangene vi har bilen på verksted
Bortpå Alnabru et sted
Grei gangbru over Østre Aker vei
Over til Risløkka
Fint å gå tur der
Artig med forandring
Særlig for puddelen
Nye lukter og inntrykk
Røyken fra pipa du ser er
Haraldrud gjenbruksstasjon
Vi venta bare en time på bilen
Fort gjort
Og passe turtid for oss to
Et annet «dagens bilde»

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Den siste dagen i november leste jeg et innlegg av bloggeren Kjerringtanker som heter Kjerring i vinterland. 
Hun er en av dem som jeg alltid besøker her i bloggblokka. Denne gangen handlet det om noe så trivielt og nærliggende som kulde og vinter.
Alt er relativt, men jeg er enig med henne i at når det blir mellom 10 og 20 minusgrader er det bedre å være inne. Går så klart an å kle på seg godt, men lell a gut…..som dom sier oppi Gudbrandsdalen.
❄️
Nå har det seg slik at både Kjerringtanker og jeg Pensjonistgunna, må ut uansett vær med hundene våre. Og da kan det bokstavelig talt føles bikkjekaldt for både tobeinte og firbeinte skapninger.
Men jeg sier alltid til meg sjøl, og prøver å tro på det……at det er da jammen friskt og godt å komme seg ut. Da blir det enda bedre å komme inn att i varmen. Setter mer pris på nettopp det da.
❄️
Og det virker som om min Barney ikke bryr seg så mye om kulda. Han løper bare litt fortere att og fram den stunda vi er ute. For å holde varmen. Er det riktig kaldt, har jeg på ham en frakk. Men noen minusgrader tåler den tøffe puddelen min. For han er tøff. Mange tror at en puddel er ei skikkelig pysebikkje. Ikke sant i det hele tatt.

Minus tretten
Føles som seksten
Sies det
Og kjenner det i kinna
Ut må vi
Morgentur
Ettermiddagstur
Kveldstur
Barney og jeg
Raske i stega både han og jeg
Vil fort inn igjen
Men drista meg til et enkelt bilde
For ett måtte jeg ha i dag også
I den lovede serien «dagens bilde»
Vart litt kaldt på henda….
Så knipsa fort og gæli…
Starte med dagens bilde, kanskje?

Et lite jubileum, ja. Ett år siden jeg starta opp igjen med blogginga. Litt på etterskudd nå, men første desember i fjor begynte jeg skribleriene mine igjen etter skal vi sjå……. drøyt to og et halvt år med bloggpause.
Jeg markerer det her, noen dager etter jubileumsdagen, med en reprise.
Har klippet og limt og her har du innlegg og bilde:

Heisann. Her er jeg igjen. Lenge siden sist! Flytteprosessen min har jeg skrevet om for et par år siden. Ja, det er faktisk over to og et halvt år siden jeg flytta fra Mjøsbyen til hovedstaden.

Jeg stortrives og har ikke angret ett sekund!
For all del; det var fint å bo på Hedmarken også. Det er der jeg ble født og vokste opp.
Oslo er ikke langt unna, så lett å ta seg en tur oppover hvis jeg vil. Og likeledes ikke all verdens vanskelig for slekt og venner å ta seg nedover hit heller.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Og så var det barn og barnebarn som trakk meg nedover hit. Veldig trivelig å ha dem i nærheten, og vi sees titt og ofte.

Det var pandemi på sitt verste og mest usikre da jeg flytta hit. Og det varte og det rakk….. Derfor ble det ikke mye utforsking av Oslo. Så jeg har mye å ta igjen, og det har jeg starta på!

Det var heldigvis tillatt å gå turer under pandemien. Og det var mye å utforske lovlig i nærområdet her jeg bor. Jeg elsker å finne uprøvde ruter, og det ble nye stier å vandre på sammen med puddelen Barney hver dag i lang tid i skogene her og på sletta.

Og naboene er veldig hyggelige. Så da har jeg det bra sosialt med både nabovenner, familien og «samboeren» Barney,

Så Pensjonistgunna fortsetter det gode pensjonistlivet i hovedstaden.